Kristne og alkohol

En eldre kristen misjonsvenn sitter i stua si og leser i den kristne avisa. Denne mannen var alkoholiker i sin ungdom. Nå er han frelst fra si synd og frelst fra alkoholen.

Men suget etter alkohol er ikke borte. I tunge stunder har det hendt at fristelsen ble for stor. Så var fallet et faktum, og angeren så voldsom etterpå. Heldigvis har han funnet en Frelser å gå til, som tar imot han på nytt og på nytt.

I dagens avis er det et intervju med en kristen leder. Han har et avslappet forhold til alkoholen. Bibelen sier ingen ting om at alkohol er synd, derfor drikker jeg litt til maten, sier han. Vi kan ikke være fanatiske heller.

Noen dager senere kommer misjonsbladet i posten. Misjonsvennen leser på ny om kristnes alkoholvaner. Et kristent ektepar sier at de i praksis er avholdende. Men mens kona mener det er galt å drikke av hensyn til nesten, hevder mannen at en kristen godt kan ta et glass vin eller ei pils til god mat.

For den tidligere alkoholikeren blir kampen tøff. Satan har fått nye våpen i kampen for å føre han tilbake i alkoholens vold. Så kommer et nødrop fra hjertes innerste; Hvorfor tenker ikke disse som Paulus? Han som aldri i evighet ville spise kjøtt, om det førte hans neste til fall.

Denne kristne misjonsvenn er nå heime hos Herren. For John var alkoholen et stort problem gjennom hele livet. Han advarte mot alkoholen og ble veldig skuffet over at det ikke lenger er det normale at kristne er totalavholdsfolk.

En kristen hotelleier som driver et avholdshotell, sa nylig at de kristne gjestene svikter hotellet. Årsaken er at det ikke serveres alkohol. Likevel går hotellet veldig bra, fordi andre ser verdien av et alkoholfritt miljø.

Det undrer meg hvorfor kristne kan være måteholdsfolk, og enda mer at de målbærer disse synspunkt offentlig. Det er også uforståelig at kristne aviser og misjonsblad påtar seg å være ”mikrofon” for disse synspunkt.

Leser vi statistikk over alkoholens skade, kan en bli skremt til avhold. Ulykker, vold, familietragedier og skader på foster er bare noen av alkoholens forbannelser. Og det er ikke små tall det er snakk om. Det er ingen enkeltfaktor som er årsak til så mye elendighet som alkoholen.

Jeg finner ikke uttalt i Bibelen at det er synd å ta et glass vin til maten. Men jeg finner mange formaninger som tilsier at jeg ut fra mitt ansvar for min neste, personlig ikke har noe annet valg enn å være totalavholdsmann. Og det er da virkelig et godt valg. Livet er best uten alkohol - synes jeg!

På vei til Tarsis?

Mange kristne opplever prøvelser, motgang og fristelser som fører dem ut av kallet og tjenesten de sto i. Tilbake står et ribbet Guds barn og en fattigere menighet.

Jonas fikk et kall fra Gud om å gå til Ninive å forkynne Guds ord. Oppgaven virket overveldende på han. Han valgte derfor å oppsøke et skip som skulle i motsatt retning. Han prøvde å komme unna Guds kall og satte kursen mot Tarsis.

En medarbeider i misjonen sa en gang til en annen medarbeider som hadde tunge dager: Det ligger nok et skip til Tarsis og venter på deg også! Djevelen ønsker å stoppe Herrens vitner fra å forkynne Guds ord. Med et kjød som er sammensvoren, bruke han mange midler for å oppnå sitt mål. Han er en tusenkunstner i det faget.

Trett og motløs

Mange er spesielt sårbare når de er trette. Når krefter og mot svikter, er det lett å gi opp. En blir ekstra sårbar, og har letter for å gi etter for fristelser til et mer normalt liv. Jeremia opplevde ei slik kallskrise. Han skriver:

”Jeg tenkte: Jeg vil ikke mer komme ham i hu og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke.” (Jer20,9)

Guds kall ble for sterkt for ham. Midt i mismot og oppgitthet var det en brann i han til og nå ut med Guds ord. Dette kallet og denne brannen fikk overtaket i hans liv. Han fikk et fornyet møte med Jesus og kunne fortsette i en krevende tjeneste.

Strid og uenighet

Et annet Tarsis-skip heter strid og uenighet. Mindre lærespørsmål, dårlig personalbehandling, misunnelse med mer kan bli oppblåst til så store dimensjoner, at det går prestisje i saken. I stede for å bøye seg under uretten, følger en prinsippene om bord i Tarsis-skipet og bort fra tjenesten.

Gud angrer ikke sitt kall og sine nådegaver. Det er alvorlig å svikte sitt kall. Gud er ikke avhengig av meg. Svikter jeg mitt kall, kan Gud gi kall og tjeneste til en annen. Men jeg sitter ribbet igjen og mister velsignelsen over mitt liv.

Jesus er min oppdragsgiver

Når prøvelser, motgang og urettferdig behandling møter oss, må vi ikke glemme at vi tjener en mye større Herre enn menneskelige ledere. Min oppdragsgiver er Jesus Kristus som gav sitt liv for mine synder. Han hadde ikke mange dager med medgang og rettferdig behandling av mennesker. Men han var lydig inntil døden.

Jonas opplevde Guds store nåde og miskunnhet. Han fikk et fornyet kall. Etter å ha vært tre dager i fiskens buk, ble han kastet på land. Da møtte Gud han med et fornyet kall:

”Og Herrens ord kom til Jonas for annen gang, og det lød så: Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut i den det budskapet jeg taler til deg.” (Jona 3,1-2)

Grunnlaget for tjenesten

I Bibelen finner vi grunnlaget for en frimodig tjeneste: ”Derfor, da vi har denne tjenesten, i og med at vi har fått miskunn, mister vi ikke motet.” (2 Kor4,1) Grunnlaget for tjenesten i Guds rike er ikke menneskelig medgang, god personalbehandling, suksess, lysende natur og nådegaver. Grunnlaget er at jeg har fått miskunn.

En stor synder har fått en enda større nåde. Når Jesu nåde er nok for meg, gjelder dette også for andre. Ingen kan bli frelst om de ikke får høre evangeliet. Derfor er det stor nåde å få gå med verdens beste budskap. Egen stolthet og egenrettferdighet må ikke få hindre oss i denne tjenesten. Heller ikke andre brødre og søstres mangel på vis oppførsel.

”Gjør deres tjeneste med et villig sinn, som for Herren og ikke for mennesker.” (Ef 6,7)

 ”Men vær du edru i alle ting. Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste.” (2 Tim 4,5)