Daniel Nilsen fra Sveio var sjømann i utenriksfart. Da familien økte, emigrerte de til Amerika. Her fikk han kall til å reise som misjonær til Kina hvor han endte sitt liv ved ei kule gjennom hodet.
Daniel Sigbjørnsen Nilsen ble født på gården Årstadleitet på Eltervåg i Sveio 10. april 1853. Foreldrene var Sigbjørn Nilsen (1821-ca.1880) og Ingeborg Serina Årstadleitet (f.1833). Foreldrene var naboer i oppveksten. Daniel måtte som vanlig var på den tiden, ut i arbeid så snart grunnskolen var fullført. 13 år gammel fikk han jobb som gjeter hos en av sine onkler. Han ble konfirmert i 1867.
Da han var konfirmert, fikk han hyre på en fiskebåt. På den første turen hans fikk han lungebetennelse og var så syk at han holdt på å dø. Men han var heldig og ble frisk igjen, og fikk da hyre på en fiskebåt som skulle til Lofoten. Her var han ansvarlig for å lage mat til mannskapet. Etter to år på fiskebåt søkte han seg i 1869 mot utenriksfart. Han fikk arbeid på et skip som gikk med last mellom London og St. Petersburg i Russland. Våren 1870 fikk han ny hyre, denne gang på en båt som gikk til Antwerpen. På denne båten var miljøet så tøft at Daniel og en kamerat stakk av mens båten var i Holland. Det var en styrelse, for da båten gikk fra Antwerpen forliste den og alle om bord omkom.
Det var stort behov for sjøfolk på denne tiden, så det tok ikke lang tid før han var på plass i en ny skute. De kommende årene var han mannskap på flere ulike båter, og overlevde to forlis. I 1873 fikk han hyre på en båt som gikk mellom Amerika og Kina. Det ble en dramatisk tur. Da skipet nådde kysten av Kina, møtte de en tyfon og skipet gikk ned. Daniel ble derimot reddet av noen kinesiske fiskere som han i ettertid ikke kunne rose nok. I Kina fikk han arbeid på et Amerikansk krigsskip som var i Shanghai da Daniel kom dit. Med dette skipet kom han seg over til Brooklyn og derfra via Hamburg og heim til Sveio høsten 1874.
Da han kom heim, ble han kjærest med Anna Pedersdatter Sandvik som også var fra Sveio. Hun ble født 22. september 1854 og var dermed kun ett år yngre enn Daniel. De ble forlovet i 1875. Anna kom fra en kristen heim og Daniel fikk mange samtaler med Annas far om den kristen tro. Disse samtalene nådd til hjertet til Daniel og da han kom til London på sin først tur etter Kina-reisen, møtte han opp i sjømannskirken. Her gikk han til nattverd på en gudstjeneste og bekjente på den måten at han hadde tatt imot Jesus som sin frelser. Etter dette vitnet han ivrig for sine kollegaer. Først reagerte de med hån og spott, men etter hvert fikk de respekt for den frimodig kristne vennen.
Daniel fortsatte som sjømann de neste årene og holdt tett kontakt med sin kjære Anna heime i Sveio. Så snart de kom til ei havn, sendte han brev heim. Etter at han hadde vært i London, gikk turen videre til Spania, Sicilia og deretter helt til Sør-Amerika. Høsten 1878 var Daniel i land. Da tok han sjømannsskolen, og deretter eksamen som skipsoffiser. Og etter tre års forlovelsestid ble Anna og Daniel gift i Haugesund denne høsten. Eksamen ble bestått og Daniel måtte ut i arbeid igjen. I 1879 fikk de sitt første barn, datteren Nora Andrea, men da var Daniel til sjøs. Han lengtet stadig heim, men måtte segle for å brødfø sin nye familie.
På begynnelsen av 1880-tallet gikk båten hans i trafikk til Amerika. Her traff han flere norske emigranter til Amerika. Han innså at sjømannsliv og familieliv var vanskelig å kombinere og begynte å lengte etter en egen farm i USA slik at han kunne være sammen med Anna og Nora.
Til Amerika og Iowa
Etter et omflakkende liv som sjømann i 15 år med flere forlis og mye annen dramatikk, bestemte Anna og Daniel Nilsen seg for å emigrere til Amerika i 1882. Her endret de etternavnet til Nelson. De hadde da datteren Nora og Anna var gravid med deres andre barn. Turen gikk fra Stavanger til London og videre til New York. De dro vestover til Iowa og fikk kjøpe en farm i nærheten av Eagle Grove sentralt i staten.
Godt etablert fødte Anna en gutt som fikk navnet Peter, men han døde etter kort tid. Det var et tungt slag i starten av den nye tilværelsen, men familien fant seg snart til rette. Daniel var både modig, uredd, praktisk og sterk heter det i en omtale av ham. Han fikk også attesten som en flink bonde og dyktig bygningsmann. I 1883 fikk de barn nummer tre som også var en gutt. Han ble døpt Peter Emelius og i 1884 kom Sigvald.
Familien søkte kontakt med andre kristne i området og Daniel var med å organisere en norsk menighet hvor han selv ble diakon. Neste barn kom i 1887. Det var sønnen Nils Bertin, men også han døde det samme året som han ble født. I 1888 kom Bertin Nils (kalt Bert), og dermed var familien blitt til to voksne og fire barn.
I 1888 dro hallingdølen Ole Nestgaard d.e. som misjonær til Kina uten noen organisasjon i ryggen. Han skrev mange artikler om kallet og behovet for misjonærer til Kina. Blant annet skrev han i det norskamerikanske tidsskriftet Lutheraneren. Dette fikk Daniel tak i og ble sterkt grepet av det han leste. En dag arbeidet han på taket på et av husa på farmen sin. Mens han arbeidet kom han til å tenke på de kinesiske fiskerne som reddet livet hans i 1873. Disse var ikke frelst og Daniel kjente på et kall til å dra til Kina for å forkynne evangeliet. Han hørte en innvendig stemme som sa «selg farmen din, ta familien din med deg og dra til Kina!»
Daniel drøftet dette med kona Anne, men hun sa at hun ikke hadde noe misjonærkall. Hun var likevel villig til å være med Daniel til Kina. Han dro høsten 1889 til Augsburg Seminary i Minneapolis for å studere kristendom og sommeren 1890 tok han et kurs i bedriftsledelse. I Minneapolis traff han Sigvald Netland og Ole Nestegaard d.y. På et møte han var på talte og formidlet disse to kallet til Kina. Netland og Nestegaard d.y. var på vei fra Norge til Kina, men stoppet først noen måneder i USA for å samle støttespillere blant den norskamerikanske befolkningen. Ole Nestegaard d.y. var bror til d.e. med samme navn.
Til Kina
Det var mange som advarte Daniel mot å reise til Kina. De var blitt 36 og 37 år, hadde fire barn som levde og vente nummer fem. Men Daniel lot seg ikke overtale til å bli. Han sørget for å få en attest fra rektor Sverdrup på Augsburg seminaret. Det lød slik: «Med dette attesterar me at herr Daniel Nelson, som er misjonær til Kina, tilhøyrer den lutherske kyrkja, er gift, og reiser til Shanghai i Kina med kona Anna Nelson, og fire born: Nora, Peder, Sigvald og Bertine. Med dette anbefalar me han og familien til dei tenester og hjelp som misjonærar vanlegvis får.» (oversatt av Nils Dybdahl-Holte)
Farmen i Iowa ble solgt og billetter til Kina kjøpt. Etter dette satt han igjen med et overskudd på salget på 500 dollar. Eisen gikk først til Vancouver i Canada. Båten de skulle ta ble forsinket på grunn av motortrøbbel. Disse dagene benyttet Anne og Daniel til å treffe kristne og de fikk også dannet ei støttegruppe i byen. Ti dager forsinket la båten fra kai og ankom Shanghai 30. november 1890. Da var allerede Sigvald Netland og Ole Nestegaard d.y. på plass i Kina. De hadde ankommet 17. oktober.
Familien ble værende i Shanghai til nyåret 1891, men dro da til byen Wuhan etter råd fra Netland og Nestegaard d.y. Her startet Daniel på språkstudiet. Etter hvert som han behersket noe av språket, fikk han lede språklæreren til Jesus. Samme året fødte Anna sønnen Helmer Johan. Det brøt ut uro i Wuhan, så familien valgte å flytte over elva til byen Hancow som var styrt av Engelske myndigheter. Da familien Nelson dro til Kina hadde de ikke noe misjonsselskap i ryggen. I 1892 la dette seg til rette. Da ble de ansatt i Det amerikanske lutherske misjonsselskap (The Norwegian Evangelical Lutheran China Mission Society of America).
Tiden i Kina skulle bli en rik tid for familien Neslon, men også en tid med mange tunge dager. I 1894 opplevde de at den eldste datteren Nora (15) ble syk og døde og datteren Adine Maria som ble født på høsten 1893 døde også dette året. I 1895 fikk de enda ei datter og hun ble oppkalt etter sine to døde søstre, Nora Adine. Opplysningene om barna til Anne og Daniel spriker en del. Noen oppgir at de fikk til sammen 13 barn, mens andre oppgir tallet til 10. Det er også sprikende opplysninger om når de ble født og når de døde.
Det amerikanske lutherske misjonsselskap ble en del av Haugesynoden, Misjonær Halvor Rønning var pastor i Haugesynodens misjonsselskap. I 1895 ble Daniel Nelson ordinert til pastor av Rønning og gikk dermed over i deres misjonsselskap. I 1895 ble Daniel alvorlig syk og måtte reise til USA for å få hjelp. Familien ble igjen i Kina. Han kom tilbake til Kina i 1898 og da ble også datteren Marie (Mary) Lee født. Men helsa til Daniel var ikke god hverken fysisk eller psykisk, så hele familien ble innvilget et ferieopphold i Amerika i 1899. Dette betydde at de var i USA da bokseropprøret brøt ut i 1900. Men da forholdene i Kina var normale igjen i 1901, dro familien tilbake til Kina. De tre eldste gutten ble igjen i Amerika for å gå på skole. Den yngste av disse var da 13 år gammel. I 1902 fikk de sitt siste barn. Det ble en gutt som fikk navnet etter far, Daniel jr. Far Daniel var da 49 år gammel.
Tilbake i Kina ble Daniel
leder for misjonsstasjonen i byen Xinyang. De var i denne byen fram til neste USA-opphold
i 1910. Dette var noen aktive år for Daniel. Han forkynte Guds ord, bygget en
stor kirke med plass til 600 og i 1908 fikk han bygget og stiftet en ny
høgskole i Xinyang. Oppholdet i USA ble på ett år, så i 1911 var de tilbake i
Kina. De fortsatte med ansvar for misjonsarbeidet i Xinyang. I 1917 opplevde
Anne og Daniel det gledelige at sønnen Bert og hans kone Anna kom til Kina som
misjonærer. Anna ble syk og døde i 1921,
mens Bert ble kidnappet av kommunister i 1930 og satt som fange i to år før han
døde i fangenskap.
I perioden 1918-1921 var Anne og Daniel i USA, men var tilbake i Xinyang i 1921. Dette skulle bli den siste perioden for dem. Tidlig på nyåret 1926 ble Daniel alvorlig syk av tyfoidfeber, men kom til krefter igjen. I disse første månedene av 1926 ble Xinyang et senter for et oppgjør mellom soldater fra kommunistene og nasjonalistene. 7. februar holdt Daniel en tale for medarbeidere som hadde søkt tilflukt på misjonsstasjonen. Dagen etter, mandag 8. februar, satt Daniel, Anne og ei annen kvinne inne i et rom på misjonsstasjonen og ba til Gud. Plutselig kom ei geværkule gjennom rommet og traff Daniel i hode. Han ble alvorlig skadet og døde natt til 9. februar. Han ble 72 år gammel. Etter at Daniel var blitt begravet i Kinesisk jord, dro Anne til USA og bosatte seg i Minneapolis. Hun død i 1940 og ble 96 år gammel.
Også deres yngste sønn, Daniel jr., ble misjonær i Kina. Da andre verdenskrig brøt ut ble han engasjert av det amerikanske forsvaret for å lede arbeidet med å evakuere misjonærer. Også mange av det norske Kinamisjonsforbundets misjonærer fikk hjelp av Daniel Nelson jr. Også etter at krigen var slutt, var det mange misjonærer som trengte hjelp for å komme heim. Daniel jr. var også sentral i dette arbeidet. I 1948 skulle han, kona og deres to barn på et ferieopphold. Utenfor Macao styret flyet de satt i, og hele familien omkom. Kun Daniel jr. ble funnet og han ble begravet i samme grav som faren.
Daniel Nelson ble i
ettertid av mange regnet som den amerikanske lutherske kirkes pionermisjonær. Sigvald
Netland som dro til Kina samtidig med Nelson døde i Kina allerede i 1896, mens
Ole Nestegaard d.y. gikk ut av den lutherske kirken og arbeidet sammen med sin
eldre bror en periode. Da disse tre dro fra Amerika, var ikke Haugesynoden klar
for å starte Kinamisjonsarbeid. Derfor startet noen av Haugevennene det
selvstendige misjonsselskap som Daniel sluttet seg til i 1892. Ting var da
begynt å endre seg i Haugesynoden og de vedtok i 1891 å starte misjonsarbeid i
Kina. De oppfordret Nelsons organisasjon til å bli en del av Haugesynoden, men
det var ikke aktuelt da, men skjedde på et senere tidspunkt. Haugesynoden sendte
Thea og Halvor Rønning og Hannah Rorem (Rørheim) til Kina som sine utsendinger.
Det var denne Rønning som ordinerte Nelson i 1895.
Kilder
Anders Hoaas:
Nybrottsmenn som satte spor (1983)
Olaf Morgan Norli: Norske
lutherske prester i Amerika 1843-1913 (1914)
Rasmus Malmin m.fl.: Who
is who Norske lutherske prester i Amerika 1843-1927 (1928)
Simon Steinsbø: Gards- og
ættesoge for Sveio (1986)
Torbjørn Greipsland: Helt
til jordens ender (2017)
Alf Henry Rasmussen: En
Guds eventyrer (Santalen nr.24 1984)
Borgerskolen.no
Frode Steen: Skandinavisk
kinamisjon fra Amerika (Budskapet 2004)
Kineseren og Utsyn ulike
årganger
Mary Lee Latimer (Nelson)
blogg: bdcconline.net/en/stories/nelson-daniel
Nils Dybdal-Holte blogg:
biografier.blogspot.com/2011/01/10-daniel-nelson.html
archives.augsburg.edu
digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
