Stavanger Aftenblad 17.08.1968
Jorunn Nordbø vokste opp på Jørpeland. Mesteparten av
sitt voksne liv tilbrakte hun i Etiopia som misjonær for Misjonssambandet.
I tre tidligere artikler har jeg skrevet om de fire
første misjonærene fra Strand kommune som reiste ut som misjonærer for Norsk
Luthersk Misjonssamband. Først ut var Lars Jøssang fra Jøssang på Jørpeland.
Han reiste til Kina i 1946 og flyttet over til Japan i 1950. Neste mann var
Magnus Tausjø fra Tau som reiste til Etiopia i 1949 og Tanzania i 1973.
Deretter fulgte Jon Jøssang, Lars sin halvbror, til Tanzania i 1954 og videre
til Kenya i 1971. Nummer fire var min onkel, Alf Sandvik, som reiste til Taiwan
i 1960. Jorunn Nordbø var misjonær nummer fem og den første kvinnelige misjonær
for NLM fra Strand.
Fiskå 1905. (foto Strand historielag)
Røtter fra Fiskå
Jorunn Nordbø ble født i Skolebakken på Jørpeland 8.
juli 1938. Foreldrene var Rannveig og Rasmus Nordbø. Faren Rasmus ble født på
Fiskå i 1900. Hans foreldre var Levin Asseus Rasmussen Nordbø fra Finnøy og
Malena, kalt Mallin, Rasmusdatter Fiskå. Mallin og Asseus drev sagbruk, mølle
og butikk sammen med to brødre av Asseus. De hadde ni barn, og Rasmus var den
eldste.
Rasmus Nordbø med klassen sin i 1945 (foto: Strand historielag)
Rasmus utdannet seg til lærer og flyttet sammen med
familien til Jørpeland i 1933. Her var han lærer resten av sitt yrkesaktive
liv. Rasmus var ellers en markert person i kirke og bedehus på Jørpeland. De
fleste som tilhørte NLM på Jørpeland holdt god avstand til statskirken. Slik
var det ikke med Rasmus. Han var klokker i mange år. Hovedkallet hans var
imidlertid på bedehuset og i Misjonssambandet. Han var med i styret for
misjonslaget og reiste også mye som ulønnet forkynner.
Jorunn sin mor var også født på Fiskå. Hun het
Rannveig Ramsfjell og ble født i 1904. Foreldrene hennes var Johannes Josefsen
Ramsfjell fra fjellgarden Ytre Ramsfjell i Hjelmeland og Anna Teodorsdatter
Hovda fra Fogn. Johannes var utdannet lærer fra Notodden. Han var først lærer to
år i Skjold, deretter to år i Hjelmeland, før de kom til Fiskå i 1904, samme
året som Rannveig ble født. I 1908 kjøpte Johannes en gard i Voster, og han
fortsatte som lærer og bonde fram til sin død.
Jorunn Nordbø nr. 3 fra høyre. 1945. (foto Strand historielag)
Oppvekst på
Jørpeland
Rannveig og Rasmus ble gift i 1928. De fikk datteren
Målfrid i 1929. Målfrid ble gift med Per Haualand og bosatt på Jørpeland. I
1931 kom barn og datter nummer to. Hun fikk navnet Astrid Jolaug og var lærer
på Jørpeland som sin far, i hele sitt yrkesaktive liv. Nummer tre var også ei datter,
Arna (f.1933) og hun var gift med Martinus Åmot. Jorunn var nummer fire i
søskenflokken, mens minstemann ble en gutt, Asgaut (f.1943). Arna og Asgaut
bodde ikke på Jørpeland.
Da Jorunn var ferdig med grunnskolen, utdannet hun seg
til lærer. Etter lærerskolen fikk hun arbeid som lærer på Randaberg, og
arbeidet der fram til 1967. Hun hadde kjent på et misjonærkall og ble ansatt
som lærer ved Den Norske Skolen i Etiopias hovedstad Addis Abeba fra høsten
1968. Før det hadde hun et halvt år i England for å lære seg engelsk.
Stapp fullt på misjonærinnvielsen i Kuppelhallen.
(fra Aftenbladet 19.08.1968)
18. august 1968 var det storsamling i Kuppelhallen i
Stavanger. Da ble tre kvinnelige misjonærer innviet til tjeneste i NLM.
Ingebjørg Bø fra Randaberg skulle til Tanzania, mens Jorunn Sørbø fra Rennesøy
og Jorunn Nordbø skulle til Etiopia. Det var Tore Tungland, Jon Kvalbein,
Reinert Guren, Gudmund Vinskei og Birger Breivik som innviet misjonærene.
I sin hilsen til misjonsfolket minnet Jorunn Nordbø om
den strid og kamp det hadde vært for henne å si ja til misjonærkallet. «Jesu
milde hand i mitt liv – det er kva eg i dag må seia når eg ser attende på dei
mange spørsmål og den kamp det har vore.» Hun hilste også med et bibelvers fra
Hebreerbrevet: «Så har vi då brør, i Jesu blod, frimod til å ganga inn i
helligdomen»
Jorunn Nordbø (foto: NLMs arkiv)
Til Etiopia i 1968
Ikke lenge etter misjonærinnvielsen, var Jorunn på
plass i Etiopia som lærer ved Den Norske Skolen. På denne skolen var hun lærer
for de norske misjonærbarna i de to første periodene hun var i Etiopia. Den
første perioden varte fra 1968 til sommeren 1973. Etter ett års heimeopphold i
Norge, var hun tilbake i Etiopia høsten 1974. Hun fortsatte da på Den Norske
Skolen fram til sommeren 1977 da det var tid for et litt lengre opphold i
Norge.
Like etter at hun kom til Etiopia i 1974, ble det
revolusjon i landet. Keiser Haile Selassi hadde styrt Etiopia siden 1930. I
februar 1974 var det flere streiker og demonstrasjoner mot keiseren rundt om i
landet. 12. september ble keiseren avsatt ved et kupp og han ble antakelig
henrettet like etter. I februar ble Mengistu Haile Mariam ny statssjef for et
strengt kommunistisk regime. Dette regime varte helt fram til 1991, og det
gjennomførte sterk forfølgelse av de kristne. Dette ble også en vanskelig periode
for misjonærene. Antall misjonærer ble redusert, og de som var igjen måtte være
langt mer forsiktig i sin virksomhet.
Etiopia i grønt
Jorunn Nordbø hadde altså sin tjeneste på skolen for
de norske elevene i perioden 1968-1977. De fleste elevene bodde på internat
langt borte fra foreldrene. I 1970 skrev daværende rektor på skolen, Åge Strøm:
«Det er aldri lett å være borte fra mor og far så lenge. Det blir mange tårer
ved avskjeder og i stille kveldsstunder. Men barna er tapre. Det er en lyst å
se hvor harmoniske og glade de er i leik og arbeid. Her er vi som i en heim –
små vansker, men mange gleder. Vi som skal erstatte foreldrene, kjenner på at
vi ikke strekker til.»
Skolen ble startet med to elever da NLM startet opp
arbeid i Etiopia i 1948. I 1974 hadde skolen sitt høyeste elevtall med 84
elver. Rundt 50 av elevene bodde på internatet. Deretter avtok antall elever i
takt med synkende misjonærtall. Høsten 1974 fikk Jorunn noen måneder til å lese
språk på The Language School i Addis Abeba. Deretter hadde hun en kort periode
på Hagre Selam misjonsstasjon hvor hun drev arbeid blant kvinner og underviste
på et ledertreningskurs for 27 kvinner. Ikke lenge etter var hun imidlertid
tilbake på Den Norske Skolen.
Dagen 15.10.1977
Fire år i Norge
Sommeren 1977 kom Jorunn tilbake til Norge for en noe
lenger periode. Første vinteren i Norge var hun student ved Norsk Lærerakademi
i Bergen, hvor hun tok videreutdanning. Etter det skoleåret flyttet hun til
Jørpeland og bodde der fram til ny utreise i 1981, med unntak av en vinter i
Oslo.
Under heimeoppholdet reist Jorunn og forkynte Guds ord
og fortalte fra misjonsarbeidet rundt på bedehus i hele Norge, men mest i
Rogaland. Hun deltok på leirer for barn og mange ulike arrangement for voksne.
Det siste halvåret før ny utreise sommeren 1981, var
det en stor vekkelse på Jørpeland. Møtene startet like over nyttår og ble
avsluttet i slutten av april. Det var Gerhard Fjelde, Nils Kåre Strøm og Terje
Treidene som var predikanter på den møteserien. Jorunn fikk med seg en del av
møtene og gledet seg over det som skjedde. Da møtene ble avsluttet i april, ble
det markert med en storfest. Mellom 35 og 40 nye hadde bekjent at de ville høre
Jesus til i løpet av denne møteserien. Festen ble kombinert med avskjedsfest
for Jorunn Nordbø, og ble en flott sammensveising av misjonsarbeidet i Norge og
Etiopia. Det var Terje Thorsen som var hovedtaler på festen.
Jorunn Nordbø (foto NLMs arkiv)
Fem år i Yirga
Alem
De fem siste årene Jorunn Nordbø fikk i Etiopia, var
hun plassert på misjonsstasjonen/distriktet Yirga Alem. Det var i periodene
1981-1984 og 1986-1988. Her var det folkeskole og ungdomsskole for etiopiske
barn. Det gikk 750 elever på skolene og 175 av dem bodde på skolens internat.
Det var også en bibelskole på denne misjonsstasjonen, i tillegg til evangelisk
arbeid. Det var møter på stasjonen onsdager, lørdager og på søndagene. På
onsdagene kunne hele 300 elever møte opp.
Jorunn hadde ansvar for kvinnearbeid, i tillegg til at
hun deltok i undervisning. Hun overtok arbeidet etter Jorunn Sørbø som ble
innviet samtidig med Jorunn Nordbø i Kuppelhallen i 1968. I årboka for NLM for
1982 skrev Jorunn Nordbø en liten rapport fra Yirga Alem. Hun skrev at det var
fire forstandere og sju lønna evangelister i distriktet. Det var flere kortkurs
ved bibelskolen, fortsatte hun. På folkeskolen og ungdomsskolen var det dette
året 800 elever og 100 på internatet. I tillegg var det en studentheim hvor det
bodde 180 ungdommer. Vi merker også at det kommunistiske regime satte sitt preg
på arbeidet. Hun skriver med vemod at noen av de ansatte var mer opptatt med kommunalt
arbeid enn med evangelisering, og at det var en stor sorg at mange av lærerne
aldri kommer på møtene.
I årboken for 1986 og 1987 har hun nye rapporter fra
arbeidet i Yirga Alem. Vi tar med noen klipp. 1986: Vi har fått ønske velkommen
tilbake mange frafalne dette året. Det har tent et håp om at vi kan få oppleve
en vekkelse blant de frafalne. Vi har mange slike her, spesielt blant lærere.
En daglig smerte er at storparten av lærerne ved skolen vår er blitt
motstandere av saken de var satt for å tjene. Mange lengter tilbake, men den
politiske situasjonen gjør det vanskelig.
Reportasje fra en leir på Forsand (Aftenbladet 25.06.1979)
Det er også en smerte at de 1400 elevene ved barne- og
ungdomsskolen vår ikke får den kristendomsundervisning vi ville gitt dem. Vi gleder
vi oss imidlertid over at ungdommene kommer til kirken som aldri før. 5-600 på
hvert møte. Ellers har vi to ungdomskor, søndagsskole, fem bibelgrupper med 70
ungdommer. Bibelskolen har 100 elever. I distriktet er det fast ansatt 6
forstandere og 3 evangelister. Arbeidet blir båret av frivillige. Det er 166
menigheter i Yirga Alem distrikt.
Fra året 1987 skrev hun blant annet: Vi har opplevd mye
indre stridigheter og personalproblemer. Likevel har vi mye å takke for. En i menigheten
uttalte: «Bønn har fornyet menigheten. Før kranglet vi, nå ber vi.» Stormøtene har
fått en oppblomstring. Det er nå 4-5000 på samlingene. Ellers forbereder vi arbeid
blant nye områder i Sidamo. Det er nå 31 155 medlemmer i kirken i vårt distrikt
og 15083 nattverdberettigede. Fra Abela stasjon og distrikt: Arbeidet går som
før. Noen forlot oss til fordel for den ekstreme «apostelkirken». Vi har derfor
arrangert kurs med veiledning, og flere er kommet tilbake.
Jorunn Nordbø (foto: NLMs arkiv)
Forkynner og
foreningsarbeider i Rogaland
Da Jorunn kom heim fra Etiopia i 1988, bosatte hun seg
først på Jørpeland. Sener bodde hun i egen leilighet i Musegata i Stavanger.
Hun reiste som forkynner og talte Guds ord og fortalte fra misjonen. Hun var
også med som taler på en del leirer. I perioden 1992-1995 var hun
foreningsarbeider i Stavanger krets. Da hadde hun blant annet ansvar for å
hjelpe foreningene med besøk av misjonærer.
Jorunn var en spesiell forkynner. Hun talte med
myndighet både lov og evangelium og kallet til misjon. Jeg husker spesielt en
tale som gjorde sterkt inntrykk på meg. Da hadde hun som tekst: «For en dør er
blitt åpnet for meg, stor og virksom, og det er mange motstandere.» 1Kor 16:9.
En sangstrofe som hadde vært til hjelp for henne da
hun kjempet med kallet var denne: «Herre, gi hva du befaler, Og befal så hva du
vil!» Dette siterte hun flere ganger, og har vært til hjelp for meg i min
tjeneste mange ganger.
Oppholdet i Norge ble ekstra langt denne gang,
antakelig på grunn av gamle foreldre. Faren Rasmus døde i 1991 og mor Rannveig
i 1994. I 1995 var hun klar for ny utreise til Etiopia, og visum ble innvilget
10. oktober.
Dødsannonse i Aftenbladet
28.02.1997
Siste reise
Det skulle imidlertid ikke bli noen ny utreise. Noen
uker før visumet var klart, hadde hun kjent noe unormalt i det ene brystet. Hun
fikk time for undersøkelse 11. oktober 1995, dagen etter at visumsøknaden ble
innvilget. Det viste seg at det var brystkreft, med spredning.
20. desember 1996 ble det sendt et 45 minutter langt
intervju med Jorunn Nordbø på misjonens nærradio, Nytt Liv Media. Det var
Torill Lind Gjeseth som intervjuet henne. I denne samtalen fortalte Jorunn
åpent om sykdommen og hvordan den hadde innvirket på hennes forhold til Gud. Ei
venninne hadde sendt Jorunn et par sangkassetter som Jorunn skulle ha med til
Etiopia. Disse fikk hun i posten omtrent på den tiden hun fikk konstatert
sykdommen. En av disse sangene hadde vært til stor hjelp og trøst for henne i
sykdomsperioden: «Jeg er i Herrens hånd, med legem, sjel og ånd».
To måneder etter at intervjuet med henne ble sendt på
Nytt Liv Media, sovnet Jorunn Nordbø stille inn og fikk flytte heim til Jesus.
Det var den 27. februar 1997. Hun ble 58 år gammel.
Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Misjonæralbum NLM 1991
Årbøker for NLM 1968-1995
Kassett fra Nytt Liv Media: Intervju med Jorunn Nordbø
sendt 20.12.1996
Aftenbladet.no
Dagen.no