Fra rådsmøtet 2017 (foto nlm.no FB)
Hovedstyret
til NLM fremmer i disse dager et radikalt forslag til endring av
organisasjonens struktur. Både rådsmøtet og hovedstyret foreslås nedlagt og
erstattet av nye organ. Forslaget skal behandles av rådsmøtet i november.
Dokumentet
«Menighetstenkning og organisasjonsstruktur i NLM» er utarbeidet av ei gruppe
nedsatt av generalsekretæren. Etter gruppens framlegg, har hovedstyret (HS) gjort en
del justeringer. Nå legges dokumentet fram for rådsmøtet, som eneste sak til
behandling. Dokumentet er offentlig og tilgjengelig på NLMs heimeside (nlm.no).
Jeg
vil i denne artikkelen ta frem punkt jeg støtter, og ting jeg ikke kan gi min
tilslutning til. Det blir nok mest av siste kategori. Det gjør også at jeg ikke
kan anbefale dette forslaget, uten betydelige endringer. Det følgende er en
første reaksjon etter gjennomlesning. Jeg skal selv være med å behandle
dokumentet på NLMs rådsmøte.
Tjenestedeling
I
1991 gjorde NLMs generalforsamling (GF) et tydelig vedtak om at Bibelen taler
klart om en tjenestedeling mellom menn og kvinner. Dokumentet holder fast ved tjenestedelingsprinsippet,
noe jeg er glad for. Samtidig svekkes argumentasjonen. Om noen bibeltekster
sies det at det «gir seg ikke selv» at konklusjonen blir tjenestedeling. Om andre
bibeltekster sies det at tekstene har «ført til konklusjonen om at bare menn ha
et særskilt hyrde- og læreansvar».
I
dokumentet foreslås et klart skille mellom åndelig tilsynsansvar og lederoppgaver
inne strategi, administrasjon og ledelse. Derfor foreslås det at kvinner får tilgang
til alle styrer, råd og stillinger, bortsett fra noen omorganiserte og nye «eldsteråd»,
og noen ytterst får stillinger.
Fra
900 til 25. Inntil 1997 besto i prinsippet GF av
valgte lokale eldste. Det var nesten 900 utsendinger, slik at forsamlingen etter
manges syn var lite egnet til en forsvarlig behandling av hyrde- og læresaker. Det
har gjennom hele NLMs historie vært uenighet om kvinners stemmerett i GF, men
inntil 1997 har det ikke vært stort nok flertall for å kunne endre dette. I 1997
toppet striden seg med et kompromiss. Da ble det vedtatt at øverste myndighet i
hyrde- og læresaker flyttes fra GF til rådsmøtet, hvor også hovedstyret er
representert. Rådsmøtet består av 60-70 valgte medlemmer fra regionene, samt HS.
Dette var en mer håndterlig forsamlingsstørrelse. Etter 1997 ble denne nye
rådsmøtefunksjonen så godt som satt til side og ble lite brukt til det som det
var tenkt. Nå foreslås det at også rådsmøtet skal legges ned og erstattes av et
nytt «eldstråd» bestående av 25 personer.
Videre
foreslår dokumentet at antall stillinger med «hyrde og læreansvar» reduseres
ytterligere. Etter 1991 har HS med jevne mellomrom
redusert antall stillinger med hyrde- og læreansvar betydelig. Nå skjæres det
enda mer i disse stillingene. På misjonsfeltene er det ikke lenger noen ledere
som har hyrdefunksjon. Jeg mener at det er behov for å øke antallet
hyrdestillinger ved hovedkontoret og på misjonsmarkene, ikke å redusere dem
ytterligere.
Det
kan også nevnes at i den nasjonale tilsynssynoden, er det ikke tatt hensyn til
regionenes størrelse. Region sørvest som er nesten 40 % av organisasjonen, er
likt representert som f.eks Region nord, som har få misjonsvenner og
foreninger. Det oppleves udemokratisk.
Bak
alt dette merkes et svært sterkt press om å få endret tjenestedelingsprinsippet.
Istedenfor å endre prinsippet, tynnes det nå ut så mye, at jeg oppfatter at vi
sitter igjen med et prinsipp, nesten uten konsekvenser. Jeg tror heller ikke
dette vil stanse presset om likestilling. Etter få år vil vi nok møte press om å
få kvinner også i tilsynsrådene. Jeg vil advare mot denne utviklingen.
Eldstefunksjon
Bak
dette dokumentet ligger et ønske om å styrke det åndelige lederskapet. Det er
et ønske jeg deler. Mye av det som sies om dette er bra, selv om jeg nok synes noen
av konklusjonene peker i en retning der en svekker vekkelseslinja og lekmannslinja
som NLM har representert, og mer i retning av frikirketenkning.
De
praktiske konsekvenser på landsplan, og delvis på regionalplan, blir at
eldstefunksjonen svekkes. På landsplan er det nå HS og rådsmøtet som har denne
funksjonen. I det nye forslaget legges begge disse organ ned. HS erstattes av
et sentralstyre hvor kvinner er valgbare (med unntak av formann) og et nasjonalt
tilsynsråd på fem personer, inkludert generalsekretær. Rådsmøtet erstattes av en
tilsynssynode bestående av det nasjonale tilsynsråd og regionenes tilsynsråd. Dermed er organisasjonstenkningen snudd opp
ned i hyrde- og læresaker. Inntil nå er det ei større lokal ledergruppe (rådsmøtet)
og HS som har et samlet øverst ansvar. Nå blir det ei lita gruppe som får svært
stor myndighet. Tilsynssynoden får nå myndigheten rådsmøtet til nå har hatt. Det
vil si at hvis det fremmes et forsalg om at tjenestedelingsprinsippet skal
oppheves, eller at NLM skal åpne for homofilt praktiserende, er det ei lita
gruppe på 25 personer som skal avgjøre dette.
På
regionalt plan foreslås det å åpne for kvinner i alle funksjoner i
regionstyret. I tillegg skal det være et regionalt tilsynsråd bestående av tre menn,
inkludert regionleder. Dette organet skal ha det overordnede tilsynsansvar
overfor de lokale foreninger og forsamlinger. Når dette tilsynsrådet blir et
organ utenom regionsstyret, frykter jeg for at det lett blir et lite brukt
organ. Det sies like ut at dette organet (kun) skal ha minst ett møte i året.
Dermed har en oppnådd å få åpne regionstyrefomannsvervet for kvinner, og at en
i stedet får et lite brukt «eldsteråd» for å demonstrere at
tjenestedelingsprinsippet ivaretas.
Personlig
ønsker jeg ikke et slikt markert skille mellom hyrde og læresaker og
administrasjon og personalsaker, slik det legges opp til i forslaget. Også
administrasjonssaker innebærer lære og tilsyn. Mitt forslag er derfor å beholde
HS som både administrativt og åndelig øverste styre mellom GF. Tilsynsfunksjonen
regionalt bør ligge på regionstyrets formann, nestformann og regionleder.
Rådsmøtet bør også beholdes slik det nå er sammensatt, og dets funksjoner og
ansvar styrkes.
Det
som sies om det lokale arbeidet, støtter jeg i hovedsak, men jeg ønsker mindre
fokus på pastorer. Der det likevel er pastor, må han ikke være alene som
eldste. Da må det være et eget tilsynsråd i tillegg. Jeg ønsker også mindre fokus
på liturgi. HS sitt vedtatte dokument med anbefalte liturgier, går etter mitt
syn alt for langt i «kirkelig» retning. Vi bør ta vare på vår nådegaveprofil,
med «minst mulig faste former».
Forkynnelsens
plass
Den
omreisende forkynners plass og synet på vekkelsesforkynnelsen, svekkes etter
mitt syn i dokumentet. Det understrekes av forkynnelsen er avgjørende i
menighetens liv, og det er bra. Den omreisende forkynners samlende funksjon og
åndelige veilederansvar gjennom forkynnelse og sjelesorg svekkes. Selv om det i
ett par setninger sies at det fortsatt vil være behov for omreisende
forkynnere, møteserier og bibeluker. Men disse knyttes først og fremst opp mot
steder uten egen organisert forsamling/menighet.
Nå
er hovedfokuset på pastorer, og det understrekes til og med at «de fleste
ansatte i forkynnertjeneste og områdearbeid bør ha en del av stillingen knyttet
til et fellesskap eller menighet.» NLM har til nå definert seg som en
forkynnerbevegelse, med sikte på vekkelse. Nå er dette i ferd med å legges om.
Jeg er langt fra sikkert at en slik omlegging vil tjene vårt kall.
Sentralisering
NLM
er en svært sentralstyrt misjonsorganisasjon. Dette forslaget forsterker dette ytterligere.
Det legges mer «makt» på færre hender. GF sin hyrdefunksjon, der hele landet
var representert i stort antall, ble avviklet i 1997. Nå har rådsmøtet en brei og
representativ sammensetning, som det øverste organ i hyrde- og læresaker. Nå
legges også det ned. Dermed sitter vi igjen med noen få personer med for mye
makt.
GF
har tidligere avvist en organisering der regionleder har leder NLM Norge som
sin nærmeste overordnede. Nå er det regionstyrets formann som innehar denne
funksjonen. Nå fremmer HS dette forslaget på nytt. Et forslag som etter mitt
syn er problematisk rent administrativt, og i tillegg et markert steg i
sentraliserende retning. Jeg har selv som kretssekretær opplevd at kretsen var
uenig med HS i et organisatorisk spørsmål. Det ville vært håpløst for meg da å
være HS sin mann i kretsen, og ikke kretsstyrets mann overfor HS, slik det vil
bli hvis leder NLM Norge har personalansvaret. Dette forslaget må etter mitt
syn avvises.
Videre
behandling
Det
framlagte dokumentet legges fram til høring for rådsmøtet. Det presiseres at
det er opp til HS hvordan den videre behandling vil bli. Men ved gjeldende
struktur, må et endelig vedtak ligge i rådsmøtet og ikke i HS eller GF. Det er
rådsmøtet sammen med HS, som er øverste myndighet i læresaker. Dette dokumentet
er i høyeste grad en slik sak.