«Jeg har lært at jeg skal gjøre bare de bøker som blir kalt Hellige Skrifter den ære å tro at ingen av deres forfattere noen gang har tatt feil.»
Dette sitatet fra Augustin siterte ofte Martin Luther med tilslutning. I 1983 gav Carl Fr. Wisløff ut boka «Martin Luthers teologi». Her framstiller han i korthet hovedpunktene i Martin Luthers teologi. I ett av kapitlene i denne boken skildrer Wisløff Luther sitt syn på Bibelen. Jeg vil her ta med noen sitater fra det Wisløff presenterer.
«Skriften er dommer. Det er dette som man har kalt reformasjonens formale prinsipp. Alle trosutsagn skal prøves på den Hellige Skrift, som er høyeste dommer i alle troens saker… Skriften er den eneste dommer.»
Den katolske kirke kaller dette for reformasjonens vranglære. Den kirken hevder at «ved siden av det skrevne Guds ord, som er inspirert av Guds Ånd, står kirkens muntlige tradisjon.» Både Skriften og tradisjonen skal mottas og æres «med like stor pietet og ærbødighet.»
«En kan spørre: Hva var det som førte til at veiene skiltes på denne måten? Grunnen var ikke at Luther kom med en ny lære om Skriftens autoritet… Nei, det som skjedde var egentlig bare at Luther gjorde fullt alvor av det som Skriften faktisk sier – i alle de omstridte spørsmål som kom på dagsorden.»
«De hellige kunne fare vill i sine skrifter og i sin livsførsel, men Skriften kan ikke feile.»
«Et kirkemøte kan ikke oppstille noen ny trosartikkel; det kan bare bekrefte den gamle, rette tro som vi finner i Skriften.»
«De lutherske dogmatikere i eldre tid la stor vekt på Skriftens inspirasjon, og hevdet at Skriftens troverdighet hadde sammenheng med at dens egentlige forfatter var Gud selv.»
«Vi kan ikke tenke at Den Hellige Ånd ikke har tenkt seg om, og at han ikke visste hvilke ord han brukte. De som har skrevet om innstiftelsen av nattverden var ikke drukne eller tåpelige, men de var fulle av Den Hellige Ånd og skrev sannheten om det som skjedde.»
«Vi kan snakke tydelig og klart om trosspørsmål, for Skriften er klar. La gå at det finnes steder som grammatikalsk sett byr oss vanskeligheter. Men så finnes det så mange andre steder som er klare, og så får vi la de klare stedene kaste lys over de dunkle.»
«Dersom du vil gi en god og tillitvekkende tolkning (av GT), da skal du feste blikket på Kristus, for alt sammen sikter på ham, hver eneste del av det.» Med den største frimodighet forkynner Luther frelsen i Kristus ut fra gammeltestamentlige tekster.
En viktig Luthersk tolkningsnøkkel: «Det spørres ikke bare etter hva Gud har sagt i Bibelen, men også hvem han har sagt det til.»
Hva med skriftord som kan
synes å motsi hverandre? «Troen er ikke i fare om vi ikke har kjennskap til
disse ting. Men så meget er visst: Skriften lyver ikke.» Den egentlige tvil
gjelder vår menneskelige forståelsesevne. Skriften lyver ikke.
