lørdag 28. september 2019

Bjørn Eidsvåg sin teologi



Bjørn Eidsvåg har vært en profilert artist i mange tiår. Han er presteutdannet og tydelig i sin teologi. Spørsmålet er bare om det er Bibelens teologi han forkynner.


I denne artikkelen vil jeg ikke si noe om hans musikalske kunst. Han musikkstil er ikke min favoritt, men han treffer tydeligvis mange med sin musikk og samler stadig fulle hus på sine konserter. Men Bjørn Eidsvåg er ikke bare musiker. Han forkynner også en teologi gjennom sine sangtekster og sine mange intervjuer.

Biskop Halvor Nordhaug konkluderte på følgende vis, etter å ha lest en selvbiografi av Bjørn Eidsvåg: "Hans (Eidsvåg) alternative kristendomsforståelse strider med det som praktisk talt hele den kristne kirke har stått og står for."

Ved å søke litt på google finner vi mange eksempler på nettopp dette. Her er noen få sitat:

Forestillingen om helvete/fortapelsen er av hedensk opprinnelse og har ikke bibelske røtter, men kirken grep disse beskrivelsene for å skremme til seg tilhengere og holde dem i tøylene. En bevegelse som startet med Jesus sin forkynnelse av gudsriket som et kjærlighetsrike ble av makthungrige prelater og predikanter utviklet til en bevegelse som frontet fortapelse og frykt. (Bjørn Eidsvågs FB side)

Men en ting er sikkert. Jeg tror ikke vi våkner opp og blir dømt til helvete. (VG 12.06.2016)

Men vi kan si at min Jesus er mer jordvendt frigjører enn himmelvendt frelser, sier Eidsvåg. (rbnett.no 23.11.2016)

– Men Satan eller Djevelen finnes ikke, mener du? Nei, ikke i mitt univers. Satan er bare et bilde på det som er vondt. (Dagbladet 11.09.2016)

Tror vi på en skapende og levende kraft, må vi hente inspirasjonen der vi ser at rettferdighetskreftene er i sving. De er ikke i sving i kampen for at homofile og lesbiske ikke skal få gifte seg i kirken, der råder feighet og unnfallenhet, etter mitt syn. (Bjørn Eidsvåg på FB)

Det er den oppstandne Kristus kirkene har tatt til seg. Det betyr ikke at det bare er én forståelse av hvordan oppstandelsen skal tolkes. Noen forstår fortellingen som et guddommelig drama, hvor Jesus viser seg å være Gud fra begynnelsen av tiden og til evig tid, en som skal komme igjen for å dømme levende og døde og frelse hver den som tror. Andre forstår den som en fortelling om håp. Håp om at livet seirer. At kampen for rettferdighet og fred ikke slutter. At visjonen om Gudsriket slik Gud viste oss det i Jesus sine visjoner og handlinger ikke er død. For Guds kjærlighet overvinner døden så livet og håpet fortsetter selv om vi dør, om ikke i himmelen så på jorden. (VG 26.03.2016)

Bjørn Eidsvåg i Verdidebatt, Vårt Land 2020

Hvis det er sånn at syndefallet blir borte og arvesynden ryker, da ryker også den, for meg, kompliserte og vanskelige tanken om at Gud drepte sin egen sønn for våre synder. (Sambaandet 01.10.2016)

Hva slags evangelium er det så Eidsvåg har på hjertet? Svar på dette spørsmålet ble formidlet meget klart i en debatt i Litteraturhuset i Oslo, i anledning teaterfremstillingen (26.09.2016). Her avviser Eidsvåg at Jesus Kristus døde for menneskenes synder, og hevdet ellers at Jesus døde for den visjonen han trodde på. «… Jeg synes det er veldig ugreit at Gud drepte sin egen sønn», uttalte Eidsvåg, ifølge Vårt Land. (Arne Helge Teigen om Bjørn Eidsvåg i foross.no 16.10.2016)

Mye mer kunne vært nevnt, men dette er nok til å se at det ikke er Bibelens lære han forkynner. Det viser også at det er en annen nåde enn Bibelens nåde han synger om. At det ikke er Bibelens forsonigslære han forkynner når han synger «eg er død til liv for deg». Han bruker bibelske ord om noe som ikke er bibelsk lære.

For en tid siden ble Alv Magnus nektet av biskop Sommerfeldt å tale i Østfolds kirker, som en reaksjon på en tale der han forkynte som Guds ord om livets to utganger og alvoret med å leve et liv i strid med Guds ord. Jeg har ikke hørt om noen kirker som er stengt for Bjørn Eidsvåg, selv om altså biskop Nordhaug sier hans lære er i strid med det "den kristne kirke har stått for". 

Bibelen sier: « Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen!» (2 Joh 10)












lørdag 14. september 2019

Bertine Eriksen Netland - Fra Kopervik til Kina


Bertine Everine Eriksen

En av de første norske misjonærer til Kina kom opprinnelig fra Kopervik på Karmøy. Hun reiste til Kina uten tilknytning til noe misjonsselskap, og fikk kun to år i Kina før hun ble syk og døde.

I norsk kinamisjonshistorie blir det ofte sagt at det var åtte Kina-misjonærer som forlot Stavanger i 1891, men det var faktisk ni. De åtte var utsendinger for det nystartede Kinamisjonsforbundet (NLM). Men i deres følge var det med ei ung kvinne fra Stavanger, som opprinnelig kom fra Karmøy. Hun skulle også til Kina, for å gifte seg med sokendølen Sigvald Netland, som var ankommet Kina som misjonær året før.

Kopervik (Lokalhistorie Rogaland FB)


Barneår i Kopervik
Tore Eriksen var sjømann og bosatt i Kopervik. Han vokste opp på husmannsplassen Åsen under Grinde i Tysvær. Foreldrene hans kom opprinnelig fra Kvinnherad, og her ble Tore født i 1840. Fire år etter at Tore ble født, flyttet foreldrene sørvestover, og slo seg ned som husmenn på Åsen. For å livberge seg, valgte Tore å bli sjømann. Da var det praktisk å bosette seg i Kopervik.


Tore og Bergitte Grevine Eriksen (Fra Barstad)

Her traff han ei jente som han giftet seg med i 1865. Jenta het Bergitte Grevine Amundsdatter, og hadde vokst opp i Kopervik. Bergittes far var opprinnelig fra husmannsplassen Haukåstre i Tysvær, mens mora hadde røtter fra Kopervik og Stangeland på Karmøy. Bergitte og Tore fikk et familieliv preget av at Tore var mye borte på grunn av arbeidet som sjømann. Første nyttårsdag 1866 fikk de sin førstefødte, som fikk navnet Everine Bertine. To år senere (1868-1868) kom Adolf Johan, mens barn nummer tre ble født i 1870 og fikk navnet Theodora Birgitte Andrea. Det neste barnet ble født i 1874. Da var familien flyttet til Stavanger. Hennes navn var Anna Johanna. Minstemann fikk navnetTore Bertinius (1877-1877).

Bertine Eriksen arbeidet i klesforretning og var alltid fint kledd.


Kinavekkelse i Stavanger
Nøyaktig når familien Eriksen flyttet fra Kopervik til Stavanger, vites ikke, men det må være en gang mellom 1870 og 1874. Kanskje var flyttingen begrunnet i at det var enklere for sjømannen Tore å bo i Stavanger, med tanke på utreisene hans. Tore var stadig på farten. I 1885 var han bortreist da folketellingen i byen ble foretatt. I 1891 var det ny folketelling. Da var Tore i havn i Demara, nåværende Guyana, helt nord i Sør-Amerika. Tore var en varm kristen. Han hadde ofte andakt om bord på de skip som han seilte med. Datteren Bertine Eriksen hadde i 1885 fått seg jobb i «Madam Hobrestad modeforetning» i Stavanger. Det heter om henne at hun alltid gikk fint kledd.

Bertine og søsteren Theodora. (Foto fra Barstad)

I Stavanger hadde Ole Næstegard d.e. og Sivert Gjerde vært med å tenne en misjonsild med tanke på å nå kineserne med evangeliet. De hadde lest i Hudson Taylors skrifter, om de mange millioner kinesere som ikke hadde hørt evangeliet. Dette kallet til å nå Kinas befolkning med Guds ord, ble først og fremst vakt blant de unge kristne i Stavanger. I 1887 startet tre kvinner den første misjonsforeningen for Kinamisjonen i Stavanger. Stiftelsen skjedde i et hus i Løkkeveien 90, men de hadde senere samlingene sine i heimen til en av dem, Kristine Johansen, som bodde i Tomsehagen.

Kort tid etter at foreningen var startet, ble fire nye ungdommer med i foreningen. To av disse var menn, og to kvinner. Den ene av disse to kvinnene var Bertine Eriksen. Hun hadde vokst opp i en kristen heim, men var ukjent for noen i kinaflokken. En av dem tenkte litt skeptisk, første gang Bertine kom i samlingen: «Har vi fått en av de fine med oss?» Men da den 21 år gamle Bertine ba til Gud, forsvant all skepsis. Bertine var en varm kristen som levde nær Gud. I tillegg til samlinger om Guds ord og misjonen, arrangerte også foreningen basarer. 28. januar 1889 var Bertine Eriksen en av innbyderne til «bazar» til inntekt for kinamisjonen.

Annonse i Stavanger Amtstidende og Adresseavis 24.01.1889


Sigvald Netland var en ungdom fra Sokndal som gikk i skomakerlære i Stavanger. Han hadde egentlig tenkt å bli emissær, men møtet med ungdommene som brant for kinesernes frelse, vakte misjonskallet til Sigvald. Det var derfor naturlig at han hadde omgang med medlemmene i Kinaforeningen. Etter hvert ble det varme følelser mellom han og Bertine Eriksen, og de ble forlovet, antakelig på vårparten 1889.

Sigvald og Bertine Netland


Med kurs for Kina
Det ble snart bestemt at den nyforlovede Sigvald Netland skulle reise til England, med tanke på forberedelse til utreise som misjonær for et landsdekkende norsk kinamisjonsforbund som var under planlegging. Sigvald hadde også fått en venn i Egersund til å starte en misjonsforening med tanke på støtte til hans misjonærtjeneste. Vennene i Stavanger ville holde avskjedsfest, og fikk selveste Lars Oftedal til å tale på festen.

13.oktober reiste så Sigvald til England og han hadde reisefølge med Ole Næstegård d.y. Næstegård kom etter hvert til at han ville reise videre til Amerika, for å få norskamerikanere til å støtte han i hans misjonærtjeneste i Kina. Sigvald valgte å slå følge med Næstegård, og dermed ble han ikke utsending for Kinamisjonsforbundet, som ble stiftet i 1891.

Ole Næstegard d.y. sittende. 
Bak f.v. kinamisjonærene Knut Stokke og Ole Mikkelsen Sama


I Amerika slo Nestegård og Netland seg ned i Minnesota og reiste sammen rundt i norskamerikanske miljø og forkynte Guds ord og talte om kallet til Kina. De hadde kontakt med «Haugesynoden», men denne organisasjonen var ikke klar for å sende misjonærer til Kina. Noen medlemmer lovet likevel å støtte dem og dannet senere «The Norwegian Evangelical Lutheran China Mission Society of America (NELCMSA)». Etter en tid slo disse to organisasjonene seg sammen igjen.

Sigvald Netland og Ole Næstegard d.y. forlot Amerika 17.oktober 1890 og ankom Kina nærmere jul. De reiste inn i landet til byen Hankow for å lære kinesisk, noe som fylte mye av tiden til Sigvald det neste året.

Jaoakim Grude sitt hus i Løwoldsgate 28 Stavanger, 
hvor Bertine og familien leide i mange år.


Heime i Stavanger ble planene endret også for Bertine, da Sigvald valgte å reise ut, uten noen organisasjon i ryggen. Den nye kinamisjonen ble stiftet i Bergen i pinsen 1891 og åtte ungdommer var klar til å reise til Kina for denne organisasjonen. Bertine var ikke blant dem, men hun hadde god kontakt med flere av utsendingene og fikk lov å slå følge med dem til Kina.

27 september 1891 var det stor fest i heimen til Joakim Grude i Løwoldsgate 28 i Stavanger. Bergithe og Tore Eriksen var leieboere hos Grude, og han var en varm misjonsvenn som gjerne stilt huset til disposisjon for en avskjedsfest for misjonærer. På denne festen var i tillegg til Bertine, også de åtte misjonærene fra Kinamisjonen som hun skulle følge til Kina. Det ble nok mange tårer felt den kvelden, for avreisen til England var allerede to dager etter.

Bertine Eriksen har ankommet Kina!
Sogns Tidend 22.01.1892


Kun to år i Kina
Fem av Kinamisjonens utsendinger skulle stanse igjen ett år i Amerika for studier. De tre andre fortsatte mot Kina nokså direkte etter ankomst til Amerika. Det gjorde selvsagt også Bertine. De tre fra Kinamisjonen, var Sigvald Netland sitt søskenbarn Gjertine Årrestad, hennes kommende ektemann Ludvig Johnsen og Johannes Brandtzæg. 18. november 1891 stevnet Kina-båten mot kai i Shanghai. På kaien sto selvsagt en spent Sigvald Netland. Endelig sulle han få treffe igjen sin kjære Bertine. Det var godt å treffe søskenbarnet Gjertine også, men det var bruden han ventet på. Sigvald hadde nemlig avtalt bryllup allerede dagen etter at Bertine ankom Shanghai. 19. november 1891 ble Bertine og Sigvald mann og kone.


Brev fra Bertine til søsteren Theodora i januar 1892, 
to måneder etter ankomst Kina. (Fra Barstad)

Bertine og Sigvald reiste tilbake til Hankow og «bydelen» Wuchan for videre språkstudier og misjonstjeneste. Knapt to år senere, 26. oktober 1893 fikk de ei datter, Sigfrida Birgit, kalt «Freda». Lykken var stor, men skulle ikke vare lenge. Kort tid etter fødselen ble Bertine syk av tropisk feber og delirium. Dette var sykdommer som tok livet av mange misjonærer. Bertine ble stadig dårligere, og etter en vel en måneds sykeleie, sovnet hun stille inn i Wuchan, 8. desember 1893. Hun fikk dermed kun to år i Kina, og ble bare 28 år gammel.

Oline Hermanson Netland med barna Freda (t.v) og Amanda.
(foto els-history.org)


Sigvald fikk seks år i Kina
Dette ble et hardt slag for Sigvald, som var blitt enkemann 26 år gammel og far til ei nyfødt jente. I januar 1893 var det kommet en enslig kvinnelig norskamerikansk misjonær til Hankow. Hun het Oline Hermanson og hadde fått misjonærkallet under Sigvald Netlands talerstol i 1890. Etter at Bertine døde, bestemte Oline og Sigvald seg for å inngå ekteskap. De ble viet våren 1894. To år senere, 16. juni 1896, fikk de ei datter, som fikk navnet Amanda.

Like etter at hun ble født, ble Sigvald syk av dysenteri. Livet sto ikke til å berge og han døde i Wuchan 9. august 1896. Han ble 28 år gammel. Igjen satt Oline med sin nyfødte datter og ei stedatter på knapt tre år. Oline reiste heim til Amerika etter at Sigvald døde. Men kallet sto ved lag. I 1901 returnerte hun til en ny periode i Kina. Det ble i alt fire misjonærperioder for Oline. Siste gang hun kom heim fra Kina, var i 1927.

Oline Netland og jentene i Kioshan, Kina i 1902


Bertine og Sigvald sin datter, Sigfrida Birgit (Freda), ble gift to ganger, andre gang med Fredrik (Fred) Kaufmann. Hun døde 27. juni 1979, mens han døde i 1967.  Oline og Sigvald sin datter, Amanda, ble gift med John Skepstad. Hun døde i Minnesota USA 16. juni 1989. Mannen døde samme året.

Bertines far, TOre Eriksen, døde i 1926.
(Aftenbladet 13.01.1926)


Familien i Norge
Mor til Berine, Bergitte Grevine, døde i 1902. Faren ble en gammel mann. Han døde 10. august 1926, 86 år gammel. Da bodde han i Lyder Sagensgate 26. Han ble begravet fra Ladegaar kapell i Stavanger.  Hennes to søstre ble begge gift i Stavanger. Theodora ble gift med Albert L. Barstad. Han var direktør i Stavanger Blikktrykkeri og Maskinverksted. Den andre søsteren, Anna, ble gift med Fredrik Vølstad og var bosatt på Tasta.

Bertine og Sigvald Netland sin datter Freda, 
sammen med sin mann Fred Kaufmann


Kilder
Slektsforum Karmøy
Ætt og heim 1998: Gunnar A. Skadberg: Joakim Greve
http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/download/1214/1203
Josef Tungland: Egersund misjonsforening hundre år. Fast Grunn nr.6 1990
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Arne Tiltnes: Norsk Luthersk Misjonssamband 50 år Bind II
Emil Birkeli: Liv i vekst. NMS Stavanger Krets 1842-1942
Nils Dybdal-Holte: Blogg: gudsfolket.blogspot.com
Steinar Skaraas m.fl.: Sokndal gard og ætt bind 6
Misjonæralbumet NLM, Gry forlag 1962
Lars Gaute Jøssang: Aks i vind
Torbjørn Greipsland: Helt til jordens ende
Nasjonalbiblioteket (nb.no)
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Inger Katrine Barstad: Ærbødigst, Alb. L. Barstad
Olav Uglem: O. M. Sama















onsdag 4. september 2019

GRY gutte- og jentelagshus


Gry 2018
I disse dager legges gutte- og jentlagshuset Gry ut for salg. En epoke i NLMs arbeid blant barn er dermed over. Men arbeidet blant barn og unge fortsetter med fornyet styrke.

Guttelag på Tungland
Det første barnearbeidet i NLM regi på Jørpeland var et guttelag stiftet av Tomas Fjelde og Lars Tungland på Tungland. Dette guttelaget holdt til i kjelleren hos Lars Tungland og ble stiftet på midten av 1930-tallet. Ådne Berge fra NLM var med og hjalp til med oppstarten. Laget fikk navnet «Framtid». Hvor lengre dette laget ble drevet, er ikke klart.

Neste gang barne- og ungdomsarbeidet nevnes, er i styret for Jørpeland Misjonslag NLM sin protokoll for 1946. Da nevnes at yngreslaget ikke var i drift fordi lederne for laget var bortreist. Lederne var Marton Fjelde og Leif Sandvik. Det betyr at det må ha vært et yngreslag i drift ei tid. I 1947 meldes det om at yngreslaget fremdeles ligger nede.

På styremøtet 18. november 1949 ble det notert at Tore Fjelde ville start guttelag. Tre måneder senere ble det meldt på styremøte den 28. februar 1950, at det nå var startet guttelag på Tungland. Dette laget var litt på og av de neste tre årene. Det var problem med lokaliteter. Laget ble forsøkt flyttet til Langeland kapell, men der ble det konflikt med pedellen.

En tidlig utgave av Gry-huset


Gry – eget hus for gutte- og jentelag
1. mars 1953 ble det vedtatt i styret at det skulle startes opp igjen med guttelagsarbeid. Ragnar Mugaas fikk ansvaret. Formannen i styret, Tore Fjelde, reiste spørsmål om ikke NLM burde bygge et hus som var beregnet på yngresarbeidet. Dette forslaget fikk medhold i styret og Tore Fjelde og Einar Kvalvåg ble bedt om å arbeide videre med denne saken. På dette styremøtet var også Oskar Sandvik, Johannes Tungland, Einar Kvalvåg, Lars Tungland og Ragnar Mugaas med for å drøfte denne viktige saken.

Tore Fjelde og Einar Kvalvåg tenkte på Arnt Jøssang sin gard på toppen av Askvikbakken, som aktuelt område for det nye gutte- og jentelagshuset. De gruet nok for å spørre Arnt Jøssang, og konfererte med forkynneren Olav Hovda hvordan de skulle gå fram. Hovda var på en møteserie på Jørpeland på den tiden. Han sa at «den som tror, haster ikke. Kanskje kommer Arnt Jøssang på basaren i kveld, så kan dere spørre han da.» Og nettopp det skjedde. Arnt var den første som kom på basaren og Einar Kvalvåg snakket med han. Arnt var villig til å selge, og et møte for å avtale pris og beliggenhet ble avtalt. Einar og Tore tenkte å foreslå ei tomt nede ved Tunglandselva, men Arnt mente de burde bygge huset ved riksveien. Og slik ble det. Tomtens grenser ble avtalt og prisen ble kr.3577,-.

Tore Fjelde var formann i misjonslaget da det ble vedtatt å bygge Gry.


På neste styremøte, 12. april 1954, ble det valgt et styre for arbeidet blant barna. Einar Kvalvåg, Leif Sandvik, Ragnar Mugaas, Olav Hersdal, Oskar Sandvik og Johannes Tungland ble valgt. Det ble også notert på dette styremøtet at de hadde fått løfte om tomt av Arnt Jøssang. Tore Fjelde, Ragnar Mugaas, Einar Kvalvåg og Arne Fløysvik ble valgt til å arbeide videre med saken.

Det gikk greit å få byggetillatelse og arbeidet ble satt i gang. Det ble lånt kr.6000,- og dette lånet var nedbetalt i 1974. Det meste av arbeidet med huset ble gjort på dugnad, og den 24. november 1956 kunne misjonslaget innby til åpningsfest av det nye gutt- og jentelagshuset «Gry». I januar 1957 ble det så startet et lag for gutter og ett for jenter. 60 gutter og 25 jenter møtte fram første semester. Det var 15 ledere i guttelaget og tre i jentelaget.

Fra Strandbuen 1992


Utbygging på 1990-tallet
Gutte- og jentelagene drev jevnt og trutt i tiårene som fulgte. I tillegg ble det startet ulike andre aktiviteter på huset. I perioden 1982-83 var det ungdomsmøter på Gry annen hver fredag. Våren 1989 ble det dannet ei ny ungdomsgruppe med Tor-Gisle Ravnås, Jon-Kåre Årvik, Odd Jøssang og Bernt Magne Erland som ledere. Åge Gjørøy overtok for Erland etter kort tid, fordi Erland måtte i militære. Denne gruppa hadde samlinger på bedehuset annen hver lørdag.
Lefsebaking til misjonen. F.v. Eli Sandvik, Johanna Botnehagen,
Else Førland, Tordis Langeland, Maggi Solgård og Marit Bråtveit.

Gry misjonsforening startet den 4. mai 1985 med en årlig basar på Gry. 5 desember samme år startet en flokk pensjonister opp et årlig julesalg på Gry, med Kjell Magnor Kvalvåg som fast andaktsholder. I april 1994 ble Gry-treffen startet opp for barn i 5.-8. klasse. Ellers har foreninger hatt sine samlinger på huset, det har vært arrangert mange misjonsmøter, nyttårssamlinger med mye mer.

Etter hvert ble bruken av Gry-huset noe mindre. Våren 2019 bestemte gutte- og jentelagene seg for å flytte sine samlinger til stiftelsen Kraftverket. Kraftverket er lokalene i nordre enden av bedehuset, som tidligere har vært møbelbutikk. Lederne i lagene hadde konkludert med at Kraftverket er mer tjenlige som lokaler for barnelagene, og det er også et mål å knytte barnearbeidet til bedehuset. 29. august 2019 var det restart for lagene og hele 65 barn møtte opp til første samlingen på Kraftverket.

Fra Strandbuen 1993



Gry i 62 år
Etter at barnelagene bestemte seg for å flytte til bedehuset, drøftet styret for Jørpeland misjonsforsamling hva som burde gjøres med Gry-huset. Styret konkluderte med at det var rett forvaltning av misjonens midler at huset blir solgt, og har fått støtte til dette både fra regionstyret og hovedstyret i NLM. En epoke er over, men kallet som drev dem som startet arbeidet på Gry, lever videre, selv om lokalene endres.


Gutte- og jentelagsarbeidet fortsette på bedehuset og Kraftverket