onsdag 27. november 2019

Hvorfor brenne Koranen?


Koranen (foto dagen.no)
Ei lita gruppe islam-motstandere avholdt nylig en demonstrasjon, hvor de også brant et eksemplar av Koranen. Hendelsen har fått bred oppmerksomhet, og mange muslimer føler seg krenket.

Med på demonstrasjonen var også en prest, og i ettertid har enkelte kristne støttet brenningen i sosiale medier. Ut fra kristen tenkning må støtte til en slik handling være misforstått. Det er meningsløst å trakke på andres religiøse følelser bare for å provosere.  Vi skal vise respekt for annerledes troende, selv om vi mener det de tror på er forvrengt.

Bibelen taler om et bokbål. Det var noen som ble frelst og som derfor brant sine hedenske bøker som et oppgjør med sin gamle tro. Slike bokbål kunne vi gjerne sett flere av. Mennesker som etter et møte med frelseren Jesus Kristus, tar et oppgjør med satan og hans åndehær. Men da er det et oppgjør med seg selv, ikke en demonstrasjon mot andre.

Samtidig kan det være på sin plass å spørre hvordan muslimenes respekt er for andre troende? Det er store ulikheter også blant muslimske grupper, men i mange land med islamske lover er det forbudt å skifte religion. I flere av landene blir du fengslet og støtt ut av familien hvis du for eksempel går over fra islam til kristendommen. Ja, enkelte steder er det dødsstraff for slikt. Det er null toleranse og respekt for annerledes troende.

Den muslimske læren må vi både argumentere og forkynne mot. Den er et djevelens garn for å holde mennesker borte fra den sanne Gud, slik at de går evig fortapt. Slik er all religiøsitet. Men ingen religion sprer så mye hat og frykt som islam. De fleste steder hvor islam rår, er det farlig å være annerledes tenkende.

Guds menighet er ikke satt til å drive politikk. Den skal forkynne evangeliet slik at sjeler kan gå over fra mørkets makt og til Gud. Slik at hat og drap må vike, for nåde og fred. Som kristne skal vi be for muslimene. De er dyrebare sjeler som Jesus har gitt sitt liv for å frelse for himmelen. Jesus vil at enhver muslim skal vende om og tro på Ham som er den eneste veien til himmelen.







søndag 3. november 2019

KRIK og Guds ord



Lørdag 2. november fattet generalforsamlingen i ungdomsorganisasjonen KRIK et vedtak i strid med Guds ord. Det er trist og må få konsekvenser.

Organisasjonens øverste organ gav med stort flertall tilslutning, til et vedtak styret fattet i august. Vedtaket sier at KRIK vil «løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet». Men så legger de til at samlivsform ikke skal være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på KRIK-leir.

Guds ord sier at homofilt samliv er synd. (Rom 1,26f, 1 Kor 6,9). Guds forsamling kan ikke sette mennesker som lever i åpenbar strid med Guds ord, og forsvarer det de gjør, til ledere, aller minst til å lede ungdom i en sårbar alder. Det gjelder uansett hvilke synd det er snakk om. Nei, da skal den som lever i synd, kalles til omvendelse.

Det som nå skjer i KRIK har klare paralleller til det som har skjedde i Den norske kirke. I 1920 var en stor flokk kristenledere samlet til et møte i Calmeyergatens misjonshus. De som kalte inn til møtet var bekymret for vrang lære og liberal teologi. De var også bekymret fordi mange som sa de var tro mot Guds ord, likevel gjerne samarbeidet med vranglærerne. Calmeyergate-møtet vedtok at de ikke ville ha noe frivillig samarbeid med vranglærere.

Jeg er derfor glad for at ledere i NLM og ImF har gitt klart uttrykk for at hvis KRIKs landsstyret sitt vedtak blir bekreftet av generalforsamlingen, vil dette få konsekvenser. Det vil derfor være nødvendig å bryte det organiserte samarbeidet med KRIK på bibelskolene og ellers i organisasjonene. Lokale misjonsvenner bør også la helgens vedtak får konsekvenser.

En har sagt: «Vrang lære er ikke feil meninger, men åndelig gift.» (Brynjulf Hoaas). Mange unge sliter med sin seksuelle identitet. De bør omsluttes med varme, omsorg og hjelp til et liv i Guds lys. Den kursen KRIK nå har vedtatt, er en kurs i strid med Guds ord, og vil ikke være til åndelig hjelp for de unge, tvert imot. Derfor er det som skjedde lørdag, både alvorlig og trist.