onsdag 29. april 2020

Tre høvdinger i Egersund



Kjøpmann Friestad, losoldermann Birkeland og lærer Mugaas var sentrale skikkelser i det meste som skjedde i Egersund fra 1890 og langt inn på 1900-tallet. Hjertesakene var ytre- og indremisjon og totalavhold.

I en tidligere artikkel presenterte jeg de fire første kretsstyremedlemmene i Kinamisjonen fra Stavanger. Det var Gustav C. Gundersen, Ingvald M. Bowitz, Adolf Malmin og Bernt Høiland. Stavanger krets av Kinamisjonen ble stiftet i år 1900, og i tillegg til de fire fra Stavanger, ble også tre sentrale skikkelser fra Egersund valgt som styremedlemmer. Det var kjøpmann Abraham Friestad, losoldermann og havnefogd Adolf Birkeland og lærer Brynjulf P. Mugaas. I denne artikkelen vil jeg presentere lederne fra Egersund.

Abraham Friestad


Abraham Friestad
Friestad er noen gardsbruk som ligger mellom Brusand og Kvassheim i Hå kommune. På bruk 4 hadde Rasmus Gunnarsen Friestad (1829-1895) overtatt en part av bruket etter sin far. Han var gift med Kirsten Abrahamsdatter Aniksdal (1836-1908) og de fikk ni barn. Nummer fire i rekken ble født 2. september 1867 og fikk navnet Abraham. Som tolvåring flyttet Abraham inn hos farbroren på nabogarden, og var dreng hos ham.

Farbror var en kristen og leste fra Lars Linderot sin huspostille hver søndag. Enkelte søndager leste han til og med ei preik både før og etter middag. Første juledag leste farbror som vanlig fra huspostillen. Teksten var juleevangeliet og Linderot hadde tre punkt i sin tale. «1. Et frydeord: I dag er det født dere en frelser. 2. Et klagerop: Det er ikke noe herberge for Jesus i de fleste kristnes hjerter. 3. Et formaningsord: La oss nå gå til Betlehem for å tilbe barnet.» Denne talen grep Abraham så sterkt at han etter at farbror var ferdig med lesingen, sprang ut i løa og ropte til Gud, og han fikk der og da ta imot Jesus som sin frelser.

Etter det fikk han kontakt med en jevnaldrende ungdom, Johannes P. Sandve, som ble hans gode kristne venn. Han fikk også mye åndelig hjelp ved å lese Pontoppidans «Sannhet til gudfryktighet». Sommeren 1880 hadde det kommet en 20 år gammel lærer til bygda. Han het Brynjulf P. Mugaas. Han ble frelst i en vekkelse som gikk over bygda på nyåret 1881, og ble en god venn av Abraham og Johannes. Disse tre var med å starte Ogna Indremisjon, ikke lenge etter at Abraham og Brynjulf var blitt frelst.

Etter konfirmasjonen reiste Abraham til Stavanger, hvor han fikk jobb i en forretning. Dette må ha vekket noe hos Abraham, for det var kjøpmann han skulle blir resten av sitt liv. Oppholdet i Stavanger varte ikke lenge, for omtrent i 1885 kom han til Egersund og fikk arbeid som handelsbetjent også der. Det var oppdrift i den unge jærbuen, for allerede som 19-åring i 1886, var han med å opprette den første telefonlinjen i Egersund. Etter tre år som handelsbetjent, startet Abraham en egen kolonialbutikk i 1888. Denne lå i Elvegaten. I 1892 kjøpte han nye lokaler i Storgata 37, og utvidet da vareutvalget med bl.a. manufakturvarer, symaskiner, kortevarer og maling.

Abraham Friestad sin forretning i Storgaten 37


På begynnelsen av 1900-tallet tok sildefisket seg opp, og Abraham startet med storstilt sildehandel og sildesalting. Han gjorde det økonomisk veldig godt, og ble en rik mann. I 1917 hadde han en årsinntekt på kr.60.000, noe som var 60 ganger mer enn ei årsinntekt for lærere. Privat levde han og familien derimot mer spartansk. Abraham var styremedlem i Egersund og Dalanes Privatbank, og denne banken var også bankforbindelse til firmaene hans. Tiden rundt 1.verdenskrig var ei veldig god tid økonomisk, også for Abraham. Han brukte sparepenger og lånte penger, til ulike oppkjøp og spekulasjoner både i Egersund og kommunene rundt. Dette skulle koste han dyrt.

Abraham Friestad var med i et andelslag som kjøpte ei sag i Bjerkreim
bl.a. sammen med misjonsmannen Arne Gjedrem. For å få tak i skogen,
ville de kjøpe garden som hadde tilhørt Gjedrem sin svigerfar, Tønnes Bjerkrheim.
Saken endte med at Tønnes sin bror kjøpte garden tilbake til slekta på odel.
(Fra Egersundsposten 28.06.1918)


Etter krigen kom et økonomisk krakk. Mange bedrifter gikk konkurs, det samme gjorde også Privatbanken, i 1921. Abraham hadde da kr.740.000 i lån, og bostyret krevde han for kr.540.000,-. Det hadde han ikke økonomi til å bære, noe som førte til at mye av hans virksomhet ble slått konkurs. En kommunepolitiker visste å strø salt i såret. I et bystyremøte uttalte han om Friestad og andre kristne forretningsmenns «nesten utrolig lavpannet forretningsmoral»: «Denne bankmisere med dens skjebnesvangre følger i milevis omkrets, må oppfattes som et fingerpek fra Vårherre, for å vise hvilken hulhet og hvilken fariseisme som kan skjule seg bak en gudelig maske og for å åpne øynene for humbugen på enfoldige og godtroende personer.» Friestad kom seg økonomisk på fote igjen, og fortsatte som handelsmann så lenge helsa holdt.

Abraham Friestad ble også involvert i politikken. Sammen med mange andre kristenledere startet han Avholdspartiet i Egersund i 1898. Han representerte dette partiet i bystyret fra dette året og til lenge etter konkursen, noe som viser at han ikke mistet åndelig tillit, selv om han gikk konkurs med sin virksomhet.

Helene og Abraham Friestad og barna


Abraham hadde en bror som på slutten av 1880-tallet bodde i Stavanger. Han ble en nær venn med en ungdom som hadde kall til å reise til Kina som misjonær. Ungdommen het Sigvald Netland og var fra Sokndal. Netland reiste til England for å lese språk i 1889, men før det var han innom Abraham i Egersund, på vei til besøk hos foreldrene i Sokndal. Han skulle besøke Abraham for å hilse fra broren Ole i Stavanger. Disse besøkene førte til et varmt vennskap også mellom Sigvald og Abraham. Fra England skrev Sigvald brev til Abraham og ba han starte en kvinneforening som kunne støtte ham. Abraham gikk til sin gode venn Br. P. Mugaas, og 30 kvinner tok imot innbydelsen til samlingen i heimen til Friestad den 12. desember 1889. Første arbeidsmøte i kvinneforeningen var 6. januar 1890. Tanken var at Sigvald Netland skulle bli utsending for en ny Kinamisjon som var under planlegging, men han valgte å ikke vente på det, men å reise til Kina med støtte fra amerikanske misjonsvenner. Det førte til et brudd med foreningen i Egersund, men Abraham beholdt kontakten med Netland helt til Netland døde i 1896. Sigvald omtalte sin venn i Egersund på denne måten: «Han er den hjerteligste mann jeg har funnet på min ferd gjennom livet.»

I august 1890 ble Kinamisjonsvennene i Egersund enige om å starte en misjonsforening, der også menn kunne være med og som skulle være ansvarlig for offentlige møter. Abraham ble valgt inn i dette styret. Det var møte hver mandag kl.18.00 året rundt, og i hele 50 år var møtene i stua hos Abraham og kona Helene. Da Kinamisjonen i Rogaland opprettet Stavanger krets, ble Abraham valgt som styremedlem, et verv han hadde i mange år. I motsetning til sin nære venn, Mugaas, var Abraham for at Kinamisjonen skulle starte egen Ungdomsskole. Han gav også mye penger til Tryggheim, da skolen ble startet i 1919.

Søndagsskolelærere i Egersund i 1931. 
Abraham Friestad nr.2 f.v.. Hans bror, Ole , nr.2 f.h.


Både Abraham og kona var sterkt engasjert i avholdsbevegelsen. Kona var medlem i Hvite Bånd, og da denne organisasjonen trengte et eget hus, støttet ekteparet Friestad godt opp økonomisk. I 1895 var han med å starte Egersund søndagsskole, og var selv lærer der til sin død i 1836. På første søndagsskolemøte kom det hele 56 barn. Han var også med i styret for Indremisjonen og bedehuset i Egersund.

Ellers var heimen deres alltid åpen for predikanter og misjonsvenner. Han sa at ingen misjonærer fikk reise ut på misjonsmarka, uten først å ha vært innom i heimen hans i Egersund. Han omtaltes for øvrig som «kjærlighetens apostel», og det ble sagt om han at han var en sjelden varm, vennlig og godhjertet mann. Han var en helhjertet misjonsmann, som det ble sagt følgende godord om: «Få venner i vårt land har Kinamisjonen ligget slik på hjertet og ofret så meget for den, som han.» Abraham Friestad var gift med Helene Hansdatter Mong (1867-1947). De fikk sju barn. Abraham døde 69 år gammel, etter en tids sykdom, 25. august 1936.

Adolf Birkeland


Adolf Birkeland
Losoldermann Adolf Birkeland var den store høvdingen i Egersund på denne tiden. Med sitt etter hvert lange og hvite skjegg, var han en markert personlighet som hadde hatt det meste av kommunale verv, ulike verv innen næringsliv og i kristen virksomhet. Han ble regnet som den høyest aktede person i byen.

Adolf Gunnarsen Birkeland ble født på garden Birkeland i Sokndal 17. juli 1841. Birkeland ligger nordvest i Sokndal, nesten på grensa til Eigersund. Foreldrene hans var Gunnar Jakobsen Birkeland og Anne Mikkelsdatter Stapnes. Adolf var nummer sju av ti søsken.

I Sokndal var det mange markerte haugianere. Den mest kjente av dem, Gunder Ougendal (Gunnar Åvendal), bodde ikke langt fra heimen til Adolf, og folket på Birkeland var også markerte haugianere. Da vekkelsen med presten Lammers i Telemark brøt ut, fulgte gamle Gunnar Birkeland godt med, og fikk tilsendt skrifter av Lammers. Disse leste også Adolf med interesse. Han ble bevart i sin barnetro, og var preget i sitt kristensyn både av haugianismen og Den lammerske vekkelse.

Familien flyttet til Egersund, ikke lenge etter Adolf ble født. Far, Gunnar, begynte som losoldermann og havnefogd. Han var aktiv i politikken for Venstre, med flere år som ordfører og en kort periode på Stortinget.

Da Adolf var 15 år, hyret han seg som sjømann. Han gjorde det godt, og da han var blitt 23 år var han steget i gradene til skipsfører. Han var sjømann fram til 1871. Da kom han tilbake til Egersund og overtok farens jobb. Faren var blitt pensjonist, og stillingene som losoldermann og havnefogd var ledige. Ingen passet bedre til å overta, enn Adolf. Disse stillingene hadde han til han ble pensjonist i 1916. Han ble gift med Maren Olsdatter Bilstad og de fikk etter hvert ni barn.

Adolf Birkeland, kona Maren, og barna deres som vokste opp.


Men Adolf hadde mange flere jern i ilden enn å være losoldermann og havnefogd. Han overtok som reder for barken «Henrik Wergeland» som han selv hadde vært skipper på. Senere var han medeier i og leder av et andelsrederi, som hadde ti skuter i sin flåte, bl.a. Otøen som vi ser på bildet under. Han kom tidlig med i det politiske livet i byen, for partiet Venstre. Han fikk der de fleste verv som var mulig, og var ordfører og varaordfører i til sammen 17 år. Etter å ha representert Venstre i bystyret i 22 år, skiftet han parti i 1898 og representerte Avholdspartiet i perioden 1899-1904. Han hadde også sentrale verv i Egersund Sparebank.

Barken "Otøen" malt i Kina.


Også i den kristne virksomheten var han en høvding. I 1879 sto han i spissen for bygging av bedehus i Egersund, og ble den første formann i styret for huset. Dette vervet hadde han i 40 år. Han var også med i ledelsen av Indremisjonen, fra starten i 1881 og de neste 36 år, 15 av disse årene var han formann. Indremisjonen i Egersund valgte å gå inn i Indremisjonsforbundet (ImF), og han ble valgt inn i forbundsstyret i 1900 og fram til 1910. Han var medlem i styret for Den Indre Sjømannsmisjon fra den startet opp i Egersund, og aktiv avholdsmann. Han var leder av Jæren og Dalane totalavholdsselskap i 1901-1904 og 1921-1924.

Da flere av hans yngre indremisjonsvenner i Egersund ville starte opp arbeid for Kinamisjonen i 1890, var Adolf Birkeland klar til tjeneste. Han ble valgt som styremedlem fra starten, og satt i dette styret i mange år framover. Han var også villig til å bli med i kretsstyret for Kinamisjonen, da den nye kretsen ble stiftet i 1900. I 1903 ble kretsadministrasjonen flyttet fra Stavanger til Egersund. Da ble Adolf sekretær og vennen Mugaas ble kretsformann. Han var kretssekretær i seks år, fram til årsmøtet i 1908. Da påtok han seg en toårsperiode som kasserer i styret, før han takket av i 1910. Han var også en periode styremedlem i Dalane Fellesforening av Kinamisjonen. I tillegg til alt dette, var han også ute på en del taleroppdrag både for Kinamisjonen og for Indremisjonen.

Adolf Birkeland var aktiv med i det kristne arbeidet helt fram mot sin død. Han ble nesten 86 år gammel, og døde i Oslo 15. april 1926 etter en operasjon.

Br. P. Mugaas


Bryjulf Peder Mugaas
Den tredje av kretsstyremedlemmene fra Egersund, var kanskje den mest markerte av dem alle. Det er ikke for ingenting at misjonshistoriker Lars Gaute Jøssang kaller Mugaas for «Mr. Krins». Ingen leder har styrt kretsskuten lenger enn Br. P Mugaas. Han er også den mest kjente, så her blir det bare noen få trekk som jeg tar med.

Brynjulf P. Mugaas ble født på Evanger, like i nærheten av Voss. Faren het Peder Brynhildsen Mugaas og hadde vokst opp på garden Mugaas på Evanger. Peder tok lærerseminariet på Stord, og ble ansatt som lærer og klokker i heimbygda. Han ble gift med Anna Knutsdatter Hjørnevik og de fikk ni barn.

Da Brynjulf var 15 år, begynte han på lærerskole på Voss. Dette var en skole som gav rett til å undervise, men gav ikke like mye kompetanse som lærerseminariene. Da han var ferdig på Voss, fikk han lærerpost i ei nabobygd. I 1880 flyttet han til Ogna, hvor han fikk fast lærerstilling på en skole på Bjelland. Her leide han rom hos en haugianerfamilie som var med å prege ungdommen, som selv ikke var vokst opp i noen kristen heim. På nyåret 1881 ble det vekkelse på Bjelland, og Brynjulf ble en kristen. Han fikk ei bok som var skrevet av C. O. Rosenius, og lesning av den hjalp han til et frigjort kristenliv. Han ble straks med i det kristne arbeidet i bygda, og var med å stifte forening for Indremisjonen. Her møtte han også Anne Ommundsdatter Helvik, som han ble gift med.



I 1883 gjorde han og Anna oppbrudd fra Bjelland, og flyttet til Omvikdalen i Kvinnherad. Her ble familien i seks år. Underveis disse årene, tok han lærerseminaret på Stord. Det var et rikt kristenliv i Omvikdalen og bygdene rundt. I nabobygda bodde Tormod Myklebust, men det var Andreeas Lavik som fikk bety mest for Mugaas. Lavik bodde på denne tiden i Omvikdalen, og var allerede da en kjent forkynner og leder. Det var Lavik som hjalp Mugaas til sitt markerte lavkirkelige lekmanssyn, og som tente han for avholdssaken. Han var med og startet Rosendal Fråhaldslag i 1885, og ble lagets første formann.

Sommeren 1889 var det tid for ny flytting. Kanskje var det vennen fra Bjelland, Abraham Friestad, som fikk han til å søke lærerpost i Egersund? Familien flyttet i alle fall til småbyen i Sør-Rogaland denne sommeren. Brynjulf var da blitt 29 år, og var både målbevisst og engasjert. Han ble medlem i styret for Indremisjonen med det samme han kom til byen, og han ble umiddelbart engasjert i kommunalt styre og stell. Han satt 35 år i bystyret, 30 år i skolestyret, mange av disse som formann. Han var først medlem av Venstre, men i 1898 var han med å stifte Avholdspartiet, og satt de fleste år som representant for dette partiet, som i 1907 var Egersunds største parti. Han var lokal partileder fra 1898-1936. Videre var Brynjulf revisor i en av byens banker og for elverket i byen. Mye mer kunne vært nevnt.

Br. P. Mugaas


En av hans viktigste kamper i bystyret var å få avviklet det kommunale «Egersund brennevinssamlag». Dette utsalget var altså drevet av kommunen, og et stort overskudd gikk til ulike tiltak i kommunen. Mugaas og avholdsfolket ville ha utsalget nedlagt, og de kjempet en lang kamp som ble kronet med seier i 1913. Mugaas fikk under denne kampen kallenavnet «Samlagsstormernes yppersteprest». Det var han tittel han like godt.    

Mugaas var engasjert i mange kristne organisasjoner. Han var med i NMS, men her trivdes han ikke fordi presten som var formann, gjorde alt selv, uten å slippe medlemmene til. Videre var han med i søndagsskolen, avholdsbevegelsen og i Indremisjonen. Han var blant annet medlem av Forbundsstyret i ImF i 1900-1902, i styret for Dalane Fellesforening og den lokale foreningen for Indremisjonen i Egersund.

Men det var Kinamisjonen som etter hvert skulle ta det meste av hans kristelige engasjement. Ved årsskiftet 1889/90 var han med å stifte kvinneforening for Kinamisjonen i Egersund. Senere samme året ble misjonslaget stiftet, og Mugaas satt i styret her i 55 år, 20 av disse som formann. Da Stavanger krets ble stiftet i 1900, ble han først styremedlem, og fra 1903 formann i kretsstyret. I 1910 overtok han både som formann, sekretær og kasserer i kretsen. Disse vervene beholdt han til han som 76-åring i 1936, ba om avløsning. Da hadde han vært kretsformann i 33 år og kretssekretær i 26.

Det fikk oppmerksomhet i avisene at Mugaas dro til Amerika.
(Aftenbladet 25.05.1907)


I tillegg til den store tillit han hadde i kretsen, ble han også mye brukt som rådgiver på landsplan. I 1907 ble han av hovedstyret sendt til Amerika for å undersøke rykter som gikk om den vordende misjonæren Tønnes Frøyland. Ryktene ble avsannet og Frøyland fikk reise ut som legemisjonær. Brynjulf fikk også kall fra hovedstyret om å bli hjelpesekretær ved hovekontoret. Han svarte først ja, men takket så nei, for i stedet å konsentrere seg helt om ledelsen i Stavanger krets.

Br. P. Mugaas fremmet i 1912 et forslag om at de kristne organisasjonene skulle gå sammen om å starte en kristen Ungdomsskole. Denne ble en realitet, og fikk navnet Solborg Ungdomsskole. Men Kinamisjonen ble ikke med. Mange misjonsvenner, med Sven Foldøen i spissen, ville heller at Kinamisjonenen skulle starte sin egen skole. Mugaas var sterkt imot dette. Han mente at skoledrift hørte til Indremisjonenes ansvar. Han fikk tilslutt hele kretsstyret med på en innstilling om å gå imot opprettelsen av en Kina-skole, men Foldøen fikk misjonsfolket med seg. Dermed ble Tryggheim Ungdomsskule bygget på Nærbø, og storsinnet nok, med Mugaas som formann i skolestyret. Mugaas og Foldøen hadde ingen god kjemi seg imellom. Til det var de for ulike av natur. Men begge hadde stor respekt for hverandres kall og oppgaver.



Br. P. Mugaas hadde ingen karismatisk natur. Han var helst noe tørr og formell. Han fant snart ut at han hadde sin styrke i det administrative, og ble lite brukt som forkynner. Han sluttet som lærer etter 31 år i Egersund-skolen i 1920, men i misjonen fortsatte han som nevnt som leder til han var 76 år. Etter det var han en aktiv åndelig veileder både lokalt, i kretsen og på landabasis nesten helt fram til sin død, 24 juni 1950. Han ble 90 gammel. Som et åndelig testamente sa han en gang.: «Må det ikke bli altfor stille blant oss! Må det blåse litt og bli litt sjøgang! Det vil være med å holde livet friskt.»

Han og Anne fikk ni barn i perioden 1884-1904. Datteren Anna ble gift med Ola Hansen, og de var misjonærer for Kinamisjonen i 1915-1931. Sønnen Ragnvald ble rektor på Tryggheim i mange år. Barnebarnet Asbjørn, var rektor på bl.a Hurdal Verk folkehøgskole, mens oldebarnet Egil Grandhagen var generalsekretær i NLM i mange år.



Kilder
Lars Linderot: Huspostille
Festskrift Egersund søndagsskole 50 år
Harald Hamre: Egersund 1880-1965. Okka by
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Oscar Handeland: Ludvig Hope
Josef Tungland: Sven Foldøen Ryfylkebispen
Torgeir Edland: Gards- og ættesoga for Haa
Tryggheim 75 år: I livsens vår
Bernhard Eide: Det Vestlandske Indremisjonsforbund gjennom 50 år
Misjonæralbumet 1891-1961
Sigmund Birkeland: Mellom Varberg og Kontrari. Politikk, arbeid og fritid i Egersund 1890-1940
J. D. Møller: Egersund Sparebank 1839-1914
Olaf Lorentzen: Egersund sparebank gjennom hundre år 1839-1939
Johan Veka: Glytt frå kristenliv i Rogaland
Niels Olsen: Havnefodenes landsforening 1918-1983
Arne Brådland: Det norske totalavholdsselskap 1859-1934
Tønnes Bjerkrheim: Banebryter og foregangsmann Dagbok
Johannes Kleppa: Ordet folk DVI 100 år
Josef Tungland: Egersund Misjonsforening hundre år Fast Grunn nr.6.1990
Josten Berglyd: Mugaas – mannen ved roret. Dalane Tidende 22.04.1985
Borghild Guddal: Rosendal fråhaldslag gjennom 100 år
Arne Nordheim: Festskrift til 50års jubileet for Tryggheim ungdomsskule
Nasjonalbiblioteket (nb.no)
Digitalarkivet,no
Digitalmuseum.no
Aftenbladet.no arkiv
Dagen.no arkiv



(Aftenbladet 16.04.1926)
(Aftenbladet 26.08.1936)
(Aftenbladet 26.06.1950)


























mandag 27. april 2020

Hvorfor, Herre?


De fleste kristne har fra tid til annen tenkt og bedt slik. Livet gikk ikke som jeg hadde tenkt, og spørsmålene er mange. Hvorfor skulle det gå slik?

Den 23 år gamle Johan Albert Skordal fra Sokndal, satt på Red Wing seminaret i Minnesota og leste nyheter fra Kina. Han var av de første utsendingene for Kinamisjonen i 1891, og hadde stanset ett år i Amerika for studier. Nå leste han om misjonærer som hadde lidd martyrdøden i Kina, men mistet ikke motet for det. Han skrev heim til sine i Rogaland: «Jeg lengter virkelig etter å komme ut».

Fire år senere finner vi Johan Albert i ei seng i Laohkow i Kina. Han var i mellomtiden blitt gift og hadde fått to barn. Nå, sommeren 1896, var han alvorlig syk av ulike tropesykdommer. Det dukket opp mange «hvorfor», der han lå og tenkte. Han delte sin frustrasjon med misjonslegen som behandlet ham: «Jeg har da ikke kommet til Kina for å bli syk, men for å misjonere». Legen hadde nok møtt slike anfektelser før. Han smilte til Johan Albert og sa: «Du er kommet til Kina for å gjøre Guds vilje, er det ikke så?» Johan Albert ble bedre, men i slutten av oktober blusset sykdommer opp igjen, og denne gang sto ikke livet til å berge. Legens påminning fra sommeren hadde hjulpet han. Like før han døde 3.november, 28 år gammel, sa han til sine rundt seg: «Hvilket sted skulle jeg heller ønske å dø på enn misjonsmarken.»

Johan Albert Skordal er langt fra den eneste kristne som har kjempet med tunge spørsmål. Noen misjonærer måtte reise heim fra misjonsmarken fordi ektefelle eller barn ikke klarte oppholdet langt borte fra heimlandet. Noen med ei klar forkynnernådegave, måtte slutt å reise på grunn av sykdom eller et fall i fristelse som gjorde at misjonsfolket mistet tillit. Noen sto i en rik tjeneste på bedehus og forening, men sykdom eller andre ytre forhold opplevdes som hinder for tjenesten, og Guds så ut til ikke å svare på bønnen om å få slipp disse hinder.

Elleve av Jesu disipler, fikk etter oppstandelsen, kallet fra Jesus om å gå ut i all verden med evangeliet. Apostelen Jakob var kanskje 30 år, da han like etter den første pinsen ble tatt til fange og drept for sin tro. Hans med-apostel, Johannes, fikk antakelig leve og forkynne til han var 90 år. Det er ikke underlig om Jakob i fengselet tenkte i tunge stunder: Hva med kallet, Jesus?

I tempelet på kong Davids tid, var det mye sang og musikk. Asaf var den som hadde fått det store ansvaret med å lede denne delen av tempeltjenesten. Etter noen år tok mange «hvorfor» overhånd i Asafs liv. Hvorfor går det så godt med de som ikke tror på Gud, mens vi som gjør det, har så mange tunge tak. Det var nære på at alle «hvorfor» tok knekken på hans Gudsliv.

Få, om noen, har fått stå i en så rik tjeneste som Paulus. Hans liv må vel ha vært en «dans på roser»? Leser vi i 2. Korintierbrev, ser vi noe helt annet. Han opplevde ulykker, forfølgelse, fangenskap og tortur. Men mest av alt var det en «torn i kjødet, en Satans engel» som slo han. Paulus opplevde dette som et hinder i tjenesten, og hadde tre bønneperioder der han ba Gud om å fjerne tornen. Men han fikk nei.

I møte med disse mange «hvorfor», må jeg erkjenne bibelens ord: «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.» (Jes 55:8-9).


Predikanten og sjelesørgeren Gunnar Elstad skriver om disse ting i ei av sine bøker. Her minner han om et vesentlig anliggende: «Guds prioriteringer er ofte helt forskjellig fra våre. Vi ønsker først og fremst å ha det godt her og nå. Gud er mer interessert i at vi får det godt i evigheten.» Det er ufattelig stort og trygt å få legge livet i Jesu hender. Han ser og vet alt så mye, mye bedre enn hva jeg gjør. Han er en Gud som elsker meg med en evig kjærlighet. Han gav sitt liv til soning for mine synder, og det er han som sier at «for vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» (Rom 8:28)

Den erfaringen løste også Asafs floker. Ikke slik at han fikk svar på alle sine «hvorfor». Nei, men han fikk løfte blikket høyere opp og se livet i evighetsperspektiv. «Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet. Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden.» (Sal 73:23-25). Det er trygt å bli ledet av Jesus gjennom livet. Han leder meg ved sitt gode råd, og når det tjener meg og Guds rike best, tar han meg opp i herligheten.

Paulus fikk ikke bare et nei på sin bønn. Han fikk et mye større ja: «Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg.» (2 Kor 12:9). Hans Adolph Brorson synger så tillitsfullt:

Jeg går med Jesus hvor jeg går; Han har meg ved sin side,
Han leger meg med sine sår Og hjelper meg å stride.
Hvor han sitt fotspor lot, Der setter jeg min fot,
Om enn meg all ting ille spår – Jeg går med Jesus hvor jeg går.

Jeg går til himlen hvor jeg går; Frimodig da, mitt hjerte!
Kun dit hvor du en ende får På all din synd og smerte!
Bort verdens lyst og prakt, Til himlen står min akt!
All verdens eie jeg forsmår – jeg går til himlen hvor jeg går.













fredag 24. april 2020

Tobakksprodusent og misjonsleder


Kretsstyret og forkynnere i Kinamisjonen Stavanger kret i 1909

Tobakksfabrikant Gustav C. Gundersen var den ledende skikkelsen i Kinamisjonsens oppstart i Stavanger. Men det var også andre markerte ledere.

Kallet til misjon i Kina kom fra Gud, gjennom Hudson Taylor og hans skrifter. Ole Næstegard fra Hovet i Hallingdal fikk formidle dette kallet, delvis ved å oversette Taylors skrifter, men også ved å skrive noe selv. Næstegard kom til Stavanger for å gå på Misjonsskolen i 1887, men ble ikke tatt opp. Han arbeidet da for å få noen misjonsvenner til å starte arbeid for Kinamisjon. I Stavanger var det allerede i 1887 kommet i gang en liten forening, først med kvinner, men kort tid etter var det også noen menn som ble med.

I 1890 ble Stavanger Kinamisjon stiftet og i 1900 Stavanger krets. Kretsen gikk fra Haugesund i nord til Kvinesdal i sør, med tyngdepunkt i Stavanger og Egersund. Det første kretsstyret som ble valgt i år 1900, besto av fire menn fra Stavanger og tre fra Egersund. Administrasjonen var i Stavanger de tre første årene, men fra 1903 overtok Egersund med Br. P. Mugaas i spissen. I denne artikkelen vil jeg gi en liten presentasjon av de fire lederne fra Stavanger. I en senere artikkel vil lederne fra Egersund bli presentert.



Gustav Carl Gundersen
Den naturlige lederen av Kinafolket i Stavanger var Gustav Gundersen. Han ble beskrevet som liten og litt undersetsig, med et freidig åsyn og hadde både en pålitelig og djerv opptreden.

Gustav ble født 15. februar 1867 og ble døpt i Stavanger domkirke. Faren het Bertinius (Albertinus) Gundersen og hadde røtter fra Avaldsnes og Varhaug.  Mora het Marie Tørresdtr. Taksdal. Bertinius var kjøpmann og fabrikkeier i Stavanger. Han var en periode medlem i formannskapet i Stavanger for Radikale Venstre og også styremedlem i Havnestyret. Marie og Bertinius var aktive kristne, og var med da interessen for Kinamisjon våknet i 1887. De fikk fire barn, hvorav to døde som små. Gustavs eneste søsken het Tobias og var tre år eldre.

Det var konfirmasjon for Gustav 1. april 1883 og fem år sener ble han gift. Begge hendelsene skjedde i Domkirken. Han var 21 år da bryllupet sto, mens bruden var åtte år eldre. Hun het Lena Bjørndtr. Nøstvold og kom fra Rennesøy. De bosatte seg først i en kvistleilighet i Kleiva, deretter på Holmen i Stavanger og de fikk fire barn, Albertinus (f.1889), Bjørn (f.1891), Marie (f.1893) og Kristine (Kis) (f.1895).

Faren til Gustav eide en tobakksfabrikk, og Gustav hadde sitt arbeid i denne. I 1897 overtok han fabrikken etter faren. Han startet alltid arbeidsdagen med andakt og bønn på kontoret, og det gikk ikke stille for seg. Han både leste og ba høyt. Hvis det kom noen agenter under andakten, måtte de stå utfor kontordøra å vente til andakten var over.

Gustav C. Gundersen 

Gustav vokste opp i en kristen heim, men ble selv omvendt «etter den tredje basaren til Kinamisjonsforeningen». Dette må ha vært rett før han ble gift, antakelig tidlig i 1888. Allerede høsten samme året ble han valgt inn i styret for Kinaforeningen. Alle møtene i foreningen ble holdt i heimen til Lena og Gustav. Han må ha vært en aktiv mann, for han var involvert i søndagsskolearbeid, ungdomsarbeid, var med i Stavanger Indremisjonsforening, hvor han var styremedlem og kasserer i 1898-1901. Videre var han aktiv i avholdsarbeidet og var i flere år distriktstempla i Rogalands Distriktslosje for IOGT. Han rakk også en periode som bystyremedlem for Avholdspartiet, fra 1899-1901.

Men det var Kinamisjonen som sto hans hjerte nærmest. Han var utsending til møtet i Bergen 27.-28.10.1890, der det ble vedtatt å arbeide for å opprette en landsdekkende Kinamisjon. Selv om han hadde enkelte synspunkt i reformert retning, ivret han for at den nye organisasjonen skulle være luthersk. Han hadde et radikalt lekmannssyn. Da lederen for misjonærene i Kina, Johannes Brandtzæg, kom tilbake til Norge etter kun ett år, talte han sterkt imot å sende ut Nils Arnetvedt som ny leder for misjonærene. Han var redd for at Arnetvedts høykirkeligehet skulle bli innført blant misjonærene, og at det dermed skulle bli et skille mellom høykirkelige misjonærer og det lavkirkelige misjonsfolket heime i Norge. Arnetvedt ble likevel sendt ut, og Gundersen fikk rett. Et flertall av misjonærene forlot Kinamisjonen rundt år 1900, fordi organisasjonen sto fast ved sitt lavkirkelige syn. I 1897 var det generalforsamling for Kinamisjonen i Stavanger. Da var Gustav aktivt med i arrangementskomiteen.

Aftenbladet 14.01.1897

Det var noen spredte foreninger for Kinamisjonen i Rogaland mot slutten av 1800-tallet, men disse var ikke organisert i en egen krets. Ved århundreskiftet 1900, var Gustav kasserer i Stavangerforeningen for Kinamisjonen. Da skrev han, formannen Bernt Høiland og sekretær Ingvald Bowitz under på et anbefalingsbrev for emissær Andreas Nebdal fra Lyngdal. Dette brevet hadde han med på sine forkynnerreiser i Rogaland. Nebdal ble også den første emissæren i Stavanger krets.

Program for stiftelsemøtet Stavanger krets Kinamisjonen
Aftenbladet 30.10.1900

3. oktober 1900 sto det en annonse i Stavanger Aftenblad med innbydelse til et stiftelsesmøte for Stavanger krets. Dette møtet ble avholdt i Stavanger 4.-5. november. Gustav var blant innbyderne, og var også sentral på selve arrangementet. Da kretsens første kretsstyre ble valgt, fikk Gustav flest stemmer, sammen med Ingvald Bowitz. De øvrige styremedlemmene var Bernt Høiland, Adolf Malmin, Brynjulf P. Mugaas, Andreas Birkeland og Abraham Friestad. De tre siste fra Egersund. Når styret konstituerte seg, lå det nesten i kortene at Gustav skulle bli formann.

Aftenbladet 6. mars 1901

Gustav slet med en nyresykdom, men den la ikke demper på hans aktivitet. Da han tok til som styreformann i Stavanger krets av Kinamisjonen, var han fremdeles med i styret for Indremisjonen og bystyrerepresentant for Avholdspartiet. Det kom derfor som et sjokk da sykdomen blusset opp på nyåret 1901. Gustav fikk kun fire måneder som kretsformann. 5. mars 1901 døde han av nyresykdommen, kun 34 år gammel. Han ble begravet fra Domkirken 11. mars. Kona Lena fortsatt i misjonsforeningen så lenge helsa holdt. Hun død 9. oktober 1929.

Ingvald M. Bowitz

Ingvald Marthin Bowitz
Ingvald M. Bowitz fikk like mange stemmer som Gustav Gundersen ved valget av kretsstyre for den nye Stavanger krets 4. november 1900. Bowitz hadde røtter fra Schlesien i Tyskland. På 1600-tallet flyttet en av hans forfedre til Egersund, og her ble Bowitz ei kjent kjøpmannsslekt. Foreldrene til Ingvald var Tollak Bowitz og Anne Tønnessen Øyestad. Tollak hadde vært gift en gang før og fikk tre barn i dette ekteskapet, hvorav en døde som liten. I det andre ekteskapet fikk han ti barn, og ni av dem vokste opp. Tollak var først skipper, men ble senere kjøpmann.

Ingvald ble født i Egersund 11. mars 1853. Allerede som trettenåring kom han til Stavanger og fikk arbeid hos den kjente avholdsmannen Asbjørn Kloster. Senere fikk han arbeid i manufaktur- og kolonialforretningen til den meget markerte haugianeren C. B. Svendsen. Svendsen hadde mange jern i ilden, så i 1875 solgte han manufaktur- og kolonialforretningen til den da 22 år gamle Ingvald Bowitz. Forholdet til Svendsen fikk en knekk noen få år senere. Da havnet de i retten, der Svendsen anklaget Bowitz for ærekrenkelse. Rettssaken fikk mye offentlig oppmerksomhet, og endte med at Bowitz ble frikjent.

Denne C. B. Svendsen fikk for øvrig en tragisk skjebne. Da presten Lars Oftedal kom til Stavanger, fikk han og Svendsen først et nært samarbeid, blant annet om Waisenhuset. Svendsen var også medlem av hovedstyret til NMS og en periode ordfører i Stavanger. Etter en tid ble det et sårt brudd også mellom Svendsen og Oftedal. Svendsen sine firma gikk deretter dårlig, og han gikk konkurs. Da viste det seg, at han hadde begått flere økonomiske lovbrudd. Han fikk fengselsstraff, og da denne var sonet emigrerte han til Amerika.

Handelsregister for kongeriket Norge 1891

Ingvald Bowitz derimot drev sine forretninger godt. I 1883 ble han også agent for Hamburg-Amerikalinjen. I 1895 forlot han Hamburg-Amerikalinjen og ble istedenfor agent for Cunard Line. Også dette var et rederi som fraktet passasjerer til Amerika. I 1899 solgte han butikkene sine på grunn av hjerteproblemer, men fortsatte med reisebyrået fram til han ble pensjonist i 1915. Da overtok en av sønnene firmaet hans.

Bowitz var også en aktiv person i bybildet i Stavanger. Han var med å stifte Stavanger Handelstandsforening og var med i styret der fra starten og noen år framover. Han var en aktiv sanger, og var med å starte Stavanger Handelsstands Sangforening. Ingvald ble gift 11. mai 1879 med Nilsine S. A. Hougland fra Bergen. Bryllupet sto i Korskirken i Bergen. De fikk elleve barn, hvorav tre døde som små. Barna bodde i Amerika, Oslo og Stavanger.

Det var først i en stor vekkelse som gikk over Stavanger i 1897, at Ingvald ble en kristen. Det var emissæren Lars Gimnes som sto i denne vekkelsen. Ingvald ble straks med i Stavanger Kinamisjonsforening og var sekretær i styret der i mange år. Da det første kretsstyret ble valgt i 1900, viste valget at Bowitz på kort tid hadde fått stor tillit. Han ble valgt inn som fast styremedlem i kretsstyret.

Det var blitt mange medlemmer i Kinaforeningen i Stavanger, og behovet for eget hus var stort. Ingvald var sterkt engasjert i arbeidet med å få kjøpe tomt til nytt bedehus. Dette arbeidet skulle skape mye vondt inn i flokken av misjonsvenner. Det kommer jeg tilbake til under presentasjonen av Bernt Høiland. Denne konflikten, kombinert med sviktende helse, førte til at Bowitz trakk seg fra kretsstyret ved valget i 1903. Han var imidlertid med i misjonsforeningen fram til han flyttet fra byen i 1916.

Aftenbladet 3. september 1929
Aftenbladet 5. september 1929

Kona Nilsine døde 28. juni 1913. Ingvald pensjonerte seg i 1915, og året etter flyttet han til Oslo hvor noen av barna bodde. Her ble han værende til han døde av hjertelammelse under en bronkitt 3. september 1929. Han ble 76 år gammel. I minneordet om han i Stavanger Aftenblad sto det blant annet: «Han var en solid og dyktig forretningsmann, var initiativrik og virksom og han var en bestemt og rettskaffen karakter, en hedersmann i all sin ferd.»

Adolf Malmin

Adolf Malmin
Den tredje av de ferske kretsstyremedlemmene i Stavanger krets av Kinamisjonen i 1900 var Gabriel Adolf Gabrielsen Malmin. Han skrev seg helst for A. Malmin eller Adolf Malmin. Adolf ble født 5. mai 1854 og foreldrene het Gabriel Gabrielsen Malmin og Akseliane Hansdatter Hognestad. Han vokste opp i en søskenflokk på fem.

Adolf ble gift med Gamalia Wiljensdtr. Tveite fra Helleland, og de fikk fem barn. Gemalia døde like før jul i 1890 og Adolf giftet seg på nytt kort tid etter med Karen Taletta Malmin. Karen og Adolf fikk tre barn. I 1917 døde også Karen, og Adolf inngikk sitt tredje ekteskap  med Kristine Kristensdatter Eltervaag fra Riska. Alle barna dro til Amerika.

Adolf flyttet til Stavanger som ungdom, og fikk arbeid som smed på Stavanger Støberi & Dokk. Senere ble han lagerformann på samme bedrift. Han var med å stifte Økonom i Stavanger, på bedehuset Betesta 18. januar 1900, og ble styrets første formann. Han var formann i to år, men fortsatt i styret i mange år etter det. Kona Karen var den første forretningsføreren i Økonom. Det heter om Adolf at han var «en glimrende agitator for samvirketanken». Adolf virket også en tid som agent for Trondhjems brandforsikringsselskap. Familien bodde på Storhaug, først i Nymansgata 88a, deretter i Mellomgata 8.

Adolf og familien var aktive både i Stavanger Indremisjon, i Kinamisjonsarbeidet og i avholdsarbeidet. Han var med i styret for Indremisjonen i 1898-1907, og ble altså valgt til kretsstyremedlem i Kinamisjonen i 1900. Han var også taler på ett og annet møtet. Hvor lenge han var engasjert i Kinamisjonen, og hvorfor ikke dette engasjementet varte ved, vet jeg ikke.

Fra avisen "1.mai" 8. mars 1929
Aftenbladet 9. mars 1929

Den 26. juni 1909 var han med å stifte en ny misjonskrets, denne gang for Den Indre Sjømannsmisjonen. Også her ble han valgt inn i det første kretsstyret, og satt som styremedlem fram til sin død. De siste årene av sitt liv, reiste han som predikant for Den Indre Sjømannsmisjon. Da var han flyttet heim igjen til Malmeim hvor han ble født. Adolf døde 7. mars 1929, 75 år gammel.



Bernt Olsen Høiland
Den siste av kretsstyremedlemmene fra Stavanger, var Bernt Høiland. Bernt ble født på Høyland ved Nærbø 29. november 1843 av foreldrene Ola Olsen Salte og Anna Asbjørnsdtr. Njærheim. Han ble gift mot slutten av 1860-tallet, med den fire år eldre Elen Gitlesdtr. Nærem fra Nærbø. De fikk kun ett barn, Grethe Malene (f.1870).

Elen og Bernt flyttet til Visnes på Karmøy, hvor Bernt arbeidet i gruvene der. Men oppholdet på Karmøy varte ikke lenge. De flyttet videre til Stavanger. Her arbeidet han som «hustømmermann» og ble senere byggmester. Også Bernt var aktivt med i både Indremisjonen og Kinamisjonen. Da Indremisjonen drøftet en landssamling, var Bernt Høiland og Gustav Gundersen utsendinger til et møte i Bergen. Det endte med at vestlendingene ikke gikk med i Indremisjonsselskapet, men stiftet Det Vestlandske Indremisjonsforbund.

Det Stavanger Kinamisjonsforenig (Felleslforeningen) ble stiftet i 1890, ble Bernt styremedlem. Han satt i dette styret i minst 25 år. Som byggmester var det naturlig at han var engasjert når Kinamisjonen ville få sitt eget hus. Høiland la ned et stort arbeid med å tegne hus og i jakten på tomt. Her kom han til å gå litt for fort fram, og kjøpte ei tomt uten å få det klarert med styret. Andre styremedlemmer var misfornøyd med tomta og Høiland måtte til slutt gjøre om handelen. Dette skapte mye vondt og dype sår. Bowitz og Høiland kom til å ende på hver sin side i konflikten. Når begge satt både i styret for Stavangerforeningen og i kretsstyret, gjorde det ikke saken lettere. I 1905 ble det kalt inn til et forsoningsmøte, men striden mellom Høiland og Bowitz var så stor, at Høiland forlot møtet. Dette skapte stor fortvilelse blant møtedeltakerne, og de falt på kne og ropte på Gud i sin nød. Kort tid etter dette møtet, la det seg til rette med et eldre hus i Bergelandsgata, som alle kunne enes om, og Kinahuset ble bygget. Bernt Høiland var aktivt med i ombyggingsprosessen. Dette huset ble etter hvert for lite, og det ble satt i gang et arbeid for å få et nytt og større bedehus. Gamle Bernt Høiland ble med også i dette arbeidet, som endte med at storbygget Salem sto ferdig i 1924.

Aftenbladet 9. januar 1926
Aftenbladet 9. januar 1926

Bernt Høiland ble valgt til nestleder i kretsstyret i Stavanger krets av Kinamisjonen i 1900. Da formannen, Gustav Gundersen, døde etter kun fire måneder, var det Høiland som måtte overta som formann. Dette vervet hadde han til 1903, da han trakk seg fra kretsstyret. Årsaken til at han trakk seg, var som for Bowitz, både bedehusstriden og alder.

I heimbygda Høyland ble det bygget nytt bedehus i 1906. Bernt Høiland gav tømmeret til dette bedehuset. Senere gav han også en bibel og kr.500,- til dette huset. Omsorgen for heimebygda var stor. Bernt Høiland døde 9. januar 1926 og ble 82 år gammel. Han etterlot seg datteren Grethe Michaelsen og en flokk barnebarn.



Kilder
Bjarne Kvam: Nytt liv på gammel grunn. Stavanger Indremisjon gjennom 75 år
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Erik Kjebekk: Han falt på slagmarken
Lars Gaute Jøssang: Aks i vind
Oscar Handeland: 25 aar
Jakob Straume: Martyrmisjonærene
Ole Kallelid: Avholdsbyen: historien om avholdsbevegelsen i Stavanger
Ola Aurenes: Berentsen-ætten
Martin Gjersvik: De som dro fra Karmøy til Amerika
Arne Espeland: Stavanger Handelsforening 100 år
Handelsregister for kongerike Norge 1891
Berge Furre: Soga om Lars Oftedal
Sverre M. Halbo: Mine slektninger
Gunnar Roaldkvam: Fra disk til samvirke
E. Eriksen: 50 år i forbrukernes tjeneste
Bertram Ch. Middelthon: I kamp og fest
Eivind Smith: Riska: gardar og tettstad
Johan Veka: Glytt frå kristenliv i Rogaland
Tore Vik: Høyland skule. Bygda og folket
Arnvid Lillehammer: Avaldsnes 1
Nasjonalbiblioteket (nb.no)
Aftenbladet.no
Dagen.no
Geni.no
Pedersgaten.org – Lisa Thelin Knutsen