Ny menighet i Strand

Barkved bedehus (foto widerøe)

Vi er rikt velsignet i Strand med mye kristenfolk og flere ulike forsamlinger. Nå meldes det om at en ny menighet er i ferd med å startes.

Den nye menigheten heter «Moria Jørpeland» og skal ha åpningshelg i september med teltmøter i Bjørheimsbygd. Så langt jeg forstår er dette en formalisering av gruppen «Disippel felleskapet» som har hatt samlinger både på Jørpeland og Jøssang bedehus. Leieforholdene på disse bedehusene er nå avsluttet, men de har nå fått leie Barkved bedehus til sine videre samlinger.

Menigheten er tilsluttet «Moria Norge» som er stiftet av og ledes av Inge Røysland. Moria har menigheter bl.a. i Grimstad og i Oslo. Inge Røysland og familien var i perioden 2002-2006 knyttet til menigheten Levende Ord i Bergen som var ledet av Enevald Flåten. I 2006 flyttet de til hans hjemplass Froland hvor de starte Himmelpartner som drev møtekampanjer i mange ulike land. I 2018 fikk han, slik han skriver på deres hjemmeside, «tiltale fra Herren» om å starte menighet i Grimstad. Denne ble kalt «Moria» og kom i gang i 2019. Gjennom Himmelpartner stiftet han også en bibelskole og i 2023 en ny Moria-menighet i Oslo, også det på «direkte tale fra Gud».

Hva lærer så denne menigheten? Siden menigheten har tilhold på et bedehus, kan det være nyttig å se hva som er menighetens trosgrunnlag, sammenlignet med bedehusets lutherske lære. Deres troserklæring ligger åpent på deres hjemmeside. Jeg vil nevne noen punkt herfra som avviker fra et luthersk bedehus trosgrunnlag, til orientering og ettertanke:

1. Direkte tale fra Gud. Som nevnt over ble menigheten startet på direkte «tiltale fra Herren». Også når menigheten forgreinet seg til Oslo, var det på «direkte befaling» fra Gud. En slik direkte tale fra Gud utenom Bibelen finner jeg ikke grunnlag for i Guds Ord. Bibelen er Guds avsluttede åpenbaring. Her er et skille mellom luthersk og karismatisk teologi. Innen karismatisk teologi tolkes Bibelens tale om profetisk tale og kunnskapsord som direkte budskap utenom Guds ord. Dette kan jeg ikke se at det er grunnlag for.

2. Dåpen. I troserklæringen står det at det «ikke er frelse i dåpen – men dåp i frelsen. Det er bare mennesker som er født på ny, som ved et bevisst personlig valg og overbevisning, kan la seg døpe. Barnedåp er ikke bibelsk gyldig dåp, fordi et spedbarn hverken kan tro eller ta valg.» Her er et klassisk skille med et luthersk dåpssyn som hevder både at det er frelse i dåpen og at barnedåp er en gyldig dåp. Barna har arvesynd og trenger frelse. Hverken barn eller voksne kan tro, men troen er en Guds gave både til små og store som gis gjennom forkynnelsen av evangeliet og dåpen.

3. Åndsdåp. «Åndsdåp er tilgjengelig for alle som er født på ny» (Ap.gj 2,1-4). Slik lærer Moria. Også her skilles lærepunktet fra luthersk lære. Vi lærer ut fra Guds ord at åndsdåpen skjer når en synder blir frelst, født på ny. Det finnes ikke to slags kristne, de som er frelst og de som både er frelst og åndsdøpt. Alle som er frelst har Den hellige ånd i sitt hjerte: «Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til.» (Rom 8:9b)

4. Apostel. Troserklæringen hevder videre at «alle de fem tjenestegavene har sin plass i menigheten i dag». Her henvises det til apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. (Ef 4,11-15) Aposteltjenesten er ifølge luthersk overbevisning avsluttet ved Jesu 12 apostler. De 12 var utvalgt til å være øyenvitner og forfattere av Guds ord (NT). Når NT var ferdig skrevet, ble denne tjenesten avsluttet fordi Guds ord er hans endelige åpenbaring.

5. Kvinnelig pastor. I Moria er både Inge Røysland og Eva Røysland hovedpastorer. På dette punktet har mange innen luthersk teologi skiftet mening de siste årene. Liberal teologi har vunnet stadig mer terreng i luthersk sammenheng, dessverre. Jeg er overbevist ut fra Guds ord om at kvinnelige pastorer/eldste ikke er riktig. Den tjenesten er forbeholdt menn med nådegave og tillit.