I Rogaland opplever vi for tiden stor interesse for en
amerikansk mega-kirke som heter Bethel Church. Den ligger i Redding, en liten
by i California, og hovedpastorene er ekteparet Beni og Bill Johnson.
Bibelskolelærer Jan Helge Aarseth hadde for et par år
siden noen viktige artikler med solid veiledning om temaet på NLM Region
Sørvest sin heimeside. Jeg gjengi disse i det følgende:
Åpen dør til Norge
Størst fokus på «Bethel-teologien» her i Rogaland
finner vi i Normisjon ved IMI-kirken. Det synes å være er en tett utveksling av
idegrunnlag, teologi og erfaring gjennom talere, konferanser («Åpen himmel»),
reiser både ved menighet og Acta bibelskole. Ungdomskonferansen Impuls er nevnt
i artikkelen fra Strek. Siste skudd på stammen er høstens studentkonferanse ved
samme navn som Eric og Bill Johnsons bok: Momentum. Bethel-church og Bill
Johnson synes for øyeblikket å være modellen som er IMI-kirkens
hovedinspirasjon, både i profil, forkynnelse og aktiviteter.
Den kristne kirken har siden starten sett mange
bevegelser oppstå og forsvinne. Noen til varige og viktige spor og åndelig liv.
Andre har gjort skade, og ført folk bort fra Bibelens hovedbudskap og
hovedperson, Jesus Kristus. De siste årtiene har mange slike strømninger kommet
til Norge, og satt sitt preg på menighetsliv og forkynnelse. Gjennom
internasjonalisering, stor reisevirksomhet og Internett har denne påvirkningen
øket i omfang.
«Den tredje bølge»
Fuller-professor og «apostel» C.P. Wagner introduserte
begrepet «den tredje bølge». I følge ham var pinsebevegelsen og den
karismatiske bevegelse de to første. «Den tredje» var en bevegelse som skulle
gå på tvers av alle kirkesamfunn, og som overgikk dem alle. Den skulle skape en
verdensvid oppvåkning og kirkevekst gjennom overnaturlige fenomen, tegn og
under. John Wimber, grunnlegger av Vineyard, kalte dette for «power evangelism»
- «kraftevangelisering».
På 80-tallet kom trosbevegelsen fra USA med sterkt
fokus på helbredelse, velstand og lykke.
Særlig trosforkynneren Kenneth E. Hagin fikk stor innflytelse gjennom
bøker og bibelskole, med Aril Edvardsen og Sarons dal som innfallsport til
Norge.
«Full i ånden»
Et annet navn som dukket opp i det karismatiske
miljøene i USA, var den sør-afrikanske evangelisten Rodney Howard Brown. Han
ble starten på en ny inspirasjon eller «velsignelse»
-«full-i-ånden-bevegelsen». Denne ble etter hvert ledende i mye av amerikansk
karismatikk.
Særlig fokus var det på de ektstraordinære
utslagene. De ble tolket som en ny
åndsfylde og Den Hellige Ånds særlige kraftutøselse i de siste dager. Folk falt
sammen, oppførte seg som drukne, fikk ukontrollert risting, hysterisk latter,
krøp omkring, lagde dyrelyder og hadde ukontrollerbare bevegelser med rykninger
og hoderistinger. Det var «Åndens tegn» eller «salvelsen» som var kommet. De
siste tiders ultimate åndsfylde - «den tredje bølge».
«Toronto-vekkelsen»
Dette nye ble kjent i Norge først på 90-tallet da
denne «utøselsen» nådde Toronto Airport Christian Fellowship i Canada, med
pastorene John og Carol Arnott. Det ble
i media kjent som «lattervekkelsen». Denne menigheten har nå skiftet navn til
«Catch The Fire».
Flere norske pastorer og menighetsledere reiste dit
for å få del i «inspirasjonen» og den nye «utøselsen». Blant de amerikanske pastorene
som også dro dit, var Bill Johnson fra Bethel Church, på den tid en
tradisjonell AG-pinsemenighet på ca. 2000 medlemmer. Mange av de kristne lederne
dro hjem til hver sine land og menigheter med en ny erfaring som de ville dele.
De kalte den for «salvelsen» eller «berøringen». Nå skulle endetidens store
vekkelse starte. «Salvelsen», med overnaturlige tegn og under, skulle fylle
menigheter og enkeltmennesker med kraft og lys.
Gjennom «the Toronto-blessing» møttes to pastorer fra
svært ulike bakgrunner, Martin Cave fra IMI og Bill Johnson fra Bethel. De fikk
begge et møte med «salvelsen» og «berøringen». Gikk begge videre med felles
erfaring og visjon. De ville ri på «den
tredje bølge». Vi vil videre se på litt av Bethel Church sitt særpreg. De er en
brikke i en større bevegelse, men samtidig en av ledestjernene internasjonalt
sett. Hvilken Kristus forkynner Bill Johnson? Hva tenkes om menneskelivet og tjenesten?
Hørt om «Fire tunell» og «Healing rooms»?
En New Age
Kristus?
Da Jesus spurte hvem folket mente han var, fikk han
ulike svar. Til slutt kom Peter med følgende bekjennelse: «Du er Messias, den
levende Guds Sønn» Matt.16,16. I de første århundrene la en falsk læreretning
sterkt press på evangeliet og Bibelens Jesus Kristus. Den retningen ble kalt
for gnostisismen.
Var Jesus Gud - eller bare et menneske? Var han den
fysiske mannen Jesus fra Nasaret, som var bolig for den evig og guddommelige
Kristus-ånden? Døde Jesus, men ikke Kristus? Allerede apostelen Paulus tar opp
kampen med gnostisismen. Se Kolosserbrevet. Senere får vi ulike kirkemøter og
trosbekjennelser, der kirken holder fast på Peters bekjennelse av Bibelens
Jesus Kristus.
I vår tid har bibelkritikk og liberalteologer prøvd å
skape seg en Jesus i sitt bilde. I tillegg har ny-åndelige bevegelser (New Age)
igjen aktualisert spørsmålet om Jesu person. Hvem var han egentlig denne
mannen? Skal hver av oss å finne vårt eget «Kristus-bilde», slik liberalteologien
og nyåndeligheten hevder? Pastor Bill Johnson i Bethel Church sine bøker og
forkynnelse fører oss rett tilbake til striden rundt Jesu person fra den
gnostiske tiden. I hovedsak ikke en debatt om ytringsform eller ekstraordinære
elementer - men om kjernen i det kristne budskapet.
Personen Jesus med
salvelsen Kristus
I følge Johnson var den jordiske personen Jesus i seg
selv ute av stand til å gjøre noe ekstraordinært og overnaturlig. «Han hadde
ingen overnaturlige evner overhodet.» (Fra «When heaven invades earth», 2003) Han
kunne ikke helbrede syke, drive ut demoner eller vekke opp døde. Jesus hadde
nemlig i sitt jordiske liv «tømt seg for» eller «lagt sin guddommelighet til
side». Bl.a. Fil.2,5-7 og Joh.5,19 brukes som belegg for dette. I det jordiske,
det «midlertidige riket/domene», er han et menneske som oss. Parallelt med dette
er han «evig Gud», men dette tilhører det «evige riket/domene».
Et hovedpoeng for Johnson er at når Jesus gjorde
under, gjorde han det ikke som Gud. Han var derimot et menneske som var
overgitt til Gud. Han ble utrustet til overnaturlige tegn og under gjennom
salvelsen. Dette er et av hovedordene i Johnsons teologi.
Denne vektleggingen får Johnson til ved bruk av
løsrevne enkeltvers fra Bibelen, og ved å omdefinere selve «Kristus-tittelen».
Bibelen og den samlede kirke løfter Jesus fram som «Christos» - «Den Salvede».
Alltid Kristus i bestemt form, knyttet til den historiske personen Jesus fra
Nasaret. Johnson derimot, omformer «Kristus», «den salvede», til å bli
«Salvelsen». Noe som Jesus erfarte, og som alle troende kan få del i på samme
vis.
Hvordan ble
personen Jesus fra Nasaret til Kristus?
Jo, Jesus ble det gjennom den erfaring han gjorde, og
det som skjedde i Johannesdåpen. Her ble han «kvalifisert til å kalles Kristus.
Uten denne erfaringen ingen tittel(Kristus)».
(Fra «Face to face with God», 2007) Han ble ifølge Johnson døpt med en
dobbel dåp. Først vanndåpen ved Johannes, og så dåpen i Den Hellige Ånd, da
duen kom ned over han. Først da ble han Kristus, selv om tittelen hadde fulgt
ham siden han kom til jord.
Denne salvelsen skal alle troende søke å få erfaring
i. Ja, uten «Kristus-salvelsen» er vi ribbet for all evne til å utføre
overnaturlige tegn og mirakel. Her er Jesus vår modell. En som vi kan bli like
i liv, tjeneste og oppstandelseskraft. Den som derimot stiller spørsmål til denne
«Salvelsen», han definere Johnson som «Anti-Krist», den som er imot salvelsen.
I Bibelen ser vi personen Jesus Kristus stå frem og
proklamere, «JEG ER». Joh. 8,58. Den samme Gud som talte til Moses i
tornebusken, gikk nå levende omkring i jøden Jesus Kristus. 100 % Gud. 100%
menneske. «Den som har sett meg, har sett Faderen», sier Jesus. Joh.14,9
Et ny-åndelige
Kristus-bilde
Skillet mellom mennesket Jesus, som har lagt all sin
guddommelighet til side... og den guddommelige erfaring og utrustning, som gjorde
ham til Kristus... drar oss inn i den gamle gnostiske todelingen/dualismen. Lik
den vi finner i det gnostiske «Fillips-evangliet». Den samme tilretteleggingen
og «Jesus-bilde» finner du også hos New Age forfattere som Levi Dowlings og
theosofisten/okkultisten Alice Bailey.
Bill Johnsons Kristus-bilde og «salvelses-teologi»
fører til mange forvirrende og ubibelske konklusjoner. Flere av Johnsons
synspunkter er svært omdiskuterte. F.eks. uttalelsen om at Jesus ble «født på
ny». Første gang ved Maria og så ved oppstandelsen. Noen av Bill Johnsons bøker
er oversatt til norsk, selv om det i oversettelsen ser ut til at enkelte
kontroversielle uttalelser er luket bort i forhold til originalutgaven.
Når det gjelder mennesket, går Bill Johnson i Bethel
Church i motsatt retning. Mennesket blir løftet opp og gjort større enn det
Bibelen gir grunnlag for. Gjennom en «culture of honour» og «positive
thinking», løftes mennesket høyt i alle sammenhenger. I undervisning, mentoring
og gjennom personlige profetier.
Impulsen fra
Kenneth E. Hagin
Hvor har Bill Johnson hentet mye av sine tanker fra?
Hva er inspirasjonen til mye i hans verdensbilde, Kristusbilde og menneskesyn?
Det skal ikke mye sammenlignende lesning til før en ser at det er Kenneth E.
Hagin som legger mange av premissene. Trosbevegelsens lærefar i USA og
Skandinavia.
Som vi så tidligere, hevdes det at Jesus utførte sin
gjerning, helbredelser og under i kraft av å være salvet av Den Hellige Ånd, og
ikke fordi han var Guds Sønn i enestående betydning. Gjennom Johannesdåpen fikk
han «Kristus-salvelsen», berøringen som han trengte for å bli Kristus og
fullføre Guds plan. Johnsons utleggelse
av «Kristus-salvelsen» sammenfaller helt med det nye som K.E. Hagin fikk åpenbart
i en visjon fra 2. september 1950. (Gjengitt i boken av Hagin, «I believe in
visions» fra 1972)
Kjell Olav Sannes er prof. emeritus i dogmatikk fra MF
i Oslo. Han har skrevet en glimrende bok med analyse av K. E. Hagins lære og
teologiske system. Her kastes det også lys og forståelse over mye av det
teologiske fundamentet til Bill Johnson og Bethel Church. Sannes har kalt boken
«Det guddommeliggjorte menneske og den menneskeliggjorte Gud». Dette betegner
samtidig et hovedanliggende i bevegelsen.
Mennesket - skapt
til autoritet og herredømme
De første kapitlene i Bibelen gir oss et møte med det
skapte og det falne mennesket. Samtidig møter vi det som kan kalles «ursynden».
Djevelens lokkende tilbud, - «dere skal bli som Gud». Agnet som rørte ved
menneskets trang til selv å herske og opphøye seg, bli Gud. I klassisk bibelsk
teologi har kampen mot synden stått her. Det er kampen mellom fristelsen til
selvopphøyelse og hersketrang, og det å bøye seg ved den korsfestede Kristus og
trygle om nåde og tilgivelse.
Bill Johnson gir oss en helt annen innfallsvinkel.
Menneskets hovedhensikt blir nettopp å utøve herredømme og autoritet. Det var
gitt mennesket å herske over jorden og skaperverket, for jorden hører
menneskene til. Gud hadde delegert sin autoritet til oss. Vi fikk «skjøtet på
planeten og dets tilhørende lederstilling».
Mennesket, satt
til «djevelens dommer»
Gudsriket og Gudsnærværet fantes bare i Edens hage,
utenfor var det uorden, mangel på velsignelse og «opprør». Gjennom å «utøve
autoritet» og «herredømme» skulle da mennesket utbre Gudsriket til den skapte
verden. Vi skulle vinne det tapte tilbake bit for bit ved å øke i antall, for
på den måten «etablere og utvide Guds herredømme over planeten».
Johnson ser for seg at Satan, en av tre-erkeengler,
var etter sitt fall blitt kastet ned på jorden da mennesket ble skapt. Han
hadde fått lov av Gud til sette opp sitt rike her i den skapte verden. Det var
derfor «territoriet omkring hagen var i opprør». Denne tilstanden gjaldt for
hele planeten, utenom i Edens hage, der Gudsriket var etablert gjennom Adam og
Evas skapelse.
Alt dette skjedde før syndefallet inntraff, og Guds
opprinnelige plan og intensjon var «å bringe evig dom over djevelen gjennom
menneskeheten». Denne dommen skulle skje gjennom «det nære samarbeidet mellom
Gud og menneskene». Vi, mennesker skapte i hans bilde, var de utvalgte som
skulle få privilegiet «å utføre Guds dom på alle de falne englene». Det ville
bli et passende og sviende nederlag for Djevelen selv, overvunnet av mennesket,
av oss! Gjennom vår «autoritet» og vårt «herredømme»!
For å begrunne en slik ny og merkelig tanke finner
Johnson frem et vers fra Salme 23,5 «Du dekker bord for meg, like for øynene på
mine fiender». Et heller svakt skriftgrunnlag for en eventyrlig fortelling som
skal grunngi menneskelig autoritet og storhet.
Mennesket - «gud»
i denne verden
Slik tenker Bill Johnsen seg Guds opprinnelige plan.
Det var snakk om et partnerskap. Et partnerskap der Gud gir kraft og utrustning
til mennesket, slik at det selv kan bli og utføre det mennesket var tenkt til.
I likhet med K. E. Hagin deler han også hele tiden tilværelsen opp i ulike
deler - «realms» - «verdener/riker». Den jordiske verden - var gitt til oss,
mennesket. Her skulle vi herske og ta autoritet. Guds område er himmelen, det
er «hans verden». («Når himmelen inntar jorden»-2003/2007, kap.2: «Befalingen
blir gjenopprettet» og «Ansikt til ansikt med Gud», 2007/2009, kap. 2 «Velvilje
i hans nærvær»)
En syndig og
fallen skapning
Gjennom hele Bibelen møter vi mennesket som en syndig
og fallen skapning. Frelseshistorien er en historien om folkets synder. Om det
å ville «bli som Gud». Om opprør og fiendskap mot Gud.
Samtidig møter vi en hellig, kjærlig og aktiv Gud. En
som prøver å vinne det falne mennesket tilbake til seg selv. Som en rød tråd
gjennom hele Bibelens historie går soningsveien. I daglige offer knyttet til
tabernakel og tempel. I høytider. I ordninger og profetier som vitnet om Han
som Gud skulle sende, Messias, Guds fullkomne offerlam. Men er dette virkelig
hovedsaken? Bill Johnsons fremstilling følger nemlig et helt annet spor.
Djevelen fikk sin
autoritet av mennesket
Syndefallet gikk ut på at mennesket gav fra seg
«autoriteten» og «herredømmet» til Satan. Djevelen hadde ikke hatt noen
autoritet over det skapte og menneskene om han ikke fått det av mennesket selv.
Dette kommer frem gjennom en veldig spesiell tolking av noen få utvalgte
bibelsteder. Johnson ( - og K.E. Hagin ) begrunner dette bl.a. med Satans
utsagn til Jesus i ørkenen, «for makten er gitt i min hånd» Luk. 4,5.
Jesus vant
autoriteten tilbake, og gav den tilbake til oss
Noe av Jesu hovedoppgave blir da å vinne denne
autoriteten tilbake fra Satan, og han må vinne den tilbake som et menneske.
Derfor vant Jesus denne retten tilbake, ikke som Gud, for han «uttømte seg selv
for sine rettigheter som Gud», men som menneske alene. Seieren kunne bare komme
gjennom Menneskesønnen, «ved et menneske som hadde et rett forhold til Gud.»
Dette synspunktet begrunnes bl.a. ut fra
misjonsbefalingen i Matt.28,18-20. «Jeg har fått all makt i himmelen på jorden...
Gå derfor...». Bill Johnson utlegger dette som, «Jeg har fått alt tilbake. Gå
nå og bruk det og ta menneskeheten tilbake.»
Etter at Jesus vant autoriteten og herredømmet
tilbake, gir han det nå altså tilbake til oss etter Guds opprinnelige plan. Han
gir det fra seg, for det er vi som er «skapt til å ha herredømme» over
«skaperverket, over mørket - til å plyndre helvete og etablere Jesu herredømme
overalt hvor vi går...» Ved å utøve vår gjenvunne autoritet og herredømme kan
vi nå ta autoritet over sykdommens, fattigdommens og syndens makt, og «tråkke
på alle helvetets krefter». Her ligger vår nye identitet som kristne.
Fellesplattform
med trosbevegelsen
Dette er kjente tanker fra Kenneth E. Hagins teologi.
Tanken om Adams overdragelse av herredømmet til Satan er en grunnsannhet
gjennom hele hans forfatterskap. (Se f.eks. «Authority of the believer» av K.E.
Hagin 1967/81) Det legger også et grunnlag for hvordan Hagin vurderer
menneskets stilling og funksjon. Her
sammenfaller Hagin og Bill Johnsons undervisning.
Hos K.E. Hagin dras dette grunnsynet på mennesket ut i
den ytterste konsekvens. «Adam, you`re the god of this world. You run it. God gave the world to Adam.» Etter overdragelsen av
autoriteten ble så Satan denne verdens gud. «Skjøtet på planeten» som også
Johnson beskriver, ble Satans skjøte. Ja, faktisk var denne juridiske
rettigheten og dette «skjøtet» så sterkt, og Gud ikke lenger kunne gripe inn i
den skapte verden, uten ved menneskets medvirken og hjelp.
En ny lære basert
på visjoner og opprykkelser
Jesus vant til slutt tilbake autoriteten fra djevelen,
og gav denne autoriteten tilbake til mennesket. I følge Hagin har Jesus gitt i
fra seg «all makt i himmel og på jord» til den enkelte kristne og menigheten.
Hagin forteller han fikk denne nye læren gjennom en
visjon og langvarig opprykkelse til himmelen. Der underviste Jesus selv ham om
alt det nye som den kristen kirke til nå ikke hadde vært klar til å ta imot,
bl.a. om autoriteten. Hagin kom tilbake til jorden med en ny identitet, og med
«alt herredømme og all autoritet» i sine hender. Utrustet med en «autoritets-
og befalingsbønn» som kunne brukes til å ta kontroll over djevel, sykdom og
alle livets situasjoner. («The Name of Jesus» 1979/1980)
Det menneskesynet som her er skissert, og som Bill
Johnson (og Hagin) forfekter, får store konsekvenser for alle ledd i en
kristens tro, liv og tjeneste. Det bryter sterkt med Bibelens lære og den
evangeliske kirkes tro, og vil skape sterke skiller mellom menigheter og
organisasjoner som tidligere stod samlet.
----
Så langt Aarseth. Denne vranglære som her dokumenteres,
spres i Rogaland og Norge i 2015. Spesielt gjennom den innflytelse IMI-Kirken
har fått i mange kristenflokker. Det er grunn til å holde advarselen mot denne
vranglære vedlike. Men ikke minst må vi be om nåde til å forkynne klart og
reint Jesu fullbrakte verk for oss.
Kilde:
Region Sørvest: http://www.nlm.no/nlm/norge/region-soervest