søndag 27. august 2017

Utvalgt ætt og kongelig presteskap


Hva vil det si å være frelst, og hvilke konsekvenser får det for livet mitt?

"Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn." 1Pet 2:9-10

Norsk Luthersk Misjonssambands DNA
Da jeg fikk høre om denne spesielle markeringen av NLMs identitet som skulle være tema for dette møte, var det to korte setninger som jeg stanset ved og som jeg tror har preget og håper enda preger, organisasjonen vår. Den ene setningen er Paulus sin bønn og hjertesukk for sitt folk Israel slik det står i Rom 10,1: «At de må bli frelst». Den andre setningen er et leirmotto vi hadde på noen leirer for 30 år siden: «Det er himmelen det gjelder».

NLM ble startet nettopp med dette som hjertesak: Jeg selv må bli frelst og jeg må få andre med meg til himmelen. Det er kun to mulige utganger av livet for alle mennesker. Enten havner du i himmelen, eller så går du fortapt. Det gjelder også kineserne, som var det konkrete misjonskallet for dem som startet NLM. «Hver eneste dag dør tusenvis av Kinesere uten å ha hørt evangeliet forkynt. Det er vårt kall og vårt ansvar å bringe dem det glade budskap» Det er noe av dette teksten vår taler om.

Et nytt liv
Den dagen du ble frelst, født på ny, skjedde noe fantastisk i ditt liv. Du ble plutselig en ny person, helt forskjellig fra den du var før. Du gikk over fra å være åndelig død til å leve. Fra mørke til lys. Du ble flyttet fra en vei som hadde helvete som endeholdeplass, til en smalere vei som har Himmelen som mål. Samtidig gikk du fra å være djevelens barn, til å være Guds barn. Det er ikke småtteri, det er ufattelig stort.Dette nye livet har annen trang og lyst enn det gamle. Det nye livet vil det Jesus vil. Det har et sterkt ønske og trang etter å oppfylle og leve etter Guds bud og formaninger, samtidig som det hater synden og syndens lyster.

Men samtidig som du ble en ny person, er du fremdeles ditt gamle «jeg». Så lenge vi er her
på jord har vi to naturer som er i innbitt kamp med hverandre. Den gamle natur vil det motsatte av den nye. Den gamle natur elsker synden og vil ha deg bort fra Jesus, den nye naturen sier «nei, for all den ting jeg visste, kan jeg ei min Jesus miste». Denne kampen er et kjennetegn på åndelig liv.



En utvalgt ætt
Så er det Guds attest til oss som er frelst vi har lest i dagens tekst. Det er vår stand som frelste syndere som skildres Det første som nevnes er at vi er «en utvalgt ætt». Vi er utvalgt til å være Guds barn. Utvalgt til å tilhøre Jesus-slekta. Den ætta som skal arve evig salighet i himmelen. Her er det ikke snakk om noen dobbel utvelgelse. At noen mennesker er utvalgt til å gå fortapt og noen til å bli frelst. Nei, utvelgelsen i Kristus. Gud har utvalgt dem som er i Kristus til å tilhøre hans ætt.

I den gamle pakt var det Israel som var Guds utvalgte folk. I 5 Mos 7,6-8a ser vi hva utvelgelsen grunner seg i: «For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt av alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk. Ikke fordi dere var større enn alle andre folk, fant Herren behag i dere, så han utvalgte dere. For dere er det minste av alle folkene. Men fordi Herren elsket dere..» 5Mos 7:6-8a Israelsfolket utmerket seg ikke på noen positiv måte overfor andre folk. Heller tvert imot: De var de minste av alle folk. Nei, utvelgelsen grunner seg i at «Herren elsket dere».

I den nye pakt er det de frelste som er Guds folk. Løftene til Israel gjelder nå Guds folk. Jeg er så glad at det også i dag er slik at frelsen ikke grunnes på at det er noe i meg som må behage Gud for at jeg kan bli frelst, men som Gud sier hos Jesaja Jes 43,24-25: «Du har bare trellbundet meg med dine synder, og plaget meg med dine misgjerninger. Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.» Det er min redning.

Så er Israel enda Guds utvalgte folk. Gud har en spesiell plan med Israel. Nå har de fått sitt land igjen, etter skriftene. En gang skal de som folk vende seg til Jesus. Men frelsen og velsignelsen tilhører dem som tro på Jesus, enten vi er hedninger eller jøder.

I Efeserbrevet 1 står det om all åndelig velsignelse som tilhører denne utvalgt ætt. Vi skal lese noen av disse herlige versa. V.3-7: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus. For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. I kjærlighet har han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd, til pris for sin nådes herlighet, som han ga oss i Den Elskede. I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom.» Dette eier de som er med i den utvalgte ætt.

Så legger vi også merke til at det er snakk om ei ætt, ei slekt – ikke enkeltpersoner. Fredrik Wisløff sa det på denne måten: «Kristendommen er ingen enkeltmannssak, kristendommen er sosial.» Vi er skapt til å leve i De helliges samfunn. Det er et åndelig sykdomstegn hvis du ikke har trang til å samles med Guds folk om forkynnelsen av Guds ord.

Kongelig presteskap
Det neste som sies om de frelste er at de er «et kongelig presteskap». I den gamle pakt var prestene mellommenn mellom Gud og menneskene. En spesiell stamme, Levi, ble utvalgt til å være prester, og de fikk ikke land på samme måte som de andre stammene da jødene kom tilbake fra Egypt. Det var kun prestene som hadde lov å gå inn i De Helligste rommene i tempelet. Prestene skulle være mellommenn mellom Gud og menneskene.

I den nye pakt finnes ingen slik gammeltestlamentlig prestestilling. Alle kristne er prester. Vi trenger ikke noe menneske som mellommann. Vi har en, og det er Jesus Kristus. Dette blir kalt for «Det allmenne prestedømme». Alle Kristne er prester og andre prester kjenner ikke NT til, sa Luther. Alle kristne skal få ha sin prestetjeneste der de er plassert. I heimen, på traktoren, bak kateter og kontorpult. Noen driver barnelag, noen er forkynnere eller misjonærer. Er du frelst er du kongelig prest der du er i din hverdag!

Så har vi fått ulike nådegaver. Alle frelste har en eller flere. Disse nådegavene skal den utvalgte ætta, menigheten få ta i bruk. For nådegavene er ikke til personlig framvisning, men til tjeneste i menigheten. Her har vi et forvalteransvar. Gud spør ikke etter dyktighet. Han gir selv den utrustning du trenger til din tjeneste, men Han spør etter lydighet. Er du villig til å svar ja på Jesu kall, eller prioriterer du heller det som din gamle natur elsker?
Så sier kanskje noen: Når alle er prester, hvorfor er NLM da motstander av kvinnelige prester og eldste. Selv om alle, både kvinner og menn, er «kongelige prester», er det en hyrde og eldstetjeneste som Guds ord sier skal være mannens ansvar, et ansvar kvinnen skal slippe.



Et hellig folk - et folk til eiendom
Det neste uttrykk om Guds barn er «et hellig folk.» Du som er frelst er hellig! Det skjedde noe i frelsen: «.. dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene,» 1Pet 1:18 Du ble kjøpt fri fra dårlig ferd. Syndene ble tilgitt og du ble innviet til hellig liv Hellig betyr utskille, en flekkfri renhet. Derfor formanes Guds folk til ikke å skikke seg lik med denne verden. Vi er rene og fullkomne i Jesus. Det sier Ordet så klart mange steder. Du som er frelst står for Gud som om du aldri har syndet. Samtidig sier ordet at vi skal leve et hellig liv, et liv som er omvendelsen verdig.

Dette hellige folket er Guds eiendomsfolk. Tenk å få tilhøre Jesus. Få være hans eiendom.
Jeg er veldig glad i ordene i Jes 43,1-3a: «Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som dannet deg, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min. Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser. Jeg gir Egypt til løsepenge for deg, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted.» Det sier noe stort om det å være Guds barn.

For å forkynne
Dette hellig utvalgte kongelige presteskap har fått et kall: Å forkynne Jesu frelsesverk så flere kan bli frelst. Vi er ikke her på jord for oss selv, men for å vinne mennesker for himmelen. Og troen kommer ved forkynnelsen vi hører.

Jeg har det siste halvåret lest mye om de først Kinamisjonærene fra Sokndal. Den første kvinnelige misjonær for NLM var fra Sokndal, Gjertine Aarrestad Johnsen. Hele fem ungdommer fra Sokndal reiste til Kina før NLM var fylt 20 år.  Bare en av dem kom tilbake til Norge. Tre døde av sykdom etter kort tid. En ble skutt av røvere, Tønnes Frøyland. På minnesamværet i Sokndal etter Frøiland, svarte en ny ungdom ja til misjonærkallet. Han kjente godt til de tre som døde av sykdom og han som de nå mintes som var blitt skutt. Likevel måtte også han reise, selv om det skulle koste han livet. Skulle kineserne bli frelst, måtte de få høre evangeliet. Å lese om disse har vært til fornyelse av kallet. Vi kan ikke holde skatten for oss selv.

Tønnes Frøyland (nr.2 f.v.) klar til avreise til Kina i 1909

Er du frelst?
Jeg synes siste setningen i teksten er så fantastisk fin. «Dere som ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.» Alle mennesker søker og leter etter meningen med livet. De aller fleste søker etter en frelser. Men det er umulig for noe menneske å finne frelsens vei av oss selv. «Vi vente oss hver til sin vei» står det i Jes 53,6. Bare ikke til den rette vei, Jesus.

Men du som får høre forkynt om Jesus som ble såret for sine overtredelser, knust for dine misgjerninger, straffen ble lagt på Jesus for at du skulle ha fred, og ved hans sår har du fått legedom. Du får denne frelse og miskunn som en gave, om du bare vil ta imot! Det går an å leve et langt liv i aktivitet på bedehuset, uten å være frelst. Det er ikke aktiviteten og tjenesten som frelser, kun Jesus! Er du frelst?



(Tale holdt på Gilja bedehus søndag 27.08.2017. Talen ble noe kortere enn manuset)






torsdag 10. august 2017

En stemme for det ufødte barn


Det er mange viktige saker som kan vektlegges når en skal bestemme hvem som skal få stemmen ved stortingsvalget. For meg er en sak helt avgjørende

De kristne grunnverdier, blant annet ut fra Guds 10 bud, har vært til stor velsignelse for landet vårt. Det er derfor ei ulykke for landet at kristendommen holder på å bli erstattet av hedenskap. Når det skjer, blir selv ikke livet ukrenkelig.

Hvert år blir 15.000 ufødte barn tatt livet av i Norge. Dette er nesten ikke nevnt i valgkampen. Folket vårt er blitt så blinde at de tror det er en menneskerett for ei kvinne å bestemme om barnet skal leve eller dø. De ser ikke at det er en stor ulykke for både mor og barn.

For meg er det umulig å stemme på et parti som forsvarer denne grusomme urett mot de ufødte barna. Da er det dessverre ikke mange alternativ. Jeg kommer derfor også i år til å stemme KrF, som er det eneste partiet med mulighet til å komme på Stortinget, som i sitt program er mot denne uloven. Jeg skulle ønske at KrF fremmet denne saken langt klarere og med større tyngde, men de er i alle fall for en kursendring her. Alternativet for meg er å bli «heimesitter». Det vil jeg ikke så lenge jeg kan unngå det.



En annen sak som er veldig viktig for meg er endring av ekteskapsloven. Ekteskapet er for en mann og en kvinne som offentlig lover troskap livet ut. Nå forvrenges ekteskapsbegrepet ved at det er åpnet for at to av samme kjønn kan inngå «ekteskap». Stikk i strid med Guds 6. bud.

Det er snart valg. La ikke bagateller avgjøre hvem du stemmer på. Stem på dem som vil verne livet fra unnfangelse til naturlig død. Stem på dem som ønsker å ta vare på de kristne grunnverdier. Stem for livet!







Våre muslimske naboer

(Foto: cnn.com)

Det er en stor nåde og velsignelse å ha fått bli født og vokst opp i Norge. Her er fred og frihet, og størst av alt, her er Jesu navn kjent.

Mange andre er født inn i samfunn med krig og undertrykkelse, uten å ha hatt mulighet for å høre om Jesus som er den eneste veien til frelse. Vi opplever i vår tid en stor tilstrømning av flyktninger til Europa. Mange av disse kommer fra muslimske land.

Det er til tider nedslående å lese på sosiale medier når flyktningesaken og terror står på agendaen. Vi kan der lese mange uttalelser som omtaler annerledes troende og folk fra andre kulturer, på en måte som vitner om lite omsorg og kristen nestekjærlighet.

Den som er muslim tror på en avgud. Det er ingen frelse i å tro på og tilbe Allah eller Muhammed. Dette er muslimens stor nød, som han ikke er klar over. Denne nøden er også vår nød, vi som har møtt Jesus. Får de ikke høre om Jesus, går de evig fortapt. Vårt kall er å bringe alle evangeliet. Også muslimene.

Det er nesten umulig å reise til mange av de muslimske land for å forkynne evangeliet. I mange av disse landene er det strengt forbudt å forkynne Guds ord. Nå kommer imidlertid flere fra disse områdene til oss. Det er en stor mulighet som vi bør være takknemlig for.

Så opplever vi at noen av disse flyktningene kommer med onde hensikter. Terroren har skapt frykt og mye nød i Europa. Dette må selvsagt myndighetene motarbeide med alle lovlige midler. Samtidig ser vi at mange helt uskyldige muslimer blir rammet av hat og mistro på grunn av noen få medtroendes grusomme handlinger.

Moske i Afrika

Jesus talte en gang om hvordan vi kristne skal forholde oss til andre mennesker: «Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere,» Matt 5:44 Jesus elsker alle mennesker med en evig kjærlighet. Han gav sitt liv for å frelse oss. Det gjelder folk fra alle nasjoner og fra alle religioner.

Så er det helt naturlig og rett at også vi som er kristne ser ulikt på hvordan vi skal takle en flyktningkrise. Alle er enige om at det må være en grense for hvor mange flyktninger vi kan ta imot i Norge. Noen vil ta imot mange, andre få og heller hjelpe mer i nærområdet. Dette er en politisk sak som også vi som kristne kan se ulikt på.

Men Guds kall til oss kristne er ikke til å misforstå. «Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!» 2 Kor 5:20. Misjonsbefalingen peker til hele jorden, enten det er norske «hedninger», muslimer, buddhister eller andre troende og ikke-troende. Det er bare en vei til frelse, og den er vi satt til å forkynne for hele verden.

Og Guds bud gjelder fremdeles: «Du skal elske din neste som deg selv.»






tirsdag 1. august 2017

Ansatte i hovedstyret?

Fra et tidligere rådsmøte

I Utsyn 7. juli 2017 presenteres et forslag om at ansatte skal velge en representant til NLMs hovedstyre, og at ansatte ikke kan velges av generalforsamlingen.

Helt siden Medarbeiderforeningen i NLM ble stiftet, har dette vært et krav fra foreningen. Forslaget kom opp på rådsmøtet i 2008 og ble klart avvist. Foreningen har ikke gitt opp saken, og fremmet den på nytt for hovedstyret (HS) noen år senere.

I 2016 nedsatte HS sin administrasjon en komite for å utrede saken på ny, og det er denne komiteen som nå er ferdig med sitt arbeid. Konklusjonen deres er at ansatte bør velge en representant til HS og regionenes styrer (RS). Det betyr videre at ansatte ikke kan velges som ordinære styremedlemmer valgt av generalforsamlingen (GF).

Komiteen foreslår også at kvinnelige ansatte kan velges som ansattes representant i HS, men hvis en kvinne velges skal hun ikke ha stemmerett i læresaker i HS og i rådsmøtet. HS vil definere hva som er læresaker. Det foreslås også at ansattes representant i HS ikke kan være formann eller nestformann.

Administrasjonen skal nå vurdere forslaget fra komiteen og avgjøre om saken skal videre til HS og eventuelt til GF.

Jeg har noen innspill til denne debatten:

1. Komiteens sammensetning.
Alle fire komitemedlemmer ar ansatt i NLM, to fra hovedkontoret og to fra regioner. Når først en slik sak som gjelder forholdet mellom ansatte og ikke ansatte er til utredning, er det merkelig at ikke noen ikke-ansatte også er representert i komiteen. De to region-representantene er fra Region Øst og Sør. Ingen representanter fra Vestlandet, Trøndelag eller Nord Norge er med. Tilfeldig?

2. Hvem er ansatt?
I artikkelen i Utsyn kommer det ikke fram om komiteen definerer hvem som regnes som ansatt. Gjelder det alle ansatte i NLM, eller er ansatte ved institusjoner og bedrifter unntatt? Ved høytidelige anledninger har vi vært litt for flinke til å ta fram hvor mange ansatte det er i NLM. Da regner vi selvsagt med ansatte ved skoler, barnehager, leirsteder o.l. Jeg mener det vil være både uheldig og kunstig å skille mellom ansatte i organisasjonen vår. En NLM ansatt er en NLM ansatt enten han/hun er forkynner, lærer, misjonær, leirstedsarbeider, barnehageansatt el.l.



3. Åndelig ledere
HS er misjonens øverste organ mellom generalforsamlingene, mens i hyrde og læresaker er Rådsmøtet inklusiv HS øverste organ. Når kandidater til HS skal velges, ser valgnemnda etter åndelige ledere både blant frivillige og ansatte misjonsvenner. Det har aldri vært noe skille i misjonsfolket mellom ansatte og ikke ansatte. Vi ønsker tydelige åndelige ledere til vår HS, og da har GF valgt både ansatte og ikke ansatte.

NLM er en åndelig organisasjon. Vi skal følge gjeldende regler som vi er bundet av i norske arbeidsmiljølover, men vårt HS er mer enn et konsernstyre. Det er først og fremst et åndelig styre. Da må vi velge våre ledere ut fra det og ikke ut fra verdslig tankegang. Gjennom alle år NLM har eksistert, har det vært ansatte med i HS. Blant de åtte siste formenn i HS, har fem vært ansatte: Tore Tungland (kretssekretær), Josef Tungland (Tryggheim), Gisle Espeland (Drottningborg), Vegard Svensen (forkynner), Lars Gaute Jøssang (NLA). 

Vi vil gjøre organisasjonen en stor bjørnetjeneste ved å sette åndelige ledernådegaver til side, bare fordi de har et ansettelsesforhold.

4. Tjenestedeling nesten uten praktisk betydning
Komiteen foreslår at også kvinner kan velges som ansattes representant til HS, uten å ha stemmerett i læresaker. Dette blir i tilfelle et nytt tilbakeskritt i tjenestedelingssaken. Guds ords tale om en tjenestedeling mellom menn og kvinner er nå så uthulet i vår organisasjon, at det snart kun er et tomt skall tilbake - fine ord uten konsekvenser. 

Vi ser dette i regionene, hvor flere regioner har valgt kvinnelig formann eller nestformann, vi ser det ved hovedkontoret og på misjonsmarken, hvor det nesten ikke er hyrdestillinger igjen. Jeg vil advar på det sterkeste mot å åpne for kvinner i HS.

Jeg vil råde administrasjonen og HS til å legge bort dette forslaget.