Tar livet slutt når du dør? Finnes det noe håp om et
fortsatt liv etter graven? Vil alle få det samme livet i evigheten?
To innslag i NRK den siste tiden har gjort inntrykk på
meg. Det var to menn som fortalte om sine tanker om et eventuelt liv etter
døden. Den ene var en kreftsyk mann som legene ikke lenger kunne behandle. Den
andre var en mann midt i sine beste år som gjorde sine forberedelser med tanke
på «et liv etter døden. »
Håpløst?
Den første hadde hele sitt voksne liv vært ateist.
Etter at han ble kreftsyk hadde han forlatt den ateistiske skråsikkerhet og
blitt mer spørrende om hva som vil skje etter døden. Fremdeles tror han ikke på
Gud, mens Jesus er, og har alltid vært, et stor forbilde for han. Hans
realistiske håp er at hans molekyler skal komme igjen i ei blåklokke på Jæren
eller en skarv på Røst. Hvis det mot formodning skulle finnes en Gud og et liv
etter døden, var han sikker på at det var flest pluss-faktorer fra livet hans,
i Guds vektskål. Og Gud vil si «pytt pytt» til synda. Det er ikke så farlig. Konklusjonen
hans er at det skal bli spennende å se hva som skjer og om noe skjer.
Den andre mannen satte sitt håp til vitenskapen for å
få leve videre. Han hadde derfor bestemt at når han døde, skulle kroppen fryses
ned i håp om at vitenskapen en gang skal komme så langt at den kan vekke ham
til live. Å bli kremert er jo helt håpløst, sa han. Det samme er det å bli
begravet og gå i forråtnelse. Det eneste håpet er å bli frosset ned, og kanskje
en gang bli vekket til live igjen. Han innså at sjansene var små, i og med at
hjernen er ødelagt når et menneske er erklært død. Derfor ville han helst fått
innført aktiv dødshjelp, slik at kroppen fremdeles var intakt når han skulle
bli nedfrosset.
Levende håp!
Til disse alvorlige spørsmål er jeg glad og takknemlig
for å ha funnet et svar som gir håp, ja, et levende håp: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn
har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde,
til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for
dere i himlene – dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse
som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid». 1Pet 1:3-5
Dette levende håpet vi eier, vi som tror på Jesus som
vår frelser, er en stor og herlig trøst med tanke på livets avslutning her på
jord. Døden er ikke det siste! Vi har det beste igjen, vi som tror på Jesus. Vi
har noe fantastisk i vente. Om du må dø før Jesus kommer igjen, så er det et
lys over graven. Sorgen og savnet vil være der for dem som blir igjen, men et
Guds barn går til noe mye, mye bedre.
La ikke hjerte bli grepet av uro, sa Jesus til
disiplene like før han døde på korset og sto opp av graven. Jeg går bort for å
gjøre i stand et rom for dere. Men jeg kommer igjen, og da skal dere for alltid
være sammen med meg.(Se Joh 14,1ff)
Apostelen Johannes fikk se like inn i himmelen. Det var
et overveldende syn som han skildrer flere plasser i åpenbaringsboken. Se hva
han skriver i Åp 21,2-5a: «Og jeg så den
hellige by, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand
som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som
sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans
folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver
tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik,
og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. Og han som satt
på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye!»
Men dette levende håpet gjelder ikke bare fram i tid.
Mitt håp er Jesus, og han er i høyeste grad levende her og nå. Jesus for opp i
himmelen, ikke bare for å gjøre i stand himmelen for sitt folk. Han tok med seg
rettferdighetsdrakten til himmelen og er der for den Hellige Guds ansikt for
oss. Hva vil det si? Jo, Kristus er blitt ditt liv du som tror på han. Ditt liv
er ødelagt av synden. Kommer du fram for Gud slik du er, går du evig fortapt.
Men den dag du ble født på ny, ble Jesus sitt liv, ditt. Du er skjult i
Kristus, sier Bibelen. Jesus er i himmelen med sitt fullkomne liv og sier til
Gud, dette er Oves liv. Så ser Gud meg i Kristus som om jeg aldri har syndet.
Så er jeg himmelen verdig i Han!
«For med ett offer
har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.» (Heb 10:14) Tenk med sitt offer på Golgata og sitt
liv for oss, har Jesus for alltid gjort dem fullkomne som tror på ham. Det er fantastisk
stort. Fra det øyeblikk du ble frelst, eier du en fullkommen soning for dine
synder og en fullkommen rettferdighet for Gud. Din helliggjørelse, din seier
over synd, din tjeneste, dine fall og nederlag, kan ikke gjøre noe til eller
fra. Eier du Jesus eier du en fullkommen frelse. Du kan ikke bli mer fullkommen
for Gud enn du er. Denne rettferdigheten er gjemt i himmelen og kan derfor ikke
skitnes til eller ødelegges.
På denne bakgrunn kan Brorson synge: «Min død er
ferjemann Til livets faste land. Gud Sebaot, Hans eget slott, Ja, der er evig
godt!» (SB nr.317)
Du må fødes på ny
Så er det ett ord i teksten fra 1 Peters brev som
setter skille gjennom hele menneskeheten. Tvers gjennom bygder og familier. Og
det er ordet gjenfødt. Nikodemus kom
til Jesus om natten og spurte hvordan han kunne bli frelst. Jesus svarte ham:
Du fødes må på ny!
Gjennom hele Guds ord forkynnes det klart. Det er to
utganger på livet. Den som er født på ny
får være med Jesus til himmelen. Den som ikke er født på ny går evig fortapt.
Hvordan kan det skje at jeg kan bli født på ny, spurte Nikodemus. Jesus svarte med
å si fram den lille bibel: «For så har
Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på
ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Joh 3:16
Profeten Amos forkynte for Israelsfolket: «Gjør deg rede til å møte din Gud.» (Amos
4,12) Er du klar? Hvis ikke kan det skje her å nå. Begynn og takk Jesus for at
det var for deg han kom.
Du er innbudt til bryllup i himlen.
Du er ønsket velkommen av Gud.
Å, så riv deg da løs i fra vrimlen,
kom i dag når han sender deg bud