Gunder Ougendal (tegning i Bø bedehus)
En mann midt i femtiårene har satt seg på en benk i
Egersund for å hvile. Han har ofte vært på reise, men denne gang er han mer
utslitt enn normalt.
Det er Gunder fra Ougendal som har vært på en av sine
mange reiser i Rogaland for å forkynne Guds ord. Gunder var en av de mest
ansette og innflytelsesrike haugianere i fylket. På benken i Egersund kjente
han at noe ikke var som det skulle. Det er sikkert ei influensa jeg brygger på,
tenkte han ide han reiste seg fra benken og startet på siste etappe heim til
Sokndal.
Ei uke senere finner vi Gunder sengeliggende heime på
Ougendal. Alle symptomer tilsier at han hadde blitt smittet av tyfus på turen.
I løpet av kort tid ble store deler av familien smittet og utfallet av
epidemien ble tragisk. Gunder sin 18-årige sønn Andreas var den første som ikke
klarte å overleve sykdommen. Kort tid etter døde datteren Inger Elisabeth på 16
år, kona Anne på 55 og sønnen Bernt Tobias på 25. I tillegg døde også Gunder si
eldre søster Guri (64). Guri bodde på det tidspunkt i heimen til Anne og
Gunder.
Inger Elisabeth, Anne, Bernt Tobias og Guri ble
begravet samtidig, under strenge sanitære restriksjoner. Gunder selv kunne ikke
være med. Han var sengeliggende i tre måneder og 10 dager. På det meste var 10
familiemedlemmer sengeliggende. Et veldig slag. Denne hendelsen skjedde på
ettervinteren i 1843.
Tiden etter denne hendelsen ble ei prøvelsestid for
Gunder. Han forteller selv at denne trengselstiden gjorde at han nå, mer enn
tidligere kunne si: «Alle ting tjener dem til gode som elsker Gud.» Men dette
var ikke lettvinte ord. Han kunne gjøre Jobs ord som sine, «Herren gav, Herren
tok», men det falt svært tungt for han å legge til «Herrens navn være lovet».
Etter Guds nåde kunne han etter hvert også gjøre det til sitt.
Født på Gyland i
Sokndal
På garden Gyland i Sokndal, like ved grensa til
Eigersund kommune, var det Bernt Olsen og Siri Gundersdatter som var brukere
mot slutten av 1700-tallet. Bernt var fra Gyland og født i 1751, mens kona Siri
var fire år yngre og født på garden Kvam i Sokndal. Siri og Bernt hadde to
barn, Guri født i 1779 og Gunder som ble født 24. oktober 1790. Foreldrene
karakteriseres som aktverdige, men de var ikke bekjennende kristne.
Gunder var engstelig som liten, og moren var bekymret
for hvordan det skulle gå med den eneste sønnen. Etter normal skolegang, ble
han konfirmert av presten Berhoft i 1806. Presten så hva som bodde i den unge
gutten, og ville ha ham til skolelærer. Gunder svarte ja, og begynte som lærer
samme året som han ble konfirmert. Han var streng og hissig og gikk ikke av
veien for å tukte skolebarna, noe han angret etter at han ble en kristen. Da ba
han flere av sine elever om tilgivelse.
Haugianismen begynte å få fotfeste i Sokndal på denne
tiden, ikke minst ved virksomheten til heskestadbuen Svend Dybing. Gunder var
som ungdom motstander av den nye lekmannsbevegelsen. Skjærtorsdag 1814 hadde
Dybing møte i et hus like ved kirken i Sokndal. Gunder Ougendal møtte opp på
møtet og begynte å diskutere med Dybing. Det samme skjedde på møtet langfredag,
men disse møtene førte til at Gunder ble åndelig vakt. De tre neste årene hadde Gunder
mange samtaler både med Dybing, John Haugvaldstad fra Stavanger og andre
kristenledere og omlag 1817 ble han frelst.
Du kan lese mer om Svend Dybing her
Mens dette pågikk, overtok han heimegarden på Gyland
etter faren sommeren 1813. Gunder sluttet da som lærer, men hadde en ny periode
i skolen i 1848-1856. I januar 1814 ble han gift med den ett år eldre Anne
Berntsdatter Rosland. Anne og Gunder fikk ni barn. De ble på Gyland til 1825 da
de solgte garden og kjøpte ny gard på Åvendal (Ougendal).
Etter den store tragedien i 1843, giftet Gunder seg på
nytt i desember 1847. Den andre kona var 48 år, enke og het Kristine Gjertine
Regedal. Dette ekteskapet ble aldri lykkelig. I tillegg til garden, var Gunder
engasjert i avholdsbevegelsen og ei kort tid i kommunale verv.
Sine siste år tilbragte Gunder og kona hos sønnen Ole
på Rosland. Før det hadde de bodd noen år i folge på Lindland, hos noen venner
der. Gunder døde 10. mars 1875, mens kona døde to år senere.
Gamle Bø bedehus som Gunder var en pådriver for å få bygget
Predikant og
åndelig leder
Helt fra han ble frelst, var vitnetjenesten det sentrale
i Gunder sitt liv. Etter tragedien i 1843 fikk forkynnervirksomheten det meste
av tiden hans. Rogalands fremste haugianerleder John Haugvaldstad døde i 1850.
Den som da overtok som den fremste lederen for lekfolket i Rogaland, var Gunder
Ougendal. Han besøkte bygder fra Lindesnes til Bergen, og ble en høyt aktet
leder og forkynner.
Gunder var en veldig flittig brevskriver, og drev på
den måten en utstrakt veiledning og sjelesorg. Heimen hans var åpen for
besøkende, og mange kom til ham både fra nærområde og fra bygder langt borte,
for å søke råd og sjelesorg. Gunder Ougendal var flittig brukt som megler når
det oppsto strid blant kristenfolk. Han var også sterkt engasjert i misjon, og
var en av stifterne av Det norske misjonsselskap i 1842. Da hadde han og andre
lokale haugianere allerede flere år tidligere startet en lokal misjonsforening
i Sokndal.
Ole Årrestads omvendelse fikk konsekvenser til Kina
Kirkehistoriker Heggtveit skriver om Ougendals
forkynnelse: Den første tiden tok han sjelden utgangspunkt i et bestemt
skriftsted. Han leste gjerne ett eller to kapitler fra Bibelen og anvendte noe
av det til vekkelse og oppbyggelse. I Det gamle testamente var han spesielt
glad i fortellingen om Josef. Han hadde et sjeldent lys i Guds ord og forsto å
benytte det på den rette måte.
Senere i livet begynte han å ta utgangspunkt i en
bestemt tekst, og utla og anvendte det «som den beste prest». Han var sterkt
evangelisk i sin forkynnelse. Rettferdiggjørelsen av tro var sentral i hans
taler, men han minnet også ofte om at troen skulle vises i gjerninger. Han ble
glad i Rosenius sine skrifter da disse kom til Norge. Han kjente seg hjemme i
Rosenius sin forkynnelse.
Helt fra Svend Dybings tid på begynnelsen av
1800-tallet hadde lekfolket samlet seg til oppbyggelse i ei stue i nærheten av
kirken. Etter hvert ble det behov for større lokale. Gunder Ougendal var en av
pådriverne for å få bygget et bedehus på Bø i Sokndal. Dette sto ferdig ca.
1858.
Kilder:
H.G. Heggtveit: Den norske kirke i det nittende
århundrede
Lars Rosland: Rosland i Sokndal
Sven Jonsson mfl.: Sokndal gjennom 150 år
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland