Tønnes Frøyland, nr. 2 fra venstre, sammen med reisefølget til Kina
Den fjerde av NLMs misjonærer fra Sokndal het Tønnes
Frøyland. Han var utdannet lege i Amerika og fikk nesten fem år i Kina før han
ble skutt.
Tønnes Frøyland vokste opp i en kristen familie på
Frøyland i Sokndal. Han ble født 14. juni i 1879. Mora, Karoline var fra
Sokndalsbygda Årrestad og var søster til NLMs første kvinnelige misjonær i Kina
Gjertine Aarrestad, gift med Ludvig Johnsen. Morfar til Tønnes, Ole Årrestad,
ble en kristen i ungdommen, og var en markert kristen personlighet.
Tønnes mistet faren sin da han var 15 år. Faren het
Jakob Tønnessen og familien hans hadde bodd på Frøyland i tre generasjoner. For
øvrig var både Jakobs mor og farfar fra Nedre Mysse, også det i Sokndal. Jakobs
bror, og Tønnes sin onkel, Elias Frøyland, var en av lederne da det ble bygget
nytt bedehus på Århusberget i Sokndal. Dette bedehuset ble bygget som et
direkte resultat av den store vekkelsen i bygda i 1872 ved Lars Oftedal.
Barndomsheimen på Frøyland
Tønnes ble fra tidlig barndom med i den kristne
virksomheten i heimbygda, sammen med mor og far. Han leste i bibelen og ba ofte
til Gud. Samtidig vokste det fram et misjonskall, og han forteller selv at han
tidlig ba til Gud om å få bli misjonær.
Tønnes bak t.v. sammen med søsken og mor.
Kristian, Elisabeth, Karoline og Grethe Malene Frøyland.
Skole og arbeid i
Sokndal og Stavanger
Etter grunnskolen, tok han vinteren 1894-95 et kurs
ved amtsskolen som denne vinteren var i Sokndal. Mens han gikk her, døde faren,
og han måtte som eldste sønn gå aktivt inn i gardsarbeidet heime på Frøyland.
Tanken på å reise ut som misjonær måtte han derfor legge på is. Vinteren 1895-96
var han noen måneder i arbeid i Stavanger, men kom tilbake til heimen og var
der til høsten 1897. Da fikk han jobb som blikkenslager hos Røinebergs
fabrikker på kaien i Stavanger. Her drev han og loddet hermetikkbokser.
Tønnes som 17-åring
Tønnes strevde med sitt gudsforhold og sitt
misjonskall mens han var i Stavanger. Han søkte råd blant andre hos tante
Gjertine Johnsen og Kinamisjonsforbundets leder Johannes Brandtzæg. Begge
understreket at han først måtte få sin sak i orden med Gud, før det kunne bli
tale om å reise ut som misjonær. Det underet skjedde da han var 19 år, i 1899.
Han ble da aktivt med i det kristne arbeidet i Stavanger, ikke minst i flokken
av kinamisjonsvenner.
Tøffe år i USA
Sommeren 1899 var Tønnes på Kinamisjonens
generalforsamling og snakket med flere av lederne der. De kunne ikke love han
opptak som misjonær på det tidspunktet. Han reiste derfor til Abelvær i Namdal,
hvor han fikk arbeid hos bror til Johannes Brandtzæg. Her ble han til våren
1901 da han reiste til Amerika. Han opprettholdt kontakten med Kinamisjonsforbundet
med tanke på tjeneste i Kina. De oppfordret han til å utdanne seg til lege.
Denne utdannelsen tok han i USA.
Før han kunne begynne på legestudiet, måtte han ta et
forkurs på ett år i Minneapolis. Dette var han ferdig med våren 1904, og begynte
så på det fireårige legestudiet på Hamline universitet i Minneapolis. Han fikk
økonomisk støtte av Kinamisjonsforbundet under studiene.
Årene på universitet skulle bli vanskelige for Tønnes.
Samtidig med at han begynte i studiene, startet også en tidligere Kina misjonær
i samme klasse. Det var Edvard Masoni. Masoni hadde brutt med Kinamisjonen og
lagt organisasjonen for hat. I Norge reiste han rundt og holdt negative
foredrag om sin tidligere organisasjon. I Amerika begynte han og hans venner å
spre vonde rykter om Tønnes, og de sendte også brev til hovedstyret for
Kinamisjonen. Her anklaget de Frøyland blant annet for å leve i umoral,
uærlighet, latskap og for å mangle åndelig interesse. Andre gav Frøyland gode
attester. Ryktene nådde også Tønnes selv, og han sendte et forklarende brev til
hovedstyret.
Ferdig utdannet lege
Hovedstyret tok saken på alvor, og vedtok å sende den
kjente misjonshøvdingen fra Egersund, Brynjuf P. Mugaas til Amerika for å
undersøke saken. Han ankom Minneapolis sommeren 1907. Mugaas gikk veldig grundig
til verks, med intervjuer med folk som hadde anklaget Tønnes. Masoni og en
annen «hovedanklager» hadde derimot reist bort da Mugaas kom. Mugaas
konkluderte med at alle anklagene var falske og forlangte at ryktesprederne
skulle trekke anklagene tilbake. Hvis ikke ville de vurdere å gå til rettsak.
Dette endte med at de falske anklagene ble trukket tilbake og beklaget.
Men Mugaas var ikke fornøyd med andre sider av Tønnes
Frøyland sin livsstil. Kjemien mellom Mugaas og Frøyland var heller ikke god.
Hovedstyret var derfor usikker på om de ville sende han til Kina. De ønsket
derfor at han reiste og besøkte misjonsvenner i Norge før endelig avgjørelse
ble tatt. Forsommeren 1908 var han ferdig utdannet lege, og kom heim til Norge.
Her deltok han på flere misjonsmøter, og hadde samtaler med hovedstyrets
medlemmer. Dette resulterte i gjenopprettet tillit og et enstemmig hovedstyre
vedtok å ansette ham som misjonslege, i sitt møte 2. september 1908.
Det lille hospitalet sto ferdig i 1913
Til Kina
Første del av høsten 1908 holdt Tønnes en god del
møter heime i Sokndal. Det var lite arbeid for Kinamisjonen der på det
tidspunkt, til tross for at bygda allerede hadde sendt tre misjonærer til Kina
for denne organisasjonen. I begynnelsen
av oktober satte han kursen mot Berlin, for spesialutdannelse i spesielle
sykdommer som var aktuelle i Kina. I januar 1909 reiste han videre til et kurs
i Wien, deretter til London for å ta kurs i tropemedisin.
Etter en kort tur tilbake til Norge, hvor han ble
innviet til misjonær i Bergen 25. september, reiste han via Berlin til Moskva.
Omkring 1. desember startet turen mot Kina med den transsibirske jernbane. Han
reiste sammen med flere andre norske misjonærer. I en by nær Beijing ble de
mottatt av misjonær Karstad. Han var så reiseleder til de var framme i
Nanyangfu. Tønnes fortsatte til misjonens hovedkontor i Laohokow.
Vel framme i Kina ønsket Tønnes Frøyland først å lære
kinesisk. Dette ble imidlertid vanskelig, i og med han var den eneste legen i
området. Mye av tiden hans gikk derfor med til behandling av syke, først og
fremst misjonærer, men også kinesere. I 1910 foreslo Tønnes at det skulle
bygges et sykehus i Laohokow. Dette fikk han tilslutning til, men økonomien
satte en stopper for saken. Han fikk derfor innredet et lite skur til
legekontor, som en midlertidig ordning. Etter hvert fikk han bevilgning til å
bygge et enkelt lite hospital som blant annet inneholdt ei operasjonsstue og
flere sykestuer. Men selv da dette sto ferdig i 1913, var Tønnes sitt
langsiktige mål å få bygget et fullverdig sykehus.
Stavanger Aftenblad 11- mars 1914
Aftenposten 1914
Skutt av røvere
Det var mye politisk uro i Kina på denne tiden. Dette
førte til at store og små røverbander herjet rundt om i landet. En av de mest
grusomme røverhøvdingene ble kalt for «Den hvite ulv». Han sto i spissen for
ca. 10 000 røvere. I mars 1914 satte «Den hvite ulv» inn et stort angrep
på Laohokow. Dette var lørdag 7. mars.
Tønnes var da på sin faste misjonsstasjon, Liangigai,
sammen med misjonærene Ole M. Sama med familie, Ole Johannes Helland og Sofie
Istad. Plutselig hørte de kulene suse over hodene på dem. De hadde ingen
fluktmuligheter, og om morgenen 8. mars banket røverne på døra til
misjonsstasjonen. Misjonærene samlet seg til frokost, men matlysten var dårlig.
De gikk inn i stua hvor Frøyland hadde andakt. Denne grep de andre misjonærene
sterkt. Etter andakten hadde de ei bønnestund på kne. Dette skjedde i Samas
hus.
Stavanger Aftenblad 14. mars 1914
Frøyland mente at de ville være sikrere på hospitalet.
Sama og familien ble igjen i sitt hus, mens de tre andre gikk over i
hospitalet. Røverne tok imidlertid ikke hensyn til at de oppholdt seg i et
sykehus. Snart kom røverne og forlangte våpen og verdisaker. Da de hadde fått
det de ville ha, tok de med seg de tre misjonærene som fanger. Da Sama forsto
hva som skjedde, prøvde han å stoppe røverne, men ble i stedet skutt og hardt
såret. Han ble kommandert tilbake til sitt hus, mens røverne tok de tre andre
misjonærene med seg. Underveis ble Helland skilt fra de to andre.
Frøyland ble satt til å behandle sårede og syke
røvere. Etter en stund var det tomt for medisiner, og han fikk tillatelse til å
gå tilbake til hospitalet for å hente mer. Han var hele tiden under sterk og
væpnet bevoktning. Vel framme fikk han tillatelse til å se om sin sårede
kollega, Ole M. Sama. På vei fra Sama til hospitalet møtte de flere røvere. En
av disse skjøt Tønnes Frøyland i hodet, og han døde momentant. De andre
misjonærene var fortsatt i live, da «Hvite ulv» og hans menn forlot byen dagen
etter. De etterlot seg 1500 døde og 4000 sårede.
Minnestein reist i Sokndal i 1944
Lørdag 14. mars ble Tønnes Frøyland begravet på
misjonens kirkegård i Laohokow, innsvøpt i sin hvite legefrakk. Kirken var
sprengfull. Kinesiske myndigheter reiste en minnestein over Tønnes. På den
står: «Minnestein over doktor Frøyland fra Stor-Norge».
Arbeidet ved hospitalet i Laohokow fortsatte med nye
folk og i 1928 var endelig et nytt sykehus klart til å tas i bruk. Det fikk
navnet «Dr. Frøylands minne».
Misjonsvenner ved minnesteinen etter Tønnes Frøyland
ved 100-års markeringen i 2014
Les om de andre pionermisjonærene fra Sokndal:
Gjertine Årrestad - NLMs første kvinnelige misjonær
Johan Albert Skordal - tidlig død i Kina
Marie Skordal - et dramatisk liv
Kilder:
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Arne Tiltnes: Norsk Luthersk Misjonssamband 50 år Bind
II
Emil Birkeli: Liv i vekst. NMS Stavanger Krets
1842-1942
Nils Dybdal-Holte: Blogg: gudsfolket.blogspot.com
Steinar Skaraas m.fl.: Sokndal gard og ætt
Jakob Straume: I hvite klær
Jakob Straume: Martyrmisjonærane
Misjonæralbumet NLM, Gry forlag 1962
Lars Gaute Jøssang: Aks i vind
Aftenbladet.no arkiv
wisted.net
Digitalarkivet.no