Johannes Brandtzæg. (maleri på Fjellhaug)
Johannes Brandtzæg var en av grunnleggerne av Norsk
Luthersk Misjonssamband. Han var generalsekretær fra 1892-1930.
I 1899 gav han ut ei andaktsbok, sammen med lærer N. Nilsen
og Ludvig Hope. Alle disse var sentrale ledere i det nye kinamisjonsselskapet som
ble dannet i 1891. Andaktsboka heter «I stille stunder», med undertittel «paa
veien hjem». I tillegg til egne andakter, tok de med forkynnelse fra andre
kjente kristenledere som Luther, Spurgeon, Rosenius, Scriver m.fl.
Fotografi fra boka
30. september er det Johannes Brandtzæg som er
andaktsholder. Det han skriver er svært aktuelt også 116 år senere. Brandtzæg
innleder med en bibeltekst fra Esras bok:
Judas og Benjamins motstandere fikk nå høre at de som
var kommet hjem, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud. De
kom da til Serubabel og til familiehodene og sa til dem: La oss få være med
dere og bygge! For vi søker deres Gud likesom dere selv, og vi har ofret til
ham helt fra syrerkongen Asarhaddons dager, han som førte oss hit! Da svarte
Serubabel og Josva og de andre familiehodene i Israel: Det er ikke sammen med
dere vi skal bygge et hus for vår Gud. Men vi alene skal bygge huset for
Herren, Israels Gud, slik som kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss. Esr 4:1-3
Brantzæg skriver om disse bibelvers:
«Dette skriftstykket gir oss en lærdom med hensyn til
vårt arbeide for Guds rike. Hvorfor fikk ikke samaritanerne være med? Fikk de
være med å bygge, så ville de vel også være med og råde i den oppbyggede by – i
det nyreiste tempelet.
Samaritanerne var mange og sterke. Jødene få og svake –
noe som vistes av at de sluttet arbeidet.
Å ta imot samaritanernes hjelp vil være det samme som
å gi rom for samaritanernes ånd. Deres
vennskap var farligere enn deres fiendskap. Vi må også kunne ha mot til å
si nei til slike tilbud om hjelp.
Vi ønsker –som kristne
–å bygge Guds rike. Helst hurtig. La oss vokte oss for i vår iver å tilkalle
eller motta slik hjelp, som fører med seg en fremmed ånd. En ånd som er Gud
imot. Den fremmede ånd kan lett bli sterkere enn Guds ånd. La heller arbeidet
gå langsomt. «Templet» blir likevel reist til slutt.»