torsdag 24. mai 2012

Frelsesvisshet



For jeg vet hvem jeg tror på, og jeg er viss på at han er mektig til å bevare den skatt som er betrodd meg, til dagen kommer. 2 Timv1,12b

Midt i prøvelser og motgang gledet Paulus seg over å eie en visshet om at han var frelst, ”jeg vet hvem jeg tror på”.

Mange sliter med å vite om de er frelst eller ikke. En sanger sier det slik: ”Hvorledes kan jeg vite at jeg er født av Gud, at Jesus er min broder og synden slettet ut. Spør ei ditt gamle hjerte, det er bedragelig. Men se og les i Herrens ord, der svares skriftlig.”

Hva sier så Ordet: ”Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.” 1 Joh 5,12-13

Så enkelt er det. Har du Jesus, er du frelst. Har du ikke Jesus, er du ikke frelst. Det er Jesus som er min frelsesvisshet. Jeg vet at det Jesus gjorde, er Gud fornøyd med. Det holder det Jesus har gjort. Også for en synder som meg.

”Min frelsesgrunn er ikke min tro, min kjærlighet, omvendelse og gudsfrykt, ei livets hellighet. Nei, grunnvollen er Kristus, Guds Sønn urokkelig. Og andre grunner frelser ei, det har jeg skriftlig.”

Derfor sier Jesus hele tiden: ”Til Ordet og til vitnesbyrdet!” Jes 8,20. Se i Ordet. Hør Ordet forkynt. Da blir du liten og hjelpeløs i deg selv, men får en stor Jesus. En stor frelser.

Jesus vil at du skal vite. Han vil ikke du skal gå urolig og streve med deg selv. Derfor sier han så herlig: ”Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som dannet deg, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min.” Jes 43,1

fredag 18. mai 2012

...mister vi ikke motet!


Det er gode tider for den som vil male svart. Landet vårt avkristnes raskere enn mange kunne tenke.

Vi har ei regjering som gang på gang tilsidesetter de kristne verdier. Vranglæren brer seg i Den norske kirke. Den prest og biskop som forkynner som Guds ord møter trengsel og forfølgelse. Langt inn i bedehusets rekker, svekkes tilliten og respekten for Guds ord.

Vi er i nød.
Hvor skal vi hen med denne nød? Vi tenker så lett; Vi må ta oss sammen. Vi må be mer. Vi må lese mer i Bibelen. Vi må gi mer til misjonen. Vi må bli mer ivrige i tjenesten. Vi må finne på nye metoder som når folket i ei ny tid. Vi må, vi må…

Eller så tenker vi: Jeg gir opp. Jeg orker ikke mer av denne kampen og striden….

Ja, det er mye som trenger endres hos meg og hos oss som misjonsfolk. Hadde det vært opp til oss var det stor grunn for mismot. Men Jesus viser oss en annen vei i sitt ord.

”Derfor, da vi har denne tjenesten, i og med at vi har fått miskunn, mister vi ikke motet.” ”Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i skrøpelighet.”

Må ikke mismotets ånd få ta kvelertak på oss. Vi skal få hvile i Jesu fullbrakte verk. Også i dag er det nok det Jesus gjorde. Også i dag er Guds ord levende og skal ikke vende tomt tilbake. Også i dag vil Jesu kjærlighet prege den frelste synder slik at han ikke lenger lever for oss selv, men for han som døde og stod opp for oss.

Med blikket festet på Ham!

lørdag 12. mai 2012

Fangekasa og MF

Fangekasa bibelcamping (foto: fangekasa.no)

Torsdag 10. mai hadde brødrene Asbjørn og Jon Kvalbein to interessante innlegg i Dagen. De maner oss til våkenhet mot vrang lære og ydmykhet innfor Guds ord.

MF
Jon Kvalbein viser i en to siders artikkel at MF er en tapt skanse for bibeltro teologi. Da presteskolen ble opprettet i 1908, var det en protest mot datidens liberale teologi som hadde fått sterk innflytelse på det teologiske fakultetet på universitetet. På 1970-tallet skjedde det imidlertid en endring på MF. Da åpnet skolen for kvinnelige prester i strid med Guds ord. Siden er det gått fra skanse til skanse. Nå har skolen en liberal kvinnelig biskop som leder for forstanderskapet ved skolen. Dermed er skolen selv en del av den liberale teologi, som skole ble opprettet for å bekjempe.

Dette viser oss kraften i den åndelige gift, som vrang lære er. Åpner du først opp for fornektelse av Guds ord, kommer du raskt på gli bort fra Ordet. MF er et skremmende eksempel på dette.

Fangekasa
Asbjørn Kvalbein skriver i samme avis et kort innlegg. På slutten av dette, kommenterer han at Fangekasa bibelcamping har invitert den liberale frigjøringsteologen Atle Sommerfeldt som taler. Kvalbein skal ha bibeltimer på bibelcampingen, og han skriver: ”Der kommer jeg ikke til å delta sammen med forkynnere som ikke står på Skriftens grunn. Jeg beklager at arrangementskomiteen har invitert enkelte villedende veiledere, og håper at deltakerne markerer hva de står for, med hva de møter opp på.”

At slikt skjer på en NLM bibelcamping er sterkt beklagelig. Det er illojalt overfor NLM av bibelcampingen å invitere Sommerfeldt. Enda verre er det at det er i strid med Guds ord. Det setter også de andre talerne i en veldig vanskelig situasjon.

Jeg vil takke Kvalbein for klar tale. Det er sjelden kost at en taler på en bibelcamping offentlig går ut og beklager at arrangøren inviterer vranglærere som talere og også oppfordrer til boikott av deler av arrangementer. Men her er det helt på sin plass. Ja, etter min mening, burde Kvalbein og de andre talerne trukket seg fra hele arrangementet. Misjonsfolket bør også vise at de tar avstand fra det Fangekasa gjør,  ved å finne en annen bibelcamping å reise på i år!

Fangekasa og MF
I 1919 var formann i MFs forstanderskap taler på et arrangement sammen med liberale teologer. Dette førte til at formannen ble kastet. Denne striden var også bakgrunn for Calmeyergatemøtet, der et nesten samlet kristen-Norge tok avstand fra samarbeid med liberal teologi. Det som skjer på Fangekasa er derfor ingen bagatell. Det står om forpliktelsen på Guds ord.

Når vi ser hvordan utviklingen ved MF har gått, gir det stor grunn til uro at Sommerfeldt er invitert til Fangekasa. Begynner vi først å gi etter for liberal teologi og liberale teologer, er faren stor for at døren åpnes for en ny teologi, slik der er skjedd på MF.

I Utsyn 11.05.2012 skriver generalsekretær i NLM Øyvind Åsland en leder der han kommenterer denne saken. Her skriver han at Sommerfeldts syn på bl.a. homofilt samliv er ”et tydelig nei til Bibelens veiledning”. ”..det handler om bibelsyn og synet på det sjette bud”. Han sier også et klart ”nei til å samarbeide med prester, predikanter og biskoper som har et annet syn i spørsmålet om homofilt samliv.”

Dette er klar tale som det er uforståelig at ikke Fangekasa tar konsekvensen av. Den konkrete saken vil ikke Åsland si noe om ”her”, på lederplass, men jeg oppfatter det han sier som et signal om at hovedstyret ikke er ferdig med denne saken. Og det er den alt for viktig til. Vi kan ikke leve med at en liberal teolog får benytte NLMs talerstol.

fredag 4. mai 2012

Nåde for alle som tror



En av historiens verste tyranner, Mao Zedong. 

Enkelte har stilt spørsmålet om det er mulighet for å finne noen av verdenshistoriens største forbrytere i himmelen. Svaret på det er ja.

Menneskets historie etter syndefallet inneholder mange ufattelige tragedier. Enkeltpersoner har i kraft av sin lederstilling, ansvar for millioner av drap.

En av historiens verste despoter var kommunisten Mao Zedong i Kina. Enkelte anslår at han har så mange som 70 millioner liv på samvittigheten. En annen kommunist, Josef Stalin i Sovjetunionen, har sannsynligvis mer enn 20 millioner liv på sin samvittighet. Nazisten Adolf Hitler startet den 2. verdenskrig, med mer enn 50 millioner ofre. Ca 8 millioner omkom i tyske konsentrasjonsleire, 6 millioner av dem var jøder.

Guds ord sier at Jesu blod renser fra all synd. Er det mulig at disse grusomme tyrannene kunne bli frelst til slutt? Ingenting tyder på at noen av disse tre omvendte seg og ble frelst. Gud alene vet.

Kong Manasse
Men Bibelen forteller om en grusom tyrann på gammeltestamentlig tid som på sine gamle dager ble omvendt. Han heter Manasse. Manasse var konge i Judariket. Hans far het Hisikia, og var en av de mest Gudfryktige kongene i Juda. Han utryddet avgudsdyrkelsen og ordnet en sann gudsdyrkelse.

Manasse vokste altså opp i en kristen heim, men mistet faren allerede som 12-åring. Da overtok han tronen og regjerte i 55 år(696-642). Han ble en av de verste despoter som noen gang regjerte i Israel. Han gjeninnførte avgudsdyrkelse, tillot spådom og trolldom, ofret sin egen sønn til en avgud og reiste et avgudsalter midt i det helligste av templet.

Han slo også i hjel mange av Herrens profeter. Tradisjonen sier at det var Manasse som tok livet av profeten Jesaja. Under forfølgelse hadde Jesaja gjemt seg i et hult tre. Han ble oppdaget, og Manasse sørget for å sage gjennom treet som Jesaja sto i, og på den måten tok livet av ham (Heb 11,37)

I 2 Kongebok gis en kort oppsummering av Manasses grusomheter: ”Manasse utøste så mye uskyldig blod at han fylte Jerusalem med det fra ende til annen, og dertil forførte han Juda til å synde og gjøre alt det som var ondt i Herrens øyne.” (2 Kong 21,16)

Omvendelse
I 2 Krønikerbok leser vi hvordan det gikk med Manasse på slutten av hans liv: ”Men da han var kommet i nød, bønnfalt han Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Guds åsyn. Og da han bad til Herren, bønnhørte han ham. Herren hørte hans ydmyke begjæring og førte ham tilbake til Jerusalem, så han fikk sitt rike igjen. Da sannet Manasse at Herren er Gud.” (2 Krøn 33,12-13)

Jesu verk på korset var et fullkomment frelsesverk. Hans blod renser for all synd. Ikke ei synd var utelatt. Også syndene til tyrannen Manasse var med på Golgata. Alt tyder på, ut fra Skriften, at Manasse ble frelst.

Så sier Guds ord at ”alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.” (Rom 3,23-24) På det menneskelige plan er det heldigvis stor forskjell på oss mennesker og hvordan vi lever ut synden. Men innfor den hellige Gud er vi alle skyldig til fortapelse. Derfor er det nåde for hver synder som blir frelst, enten det er en som ytresett lever nesten perfekt, eller det er en tyrann som Manasse.