fredag 5. august 2022

Forsamling, forening og vekkelse


Er det noen motsetning mellom å arbeide for et styrket forsamlingsarbeid og å opprettholde en aktiv møtevirksomhet på mindre bedehus? Jeg mener nei.

Under årets GF for NLM talte jeg for å styrke forkynnerarbeidet i NLM. Det har lenge uroet meg at møtevirksomheten i Norge avtar og at antall forkynnere er redusert betraktelig. For å illustrere dette, nevnte jeg at det ifølge fireårsmeldingen fra hovedstyret, er flere årsverk i 30 forsamlinger, enn det er forkynnere/områdearbeidere til å dekke resten av landet.

Dette ble av noen misforstått til at jeg prøvde å lage en motsetning mellom forsamling og øvrig virksomhet på bedehusene. Det var ikke meningen fra min side, og må kanskje skrives på kontoen for dårlig formulering. Mitt anliggende da og ellers er å formidle en uro over at forkynnervirksomheten utenom de store forsamlingene avtar drastisk, og at vi ser ut til å akseptere denne utviklingen.

Jeg har selv arbeidet med å legge reiseruter for forkynnere og barne- og ungdomsarbeidere i over 30 år. Jeg sitter derfor i glasshus og burde helst titt stille. Når jeg nevner denne uroen, er det like mye en tale til meg selv som til andre. Troen kommer av forkynnelsen vi hører, og Ordet om korset er Guds kraft til frelse for hver den som tror. Det er derfor et alvorlig tegn i tiden når forkynnerøsten stilner i bygd og by.

Det blir hevdet at antall forkynnere, gjenspeiler etterspørselen fra bedehus og foreninger. Det er naturlig, men bør vi slå oss til ro med det? Flere av «de små» misjonsorganisasjonene har sett denne utviklingen som et kall og arbeider aktivt for å få til flere møter og også å få til møter på steder der det ikke er noen møtevirksomhet. Det er noe av denne erobringstrangen jeg savner hos meg selv og hos organisasjonen min.

Hovedstyrets formann Raymond Bjuland på talerstolen
under GF 2022

De senere årene har stadig flere bedehus startet med søndags formiddagsmøter og samtidig kuttet ned på antall møteuker. Det har ført til at forkynnerne til tider har hatt noe «romslig» reiserute midt i ukene. Det har imidlertid vært lite aktiv oppsøking fra oss i administrasjonen med tanke på å få til flere møter og møter på steder der arbeidet har dødt ut. Noe av tanken med omleggingen av arbeidet i Sørvest til tre team, var å bøte på nettopp dette.

I vår tid skjer avkristningen dramatisk fort i samfunnet vårt. Vi opplever stadig at bibelske sannheter blir fornektet eller stilt spørsmålstegn ved. Og denne bibelkritikk sprer seg langt inn i kristenflokkene. I denne situasjonen trenges langt flere bibeltro forkynnere med vekkelsens glød. Det bør drive oss som misjonsfolk i bønn til Gud om at Han må drive nye arbeidere ut til sin høst, og å reise opp nye lokale ledere som vil følge Guds kall: forkynn Ordet!

De siste 20 årene har NLM satset målbevisst på å styrke forsamlingene. Det er noe jeg har vært glad for og støttet. Jeg var selv med å dra i gang konfirmantundervisning i NLM, jeg ivret for å starte med dåp og også å tilby mulighet for begravelser fra våre egne forsamlinger. Men jeg har vært kritisk til at en i starten ivret for å fylle forsamlingen med en amerikansk metodikk og til dels teologi som jeg ikke kunne dele. Senere er også forsamlingsarbeidet blitt mer «kirkelig», med økt fokus på pastorer og mange liturgiske element som jeg tenker er fremmed for NLMs radikale lekmannsprofil. Jeg støtter altså fullt og helt et aktivt forsamlingsarbeid, så må vi kunne snakke sammen om hvordan dette arbeidet drives.

Det er nå ansatte medarbeidere i ca. 30 forsamlinger, mot kanskje 6-7 for 30 år siden. Med en strategi der en ønsker økt satsning på forsamlinger, er kanskje ikke en slik utvikling med forsamlingsansettelser unaturlig. Men den trenger ikke gå bekostning av den omreisende forkynnervirksomhet. Økonomien i misjonen er for tiden god nok til å satse friskt på begge deler. Men da må det være et ønske. Da må vi snakke like varmt og troverdig om forkynnervirksomheten. Da må vi ikke bare resignere og akseptere at det blir stadig færre møter rundt om i bygd og by. Da må vi ikke minst være i bønn til Jesus om at Han må drive ut nye nådegaver, som Han kan bruke til å vekke og fornye både bedehusfolket spesielt og det norske folk generelt.

Utviklingen på bedehusene de siste årene har etter min mening svekket vekkelsessiktet. Enda er det mange forsamlinger og foreninger som ønsker å prioritere sammenhengende møtevirksomhet, ikke minst gjelder det på Sør-Vestlandet. Men antallet møteuker på landbasis har avtatt betydelig. Kanskje har vekkelsestonen i forkynnelsen også blitt svekket? Kanskje er de vi som forkynnere som trenger en åndelig fornyelse? En ting er i alle fall sikkert, det er ved forkynnelsen av Ordet at Den Hellige Ånd kan skape troen i en synders hjerte. Og Ordet trenger ofte tid for å virke i hjertene.

Vi er i stor nød. Verden rundt oss raser. Jesus kommer snart igjen, mens store deler av folket er på vei mot en evig fortapelse. Inn i denne tiden er Guds folk satt til å være sendebud i Kristi sted. I denne sjelevinnertjenesten vi får nåde å stå i, trengs både forsamlinger, misjonslag, foreninger og kontaktpersoner. Det trengs frelste syndere, som ydmyker seg for Guds ord og som er tent i brann ved evangeliet. Må Gud se i nåde til oss.







onsdag 3. august 2022

Etter GF 2022 – hva nå?


Generalforsamlingen for NLM 2022 er over. Ett par turbulente år i organisasjonen preget forhandlingene, men kanskje ikke i så stor grad som forventet.

Ett av høydepunktene ved å reise på GF, er å treffe mange kjente og mindre kjente misjonsvenner fra fjern og nær. Det er oppmuntrende å treffe brødre og søstre i Herren. Det er som en familie som er spredt over hele landet, og som endelig treffes igjen i ferien. Jeg har i 35 år fått reist land og strand rundt med Guds ord, og er både ydmyk og takknemlig for de mange trofaste misjonskvinner (det er flest av dem) og misjonsmenn jeg har fått bli kjent med gjennom disse årene.

Ny struktur – tjenestedeling under press

Det er kun en gang jeg har reist til en GF i så stor spenning, som jeg gjorde i år. Forrige gang var til GF i 1991, da selve tjenestedelingsprinsippet var oppe til avstemming. I forkant av GF-91, var det et enormt engasjement fra det myndige lekfolket både i aviser på forhånd og under selve GF. GF-91 var mer smertefull enn noen annen GF jeg har opplevd, men resultatet ble et tydelig ja til tjenestedelingsprinsippet, og en forpliktelse til alle ansatte om å være lojal mot dette vedtaket i forkynnelse, veiledning og sjelesorg.

I år var det på forhånd nesten ikke debatt om forslaget om å legge om strukturen i NLMs sentralledd. Har det myndige lekfolket mistet frimodigheten? Andre saker overskygget det meste i forkant av GF. Da saken om ny struktur kom til behandling på GF, var det lite debatt om innholdet i forslaget om å legge ned HS, opprette et nytt sentralstyre, et eldsteråd og et omarbeidet rådsmøte. I stedet var det en «flodbølge» av innlegg som talte for at nå var det på høy tid at kvinnene måtte slippe til i NLMs nye hovedstyre (sentralstyret). Noen hevdet at tjenestedelingsprinsippet ikke var opp til behandling, ja, ganske uforståelig ble det til og med hevdet at forslaget styrker dette bibelske prinsippet.

Forslaget om ny struktur fikk overveldende flertall. For meg er det vanskelig å forstå at en ikke ser dette som et ledd i å få hele prinsippet fjernet. Noen talere bemerket også dette i sin glede over vedtaket som ble fattet, og sa at neste gang må vi se på selve teologien bak tjenestedelingsprinsippet. Etter GF skrev misjonær Inger Rismyr noe tilsvarende i Vårt Land 25.07.22 «at NLM praktiserer tjenestedeling må vi nok leve med en tid framover, men det er et skritt i riktig retning når vi kvinner kan være med å beslutte på øverste hold i andre saker enn åndelige spørsmål… Dette utsagnet (fra Sammen i tjeneste) innebærer at NLM kan gå bort fra tjenestedelingsprinsippet samtidig som de fastholder Bibelens autoritet». Slik jeg ser vedtaket som ble fattet, sitter vi nå igjen med et prinsipp som nesten ikke har praktiske konsekvenser på sentralt hold.

Frank Ole Thoresen på talerstolen

Da vedtaket på GF ble fattet, kjente jeg meg løst fra engasjementet sentralt i misjonen, og jeg deltok ikke som utsending på siste forhandlingsdag. Følelsen der og da var som om jeg sto igjen på kaien, mens NLM-skuta la fra land uten meg ombord. Så lenge prinsippet om tjenestedeling enda er gjeldende på papiret, vil jeg imidlertid fortsette mitt engasjement i regionen og lokalt.

NLM har vært min åndelige heim hele livet. Her har jeg fått den store nåde og tillit å være ansatt og har også brukt mye av min fritid her. Misjonsfolket er mitt folk. Jeg har fått være med på å ta ansvar for misjonærer, ansatte i Norge og en rekke flotte skoler, barnehager, leirsteder, gjenbruksbutikker m.m. Det sitter derfor veldig langt inne å forlate heimen. Da må det i tilfelle gå på samvittigheten løs.

Det er en stor smerte at vi i NLM er i ferd med å forlate vårt gamle bibelsyn, og er på god vei til å åpne for et mer bibelkritisk bibelsyn som vi før advarte mot. Det er nemlig ikke mulig slik Rismyr skriver, at vi kan forlate tjenestedelingsprinsippet og fortsatt være bibeltro. Fjellhauglærer Ivar Vegges fire lange artikler i Dagen i forkant av GF, ert et annet trist vitnesbyrd om dette. Etter GF i 1991 måtte en Fjellhauglærer slutte, fordi han ikke støttet og var lojal mot tjenestedelingsprinsippet. Situasjonen er en helt annen i dag.

Forkynnelsen

En annen ting som uroer meg, er synet på den omreisende forkynner og vekkelsesforkynnelsen. Det er betegnende at i avsnittet med mål-punkter i strategimeldingen som ble vedtatt, er det flere punkt om miljøvern enn om behovet for en fortsatt satsing på forkynnelse i bygd og by, og en spissing av vekkelsesprofilen i forkynnelsen.

I den vedtatte strategimeldingen står det at arbeidet blant barn og unge skal prioriteres ved ansettelser og vernes ved nedbemanning. Når noen forkynnerressurser skal prioriteres ved nyansettelser og skjermes ved nedbemanning, betyr det at andre forkynnerressurser må nedprioriteres. Forkynnerressurser i forsamlingene har økt betydelig, og vil nok fremdeles bli prioritert. Da gjenstår kun omreisende forkynnere/ områdearbeidere. Denne gruppa er allerede kraftig redusert. Det er i 2022 færre årsverk innen forkynnere/områdearbeidere enn det er årsverk i forsamlingene. Vi vet også at i den tiårsperioden den vedtatte strategimeldingen gjelder for (2022-2032), vil mange av våre forkynnere bli pensjonert. Hvis forkynnerne/ områdearbeiderne også de kommende 10 årene skal være salderingsposten, vil vi stå i fore for å foreta en villet avvikling av den omreisende forkynnertjenesten.

Det ble hevdet at bygdene nå i langt mindre grad spør etter forkynnere. Det er jeg smertelig klar over etter å ha lagt reiseruter i over 30 år. Heldigvis er bildet nyansert. Det er enda mange foreninger som spør etter besøk av forkynnere. Det er en kjensgjerning at den åndelig trang til å høre Guds ord kommer av å høre. Når det blir en nedtrapping av forkynnervirksomheten, vil også matlysten avta og spørsmålene etter emissærer slutter å komme. Det er en ond sirkel som burde vekke oss som forkynner- og vekkelsesorganisasjon, til en fornyet og offensiv satsing for å få opp matlysten hos Guds folk. Nå kan signalene oppfattes slik, at siden mange mindre bedehus slutter å spør etter forkynnere, får vi heller satse på de store bedehus, og dermed (satt på spissen) la de små flokkene segle sin egen sjø.

De to eldste i reisefølget

Ansatte i HS

På forhandlingens siste dag, avviste GF et forslag fra HS om å avstenge ansattes valgbarhet til HS. Dette forslaget har vært oppe mange ganger i ulike fora, og alltid blitt avvist. På forrige GF ble det foreslått at saken skulle komme opp på denne GF, men forslaget ble avvist. Jeg synes derfor det var underlig at HS likevel fremmet forslaget. Vi har alltid hatt ansatte som valgte medlemmer i HS, ofte også som HS-formann. Jeg er glad for at GF avviste dette forslaget og håper at det blir lenge til det kommer opp igjen.

Programmet på GF

Det må være mange GFer siden det har vært så mange gode fellessangtekster som under årets arrangement. Mange av de gode Sangboken-sangene ble brukt, og flere av de nyere sangtekstene hadde godt innhold. Dette var veldig gledelig, og vi merket det også på den gode fellessangen. Bare synd at lydnivået på musikken til tider var altfor høyt.

Det var mye god forkynnelse under årets GF. Tema for årets GF var «vitne», så det var naturlig at tjeneste og misjon sto sentralt i forkynnelse. Jeg kjente likevel på et savn. Vi skulle hatt noen bibeltimer som «malte Kristus for våre øyne». Vi skulle hatt noen kveldsmøter i «vekkelsens tegn». De mange viktige tema, må ikke få skygge for det viktigste, «ordet om korset».

Knut Kåre Kirkholm måtte på kort varsel steppe inn som bibeltimeholder lørdag formiddag. Teksten var fra Salme 137, om israelsfolket som var bortført til Babel og var mismodige. Denne bibeltimen hørte jeg på nett heime på Jørpeland. Jeg er takknemlig for budskapet fra Guds ord som han fikk nåde til å formidle. Det var ord til mitt hjerte. I motløse tider er det lett å tenke at en vil gi opp, slik som israelsfolket som hengte sine harper på vidjene og ikke orket synge Sions sanger mere. Gud har ikke gitt oss motløshets ånd. I Guds rike er alt nåde, også tjenesten. Gud har sine veier. De veiene er alltid i tråd med hans Ord, han som selv er både Veien og Ordet:

«Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.» (Heb 12:1-3)

 

 

 



fredag 29. juli 2022

Nytt liv - del tre


Nyt Liv er en kristen stiftelse i Danmark, som også gir ut et tidsskrift med samme navn. Her er mye godt for tro og tanke. Følgende er artikkel tre av tre med klipp fra Nyt Liv nr.2 2022

Henrik Gren Hansen – Troens vesen

Her er vi i sjelesorgssamtale hos Rosenius. Du har nettopp fortalt ham det som er den innerste nød i ditt hjerte. Ikke at du er en synder. Ikke at du har vansker med å følge Guds vilje. Det er langt mer grunnleggende: Da har så vanskelig å tro – ja, du kan ikke tro! «O, men kjære» sier Rosenius og venter på at du ser ham inn i øynene. «så hør!»

Hør! Hva skal jeg høre? «Gud har jo sin Sønn for oss givet!» Og du skal til å si: «Ja, men det vet jeg godt, Carl Olof, men det er jo ikke det..» SÅ stopper du deg selv. Og plutselig legger du merke til at Carl Olof Rosenius ikke sa til deg: «Nå, min kjære, det var ikke så godt. Det må vi få gjort noe med.» Han sa faktisk: «Ok! Du kan ikke tro! Men.. Så hør!»

Stopp med å lete etter troen. Stopp med å kikke inn i deg selv for å finne troens varme og glød. Og hør så evangeliet: «Gud har jo sin Sønn for oss givet! Kom hit, kom til korset, se Frelseren dør, foraktet, forlatt og forhånet. Han sonet all verdens misgjerning.»

Hvor rettes blikket nå? Ikke inn i mitt eget hjerte. Jeg blir tatt ved hånden og ført ut til korset. Der må jeg se Lammet som dør. Jeg må høre om det blod som har gitt oss livet, og tatt bort hele verdens synd. «Når blodet da virket så kraftig høs Gud at han lot seg evig forsone. Og derfor alene vil ta deg til brud og gi deg den himmelske krone, så la du deg dermed òg nøye.»

La deg nøye med det! Du som sier at du ikke kan tro. Du som leter febrilsk og frustrert etter det «noe» inni deg som du synes burde være der. Det var noe som gjorde Gud helt tilfreds. Det var noe som gjorde at du kunne bli tatt til brud og få himmelens skatter til eie. Det «noe» var ikke annet enn det som skjedde på Golgata. Du har alt i orden der. Det var nok for Gud! «Så la du deg dermed òg nøye!» (Fra Sangboken nr.420)

Hans Erik Nissen – Ønsker du å likne Jesus?

Blir man ikke en selvfornøyd kristen som soler seg i sin egen fromhet når Ånden bærer frukt i ens liv? Holder du deg nær til Kristus, vil ikke dette skje. Da vil det tvert imot være en av de største ydmykelser for deg, hver gang du hører røsten: «Der ba du godt» eller «der vant du en seier» eller «nå går det framover».

Når du møter Satans forbundsfelle i ditt eget kjød og det blir klart for deg at ikke noe i deg er rent og hellig, så ser du at du er maktesløs. Da prøver din motstander å ta alt mot fra deg, men da skal du på apostolisk vis rose deg av din maktesløshet og henvise til den Herre du tjener. Hans ord til Paulus er et ord også til deg: «Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet!» (2 Kor 12,9)

Så er det aldri deg eller meg som blir stor. Det er aldri oss som skal berømmes. Det er alene Jesus. Det største som kan sies om oss, er at vi for Hans skyld får lov å være med i den evige lovsang til Lammets pris: «Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!» (Åp 5:12)

(Les mer: nyliv.dk)



 

onsdag 27. juli 2022

Nytt liv – del to


Nyt Liv er en kristen stiftelse i Danmark, som også gir ut et tidsskrift med samme navn. Her er mye godt for tro og tanke. Følgende er artikkel to av tre med klipp fra Nyt Liv nr.2 2022

Mikkel Vigelius – Styrket av nåden

Vårt loviske sinn leter alltid etter frelsesgrunner hos oss selv. Vi ønsker å oppleve oss selv som fromme, hengivne og gode. Det styrker oss. I dag skjer det ikke ved en bestemt slags mat, men kanskje ved lovsang, bønn, faste, bibellesning, tjeneste osv. Men det er loviskhetens vei. Den fører uunngåelig inn i åndelig selvkretsen, trelldom og død.

Gud vil sette oss fri. Ved lov og evangelium leder han oss til Jesus, så vi ser at vi alltid er frelst ved Jesus og Jesus alene. Det kommer aldri en dag hvor noe av vårt eget skal bidra til frelsen. Vi kan gjøre mye godt for andre i vårt liv her på jorden. På det vannrette plan kan vi utrette mye til gavn og glede for andre – og det er godt. Men på det loddrette plan, i forhold til Gud, der er vi frelst ved Jesus og Jesus alene fra først til sist. Gud skje takk og lov! Det er godt at hjerte styrkes ved dette budskap: nåden i Jesus!

Mikkel Vigilius – Merker dere ikke at vi er i ferd med å dø?

Ti kjennetegn ved evangelisk vekkelseskristendom:

1. Radikal forkynnelse av lov og evangelium

2. Klar tale om Guds vrede

3. Klar tale om Jesu forsoning

4. Betoning av skillet mellom frelst og religiøs

5. Betoning av troens kjennetegn

6. Betoning av kallet til omvendelse

7. Betoning av de troendes fremmedhet i verden

8. Glede over og troskap mot hele Bibelen

9. Bønn

10.Misjon

Preben Skov Jensen – Kom godt hjem!

Derfor skal vi også legge merke til når Jesus sier: «Salige er..», i teksten fra Matteusevangeliet. Det er mens vi lever her på jorden, at vi må bli salige, lykkelige eller frelste som det egentlig betyr. Ja, egentlig betyr det å ha sin synd forlatt. Du som ikke blir salig her i livet, blir det aldri i døden.

Å gå herfra og inn i evigheten, er ikke som å begynne forfra i et annet liv. Det er å leve det samme liv videre, som du og jeg levde her på jord. Evig liv og evig død begynner her i dette liv. Som treet faller, slik vil det også ligge. Slik tilstanden er i døden, er også vår tilstand i evigheten. Dør du og jeg uten nåde, er vi også uten nåde i evigheten. Det er Bibelens klare og alvorlige tale. Kanskje kan du klare deg uten Jesus her i livet, men det kan du ikke i evigheten. Foruten Ham, kan du ikke få alle dine synders nådige forlatelse og være rettferdige for Gud.

(Les mer: nyliv.dk)





mandag 25. juli 2022

Nytt liv – del en


Nyt Liv er en kristen stiftelse i Danmark, som også gir ut et tidsskrift med samme navn. Her er mye godt for tro og tanke. Følgende er første artikkel av tre med klipp fra Nyt Liv nr.2 2022

Frank Jacobsen – prisen for etterfølgelsen

Det underlige er at ikke noe folk kjenne synden mot Jesus så stor, som nettopp det folk som er hans. Det er ingen som kjenner så klart at de drives av en annen ånd, enn de som har hans hellige Ånd. Det er så eiendommelig med dem som har Den hellige ånd, at de blir så fulle av synd.

Den hellige ånd overbeviser om synd. Det er slik en kristen lever; drevet av Guds fullkomne vilje, men påvirket av kjødet. Det er hele tiden noe annet enn Guds gode og fullkomne vilje, som påvirker dette folket…..

Men det er et folk som med hjertets tro henger fast ved Guds fredsbetingelser. Det er et folk som skjuler sitt liv med alle dets synder og brister, bak de ord hvor Gud selv forkynte fred for oss, nemlig ordet om Jesu død. Den tro, sier Skriften, gjør dem rettferdige for Gud, det vil si rett ferdige for Gud.

Disse fredsbetingelser kalles i Skriften for Guds evangelium eller ordet om korset. Evangeliet er ordet om korset, om blodet. Evangelium bety «godt budskap» og det er virkelig et godt budskap, fordi fredsforhandlingen er lagt i en annens hender. Han skaffet syndere fred da han sa fra sitt kors til syndere: «Nå er det fullbrakt!»

Da tok han våre synder på seg. Da ble gjeldsbrevet slettet, og våre synder ble fjernet fra oss like langt som øst er fra vest. Da kunne disiplene gå hjem med syndenes forlatelse og alt fullbrakt….

Men dette nye folk har til gjengjeld også en ny og evig glede. Nemlig at vår fred hviler på én fullbrakt gjerning. Den som Jesus gjorde for oss på Golgata. Når jeg i kveld skal være alene med Jesus, må jeg i stedet si: «Jeg mangler ingen ting. For alt hva jeg mangler, har jeg i en salig overflod hos deg i himmelen.»

Dette nye folk er nemlig helt og holdent skapt og dannet til hans ære. Hans blod er deres fred. Hans seier er deres seier. Hans liv er deres rettferdighet. Denne troen holder Jesus fram for Gud og sier: «Gud, da jeg manglet alt, gav du meg alt i din Sønn». Ved denne tro er jeg rettferdig for Gud, sier Skriften.

Martinius Svaabeck – Helhjertet med Herren

Når Herren speider etter om vi er helhjertede, har det å gjøre med om vi setter vår lit til Ham alene, og ikke helt eller delvis søker frelse og hjelp i andre ting. Kong Asa søkte hjelp hos kongen av Syria og ikke som før hos Herren. Han var altså ikke helhjertet med Herren.

Gud vil at vi skal stole på ham alene. De som gjør det, vil erfare at Han er sterk til å hjelpe. Vi plager ikke Gud når vi søker og venter all frelse og all hjelp hos ham. Tvert imot: Hans søkende øyne leter nettopp etter slike hjerter for med sin kraft å stå dem bi. Vi behøver ikke frykte for å bli oversett. Hans øyne skal nok finne oss, fordi det er de bedrøvede hjerter som er vendt i forhåpning til Ham, som han speider etter.

(Les mer: nyliv.dk)






fredag 22. juli 2022

Gullkorn fra troens verden


En kristen er ikke et menneske som ingen synd har, men et menneske hvem Herren ikke tilregner synd.

Dette sitatet er fra Martin Luther. Under følger et knippe slike gullkorn hentet fra bøker, artikler og taler.

Martin Luther

Hvis en bonde sier til en annen: «Kom og undervis meg i Ordet», så er dette et likeså guddommelig kall som om departementet kaller.

Forkynnelsen er det viktigste i gudstjenesten. Det er bedre å utelate alt annet enn å utelate Guds Ord.

Magne Østertun

Svik i ånden vil si å ta til seg syndenes forlatelse, samtidig som en innvilger seg syndenes tillatelse.

H. E. Wisløff

Dersom du ikke får leve som en benådet synder, må du dø som en fortapt synder.

Fredrik Wisløff

Intet har vi vanskeligere for å lære enn at vi i oss selv aldri blir annet enn fattige syndere. Selvhjulpenheten venter enhver kristen om neste hjørne. Etter enhver åndelig opplevelse lyder Herrens røst: Min nåde er deg nok. Når du er skrøpelig er du sterk. Den røsten ville vi ikke låne øret hvis ikke Herren får holde oss nede i ydmykhet.

Retthaveri, kritikk, selvhevdelse, herskesyke, nærtagenhet, forfengelighet, partisinn, ukjærlighet, sladder, smålighet - er alt sammen skadedyr som lurer omkring i Guds rikes vingård for å ødelegge jorden og legge haven øde. Broderkjærligheten er det solskinn som får plantene til å trives og det ydmyke tjenersinn fyller luften med vellukt

Olav Valen-Sendstad

Bibelens og forkynnelsens tale er den luft den kristne puster inn; bønnen, salmesangen og vitnesbyrdet er den luft han puster ut.

C. O. Rosenius

Alt for mange har aldri sett seg selv som fortapte syndere, derfor er de aldri blitt grepet av Jesu store kjærlighet. De er opptatt av sin egen åndelighet, de holder seg til Jesus for den åndelige rikdom de venter av ham, men Jesus er ikke hovedsaken for dem. Dette er den fineste fariseisme som eksisterer.

Vår fulle frihet fra syndens skyld og dom overfor Gud og vår egen samvittighet hviler på en så enkel sannhet som denne at dersom noe blir tatt bort fra ett sted og lagt på et annet sted, så ligger det ikke lenger på det første stedet. Dersom dine synder er lagt på Guds Lam, så ligger de ikke på deg.

J. F. Løvgren

I søvnløshetens netter holdt han (predikanten) revisjon over sin virksomhet og ba imens om lys over sitt eget forhold til Gud. Og uten at han selv visste det, holdt nøden han åndelig frisk.

I sitt jag etter å vinne massene for Guds rike, hadde visst de åndelige lederne glemt at jo mer de spedde opp evangeliet med menneskelige tilsetninger, jo mindre kraft til frelse var det.

Bo Giertz

Jeg har et standardsvar når mennesker spør meg hva jeg mener om kvinnelige prester. Jeg svarer at jeg har en vitenskapelig samvittighet. Den sier meg at Det nye testamente er imot. Og så har jeg en kristen samvittighet. Den sier meg at det skal man rette seg etter.

Augustin

Vil du fly fra Guds vrede, da fly inn i Guds armer.

Gi meg Herre, det som du befaler og befal så hva du vil. Du vet, o Herre, at jeg slett ikke formår noe.

Leif Andersen

Kristendom handler ikke om å finne oppskriften på et behagelig liv, men om å finne sannheten og det evige livet.

Hans Erik Nissen

Mange tror at Guds rike best vinner fremgang gjennom smil og munterhet. Gir vi ikke mennesker inntrykk av at kristendommen gjør oss glade og fornøyde, vinner vi ingen. Men det er en verdslig tankegang. Guds rike har ikke framgang etter lovene som gjelder for markedsføring. Guds rike på jord er et tårerike.

Guds ord forkynner at i Jesus er du løst fra alt det du føler deg bundet av. Du bli ikke løst ved egne opplevelser og erfaringer. Nei, du blir løst ved Jesu blod. Det kostet Gud uendelig mye å forløse deg. Han måtte betale med sin egen Sønns liv. Derfor vil han ikke gi deg annen hvile enn den du får gjennom troen på Jesus. Det skal være ditt livs rikdom, at du eier en full og hel forløsning midt i egen nød og fortvilelse.






tirsdag 19. juli 2022

Nådebarn


Det finnes mange fine navn på de kristne. Rosenius bruker uttrykket nådebarn i en av sine andakter.

Se på de ekte nådebarna: De kjennes best på denne egenskap at trøsten ved Kristi blod er deres livstrang. De er ikke alltid som de burde være. Heller ikke er de slik en kunne ønske det. De har mange og mange slags skrøpeligheter å kjempe med. Men en ting skiller dem ut: Kristus er deres livs dypeste trang. (Den lille husandaktsboken, 25. juli)

Å bli et Guds barn, er det største som kan hende et menneske. Fra å være en evighetsvandrer på vei mot fortapelsen og helvedes gru, blir framtidsutsiktene totalt forandret. Nå venter en evig himmel og herlighet sammen med Jesus, der alt er bare godt.

Denne overgangen, den nye fødsel, skjer helt uten fortjeneste og medvirkning fra mennesket. Det skjer ved nåde fra først til slutt. Alle har syndet og står uten ære for Gud, sier skriften. Synden gjennomsyrer alle mennesker, i tanker, ord og gjerninger. Ja, vi er så forvrengt av synden, at vi tror vi kan frelse oss selv. I det minste med hjelp av en eller annen avgud.

Så skjer det underet med noen, at Den Hellige Ånd ved forkynnelsen av evangeliet, får åpnet øynene på synderen så han ser han er fortapt. Da blir evangeliet et uforståelig, men fantastisk budskap. «Jesu, hans Sønns blod renser for all synd!» Jesu stedfortredende liv og død på korset, er noe synderen får ufortjent av nåde.

Dette nye livet som nådebarn, blir et kampfullt liv helt fram til målet i himmelen. Den gamle naturen vil ikke godta at alt er nåde. Den prøver også å overbevise om at «det hører mer til som man må have med».  Anklagen kommer mot nådebarnet at det er for lite med nåden og Jesu verk.

Anklagen kan lyde som dette: «Din bibellesning, ditt bønneliv, din vitnetjeneste er ikke som det skal være for en kristen.  Skal du med rette kalle deg en kristen, må du få orden på dette!»

I denne kampen er det en tørst for Guds barn å få høre på ny og på ny fra Jesus at «min nåde er nok for deg». Og som Jesus sier hos profeten Jesaja: «Frykt ikke, jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min!»

Etter å ha fornektet Jesus, fikk Peter spørsmålet om han likevel elsket Jesus. Peter svarte fra hjertet: «Herre du vet alt, du vet jeg har deg kjær!»

Sangeren sier det på sin måte:

Når meisteren avsides tek meg og seier, sei elskar du meg. Då kviskrar det djupt i mitt hjarta: Eg kan ikkje unnvera deg. Eg kan ikkje unnvera deg.


(Først publisert i 2010)



mandag 11. juli 2022

Åndelig hjertetransplantasjon


Å bli en kristen er å få bytte ut steinhjerte med et hjerte av kjøtt. Dette bilde brukte profeten Esekiel i sin forkynnelse. Denne åndelige hjertetransplantasjon må til for at en synder skal bli frelst.

Å bli en kristen, er å bli satt i frihet. I samme bibelavsnitt i Esekiel 36,25ff som nevnt over, forkynner han også dette: «Og jeg vil stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Fra alle deres urenheter og fra alle deres motbydelige avguder vil jeg rense dere.. Jeg vil fri dere fra alle deres urenheter» (v25+29a)

Vi mennesker blir født med et steinhjerte. En natur som står Gud imot. Bibelens beskrivelse av vår gamle syndige natur, er voldsom. Det er nesten som vi ikke tør forkynne det. I Rom 3,10-12 forkynner Ordet: «Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste.»

Guds bud krever fullkommenhet. Har du holdt hele loven, men syndet mot ett bud, er du skyldig mot alle. Guds ord sier videre, at ikke noe urent skal komme inn i himmelen. Du er så dypt fallen, at du ikke ser din sanne stilling overfor Gud. Det er noe Den hellige ånd strever med hver eneste dag, å overbevise deg om. Den gamle naturen vil ikke godta at du blir frelst ufortjent av nåde. Derfor er det så mange som strever å få bli nåde verdig, for å sitere Lina Sandel.


Men heldigvis finnes det et renselsesmiddel mot denne synde-avgrunn. Og det er Jesu blod. Det står så herlig i 1 Joh 1,7: «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» Da Jesus ropte ut på korset, «Det er fullbrakt», ble veien til himmelen åpnet for syndere. Da hadde Jesus tatt straffen for dine synder. Guds vrede over synden rammet Jesus, og du får gå fri. Før det hadde han levd et fullkomment liv, i tanker ord og gjerninger.

Så får du ta imot et nytt hjerte hos Jesus. Han tok di synd, du får hans fullkomne liv og rettferdighet. Husker du hvilket budskap profeten Sakarias fikk i kap 13,1? Det lyder slik: «På den dagen skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet.» Det er denne renselse vi leser om også hos Esekiel. Renset fra all urenhet. Ren og rettferdig for Gud. Det er å bli født på nytt.

Da israelsfolket skulle forlate Egypt, sendte Gud straff over egypterne. Den siste grusomme straffedom var at alt førstefødt måtte dø. Men Gud hadde en redningsplan for sitt folk. Jødene fikk beskjed om å slakte et feilfritt lam og stryke blodet på dørstolpene. De som det hadde gjort, ble spart for dødsengelen. Nå han så blodet, ville han gå døra forbi.

Har du sett at dette var for deg?





fredag 1. juli 2022

Tjenestedeling – 30 års kamp om Guds Ord

 
Spørsmålet om stemmerett i generalforsamlingen har fulgt Misjonssambandet helt fra starten i 1891. De siste 30 årene har spørsmålet mer blitt ett bibelsynsspørsmål enn ett ordningsspørsmål.

Spørsmålet om kvinners stemmerett var oppe til grundig behandling på generalforsamlingen(GF) i Kristiansand i 1988. Etter krigen har saken også blitt grundig behandlet i på GF i 1949 og i 1961. I perioden 1891-1988 var det så å si ingen uenighet i NLM om at hyrde- og eldstetjenesten ut fra Guds ord, er gitt til menn med nådegave og tillit. Uenigheten gikk på hvorvidt GF er en samling av lokale eldste, eller om det er en samling under det allmenne prestedømmet. Synet på GF avgjorde hvorvidt en landet på ja eller nei til kvinnelig stemmerett i GF.

Jeg vil i det følgende gi en oversikt over sakens utvikling disse 30 årene, med et personlig preg. Jeg var allerede i 1988 sterkt engasjert i saken, og har vært det siden. For dette gjelder vår organisasjons forhold til Den Hellige Skrift.

GF 1988
I forkant av GF 1988 hadde NLMs hovedstyre (HS) nedsatt en komite for å utrede spørsmålet på nytt. Komiteen innstilte at GF skulle åpnes for kvinner, og at HS skulle overta «det overordnede læreansvar», og derfor fortsatt bestå av menn. HS støttet innstillingen, men et mindretall på tre ville gjøre HS sin hyrdefunksjon uforanderlig i grunnreglene. Rådsmøtet 1987 støttet HS sitt flertall, mens ett mindretall på 13 (av 72) ønsket ingen endring. HS sitt mindretallsforslag, fikk flertall i rådsmøtet blant dem som ønsket kvinners stemmerett.

Etter rådsmøtet samlet HS seg om mindretallets forslag og fremmet dette for GF. I tillegg kom det inn tre andre forslag fra enkeltpersoner, grupper og foreninger. Ett forslag fra 57 personer, meg selv inkludert, anbefalte ingen endring. Et tredje forslag ønsket full åpning for kvinner i GF uten å overføre læremyndigheten til HS. Det fjerde forslaget var tilsvarende HS sitt, med unntak av at ordningen med HS som øverste myndighet ikke skulle gjøres uforanderlig.

Dette var første gang i NLMs historie at et forsalg som avviste bibelens tanke om tjenestedeling ble fremmet på GF. Forslaget fikk 143 av 847 stemmer. Ingen av de andre forslagene fikk 2/3 flertall, så saken ble dermed avvist. Forslaget om å gi kvinner stemmerett, men uten å gjøre HS sitt læreansvar uforanderlig, fikk flest stemmer. 58,21 % stemte for dette forslaget. Personlig kunne jeg ikke støtte HS sitt endelige forslag, fordi jeg mente (og mener) at det ville gitt HS sine sju medlemmer alt for mye makt, og det ville sette det lokale lederskap til side.

 
Artikkel i tidsskriftet Innsyn
Behandlingen under GF 1988 skapte uro i NLM. Det var få som var fornøyd med resultatet av avstemmingene.  Mange var fortvilet over at det heller ikke denne gang ble åpnet for kvinnelig stemmerett, mens jeg og mange med meg, var fortvilet over at 143 utsendinger stemte for «full likestilling».

Under GF hadde jeg en lang samtale med noen frustrerte misjonsskolestudenter. De var urolige for at det ved Fjellhaug ble undervist i strid med tjenestedelingsprinsippet. De hadde tatt opp saken internt, men opplevde ikke å bli hørt. En av lærerne de reagerte på, Karsten Valen, skulle ha et seminar om emnet på Ungdommens Landsmøte (UL) senere samme sommer. Jeg lovet studentene å gå på dette seminaret og eventuelt følge saken opp gjennom organ i Stavanger krets, hvor jeg da var barne- og ungdomssekretær. Seminaret bekreftet det studentene hadde fortalt.

Vel heime fra seminaret sendte jeg brev til Fjellhaug om saken og fikk en samtale med rektor ikke lenge etter, uten at jeg opplevde at saken ble tatt på alvor. Saken ble også tatt opp internt i Stavanger krets. I forlengelsen av GF-88 startet noen misjonsvenner som ønsket «full likestilling» et kontaktnett, med tanke på å få saken opp igjen til ny behandling. HS reagerte på dette og på kontaktnettets argumentasjon for likestilling i misjonen. Det ble ført samtaler med kontaktnettet, noe som resulterte i at nettverket ble nedlagt.

Men det ble ikke ro om saken. I Fjellhaug sitt blad, Innsyn, nr.4 1989, utgitt i november, hadde Karsten Valen en lengre artikkel der han gjentok skriftlig sitt syn på tjenestedeling. Han fikk støtte av sin kollega Jens Olav Mæland. Denne artikkelen skapte et sterkt engasjement både internt og ikke minst i den kristne pressen. HS gjorde et vedtak som presiserte NLMs syn på tjenestedeling, og Rådsmøtet høsten 1990 gav sin tilslutning til HS, med følgende vedtak:

«Rådsmøtet gir sin tilslutning til HS sin behandling av saken. Rådsmøtet vil understreke at Bibelen taler klart om en tjenestedeling mellom menn og kvinner i den kristne menighet, og at ansatte i NLM må forplikte seg på dette grunnprinsipp. Det innebærer at en i forkynnelse, veiledning og undervisning om disse spørsmålene, skal fremme dette prinsipp, og ikke målbære et syn som strider mot dette.»

Hovedstyret ba etter dette Egil Sjaastad og Egil Grandhagen skrive en utredning om saken, og denne ble offentliggjort i Utsyn nr.8 1991. Her konkludere de som Rådsmøtet, men legger til at ansatte som ikke deler dette syn, men er lojale mot det, kan fortsette med frimodighet i NLM. Det ble også understrekt at spørsmålet om tjenestedeling er et viktig lærespørsmål, men ikke et bekjennelsesspørsmål. Debatten om saken fortsatte med høy intensitet både internt og i avisene. Det ble også fremmet forslag til GF-91 fra ulike grupper i misjonen.

 
GF 1991
Noen av dem som sto bak forslaget om å beholde grunnreglene uendret i 1988, arbeidet med å samle støttet til et forslag som ville gå lengre enn det som HS la fram. Forslagstillerne mente at rådsmøtets vedtak måtte gjøres gjeldende både for de som var ansatt og de som i framtiden ville bli ansatt. Lojalitet var ikke nok. Jeg ble selv utfordret til å bli med på dette forslaget. Jeg var langt på vei enig i sak, men var usikker på om det var hensiktsmessig å fremme det. Jeg ble også urolig for det som jeg opplevde som hemmelighetskremmeri rundt dette, og at det kunne oppleves som usunn fraksjonsvirksomhet. Jeg ble derfor ikke med blant forslagstillerne.

Det ble til slutt 202 misjonsvenner fra hele landet som sto som forslagstillere. Dette var ansatte forkynnere, ledere i kretser og lokalt. HS oppfattet forslaget som mistillit, og spenningen økte. Under GF ble det også fremmet et forslag som ville forkaste HS sitt vedtak og som argumenterte for åpning for et annet syn på tjenestedeling. Dette ble også av HS sett på som mistillit, og forslaget ble tilslutt trukket. Etter en lang, intens og vond debatt ble HS sitt forslag vedtatt med 580 stemmer. Forslaget fra de 202 fikk 139 stemmer. Splittelsen i GF kom også strekt fram under valgene av nye medlemmer til HS. Under behandlingen ble det satt fram harde personangrep mot kandidater som hadde støttet de 202.

Denne GF er min absolutt tyngste opplevelse i misjonen. Fronter og personangrep var harde. Jeg skulle den høsten starte som kretssekretær i Drammen krets. Tanken streifet meg om jeg kunne påta meg denne lederstillingen etter det vonde som var skjedd, men jeg kom til at ut fra vedtaket som var fattet, kunne jeg det.

Fjellhaugsaken
HS fulgte opp GF sitt vedtak med samtaler med Valen og Mæland. I slutten av september 1991 offentliggjorde HS en skriftlig avtale med de to lærerne der de lovet å være lojale mot vedtaket. NLM uttrykte dermed at de hadde full tillit til Valen og Mæland.

Det ble ingen ro om saken. Debatten i presse gikk intenst både fra dem som mente at HS burde gått lenger i sin oppfølging av vedtaket, og fra dem som argumenterte for full likestilling. Frontene ble enda hardere da Mæland våren 1993 utgav ei lærebok der han åpnet for likestilling, med noen forbehold. Det ble nye samtaler med Mæland, og behandling i rådsmøtet 1993. Mæland sa til slutt opp sin stilling på Fjellhaug. Valen derimot fortsatte, men var lojal mot vedtaket på GF-91.

Jeg tar også med en liten personlig følge av striden i 1991, som illustrerer de sterke følelsen som rådet på den tiden. Jeg fikk høsten 1991 spørsmål fra HS om å sitte i et styre sammen med en av de nevnte Fjellhaug-lærerne. Jeg var da så tappet for energi, at jeg innså at det ikke ville gå bra. Jeg svarte derfor nei, og begrunnet det med manglende tillit til Fjellhauglæreren. Da fikk jeg streng beskjed fra høyest hold at en slik begrunnelse ikke var akseptabel. Det endte med at jeg sendte et nytt nei-svar, uten å begrunne svaret.

Til GF-1994 foreslo HS at stemmerettsaken skulle tas opp igjen under GF i 1997. En misjonsforening fra Romsdal foreslo at saken skulle realitetsbehandles i 1994, men det forslaget nådde ikke fram. 351 stemte for å behandle saken i 1994, mens 432 stemte mot.

 
Endring i 1997
Dermed ble det tre nye år med mye engasjement, mange leserinnlegg og streke synspunkt. Tyngst var kanskje situasjonen for HS. De klarte ikke å bli enige om noe framlegg til GF. Når saken ble fremmet for GF, hadde HS sine sju medlemmer delt seg i fire forslag. Ett forslag foreslo full likestilling. Ett forslag ville beholde nåværende ordning, men redusere antall utsendinger betydelig. De to siste forslagene var nokså like, og foreslo at Rådsmøtet sammen med HS skulle bli øverste organ i NLM i læresaker, og at GF åpnes for kvinner. I tillegg forelå et forslag fra 156 misjonsvenner om ikke å gjøre noen endring i vedtektene.

Generalsekretæren fikk av HS fullmakt til å arbeide for et kompromissforslag. Under GF fremmet han derfor et forslag som ivaretok de to neste like forslagene. Etter at forslaget om full likestilling falt med 322 mot 558 stemmer, ble generalsekretærens forslag vedtatt med 724 mot 161 stemmer. Dermed var saken avgjort og kvinnene hadde fått stemmerett i GF.

Det vedtatte forslaget innebærer at GF fortsatt er høyeste myndighet i NLM, med de begrensninger som gjelder læresaker. Rådsmøtet sammen med HS har et særlig læreansvar. Rådsmøtet kan overprøve HS i læresaker. Skal GF vedta grunnregelendringer av læremessig karakter, kan det kun skje etter anbefaling fra 2/3 av rådsmøtet. Rådsmøtet og HS består av menn.

Personlig var jeg i tvil helt fram til avstemmingen. Jeg ønsket egentlig ingen endring, men endte med å stemme for forslaget som fikk flertall. Hovedårsaken til det var først og fremst et ønske om ro i denne saken, på et grunnlag som jeg mente var forsvarlig ut fra Guds ord. Den store forskjellen mellom HS sitt forslag i 1988 og det som ble vedtatt i 1997 er at i 1988 ville HS være øverst organ i læresaker, nå er det rådsmøtet, som er en regionvalgt forsamling på ca.70 personer.

(foto Utsyn/FB)
20 års taushet – nesten
Etter ti intense år med spenning og indre motsetninger, var misjonsfolket trett. Det ble derfor nesten helt taust om saken etter GF 1997. Men noe har skjedd også de siste 20 årene, mer i det stille.

I 2007 skulle vedtektene for Namdal og Sør-Helgeland krets endres. I den forbindelse fremla kretsstyret et forslag om at kretsstyret skulle være eldsteråd for kretsen og dermed bestå av menn. Forslaget fikk 60% av stemmene, men fikk ikke det nødvendige to tredjedels flertall. Dermed var kvinner fortsatt valgbare til kretsstyret, med unntak av formann og nestformann.

Strukturen i NLM ble endret i 2010. Kretsene ble omgjort til færre regioner. Spørsmålet om kvinners valgbarhet til regionstyrene ble en sak på flere stiftelsesmøter. Noen beholdt ordningen fra kretsenes tid, om at formann, nestformann og regionleder skal være menn og ha en eldstefunksjon i regionen. Andre åpnet for at kvinner også kunne velges til formann og nestformann.

I Stavanger krets var lovene inntil 2010 at kun menn kunne velges til kretsstyret. I 2010 ble Stavanger og Haugesund kretser slått sammen. Da ble lovene endret slik at kvinner kan være medlemmer i regionstyret, men kun menn kan være nestformann og formann. Det ble liten debatt om saken på årsmøtet. Personlig tenker jeg at en viktig skranke falt ved dette vedtaket. Jeg har møtt i ulike kretsstyrer og regionstyre i neste 30 år. Jeg er overbevist om at regionstyrene har en hyrdefunksjon som tilsier at kun menn bør velges. Jeg har imidlertid kunne leve med en ordning der kvinner kan være styremedlemmer, men ikke formenn og nestformenn.

I etterkant av regiondannelsen har HS foretatt en endring av hvilke stillinger i NLM som det skal ligge et hyrde og læreansvar til, og som derfor kun kan innehas av menn. Det var en dramatisk endring, som ble foretatt nesten uten debatt. Slik jeg vurderer det, er det nå mange fine ord nesten uten praktiske konsekvenser, at NLM lærer en tjenestedeling i Guds rike.

Hva nå?
Det er derfor ikke til å undres at det nå er røster som taler for å åpne for kvinner både i rådsmøtet og i HS. Det er dannet et kvinnenettverk i NLM. To av lederne der talte på årets (2018) GF for at HS må åpnes for kvinner. De talte på egne vegne, men jeg antar de har mange i nettverket med seg. Også på rådsmøtet i 2017 kom det fram røster som ville åpne rådsmøtet for kvinner. Det ble gjerne lagt til, at det bør opprettes et nytt hyrdeorgan, istedenfor rådsmøtet og HS. Det tenker jeg vil bli et «supperåd».

Personlig vil jeg måtte ta min stilling i misjonen opp til vurdering, om det skulle komme så langt at HS og rådsmøtet åpnes for kvinner. Da har vi gitt etter for tidsånden og forlatt Guds tale om tjenestedeling i Guds rike. Skal HS og rådsmøtet åpnes for kvinner, må 2/3 av rådsmøtet stemme for dette. Jeg er enda optimist, og tror ikke dette vil skje med det første. Så håper jeg og ber om at vi som organisasjon må våkne, og være villige til å bøye oss også for det Guds ord som er et opprør mot tidsånden.

Etterord i forkant av GF 2022

Denne artikkelen skrev jeg i etterkant av GF i 2018. Nå fire år senere ser jeg at vedtaket HS gjorde i 2012 om å fjerne en rekke stillinger som «hyrde- og eldstestillinger» var mer dramatisk enn jeg den gang tenkte. Vedtaket om at det i sentralleddet kun er tre stillinger som er hyrdestillinger, og dermed tillagt menn, tømte tjenestedelingsprinsippet for mye innhold.

Til Rådsmøtet 2021 og 2022, forelå et forslag om ytterligere tømming av innholdet av tjenestedelingsprinsippet på sentralt hold. Nå skulle HS legges ned, og det skulle opprettes et sentralstyre og et «eldsteråd». Kvinner skulle ha adgang til alle poster i sentralstyret, mens kun menn skulle kunne velges til «eldsterådet». Det nye sentralstyret skal etter dette forslaget fungere som det gamle HS, men med noen få unntak, der saker av læremessig karakter skal overføres til eldsterådet.  Jeg tenker at dette eldsterådet vil bli et sandpåstrøingsorgan. Flertallet på 31 mot 21 stemmer på rådsmøtet 2022 støttet HS sitt forslag, og dette skal nå behandles av GF. Flertallet i rådsmøtet mente at dette forslaget ikke var av læremessig karakter, noe jeg er dypt uenig i.

Det er vemodig å legge merke til hvordan en teologi preget av liberal tenkning er i ferd med å omforme NLM. Forslaget som foreligger til behandling på årets GF, er kanskje nest siste stopp på en utvikling mot fjerning av tjenestedelingsprinsippet. Da jeg var liten, lærte jeg at ved å stikke hull i hver ende av et egg, kunne jeg tømme egget for innhold uten at skallet ble ødelagt, ved å blåse ut innholdet. Egget så etter dette ut som et vanlig egg, men det var bare skall uten innhold. Vi har de siste årene blåst ut mye av innholdet av bibelens tale om tjenestedeling, og mer legges det opp til på årets GF. Blir dette vedtatt, er det på sentralt hold nesten bare «skallet» igjen.

Det var både alvorlig å skremmende å lese Fjellhauglærer Ivar Vegge sine fire langer artikler i Dagen denne uken (uke 26), der han bestrider bibelens tale både om tjenestedeling i menigheten og underordning i hjemmet. Mye kunne vært sagt om artiklene, men jeg leser det som typisk liberal argumentasjon. De formaningene og gudgitte ordninger vi ikke liker, sies å ikke være gyldig i vår tid. Jeg mener at artiklene er særdeles problematiske, og i strid med GF sitt vedtak i 1991. Vi trenger ikke noen ny Fjellhaugsak nå, på toppen av all annen uro i misjonen. Jeg frykter for at vi er kommet så langt i «liberal» retning, at slike synspunkt snart er de gjeldende. Da er neste lærepunkt for fall, bibelens syn på ekteskap og samliv. Jeg håper inderlig jeg tar feil.

Vær med å be om et Guds under på årets GF. Det er alltid et under når Hans vilje får skje.