onsdag 29. januar 2020

Hva skjer med KRIK?



I begynnelsen av november 2019 åpnet generalforsamlingen i KRIK for at homofilt samboende kan være frivillige ledere på organisasjonens leirer.

Samtidig vedtok organisasjonen at de vil løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne. Vedtaket skapte stor debatt både innad i organisasjonen og blant samarbeidende organisasjoner. Vedtaket ble fattet med 288 stemmer for og 150 mot.

Både NLM og ImF har tett samarbeid med KRIK, både lokalt og ved noen av organisasjonenes skoler. I forkant av KRIKs generalforsamling, varslet NLM og ImF at et vedtak som åpner for homofilt samboende ledere, ville få konsekvenser for samarbeidet mellom organisasjonene.

Nå har det gått tre måneder, og det er helt stille om saken. Til det er den for alvorlig. Det trenges en avklaring på hvilke konsekvenser KRIK sitt vedtak får for samarbeidet med NLM og ImF. Går samarbeidet videre som om ingen ting har hendt? Eller arbeides det med å finne egnede måter å reagere på?

I denne måneden (januar 2020) er det hundre år siden det store Calmeygatemøtet vedtok at en ikke ønsker frivillig samarbeid med vranglærere. Vedtaket i KRIK er klart i strid med det sjette budet. Saken burde derfor være enkel. Vi ønsker ikke samarbeid med et KRIK som har åpnet opp for homofilt samboende ungdomsledere. Kan vi forvente en snarlig avklaring i denne saken?








lørdag 25. januar 2020

Hvorfor barnedåp?



Det har «i alle år» vært diskutert om det er rett å døpe små barn, eller om de skal velsignes. 

Hva vi tenker om dette, avhenger av hva vi tenker at dåpen er og gir, og hvor totalt syndefallet rammet. Øverste autoritet i dette spørsmålet, som i alle spørsmål, er Guds Ord.

To gjenfødelsesmiddel
Det er det forkynte evangeliet som er «Guds kraft til frelse». «For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.» (1Pet 1:23) Dette Guds ord virker også gjenfødelse gjennom dåpen. «Det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen.» (1Pet 3:21)
Syndere fra unnfangelsen
Et avgjørende spørsmål for synet på dåpen, er spørsmålet om syndefallets konsekvenser. Hører barna Guds rike til inntil de begynner å synde, eller er de syndere fra unnfangelsen av? Guds ord sier at syndefallet førte til at alle mennesker er syndere. «Det som er født av kjødet, er kjød» (Joh 3,6) «Vi var av naturen vredens barn» (Ef 2,3). «Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste.» (Rom 3:10» Fordi barna er syndere fra unnfangelsen av, trenger de å bli født på ny.

Illustrasjonsfoto fra nlm-ryfylke.com
Hva vi får i dåpen
I dåpen får vi syndens forlatelse: «Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. (Apg 2:38) I dåpen får vi Den Hellige Ånd. Ånden bor i hjertene til den som er frelst. «Å bli døpt på Jesu navn vil si å døpes på det som Jesus er og har. Jesu person og verk er grunnen som dåpen skjer på» (Carl Fr. Wisløff: Jeg vet på hvem jeg tror).

I Luthers lille katekisme blir det spurt og svart: «Hvordan kan vann gjøre så store ting? Vann gjør det visselig ikke, men Guds ord, som er med og hos vannet.»

Ingen automatikk
Det er ingen automatikk i dåpen. «Dåpen blir bare til frelse dersom den døpte tror på Jesus og blir hos ham.» (Wisløff). Dåpen er altså ingen magisk handling som frelser uansett. Uten tro er det ingen frelse. Det hender udøpte voksne lar seg døpe på falske premisser, ved hykleri. Da virker ikke dåpen til frelse.

Mange som en gang ble døpt, falt i fra Jesus. Da må de omvende seg og bli født på ny. De skal ikke døpe seg på ny, for dåpen er gyldig. «Det er én Herre, én tro, én dåp» (Ef 4:5) Det er en farlig vranglære å hevde, slik noen gjør, at alle som er døpt er frelst. Nei, dåpen og troen henger sammen.

Kan barnet tro?
Hverken barn eller voksne kan tro. Troen er en gave som Gud skaper i våre hjerter. Ingen er frelst, uten ved tro. «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.» (Ef 2:8) Guds rike kan ikke høre de små barna til, hvis ikke troen bor i deres hjerter. Her er ikke snakk om en fornufts tro. En slik tro har selvsagt ikke barnet. Men Gud kan skape den frelsende tro i hjertet, ved gjenfødelsens middel.

Ikke frelse i barnevelsignelse
Guds ord har ikke innstiftet noen egen barnevelsignelse. Jesus velsignet de små barna ved en anledning (Mat 19,13ff). Men det er ikke en innstiftelse av en fast praksis i Guds menighet. Det er en stor rikdom å få be for barna og å be Gud velsigne dem, men gjenfødelsen skjer ved Ordet og dåpen.

Mange vanskelige spørsmål
Det er mange vanskelige spørsmål som reiser seg i forbindelse med dåpen. Vi forstår langt fra alt. Men vi skal få takke Jesus for at han er rik i sin nåde. Det er om å gjøre for Han å nå hver enkelt med sin frelse: «Først gjennom det muntlige ord når syndenes forlatelse blir forkynt i all verden. Det er evangeliets egentlige embete. For det andre ved dåpen…» (De Schmalkaldiske artikler IV Om evangeliet)










søndag 12. januar 2020

«Myten» om kvinnene i Bergen


De første åtte utsendingene for Kinamisjonen i 1891.

Når kortversjonen av Misjonssambandet (NLM) sin oppstart fortelles, er ofte noen kvinner fra Bergen helt sentrale. Er dette rett historiefortelling, eller er det en utbredt myte?

Det er NLMs første store historiker, Oscar Handeland, som starter boka si om NLMs første 50 år, med denne fortellingen. I kortversjon er denne flotte historien slik: Olivia Halvorsen og noen venninner hadde dannet en kvinneforening mot slutten av 1889. De ønsket å arbeide for misjonens sak. 25. februar 1890 hadde Sivert Gjerde et foredrag i Bergen, om kinesernes åndelige nød. Dette tente den ferske kvinneforeningen, og de bestemte at de ville arbeide for kinamisjon.

Nå fantes det ikke noe organisert kinamisjon i Bergen, og Olivia innså at hun måtte få med seg noen menn som ledere. Etter mye overtalelse svarte flere menn ja, og styremedlemmene ble valgt på et møte 4. mars. Styret ble bestående av sju menn, med Thormod Rettedal og Johannes Brandtzæg i spissen. Styret arrangerte nytt møte 6. mars, for å samle kvinnene som ville arbeide for kinamisjon i nye foreninger. Oppmøtet var stort, og det ble dannet to store og to mindre foreninger.

Styret bestemte seg så for å sende ut Thormod Rettedal og Ole Mikkelsen Sama for å prøve å samle kinavenner på Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag til et nytt kinamisjonsselskap. Denne reisen var svært vellykket, og Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbund ble stiftet på generalforsamling i Bergen 18.-19. mai 1891.

Kina-interesse også andre steder
Så langt jeg kan se er det ikke noen detaljer i denne fortellingen om ikke er historisk rette. Olivia Halvorsen og hennes venninner var utvilsomt de som var den direkte årsak til at organisert kinamisjonsarbeid kom i gang i Bergen. Men da dette skjedde, hadde det allerede noen år tidligere, blomstret opp kinamisjonsvirksomhet andre steder i landet. Dette skrives ikke for å nedvurdere Olivia Halvorsen og hennes venninner deres store historiske betydning for Kinamisjonen, men det er en ære de må dele med mange andre kvinner, og også noen menn. Dette kommer også fram hos Handeland, men hans vinkling kan lett misforstås.

Det var Hudson Taylor fra England som først tente kinamisjonstanken i Norge. Han stiftet China Inland Mission i 1865 og gav ut misjonsbladet bladet «Chinas Millions». Bladet kom til Norge i 1880-årene og ble spredt gjennom ulike kanaler.

En annen viktig hendelse med tanke på oppstart av kinamisjon, var at misjonsskolen i Stavanger i 1887 hadde langt flere søkere enn det var plass til. Flere av dem som ikke kom inn, ble sentrale i kinamisjonen. Ole Næstegård fra Hallingdal var en av disse. Siden han ikke kom inn på Misjonsskolen, orienterte han seg mot Kina og reiste dit med noen venner i Oslo i ryggen. Han skrev mange artikler fra Kina, i misjonsbladet «Den lille samler» i Mandal, og kallet til Kina nådde store deler av Sør-Norge.

Ole Næstegård


Sivert Gjerde kom heller ikke inn på misjonsskolen i 1887. Han gjorde da som Næstegård, og orienterte seg mot Kina. Han studerte i England, men kom heim til Norge høsten 1889 og reiste rundt, hovedsakelig i Rogaland og Hordaland og tente en misjonsbrann for Kina. Han reiste til Kina i 1890 og hadde ønske om å bli utsending for Kinamisjonen som var under danning. Men han døde allerede i mai 1891, omtrent samtidig som Kinamisjonen ble stiftet.

En kort rundreise, inspirert av Erik Kjebekks 100-års skrift, viser litt av det Kinamisjonsarbeidet som var i Norge fra 1885-1891.

Oslo

I Oslo drev det såkalte «trekløveret», Otto Treider, Hans Guldberg og Johannes Jørgensen en omfattende forkynnervirksomhet. Høsten 1889 var Hudson Taylor i Norge og de opprettet samarbeid med hans organisasjon. Selv om de selv kalte seg for lutherske, var arbeidet deres konfesjonsfritt. De startet «Den norske kinamisjon», som var konfesjonsfri.

Kristiansand

Den svensk-amerikanske fripredikant Fredrik Franson, var i Norge i 1883-1884. Han talte mye om endetiden og misjon, med sterkt fokus på Kina. Flere unge fikk misjonærkall gjennom denne virksomheten.

En av disse var Sofie Reuter. Hun hørte Franson forkynne og leste i bladet til Hudson Taylor, og svarte ja til kallet om å reise til Kina. Venninnen Anna Jakobsen ble også med. Kontakt med China Inland Mission ble opprettet i 1884 og de to venninnene reiste til Kina i 1885 som de første Kina-misjonærer fra Norge. Det ble også startet en kvinneforening, antakelig for å støtte Reuter og Jakobsen.

Henrik Seyffarth


Mandal

Lærer og redaktør av «Den lille samler» Laurits Nilsen hadde kontakt med Ole Næstegård fra Hallingdal. Næstegård sendt heim mange artikler fra Kina, som Nilsen tok inn i bladet sitt. De første artiklene sto på trykk i oktober 1888. I et av disse brevene ivrer Næstegård for en landsdekkende norsk luthersk kinamisjon. Dette er første gang et slikt ønsker sto på trykk.

Nilsen snakket med en ungdom som het Henrik Seyffarth. Han hadde misjonærkall, og var også en av dem som ikke kom inn på misjonsskolen i 1887. Seyffarth var villig til å reise til Kina og fikk med seg kompisen Laurits Johnsen. Seyffarth ble frelst i 1885 og sammen med en flokk andre nyfrelste ungdommer samlet de seg i heimene om Guds ord og misjon. Foreningen ble formelt stiftet som en Kinamisjonsforening i 1890.

Laurits Nilsen skrev i «Den lille samler» i mars 1889 om en ungdom som ønsket å ta utdanning med tanke på å reise til Kina. Denne ungdommen var Henrik Seyffarth, og Nilsen ba om gaver til utdannelsen. Det kom inn nok penger både til skolegang og en studietur til England. Også mange kvinner i Mandal fikk misjonskall. Petrea Næss reiste til Kina i 1890, for Marius Giverholts forening i Trondheim.

Stavanger

I mars 1887 ble det startet en kvinneforening i Stavanger, med tanke på Kina. Disse kvinnene fikk sterke impulser fra Ole Næstegard. Høsten 1887 startet en flokk yngre kvinner en ny forening for Kina. Våren 1888 ble det stiftet en komité som skulle koordinere kinamisjonsarbeidet. De ville tufte arbeidet på luthersk grunn, men hadde likevel den første tiden, et samarbeid med komiteen i Oslo.

Skomaker Sigvald Netland kom heller ikke inn på misjonsskolen i 1887. Han fikk kontakt med kinavennene i Stavanger og ville reise ut for dem. Netland var fra Sokndal og fikk en venn i Egersund til å starte kinaforening med tanke på å støtte Netland. En kvinneforening ble stiftet før jul 1889 og misjonsforening i august 1890. Netland reiste til England høsten 1889 og videre til USA våren 1890 og til Kina høsten 1890. Det ble imidlertid brudd mellom Netland og Kinavennene i Egersund og Stavanger.

Gjertine Aarrestad Johnsen


I 1889 startet Thormod Rettedal og noen venner i Stavanger et misjonsblad til oppbyggelse og kinamisjon. Bladet het «Hilsen fra Broderkretsen». I oktober 1889 var det startet fem kinaforeninger i Stavanger og 12 i distriktet.

To av de åtte første kinamisjonærene for NLM var fra Sokndal. Det var Johan Albert Skordal, som også var blant dem som ikke fikk plass på misjonsskolen i 1887, og Gjertine Aarrestad. Begge disse var fra Sokndal, men var en del av kinamisjonsmiljøet i Stavanger.

Trondheim

Frikirkepredikant Marius Giverholt virket i Betania i Trondheim. Under en vekkelse i 1889 ble misjonskallet til Kina lagt sterkt inn over han. Han fikk startet en Kinaforening som sendte ut Petrea Næss fra Mandal høsten 1890. Samme år startet Giverholt misjonsbladet «Kinas Ven».

I 1891 sendte foreningen, sammen med en kinaforening i Stavanger, ut Sekine Storhaug fra Stavanger. Hun og Petrea Næss gikk inn i China Inland Mission, men ble støttet av foreningene i Norge.

Ålesund

Johannes Solem fra Ålesund studerte i Trondheim og gikk i Giverholts forsamling i Betania. Han vurderte å bryte av utdannelsen og reise til Kina som misjonær, men faren rådet han til å fullføre studiene. Han flyttet deretter til Ålesund hvor han ble en sentral kinamisjonsleder. 15.mai 1890 talte han om Kinamisjonen og hele 73 meldte seg som medlemmer i en nystiftet forening. Formell stiftelses dato for foreningen var 7. oktober 1890.

Oppsummering

Kinavennene i Norge delte seg i to i denne perioden. Noen få orienterte seg mot Hudson Taylor og China Inland Mission. Hovedtyngden ble med i den nye landsomfattende organisasjonen, «Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbund».

Av denne reisen landet rundt, ser vi at det blir feil å si at kvinnene i Bergen var de som startet Kinamisjonsforbundet. Det var en Kina-vekkelse mange steder i landet, og for noen av disse var tanken om en landsdekkende organisasjon sentral. Olivia Halvorsen og hennes venninner var de som dro det hele i gang i Bergen, men det var mange rundt om i landet som var sammen om oppstarten, og utsendingen av åtte misjonærer høsten 1891.









onsdag 8. januar 2020

ImF og kvinnelige eldster


Så har det skjedd igjen. Like før jul kunne Dagen melde at Dansk MF har endret syn og åpnet for kvinnelige prester/eldster. 6. januar skriver avisen at en forsamling tilknyttet Indremisjonsforbundet (ImF) har valgt kvinnelig eldste. 

Vi ser nok en skanse faller når det gjelder troskapen mot Guds ord. Argumentasjonen for å forlate bibelens syn på tjenestedeling, er dessverre gjenkjennelig. Et flertall i forsamlingen ville ikke godkjent et vedtak i tråd med Guds ord, blir det hevdet. Dermed endres heller forståelsen av Ordet. Et vedtak i tråd med Guds ord ville splitte. Da er det enklere å se bort fra Ordets veiledning, for å holde forsamlingen samlet. 

Vedtaket er fattet av en selvstendig bedehusforsamling tilsluttet ImF, uten at det har, eller trenger være, godkjent av ImF sentralt. Men vedtaket forsvares av en sentral ImF-er som Arild Ove Halås, som for øvrig er styreleder i den aktuelle forsamlingen. Kretsleder Johan Halsne ser heller ikke problemer med vedtaket, og regner med at flere forsamlinger følger etter. Halsne sier at ImF sentralt kan gripe inn hvis en forsamling har alvorlige læreavvik, men kvinnelige eldster er ikke et slikt alvorlig lærespørsmål.

Det blir spennende å se hvilket råd den sentrale ledelsen i ImF nå vil gi. Organisasjonen fastholder i gjeldende veiledning, at eldste (og prest) er en tjeneste Guds ord tillegger mannen. Nå vil det vise seg om dette vedtaket er mer verd enn «papiret det er skrevet på». Jeg håper og ber om at ledelsen i ImF vil gi et klart bibelsk råd til sine forsamlinger. Hvis ikke vil dette vedtaket ytterligere splitte bedehus-Norge. 


(Leserinnlegg i Dagen 09.01.2020)









lørdag 4. januar 2020

Det gryr mot dag!



Slik har kristne over hele verden sunget i to tusen år. Formuleringene har vært ulike, men innholdet er det samme: Jesus kommer snart igjen!

Uten dette håpet hadde det vært stor grunn til angst og uro med tanke på framtiden. Nyhetsmediene er vår tids dommedagsforkynnere. Klimaet er i endring. Kloden blir varmere, noe som får store konsekvenser for oss som bor på jorden.

Israel og Midtøsten er også i 2020 sentrale i nyhetsbildet. Verden er skremt ved tanken på den store faren for krig og terror. Fra USA, jødenes beste venner, meldes det at over halvparten av alle religiøse hatangrep, er rettet mot jøder, som kun utgjør 2,2 % av USAs befolkningen. I Europa og i de muslimske landene, er jødehatet enda sterkere enn i Amerika.

Guds ti bud er gitt oss av vår Skaper, som den beste ramme for livet. Mange steder blir ikke budskapet om ekteskapet for mann og kvinne og retten til liv, tålt. Familieoppløsning og drapene på de millioner ufødte barn, er en langt større krise for menneskeheten enn vi er klar over.

Vi har en motstander, djevelen, som raser. Guds ord sier: «For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han har liten tid.» (Joh.åp 12.12b)

Jesus er veien, sannheten og livet. 
Ingen kommer til Faderen uten ved ham. (Joh 14,6)

Til tross for alt dette, ser Guds folk framtiden lyst i møte. Alt dette vonde er varslet på forhånd i Guds ord. Det skjer som han har sagt. Men Gud har sagt noe mer. Jord og himmel skal forgå og Gud skal skape en ny himmel og en ny jord der rettferdighet bor. Den som her på jord har tatt imot Jesus som sin frelser, har ei lys framtid hjemme i himmelen. Den som ikke tror, har derimot stor grunn til uro. Frelsen ved Jesus soning for våre synder på korset, den var for alle. Men kun de som tar imot i tro, blir frelst.

Tidligere redaktør i bladet «Evangelisten», Thor Stenseth, har skrevet sangen som siteres i overskriften. Den minner oss om at selv om det ser mørkt ut på «den åndelig himmel», så gryr det mot dag og Jesus gjenkomst. Det er godt å ta med seg inn i et nytt år.

Det gryr mot dag
Det gryr mot dag, se natten er snart omme,
en evig glede venter Jesu Kristi brud.
En herlig morgen uten skyer snart skal komme,
da er vi hjemme og skuer Gud.

KOR:
Ja, samlingsdagen nu snarlig kommer,
vi kjenner tiden at den er nær,
og mens vi venter en evig sommer,
vi synge vil om Jesus Frelseren kjær.

Det gryr mot dag, se oppad frelste skare
snart morgenstjernen lyser frem på himlens hvelv.
Fra trengselsnatten hjem til himlen skal vi fare,
fra jorden hentes av Herren selv.

Det gryr mot dag, vi når den store seier,
som Gud av nåde gir til hver en sjel som tror.
Da oppfylt blir det håp som i vår sjel vi eier,
vi møter Jesus, vår venn og bror.

Det gryr mot dag, og vi skal åpenbares
med ham i herlighet og Jesus Kristus se.
Og Gud har lovet at for ham vi skal bevares
til dagen kommer i herlighet.









onsdag 1. januar 2020

Tid for årsoppgjør


(Illustrasjon: dagen.no)

Årsskiftet er tid for både å se tilbake, og til å se framover. Regnskap for året skal gjøres opp. Mange er spente på om resultatet gikk i pluss eller om det ble røde tall.

Kanskje et årsskifte også kan være ei god tid til et årsoppgjør i forholdet til Gud? Barnet som ble født i Betlehem, fikk navnet Jesus, etter oppdraget han kom for å utføre. Jesus skulle frelse sitt folk fra deres synder. Det gjorde han på korset, 33 år etter at han kom til jord.

Bibelen sier det på denne måten: «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.» (Kol 2:14) Gjelden er betalt. Julens og påskens herlige budskap er at frelsen er en gave fra Gud, til den som tar imot den ved tro. Godt nytt år!

(Ord til ettertanke i Strandbuen 27.12.19)