Biskopen i Stavanger har satt ei grense for sin toleranse. Grensa går ved nattverdbordet. Kan du ikke feire nattverd sammen med ham, kan du ikke være prest i Den norske kirke. I Stavanger Aftenblad 07.03.11 begrunner han hvorfor han ikke aksepterer at Carissimis prester ikke vil feire nattverd med ham.
I samme avis gir prostene i fylket biskopen sin støtte. Homofilisaken er ikke kirkesplittende. Vi kan leve med to syn på den saken, den er jo ikke en bekjennelsessak, blir det hevdet. Det er imidlertid ikke mulig å være prest i statens religionsvesen, og samtidig nekte å gå til nattverd med en vranglærende biskop, i følge prostene.
Ordningsfrihet kun for liberale?
Hele denne saken viser hvor galt det bærer hen når vi begynner å sette spørsmålstegn ved Guds ords autoritet. Den avslører også den liberale teologis underlige toleransetenkning. Biskop Pettersen sier bl.a at den som er prest har stilt seg ”til disposisjon for en kirke med den tro og de ordningene den har”.
Inntil for ganske få år siden var samtlige biskoper enige om at homofil praksis var i strid med det 6. bud. For å få endret kirkens syn på dette, brøt bla. biskop Köhn med kirkens ordninger og tro, og tillot en homofilt samlevende prest å fortsette i sin stilling. Hun ble hyllet av mange av de liberale teologer som en romslig og modig biskop.
Nå har det liberale mindretallet blitt flertall. Da er det ikke lenger plass for de som hevder det gamle synet. Toleranse, romslighet og brudd på kirkens ordninger gjelder visst bare for de liberale.
Hva er kirkens tro?
Pettersen skriver videre at de som hevder at homofil praksis er synd, og derfor ikke kan ha nattverdfellesskap med dem som vil velsigne synda, de har brutt med kirkens tro på hva nattverdfellesskapet er.
Spørsmålet er hvem som har brutt. Guds ord sier utvetydig at homofil praksis er synd og at den som gjør det og holder med dem som gjør det, ikke skal arve Guds rike. (1 Kor 6,9-10, Rom 1,32) Nattverden er for Guds barn, de som er frelst. Den som ikke er frelst, eter seg til doms ved nattverdbordet. Dette advarer Bibelen imot.(1 Kor 11,27-29)
Pettersen snur derfor Bibelens lære fullstendig på hode. Det som bibelen fordømmer som synd, kaller han kjærlighet. Dem Bibelen fraråder å komme til nattverdbordet, kjemper han for å få inn i samfunnet uten omvendelse og gjenfødelse. Dermed blir rett galt og galt rett.
Leve med to syn?
Det er nesten enda mer alvorlig å lese hva de såkalte konservative prostene skriver. Prost Sørensen skriver at han står på det gamle synet i homofilisaken, men mener det går an å leve med to ulike syn i denne saken. ”Dette er ikkje eit vedkjenningsspørsmål.” Videre sier han at biskopen ikke er en vranglærer.
Det er ikke mulig å leve med to syn der Guds ord kun har ett. Derfor er Sørensen sitt standpunkt i strid med den øverste autoritet, Guds ord. Det er heller ikke riktig at homofilisaken ikke er i strid med bekjennelsen. De ti bud er åpenbart med i vår bekjennelse, bl.a. i Luthers lille katekisme. Når biskopen lærer i strid med Guds ord, er han en vranglærer som vi advares mot å høre på.
Vi kan derfor ikke leve med to syn i denne saken. Biskopens syn er vrang lære, smittet av djevelens spørsmål i paradis; ”Har Gud virkelig sagt?” Prostene undergraver tilliten til Guds ord ved å hevde at de lever godt med to syn på denne saken.
Guds ord er sannhet
Guds ord sier: ” Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt - da tåler dere det så gjerne.” (2 Kor 11,3-4)
Det er med sorg vi ser at dette skjer i Norge i dag. Folket vårt holder på å vende seg bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. Og velmenende proster og andre med ”tåler det så gjerne”.
Må vi be om en gjennomgripende vekkelse i vårt kjære folk, før lysestaken fra himmelen blir flyttet.