Morfars liv ble forandret

Mormor og morfar, Inga og Thomas Fjelde.

I 1932 skjedde det en radikal endring i mormor og morfars liv. Det året ble de omvendt til Gud. De gikk over fra å være på vei mot fortapelse, til å begynne på himmelveien. Og dette fikk store konsekvenser for livet deres.

Morfar, Thomas Emil Fjelde, ble født på Fjelde på Jørpeland i 1893. Han var nummer fire i en søskenflokk på sju. Da morfar var 16 år, flyttet han sammen med foreldre og noen av søskena til Stavanger.

Morfars foreldre var kristne, men morfar forlot Jesus i sin ungdom. På en dansefest på et ungdomshus på Madla traff han Inga Efteland fra Bjerkreim. Hun var tjenstepike på en gard på Madla. De giftet seg i 1920 og flyttet samme år til Tungland på Jørpeland. Mormor og morfar hadde da ferdig et hus, som de hadde bygget sammen med morfars foreldre.

Morfar var fisker, men begynte på Stålverket i 1921, året etter at han flyttet til Jørpeland. Arbeidsplassen var pusseriet. I 1954 fram til sin død i 1959, arbeidet han på sentrallageret.

Mormor og morfar ble kristne i 1932, samme år som mi mor ble født. Sønnen Tore, fortalte at han som 11-åring merket stor forskjell på faren etter at han ble frelst. Han husker bl.a. at før morfar ble frelst, stod alltid krabbeteinene ut om søndagen. Det ble det slutt på når han ble omvendt. Morfar ble også mye gladere, forteller onkel Tore.

Morfar var glad i å stelle med sauer

Før mormor og morfar ble frelst var de ivrige på dansegulvet. Etterpå var dette helt slutt. Morfar kunne ikke lenger høre på trekkspillmusikk. Han gav klar beskjed når barna hørte ønskekonserten på radio; kom det trekkspillmusikk, skulle radioen skrues ned! Dansemusikken var han ferdig med!  Han var en tydelig pietist, som advarte mot mye såkalt adiafora.

Josef Tungland, som var nevø av morfar, fortalte at det var en sang morfar stadig sang på: ”Det er kraft i Jesu blod, å rense hvit som sne.” Både mormor og morfar var aktivt med på bedehuset og i foreninger for Norsk Luthersk Misjonssamband, etter at de ble frelst. Morfar var også en kort tid formann i Jørpeland Misjonslag.

Det var på den tid stor stas når det kom ”stortalere” til kretsen fra hovedkontoret i Oslo og fra Fjellhaug. Morfar var ikke så begeistret. Det siteres etter han: ”Hvorfor er det nødvendig å få disse talerne fra Oslo når vi har så gode forkynnere selv. For eksempel Peder Thorsen!”

Å bli frelst er å få et nytt liv. Det er å gå fra mørke til lys. En slik overgang får også konsekvenser for livet. En får en ny åndelig heim. Det blir naturlig å oppsøke samlinger der Guds ord forkynnes. Det får også konsekvenser for det ytre livet. Det var morfar et tydelig eksempel på. Han var slettest ikke syndfri, men hadde fått et møte med Jesus, han som er ”trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” 1 Joh 1,9