Sivert Gjerde og Johannes Brandtzæg (t.v) (foto: Dagen 03.03.1930
Sivert Gjerde ble kun 23 år gammel. Hele ungdomstiden
kjente han på et kall til å nå kineserne med Guds ord. Vel framme i Kina ble
han syk og døde etter et halvt års sykeleie. Var livet forgjeves?
Året er 1887. Det er vår i luften. På garden Gjerde i
Tysvær kommune var det spennende dager. Mor i huset ventet sitt trettende barn.
Hun var 47 år gammel, så det fulgte derfor en ekstra spenning med fødselen. Far
het Sjur, og var 52 år.
Det var ikke bare fødselen som gjorde at det var ei
spennende tid på Gjerde. Sønnen deres, Sivert, hadde kall til å bli misjonær.
Han hadde søkt Misjonsskolen i Stavanger, og skulle om ikke lenge reise over
Boknafjorden for å få avklart om han kom inn på skolen eller ikke. Mor og far
var glade for at han ville følge Guds vilje, men samtidig var det også en uro
som fulgte med.
Sivert Gjerde
Oppvekst i Tysvær
Fødselen gikk bra. På Kristihimmelfartsdag, 19. mai, fødte
Lise Rasmusdatter Gjerde en sønn, og alt gikk fint både med mor og sønn. Av de
tretten barna hun hadde født, levde kun sju. Deres førstefødte, Rasmus, døde
samme året som han ble født, i 1860. Nummer tre i rekken ble født i 1864 og
fikk også navnet Rasmus. Han døde i 1871, kun sju år gammel. Året etter ble
barn nummer sju født, og fikk også navnet Rasmus. Heller ikke Rasmus den tredje
fikk leve lenge. Han døde samme året han ble født. Rasmus nummer fire, var
nummer ni i rekken og ble født i 1876. Han fikk leve fire år, og døde i 1880. Men
morfar skulle få et barnebarn oppkalt etter seg. Barn nummer tretten var også
en sønn, og ble Rasmus den femte. Denne sist Rasmus fikk et langt liv.
Sjur Gjerde vokste opp på Gjerde bruk 1. Dette var en haugianergard.
Begge foreldrene hans, Malena og Lars Gjerde, var aktive i bedehusflokken i
Tysvær. Sjur ble frelst i 1860, omtrent samtidig som han ble gift. Ikke lenge
etter ble også kona Elise (kalt Lise) frelst. Hun ble løst ved bibelordet i
Mika 7,19, om Jesus som kaster alle syndene i havets dyp. Sjur ble en av
lederne blant haugevennene i Tysvær, og holdt møter sammen med klokker Sjur
Elleflaadt og Lars Tordal. Det var Lars som var høvdingen i bedehusflokken.
Jeg har ikke oversikt over om slektene til Lise og
Sjur Gjerde var haugianere lenger bak i tid, men mye tyder på det. Lise sin
morfar hadde en bror som var gift med Malena Sandvik. Malena var søster til
John Sandvik (min tippoldefar) og datter til Erik Endresen Sandvik. Både Erik
og John var haugianere. Det er derfor ikke usannsynlig at også Lise sine besteforeldre var haugevenner.
Sivert Gjerde, søsken og foreldre.
Første rekke f.v.: Rasmus, Sjur (far), Lise (mor),
Omine og Ellen
Andre rekke f.v.: Severin, Mandius, Sivert og Lars
Som nevnt ble det mange barn i familien på Gjerde, men
også mange dødsfall. Av de ni første barna, døde seks som små. De tre som fikk
et lengre liv var Lars, som overtok garden på Gjerde, Sivert som denne
artikkelen handler om og Eli Karine. Hun emigrerte til Amerika, men kom tilbake
til Norge i godt voksen alder. Hun var ugift. Alle de fire yngste i
søskenflokken fikk leve opp. Mandius, Severin og Rasmus ble alle prester i
Amerika. Omine Søverine ble gift og bosatt på Erland i Tysvær.
Sivert Sjursen Gjerde ble født 22. august 1867. To
uker sener ble han døpt i Tysvær kirke, datoen var 15. september. Konfirmasjonen
hans var i samme kirke, 2 oktober 1881. Sivert må ha vært en flittig
konfirmant, for i kirkeboka står «meget godt» som anmerkning bak konfirmantens
navn. Sivert hadde blondt hår, et lyst ansikt og et freidig sinn og var godt
likt blant kameratene.
Med misjonær som
mål
Selv om Sivert vokste opp i en aktivt kristen heim,
falt han selv bort fra barnetroen. Men han var kalt av Gud. Våren 1885 var han
blitt 17 år. En søndag han var i kirken, ble kallet til frelse ekstra sterkt.
Midt under gudstjenesten gikk han ut av kirka. Dette så prestefruen og tente på
alle plugger. Det var særdeles uhøflig å gå ut midt i preika, mente hun, og
sprang etter ungdommen for å si han noen alvors ord. Men det ble ingen skjennepreken.
Prestefruen fant Sivert på kne i bønn til Gud. Istedenfor kjeft, fikk
prestefruen hjelpe ungdommen gjennom til liv i Gud og Sivert gikk frelst og
glad heim fra gudstjenesten.
Det vistes lang vei at Sivert var blitt frelst. Gleden
var stor i heimen da han fortalte hva som var skjedd. Søsteren Eli Karine var
12 år da dette skjedde. Haller ikke hun regnet seg som kristen. Hun merket
forandringen på storebroren, og så blant annet at han ofte gikk i utmarka og
ble borte i lengre perioder. En gang fulgte hun etter og så at Siver lå på kne
og ba til Gud. En gang Sivert og Eli Karine arbeidet sammen i potetåkeren,
spurte Sivert henne om ikke hun også skulle ta imot Jesus som sin frelser.
Dette ble et kall for henne, og ikke lenge etter ble hun frelst. Ellers vitnet
Sivert ofte på samlingene på bedehuset og i heimene. Noen synte han var i det
meste frimodig.
Sivert Gjerde. (foto Dagen 31.12.1990)
Misjon var ikke fremmed for bedehusfolket i Tysvær, og
i 1885 reiste Tysværs første misjonær til Sør-Afrika. Det var Berthe Christine
Knudsen, ofte kalt for Kristine Susort. Kristine Susort var barnebarn til
tidligere nevnte haugianer Erik Sandvik. Etter hvert vokste det fram et
misjonærkall også hos Sivert Gjerde. Sivert søkte om opptak til misjonsskolen i
Stavanger. I januar 1887 møtte han opp på misjonsskolen, men det viste seg
at det var 50 søkere til 22 plasser. Sivert kom ikke inn. De to første månedene på misjonsskolen var en opptaksprøve, hvorav kun 15 av de 22 fikk fortsette på den seksårige misjonsskole. Sivert var altså ikke blant disse.
Fra "Den lille samler" juni 1887
En av de andre som fikk avslag på søknaden om plass på
misjonsskolen, var Ole S. Næstegaard fra Hovet i Hallingdal. Næstegaard var
blitt tent av et kall til misjon i Kina som gikk over Norge på 1880-tallet.
Dette kallet ble formidlet gjennom Hudson Taylors Kina Innlandsmisjon i
England. Ole Næstegaard fikk kontakt med Sigvald Netland fra Sokndal, som tenkte
å reise som predikant. Etter møtene med Næstegaard, endret Netland målsetting,
og han fikk kall til å reise til Kina som misjonær. Sivert Gjerde fikk god kontakt
med Netland, og kallet til Kina ble sterkt også hos han.
Ole S. Næstegaard d.e.
Amtskole og
misjonsskole
Vinteren 1887-1888 var Sivert Gjerde lærer i Rønnevik
i Tysvær. Han fortsatte å vitne om Jesus og å fortelle om de mange i Kina som
aldri hadde hørt evangeliet forkynt. Høsten 1888 startet amtskolen et nytt
kurs. Denne gang på Forsand. Sivert fikk plass på denne skolen, som hadde en
myndig Torkel Mauland som skolestyrer. Sivert oppsøkte de kristne på Forsand,
og fikk tidlig kontakt med den kjente predikanten Tormod Rettedal. Han deltok
med vitnesbyrd og bønn på møtene. Dette kom Mauland for øre, og han gav Sivert
en ordentlig overhaling. «Du er ikke tørr bak ørene, og så ber du i
forsamlingen!» Sivert Gjerde var da 21 år gammel. Han fikk god kontakt med
Rettedalsfolket, og bekjente for noen av misjonsfolket at han hadde kall til å
reise til Kina som misjonær.
Mens han var på Forsand, er det mye som tyder på at
han holdt god kontakt med Sigvald Netland og kinavennene i Stavanger. Et stykke
utpå våren reiste Sivert til England for å gå på Kina Innlandsmisjon sin
misjonsskole, Jabneel. Han bodde på Baxters misjonsheim. Tidlig på høsten kom
også Sigvald Netland til England, etter en avskjedsfest hvor den kjente
vekkelsespresten Lars Oftedal talte. Oftedal hadde stått i en stor vekkelse i
Sokndal, hvor Netlands foreldre var sterkt involvert. Netland hadde kontakt med
misjonsvenner i Egersund, som startet misjonsforening for å støttet hans arbeid
i Kina. Nærmere jul kom Ole Næstegaard d.y. til England. Broren Ole d.e. var
allerede på plass i Kina, og yngstebroren var nå på samme vei. Han skulle først
til USA, og Sigvald Netland bestemte seg for å bli med. Dette skapte konflikt
med foreningen i Egersund. Netland reiste derfor til Kina med støtte fra
medlemmer i Hauge-synoden i Amerika.
Sigvald Netland
Predikant for
Kina-misjon
Heller ikke Sivert skulle fullføre studiene på Jabneel
misjonsskole. Fram mot jul 1889 var ikke bare pengene hans brukt opp, han hadde
også opparbeidet seg ei gjeld på 400 kr. Det førte til at han måtte reise
tilbake til Norge. Da var han full av inntrykk formidlet gjennom misjonsskolen
og misjonsbladet til Hudson Taylor, «Kinas nød og krav». Vel heime i Norge,
fikk Sivert ulike småjobber som gjorde at han klarte å nedbetale gjelda. I
tillegg var han stadig på reise og fortalte om Kinas nød. Han var ingen
stortaler, men brannen for å nå kineserne med evangeliet var blitt så ett med
han, at det smittet over på de som hørte han.
Sivert Gjerde hadde møter blant annet i Stavanger, på
Finnøy, flere steder på Jæren og på Voss. Tirsdag 24. februar hadde han møte i
Sandviken i Bergen og dagen etter på Misjonshuset. Det var ikke store flokken
som kom på disse møtene, men noen damer ble satt i brann og bestemte seg for å
danne forening for Kinamisjon. Disse damene fikk senere med seg flere menn,
blant andre Tormod Rettedal og Johannes Brandtzæg, og startet «Det Norske
Lutherske Kinamisjonsforbund». På disse møtene siterte Gjerde noe han hadde
funnet i Taylors blad, og som ofte i ettertid har blitt sitert som eksempelet
på den nøden som var med å tenne misjonsgløden for Kina:
Annonse i Annonce-Tidende i Bergen 22.02.1890
«Ta din bibel og tell omhyggelig, ikke kapitlene eller
versa, men bokstavene fra begynnelsen av 1 Mosebok til amen i Åpenbaringen. Når
du har fullendt dette arbeidet, så gå over det igjen og igjen og igjen ti, tyv,
tredve, nei du må lese hver bokstav i din bibel åtti ganger før du har nådd den
fornødne sum. Bokstavene i omkring åtti bibler vil behøves for å representere
alle de menn, kvinner og barn som lever i det gamle og uhyre keiserdømme China.
Fjorten hundre har sunket ned i hedenske graver nå den siste timen, tre og
tredve tusen vil dø i dag før du når China. Send eders misjonærer i morgen, og
en og en tredjedels million udødelige sjeler for hvem Kristus døde, vil ha gått
til deres bestemte plass før de kan nå deres kyst. Om en sådan kjensgjerning
berører oss eller ikke, så tror jeg den burde bevege våre hjerter. Det er nok
til å bringe en engel til å gråte.»
Sivert Gjerdes bibel
Med kurs mot Kina
Litt lengre ut på våren 1890 var Sivert Gjerdes
økonomi blitt så bra, at han reiste tilbake til England for å fullføre
studiene. 19. september samme år var han ferdig. Lærerne på misjonsskolen gav
han en bibel til avskjedsgave. De gav ham følgende attest med på veien: «Vi
holder han for å være en alvorlig kristen, kallet, og godt forberedt til å
arbeide som misjonær-evangelist i Kina».
Sivert fikk reise ut som utsending for Kina
Innlandsmisjon, men planen var at han skulle gå over i det norske lutherske
kinamisjonsselskap når det om ikke lenge skulle stiftes. Sivert fikk sendt bud
til sin venn Sigvald Netland, om at han ønsket å lese språk sammen med han i
Kina. Netland ankom Shanghai 17. oktober 1890 og reiste videre inn i Kina for
språkstudier. Sivert ankom Shanghai to måneder senere, og satte nokså snart
kursen mot Wuchang, hvor Netland var stasjonert.
Karen Eikeskog ved Sivert Gjerdes grav i Shanghai
Sykdom og tidlig
død
Sivert Gjerde var ikke kommet langt av gårde på reisen
mot Wuchang, før han ble alvorlig syk. Dermed ble det ikke noe av møtet med
Netland, ett møte Netland virkelig hadde sett fram imot. Sivert måtte returnere
til Shanghai, hvor han håpet og ba om å bli frisk. Sykdommen ville imidlertid
ikke gi slipp, og Sivert begynte derfor å planlegge heimreise til Norge. Fra
sykesengen skrev han: «Hvorledes Herren vil føre meg, vet jeg ikke. Men jeg vet
at han gjør hva som er best. Min eneste lengsel er å vinne noen sjeler for Jesus,
før jeg går inn til hvilen.»
Men før han kunne begynne på heimreisen til Norge, tok
sykdommen en alvorlig vending. Sivert Gjerde sovnet inn i Shanghai 21. mai
1891, 23 år gammel. Sønnen til Hudson Taylor forrettet begravelsen og talte ut
fra 1 Kor 15,58: «Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid
rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i
Herren.» Nei, livet til Sivert Gjerde var ikke forgjeves, selv om han ikke fikk
leve mer enn vel 23 år og ikke fikk forkynne evangeliet for noen kineser. Han
fikk tenne en brann hos andre, som resulterte i at et norsk luthersk kinamisjonsselskap
ble stiftet nesten på samme dag som Sivert Gjerde ble forfremmet til
herligheten.
Hjemme i Norge hadde misjonsfolket fått beskjed om at Sivert var syk. Da stiftelsesmøtet for den nye Kinamisjonen ble avholdt i Bergen 18.-19. mai 1891, ble Sivert tatt opp som misjonær for Kinamisjonen, under visse forutsetninger. Denne ansettelsen ble det ikke noe av, siden Sivert Gjerde døde bare to dager etter at generalforsamlingen var ferdig.
Avduking av minnebauta over Sivert Gjerde.
Fra Aftenbladet 11.09.1967
Hvordan gikk det så med kompisen Sigvald Netland? Han
var forlovet med ei jente fra Stavanger, før han reiste til Kina. Denne jenta kom
sammen med Kinamisjonens tre første utsendinger som kom til Kina i november
1891. Dagen etter ankomst, ble Sigvald Netland gift. De fikk ei datter, før
kona døde, kort tid etter fødselen, i 1893. Han ble gift igjen i 1894, med en norskamerikansk
misjonær. De fikk ei datter sammen. Kort tid etter fødselen ble Sigvald Netland
syk og døde, 9 august 1896, 28 år gammel. Han hadde da vært i Kina i seks år,
de siste årene som pastor.
Ny misjonær fra
Tysvær
29 år etter at Sivert Gjerde døde, kom en slektning av
han til Kina som misjonær. Det var Karen Serine Eikeskog, som reiste til Kina i 1920.
Karen Eikeskog sin mor, var Sivert Gjerdes søskenbarn. Karen prøvde å finne
Siverts grav, og lyktes med det. Hun fikk stelle graven, og lagt ned blomster
på den. Også Karen Eikeskog fikk sin grav i Kina. Hun ble syk og døde etter fjorten
års tjeneste, den 25. desember 1934 - på sin 41 års dag.
Minnebautaen over Sivert Gjerde ved Tysvær kirke
I 1965 ble det reist ei minnestøtte over Sivert Gjerde
ved Tysvær kirke. Støtten ble reist av misjonsvenner og generalsekretær Tormod
Vågen hilste fra Kinamisjonen (NLM). Siverts yngste bror, Rasmus «den femte», var
da heime fra Amerika, hvor han var prest og redaktør. Han hilste på vegne av
Sivert Gjerdes familie.
Kilder:
Nils Dybdal-Holthe: Tysvær
Svein Ivar Langhelle: Tysvær før og nå
Jakob Straume: Kristenliv i Bjørgvin
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Jakob Straume: Kristenliv i Buskerud og Jarlsberg
Laurits Nilsens Skrifter i Samling
Erik Kjebekk: Verden for Kristus
Oscar Handeland: Vårløysing
Oscar Handeland: Det Norske Lutherske
Kinamisjonsforbund 50 år
Kina under korset. En beretning om Næstegaard-brødrenes misjon
Josef Tungland: Svend Foldøen
Trygve Brandal: Fjordafolk. Kultursoge for Forsand
Ove Eikje: Unggutten som tente misjonsilden. Dagen
31.12.1990
NLM: Misjonæralbum
NLM: Misjonæralbum
dagen.no
aftenbladet.no
nb.no
digitalarkivet.no