Kjøpmann
Friestad, losoldermann Birkeland og lærer Mugaas var sentrale skikkelser i det
meste som skjedde i Egersund fra 1890 og langt inn på 1900-tallet. Hjertesakene
var ytre- og indremisjon og totalavhold.
I
en tidligere artikkel presenterte jeg de fire første kretsstyremedlemmene i
Kinamisjonen fra Stavanger. Det var Gustav C. Gundersen, Ingvald M. Bowitz,
Adolf Malmin og Bernt Høiland. Stavanger krets av Kinamisjonen ble stiftet i år
1900, og i tillegg til de fire fra Stavanger, ble også tre sentrale skikkelser
fra Egersund valgt som styremedlemmer. Det var kjøpmann Abraham Friestad,
losoldermann og havnefogd Adolf Birkeland og lærer Brynjulf P. Mugaas. I denne
artikkelen vil jeg presentere lederne fra Egersund.
Abraham Friestad
Abraham
Friestad
Friestad
er noen gardsbruk som ligger mellom Brusand og Kvassheim i Hå kommune. På bruk
4 hadde Rasmus Gunnarsen Friestad (1829-1895) overtatt en part av bruket etter
sin far. Han var gift med Kirsten Abrahamsdatter Aniksdal (1836-1908) og de
fikk ni barn. Nummer fire i rekken ble født 2. september 1867 og fikk navnet
Abraham. Som tolvåring flyttet Abraham inn hos farbroren på nabogarden, og var
dreng hos ham.
Farbror
var en kristen og leste fra Lars Linderot sin huspostille hver søndag. Enkelte
søndager leste han til og med ei preik både før og etter middag. Første juledag
leste farbror som vanlig fra huspostillen. Teksten var juleevangeliet og
Linderot hadde tre punkt i sin tale. «1. Et frydeord: I dag er det født dere en
frelser. 2. Et klagerop: Det er ikke noe herberge for Jesus i de fleste
kristnes hjerter. 3. Et formaningsord: La oss nå gå til Betlehem for å tilbe
barnet.» Denne talen grep Abraham så sterkt at han etter at farbror var ferdig
med lesingen, sprang ut i løa og ropte til Gud, og han fikk der og da ta imot
Jesus som sin frelser.
Etter
det fikk han kontakt med en jevnaldrende ungdom, Johannes P. Sandve, som ble
hans gode kristne venn. Han fikk også mye åndelig hjelp ved å lese Pontoppidans
«Sannhet til gudfryktighet». Sommeren 1880 hadde det kommet en 20 år gammel
lærer til bygda. Han het Brynjulf P. Mugaas. Han ble frelst i en vekkelse som
gikk over bygda på nyåret 1881, og ble en god venn av Abraham og Johannes.
Disse tre var med å starte Ogna Indremisjon, ikke lenge etter at Abraham og
Brynjulf var blitt frelst.
Etter
konfirmasjonen reiste Abraham til Stavanger, hvor han fikk jobb i en
forretning. Dette må ha vekket noe hos Abraham, for det var kjøpmann han skulle
blir resten av sitt liv. Oppholdet i Stavanger varte ikke lenge, for omtrent i
1885 kom han til Egersund og fikk arbeid som handelsbetjent også der. Det var
oppdrift i den unge jærbuen, for allerede som 19-åring i 1886, var han med å
opprette den første telefonlinjen i Egersund. Etter tre år som handelsbetjent,
startet Abraham en egen kolonialbutikk i 1888. Denne lå i Elvegaten. I 1892
kjøpte han nye lokaler i Storgata 37, og utvidet da vareutvalget med bl.a. manufakturvarer,
symaskiner, kortevarer og maling.
Abraham Friestad sin forretning i Storgaten 37
På
begynnelsen av 1900-tallet tok sildefisket seg opp, og Abraham startet med
storstilt sildehandel og sildesalting. Han gjorde det økonomisk veldig godt, og
ble en rik mann. I 1917 hadde han en årsinntekt på kr.60.000, noe som var 60
ganger mer enn ei årsinntekt for lærere. Privat levde han og familien derimot mer
spartansk. Abraham var styremedlem i Egersund og Dalanes Privatbank, og denne
banken var også bankforbindelse til firmaene hans. Tiden rundt 1.verdenskrig
var ei veldig god tid økonomisk, også for Abraham. Han brukte sparepenger og
lånte penger, til ulike oppkjøp og spekulasjoner både i Egersund og kommunene
rundt. Dette skulle koste han dyrt.
Abraham Friestad var med i et andelslag som kjøpte ei sag i Bjerkreim
bl.a. sammen med misjonsmannen Arne Gjedrem. For å få tak i skogen,
ville de kjøpe garden som hadde tilhørt Gjedrem sin svigerfar, Tønnes Bjerkrheim.
Saken endte med at Tønnes sin bror kjøpte garden tilbake til slekta på odel.
(Fra Egersundsposten 28.06.1918)
Etter
krigen kom et økonomisk krakk. Mange bedrifter gikk konkurs, det samme gjorde
også Privatbanken, i 1921. Abraham hadde da kr.740.000 i lån, og bostyret
krevde han for kr.540.000,-. Det hadde han ikke økonomi til å bære, noe som
førte til at mye av hans virksomhet ble slått konkurs. En kommunepolitiker
visste å strø salt i såret. I et bystyremøte uttalte han om Friestad og andre
kristne forretningsmenns «nesten utrolig lavpannet forretningsmoral»: «Denne
bankmisere med dens skjebnesvangre følger i milevis omkrets, må oppfattes som
et fingerpek fra Vårherre, for å vise hvilken hulhet og hvilken fariseisme som
kan skjule seg bak en gudelig maske og for å åpne øynene for humbugen på
enfoldige og godtroende personer.» Friestad kom seg økonomisk på fote igjen, og
fortsatte som handelsmann så lenge helsa holdt.
Abraham
Friestad ble også involvert i politikken. Sammen med mange andre kristenledere startet
han Avholdspartiet i Egersund i 1898. Han representerte dette partiet i
bystyret fra dette året og til lenge etter konkursen, noe som viser at han ikke
mistet åndelig tillit, selv om han gikk konkurs med sin virksomhet.
Helene og Abraham Friestad og barna
Abraham
hadde en bror som på slutten av 1880-tallet bodde i Stavanger. Han ble en nær
venn med en ungdom som hadde kall til å reise til Kina som misjonær. Ungdommen
het Sigvald Netland og var fra Sokndal. Netland reiste til England for å lese
språk i 1889, men før det var han innom Abraham i Egersund, på vei til besøk
hos foreldrene i Sokndal. Han skulle besøke Abraham for å hilse fra broren Ole
i Stavanger. Disse besøkene førte til et varmt vennskap også mellom Sigvald og
Abraham. Fra England skrev Sigvald brev til Abraham og ba han starte en
kvinneforening som kunne støtte ham. Abraham gikk til sin gode venn Br. P.
Mugaas, og 30 kvinner tok imot innbydelsen til samlingen i heimen til Friestad
den 12. desember 1889. Første arbeidsmøte i kvinneforeningen var 6. januar
1890. Tanken var at Sigvald Netland skulle bli utsending for en ny Kinamisjon
som var under planlegging, men han valgte å ikke vente på det, men å reise til
Kina med støtte fra amerikanske misjonsvenner. Det førte til et brudd med
foreningen i Egersund, men Abraham beholdt kontakten med Netland helt til Netland
døde i 1896. Sigvald omtalte sin venn i Egersund på denne måten: «Han er den
hjerteligste mann jeg har funnet på min ferd gjennom livet.»
I
august 1890 ble Kinamisjonsvennene i Egersund enige om å starte en
misjonsforening, der også menn kunne være med og som skulle være ansvarlig for
offentlige møter. Abraham ble valgt inn i dette styret. Det var møte hver
mandag kl.18.00 året rundt, og i hele 50 år var møtene i stua hos Abraham og
kona Helene. Da Kinamisjonen i Rogaland opprettet Stavanger krets, ble Abraham
valgt som styremedlem, et verv han hadde i mange år. I motsetning til sin nære
venn, Mugaas, var Abraham for at Kinamisjonen skulle starte egen Ungdomsskole.
Han gav også mye penger til Tryggheim, da skolen ble startet i 1919.
Søndagsskolelærere i Egersund i 1931.
Abraham Friestad nr.2 f.v.. Hans bror, Ole , nr.2 f.h.
Både
Abraham og kona var sterkt engasjert i avholdsbevegelsen. Kona var medlem i
Hvite Bånd, og da denne organisasjonen trengte et eget hus, støttet ekteparet
Friestad godt opp økonomisk. I 1895 var han med å starte Egersund søndagsskole,
og var selv lærer der til sin død i 1836. På første søndagsskolemøte kom det
hele 56 barn. Han var også med i styret for Indremisjonen og bedehuset i
Egersund.
Ellers
var heimen deres alltid åpen for predikanter og misjonsvenner. Han sa at ingen
misjonærer fikk reise ut på misjonsmarka, uten først å ha vært innom i heimen
hans i Egersund. Han omtaltes for øvrig som «kjærlighetens apostel», og det ble
sagt om han at han var en sjelden varm, vennlig og godhjertet mann. Han var en
helhjertet misjonsmann, som det ble sagt følgende godord om: «Få venner i vårt
land har Kinamisjonen ligget slik på hjertet og ofret så meget for den, som
han.» Abraham Friestad var gift med Helene Hansdatter Mong (1867-1947). De fikk
sju barn. Abraham døde 69 år gammel, etter en tids sykdom, 25. august 1936.
Adolf Birkeland
Adolf
Birkeland
Losoldermann
Adolf Birkeland var den store høvdingen i Egersund på denne tiden. Med sitt
etter hvert lange og hvite skjegg, var han en markert personlighet som hadde hatt
det meste av kommunale verv, ulike verv innen næringsliv og i kristen
virksomhet. Han ble regnet som den høyest aktede person i byen.
Adolf
Gunnarsen Birkeland ble født på garden Birkeland i Sokndal 17. juli 1841.
Birkeland ligger nordvest i Sokndal, nesten på grensa til Eigersund. Foreldrene
hans var Gunnar Jakobsen Birkeland og Anne Mikkelsdatter Stapnes. Adolf var
nummer sju av ti søsken.
I
Sokndal var det mange markerte haugianere. Den mest kjente av dem, Gunder Ougendal
(Gunnar Åvendal), bodde ikke langt fra heimen til Adolf, og folket på Birkeland
var også markerte haugianere. Da vekkelsen med presten Lammers i Telemark brøt
ut, fulgte gamle Gunnar Birkeland godt med, og fikk tilsendt skrifter av
Lammers. Disse leste også Adolf med interesse. Han ble bevart i sin barnetro,
og var preget i sitt kristensyn både av haugianismen og Den lammerske vekkelse.
Familien
flyttet til Egersund, ikke lenge etter Adolf ble født. Far, Gunnar, begynte som
losoldermann og havnefogd. Han var aktiv i politikken for Venstre, med flere år
som ordfører og en kort periode på Stortinget.
Da
Adolf var 15 år, hyret han seg som sjømann. Han gjorde det godt, og da han var
blitt 23 år var han steget i gradene til skipsfører. Han var sjømann fram til
1871. Da kom han tilbake til Egersund og overtok farens jobb. Faren var blitt
pensjonist, og stillingene som losoldermann og havnefogd var ledige. Ingen
passet bedre til å overta, enn Adolf. Disse stillingene hadde han til han ble
pensjonist i 1916. Han ble gift med Maren Olsdatter Bilstad og de fikk etter
hvert ni barn.
Adolf Birkeland, kona Maren, og barna deres som vokste opp.
Men
Adolf hadde mange flere jern i ilden enn å være losoldermann og havnefogd. Han overtok
som reder for barken «Henrik Wergeland» som han selv hadde vært skipper på.
Senere var han medeier i og leder av et andelsrederi, som hadde ti skuter i sin
flåte, bl.a. Otøen som vi ser på bildet under. Han kom tidlig med i det politiske
livet i byen, for partiet Venstre. Han fikk der de fleste verv som var mulig,
og var ordfører og varaordfører i til sammen 17 år. Etter å ha representert
Venstre i bystyret i 22 år, skiftet han parti i 1898 og representerte Avholdspartiet
i perioden 1899-1904. Han hadde også sentrale verv i Egersund Sparebank.
Barken "Otøen" malt i Kina.
Også
i den kristne virksomheten var han en høvding. I 1879 sto han i spissen for
bygging av bedehus i Egersund, og ble den første formann i styret for huset. Dette
vervet hadde han i 40 år. Han var også med i ledelsen av Indremisjonen, fra
starten i 1881 og de neste 36 år, 15 av disse årene var han formann. Indremisjonen
i Egersund valgte å gå inn i Indremisjonsforbundet (ImF), og han ble valgt inn
i forbundsstyret i 1900 og fram til 1910. Han var medlem i styret for Den Indre
Sjømannsmisjon fra den startet opp i Egersund, og aktiv avholdsmann. Han var leder
av Jæren og Dalane totalavholdsselskap i 1901-1904 og 1921-1924.
Da
flere av hans yngre indremisjonsvenner i Egersund ville starte opp arbeid for
Kinamisjonen i 1890, var Adolf Birkeland klar til tjeneste. Han ble valgt som
styremedlem fra starten, og satt i dette styret i mange år framover. Han var
også villig til å bli med i kretsstyret for Kinamisjonen, da den nye kretsen
ble stiftet i 1900. I 1903 ble kretsadministrasjonen flyttet fra Stavanger til
Egersund. Da ble Adolf sekretær og vennen Mugaas ble kretsformann. Han var
kretssekretær i seks år, fram til årsmøtet i 1908. Da påtok han seg en
toårsperiode som kasserer i styret, før han takket av i 1910. Han var også en
periode styremedlem i Dalane Fellesforening av Kinamisjonen. I tillegg til alt
dette, var han også ute på en del taleroppdrag både for Kinamisjonen og for
Indremisjonen.
Adolf
Birkeland var aktiv med i det kristne arbeidet helt fram mot sin død. Han ble nesten
86 år gammel, og døde i Oslo 15. april 1926 etter en operasjon.
Br. P. Mugaas
Bryjulf
Peder Mugaas
Den
tredje av kretsstyremedlemmene fra Egersund, var kanskje den mest markerte av
dem alle. Det er ikke for ingenting at misjonshistoriker Lars Gaute Jøssang
kaller Mugaas for «Mr. Krins». Ingen leder har styrt kretsskuten lenger enn Br.
P Mugaas. Han er også den mest kjente, så her blir det bare noen få trekk som
jeg tar med.
Brynjulf
P. Mugaas ble født på Evanger, like i nærheten av Voss. Faren het Peder
Brynhildsen Mugaas og hadde vokst opp på garden Mugaas på Evanger. Peder tok lærerseminariet
på Stord, og ble ansatt som lærer og klokker i heimbygda. Han ble gift med Anna
Knutsdatter Hjørnevik og de fikk ni barn.
Da
Brynjulf var 15 år, begynte han på lærerskole på Voss. Dette var en skole som
gav rett til å undervise, men gav ikke like mye kompetanse som lærerseminariene.
Da han var ferdig på Voss, fikk han lærerpost i ei nabobygd. I 1880 flyttet han
til Ogna, hvor han fikk fast lærerstilling på en skole på Bjelland. Her leide
han rom hos en haugianerfamilie som var med å prege ungdommen, som selv ikke
var vokst opp i noen kristen heim. På nyåret 1881 ble det vekkelse på Bjelland,
og Brynjulf ble en kristen. Han fikk ei bok som var skrevet av C. O. Rosenius,
og lesning av den hjalp han til et frigjort kristenliv. Han ble straks med i
det kristne arbeidet i bygda, og var med å stifte forening for Indremisjonen. Her
møtte han også Anne Ommundsdatter Helvik, som han ble gift med.
I
1883 gjorde han og Anna oppbrudd fra Bjelland, og flyttet til Omvikdalen i Kvinnherad.
Her ble familien i seks år. Underveis disse årene, tok han lærerseminaret på
Stord. Det var et rikt kristenliv i Omvikdalen og bygdene rundt. I nabobygda
bodde Tormod Myklebust, men det var Andreeas Lavik som fikk bety mest for Mugaas.
Lavik bodde på denne tiden i Omvikdalen, og var allerede da en kjent forkynner
og leder. Det var Lavik som hjalp Mugaas til sitt markerte lavkirkelige
lekmanssyn, og som tente han for avholdssaken. Han var med og startet Rosendal Fråhaldslag
i 1885, og ble lagets første formann.
Sommeren
1889 var det tid for ny flytting. Kanskje var det vennen fra Bjelland, Abraham
Friestad, som fikk han til å søke lærerpost i Egersund? Familien flyttet i alle
fall til småbyen i Sør-Rogaland denne sommeren. Brynjulf var da blitt 29 år, og
var både målbevisst og engasjert. Han ble medlem i styret for Indremisjonen med
det samme han kom til byen, og han ble umiddelbart engasjert i kommunalt styre
og stell. Han satt 35 år i bystyret, 30 år i skolestyret, mange av disse som
formann. Han var først medlem av Venstre, men i 1898 var han med å stifte Avholdspartiet,
og satt de fleste år som representant for dette partiet, som i 1907 var
Egersunds største parti. Han var lokal partileder fra 1898-1936. Videre var Brynjulf
revisor i en av byens banker og for elverket i byen. Mye mer kunne vært nevnt.
Br. P. Mugaas
En
av hans viktigste kamper i bystyret var å få avviklet det kommunale «Egersund
brennevinssamlag». Dette utsalget var altså drevet av kommunen, og et stort
overskudd gikk til ulike tiltak i kommunen. Mugaas og avholdsfolket ville ha
utsalget nedlagt, og de kjempet en lang kamp som ble kronet med seier i 1913.
Mugaas fikk under denne kampen kallenavnet «Samlagsstormernes yppersteprest».
Det var han tittel han like godt.
Mugaas
var engasjert i mange kristne organisasjoner. Han var med i NMS, men her
trivdes han ikke fordi presten som var formann, gjorde alt selv, uten å slippe
medlemmene til. Videre var han med i søndagsskolen, avholdsbevegelsen og i
Indremisjonen. Han var blant annet medlem av Forbundsstyret i ImF i 1900-1902,
i styret for Dalane Fellesforening og den lokale foreningen for Indremisjonen i
Egersund.
Men
det var Kinamisjonen som etter hvert skulle ta det meste av hans kristelige
engasjement. Ved årsskiftet 1889/90 var han med å stifte kvinneforening for
Kinamisjonen i Egersund. Senere samme året ble misjonslaget stiftet, og Mugaas
satt i styret her i 55 år, 20 av disse som formann. Da Stavanger krets ble
stiftet i 1900, ble han først styremedlem, og fra 1903 formann i kretsstyret. I
1910 overtok han både som formann, sekretær og kasserer i kretsen. Disse
vervene beholdt han til han som 76-åring i 1936, ba om avløsning. Da hadde han
vært kretsformann i 33 år og kretssekretær i 26.
Det fikk oppmerksomhet i avisene at Mugaas dro til Amerika.
(Aftenbladet 25.05.1907)
I
tillegg til den store tillit han hadde i kretsen, ble han også mye brukt som
rådgiver på landsplan. I 1907 ble han av hovedstyret sendt til Amerika for å
undersøke rykter som gikk om den vordende misjonæren Tønnes Frøyland. Ryktene
ble avsannet og Frøyland fikk reise ut som legemisjonær. Brynjulf fikk også
kall fra hovedstyret om å bli hjelpesekretær ved hovekontoret. Han svarte først
ja, men takket så nei, for i stedet å konsentrere seg helt om ledelsen i
Stavanger krets.
Br.
P. Mugaas fremmet i 1912 et forslag om at de kristne organisasjonene skulle gå sammen
om å starte en kristen Ungdomsskole. Denne ble en realitet, og fikk navnet
Solborg Ungdomsskole. Men Kinamisjonen ble ikke med. Mange misjonsvenner, med
Sven Foldøen i spissen, ville heller at Kinamisjonenen skulle starte sin egen
skole. Mugaas var sterkt imot dette. Han mente at skoledrift hørte til
Indremisjonenes ansvar. Han fikk tilslutt hele kretsstyret med på en innstilling
om å gå imot opprettelsen av en Kina-skole, men Foldøen fikk misjonsfolket med
seg. Dermed ble Tryggheim Ungdomsskule bygget på Nærbø, og storsinnet nok, med
Mugaas som formann i skolestyret. Mugaas og Foldøen hadde ingen god kjemi seg imellom.
Til det var de for ulike av natur. Men begge hadde stor respekt for hverandres
kall og oppgaver.
Br.
P. Mugaas hadde ingen karismatisk natur. Han var helst noe tørr og formell. Han
fant snart ut at han hadde sin styrke i det administrative, og ble lite brukt
som forkynner. Han sluttet som lærer etter 31 år i Egersund-skolen i 1920, men
i misjonen fortsatte han som nevnt som leder til han var 76 år. Etter det var
han en aktiv åndelig veileder både lokalt, i kretsen og på landabasis nesten
helt fram til sin død, 24 juni 1950. Han ble 90 gammel. Som et åndelig
testamente sa han en gang.: «Må det ikke bli altfor stille blant oss! Må det
blåse litt og bli litt sjøgang! Det vil være med å holde livet friskt.»
Han
og Anne fikk ni barn i perioden 1884-1904. Datteren Anna ble gift med Ola
Hansen, og de var misjonærer for Kinamisjonen i 1915-1931. Sønnen Ragnvald ble rektor
på Tryggheim i mange år. Barnebarnet Asbjørn, var rektor på bl.a Hurdal Verk
folkehøgskole, mens oldebarnet Egil Grandhagen var generalsekretær i NLM i
mange år.
Kilder
Lars
Linderot: Huspostille
Festskrift
Egersund søndagsskole 50 år
Harald
Hamre: Egersund 1880-1965. Okka by
Jakob
Straume: Kristenliv i Rogaland
Oscar
Handeland: Ludvig Hope
Josef
Tungland: Sven Foldøen Ryfylkebispen
Torgeir
Edland: Gards- og ættesoga for Haa
Tryggheim
75 år: I livsens vår
Bernhard
Eide: Det Vestlandske Indremisjonsforbund gjennom 50 år
Misjonæralbumet
1891-1961
Sigmund
Birkeland: Mellom Varberg og Kontrari. Politikk, arbeid og fritid i Egersund
1890-1940
J.
D. Møller: Egersund Sparebank 1839-1914
Olaf
Lorentzen: Egersund sparebank gjennom hundre år 1839-1939
Johan
Veka: Glytt frå kristenliv i Rogaland
Niels
Olsen: Havnefodenes landsforening 1918-1983
Arne
Brådland: Det norske totalavholdsselskap 1859-1934
Tønnes
Bjerkrheim: Banebryter og foregangsmann Dagbok
Johannes
Kleppa: Ordet folk DVI 100 år
Josef
Tungland: Egersund Misjonsforening hundre år Fast Grunn nr.6.1990
Josten
Berglyd: Mugaas – mannen ved roret. Dalane Tidende 22.04.1985
Borghild
Guddal: Rosendal fråhaldslag gjennom 100 år
Arne
Nordheim: Festskrift til 50års jubileet for Tryggheim ungdomsskule
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Digitalarkivet,no
Digitalmuseum.no
Digitalmuseum.no
Aftenbladet.no
arkiv
Dagen.no
arkiv
(Aftenbladet 16.04.1926)
(Aftenbladet 26.08.1936)
(Aftenbladet 26.06.1950)