Søndag 11. november 1923 ble det stiftet en ungdomsforening på Langeland kapell. Var det Jørpelands første?
To protokoller fra oppstarten av Jørpeland kristelige ungdomslag dukket nylig opp. Etter å ha arbeidet en del med kristenlivet i Strand, var det gått meg forbi at det ble stiftet et arbeid for ungdom i kristen regi allerede for 100 år siden.
I 1921 skjedde en hendelse som skapte store sår i kristenflokken på Langeland bedehus. Mange på Jørpeland ønsket et kapell. Det var lang vei til kirken på Strand, og departementet hadde godkjent at presten kunne ha noen gudstjenester på bedehuset. Ivar Olaf Holsvik hadde vært prest i Strand siden 1915, og han ble etterfulgt av Martin Stensaker i 1920. Stensaker var fra Drammen og var 26 år gammel da han kom til Strand. Kona Hjørdis var 21 år gammel. Stensaker var ferdig utdannet i 1919 og hadde ett år som stiftskapellan i Hålogaland før de som nygifte kom til Ryfylke.
Kravet om eget kapell økte etter at Stålverket startet, men ble delvis lagt på is under 1. verdenskrig. Holsvik arbeidet likevel i det stille. Det mest realistiske alternativet var å gjøre om bedehuset til kapell, men bedehusstyret var imot, og det hadde store deler av kristenfolket i ryggen. Da den nye, unge og energiske presten ankom i 1920, skrev han brev til bedehusstyret og hevdet at de ikke hadde vedtektene med seg, når de nektet å omgjøre bedehuset til kapell. Da dette ble sak på årsmøtet for bedehuset i 1921, mobiliserte presten folket på Jørpeland, og fikk flertall for sin sak. Det resulterte i at bedehusstyret og de fleste faste bedehusgjengere, marsjerte ut i protest og fortvilelse over å ha «mistet» bedehuset.
Presten var ivrig i tjenesten, og i 1923 sto han i spissen for oppstart av ungdomslag på Jørpeland. Ifølge Holger Strand, «Soga um Strand» startet han en tilsvarende forening også på Tau. På Jørpeland var det konfirmantfest 11. november 1923. I talen for dagen snakket han om det kristelige ungdomsarbeidet, og sa at det burde stiftes en slik forening på Jørpeland. Han avsluttet talen med å invitere de som ville være med i en slik ungdomsforening, til å stanse igjen etter festen.
Dette refereres i protokollen for styret for Jørpeland kristelige ungdomslag. Det var ikke mange som stanset igjen etter festen, men de som gjorde det, bestemte at foreningen skulle stiftes. Stensaker hadde gjort et forarbeid, for da styre skulle velges, ble han selv valgt til formann, lærer Anna Ramsfjell til sekretær, Hulda Vallem til visesekretær og Gunhild Grønberg til styremedlem.
Første styremøte var 21. november. Her gjennomgikk Stensaker lovene til Norges kristelige ungdomsforbund og han opplyste at han hadde fått lærer Peter Molaug til å ha foredrag om ungdommens sak på foreningens første møte 1. desember. Det ble videre bestemt at det skulle være møte i foreningen annen hver uke, og det ble opplyst at det på dette tidspunkt var 11 skrevne medlemmer i laget. Foreningen skulle også start en avis, som det skulle bli lest fra på lagets møter.
Neste styremøte var 5. desember. Her ble kommende møte planlagt, og lærer Ramsfjell skulle da ha et foredrag. Laget manglet sangbøker, så det ble bestemt at det skulle kjøpes inn 30 eksemplar av sangboken «Sangbok for norsk ungdom», utgitt av Norges kr. ungdomsforbund, Det ble også bestemt at det skulle arrangeres juletrefest søndag 6. januar 1924. Det ble nedsatt en festkomite, som besto av Tore Barka, fru Oftedal, Hulda Vallem, Gunhild Grønberg og Harald Brekke. En egen aviskomite ble også valgt: Gunhild Rødland, Torry Jøssang, fru Thorsen, fru Oftedal, Tore Barka og Berta Lauvik.
De to første møtene i 1924 ble holdt på Langeland bedehus og på Barkved bedehus. Det ble bestemt at det skulle være medlemsfest på fastelavenssøndag. Festkomiteen besto av Karen Barkved, Tomine Moen, Anna Ramsfjell, Kristian Heimlund og Hans Langeland. Presten skulle holde festtalen. Videre arbeidet styret med å få i gang speiderarbeid.
Møtene gikk sin gang ut over året, mens det om sommeren var pause. Da arrangerte i stedet ungdomslaget utflukter med friluftsmøter. På høsten ble det vedtatt å arrangere en serie med bibeltimer. Årsmøtet ble avholdt 7. desember. Styreprotokollen slutter med et kort referat fra styremøtet 23. januar 1925.
Den andre protokollen er en møteprotokoll. Her blir det gjengitt referat fra de møtene ungdomsforeningen arrangerte i perioden 1. desember 1923 til 18. januar 1925. Hele programmet for de ulike samlingene blir gjengitt, med hovedvekt på foredragene som ble holdt. Møtet 15. desember 1923 ble innledet med andakt av Laurits Barkved. Deretter hadde lærer Ramsfjell et foredrag om «Kristus som den seirende konge». Kvelden ble avsluttet med enda en andakt, denne gang av formann Stensaker. 8 nye medlemmer skrev seg inn i laget denne kvelden. Det ble også valgt to nye styremedlemmer, Holger Barka og frøken Lauvik.
Møtet 19. januar 1924 ble holdt i Tunglandsbrakka. Utenom vanlige poster, blir navnet på lagets avis avslørt, «Jørpeland tidende». Det var også lysbilder fra India ved misjonær Nilssen. På møtet 3. februar ble det valgt utsendinger til årsmøtet for Rogaland krets av ungdomsforbundet. Berta Lauvik, Hulda Vallem, hr. Neverdal og «kanskje flere» skulle representere Jørpeland.
14. mai hadde fru Ebbesen foredrag om speiderbevegelsen. Etter foredraget ble det enighet om å starte en speiderforening for jenter innen ungdomslaget. 8 jenter meldte seg, og det ble ytret ønske om at frk. Ramsfjell skulle bli leder. Årsmøtet var som nevnt 7. desember. Her sang brødrene Wiig og det var opplesning av Margrete Jøssang og fru Stensaker. Nytt styre ble valgt: Sokneprest Stensaker (gj.v.), fru Oftedal, Kr. Heimlund og Jørgen Neverdal. Varamedlemmer: Margrete Jøssang, Berta Lauvik og Asser Wiik. Hulda Vallem og Anna Ramsfjell var ikke på valg.
Det siste møtet i foreningen som er referert i protokollen, var i Losjehuset 18. januar 1925. På dette møtet hadde de besøk av Ingeborg Olafson fra Island. Hun fortalte fra kristenlivet på Island, med hovedvekt på vekkelsen ved presten Fredrik Fredrikson.
Hva skjedde videre med ungdomsforeningen?
Var den bare et blaff som varte i vel ett år? Eller fikk den en lenger ukjent
historie. Protokollene er tause, men kanskje noen vet noe?