lørdag 26. april 2014

I morgen kan det være for sent


 
Er du frelst? Blir du med til himmelen om Jesus kommer igjen i dag?

Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter. Hebr 3,7-8

På 70-tallet var det en artist som bodde i Strand som het Stanly Jakobsen. Han ble landskjent med ei vise: "I morgon, i morgon, men ikkje i dag. I dag, ja, i dag gjør eg ikkje det slag". Det var treffende for mange oss, både i hverdagslige ting og i vårt forhold til Gud. Det er så lett å utsette ting, skyve ting foran.

 
Men i Guds rike heter det ikke «i morgon», men det heter i dag! Ingen av oss vet om får flere dager. Derfor sier Jesus: I dag om du hører min røst, så forherd ikke hjerte ditt.

Brorson skriver så sterkt i ei av sine salmer: Nr.175 v1-2:

I dag er nådens tid, I dag er Gud å finne,
Nå kan alvorlig flid Hans milde hjerte vinne.
Opp, opp til angers gråt Og etter Jesus jag,
Men snart - det er mitt råd - Nå heter det i dag!

I dag begynn, og spar Det ikke til i morgen. 
Hva morgendagen har Å bringe, er forborgen.
Kan hende klokken slår I dag sitt siste slag –
Nå leges sjelesår, Nå heter det i dag!

I ei kristen vise blir faren med å utsette avgjørelsen om sitt gudsforhold tatt opp. Visa begynner slik: "Nei, ikke ennu sa en liten gutt, når jeg blir voksen skal jeg meg omvende!...." Gutten ble voksen og utsatte avgjørelsen til han ble gammel og syk. Til slutt ble det for sent.

Det er mange som tenker som denne gutten. De hører Guds kall, men forherder sitt hjerte. Derfor sier Jesus nå i dag: Om du hører Jesu røst til frelse, så svar han ja i dag.

Jesus innbyr deg i dag: Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. Jes1,18


mandag 21. april 2014

Visdomsord fra Wisløff


Carl Fr. Wisløff på talerstolen (foto: dagen.no)
 
I 1978 gav Carl Fr. Wisløff ut boka «Utvelgelsen i Kristus». I denne boka «legger jeg fram det jeg aller helst vil ha sagt», skriver han i forordet.

Guds ord ber oss om å gi akt på de som har gått foran. Carl Fr. Wisløff var en vis mann som har betydd mye for norsk kristenliv i det 20. århundre. Mye av det han har skrevet kan vi med stort utbytte legge øre til også i vår tid.

Under følger noen sitat fra ovennevnte bok (Lunde 1978) til ettertanke.

Utvalgt?
Gud har ikke bestemt visse mennesker til å gå fortapt. Hans nådevilje gjelder alle. 1 Tim 2,4. Og nådens vei heter Jesus Kristus. Grunnen til at han valgte meg og deg, vi som tror på Jesus, den grunnen ligger ikke i deg og meg. Det er ikke sånn å forstå at Gud lette til han fant noen som var sterke og utholdende nok, fromme og troende nok til å bli frelst. I så fall var aldri jeg blitt frelst. Nei, han valgte Jesus Kristus som vei til frelse. Da kan jeg kjenne meg forunderlig trygg, når jeg tenker på Guds nådevalg.

Evangeliet og moderne tankegang
Det er en forferdelig misforståelse ute og går. Den finnes blant prester og kristne lekmenn. Misforståelsen er den at man tenker: Hva kristendom er, det vet vi godt, men det moderne menneskes tankegang, ja det er en vanskelig sak å bli klar over. –Derfor bruker man ikke mye tid på å granske Guds ord og grunne på evangeliet, det er mer om å gjøre – tror man – å følge godt med i bøker og tidsskrifter for å lære det moderne menneskets tankegang å kjenne.
Her har man satt tingene fullstendig på hodet. Hvordan det moderne mennesket tenker, er egentlig ikke særlig vanskelig å få tak i. For vi er jo moderne mennesker alle sammen, og vi snør jo omtrent ned av inntrykk fra avviser, radio og TV. Vi er alle mye mer påvirket av vår tids tankegang enn de fleste er klar over, og «tidens tankegang» passer dessverre bare så altfor godt med våre hjerters medfødte innstilling.
Men hva evangeliet er, det er i grunnen en fremmed og ukjent sak for vårt hjerte, slik det er av naturen. Å, det er ikke snart gjort å bli grundig kjent med evangeliet.

Frelse ved tro
Det er de som Jesus kjennes ved, som blir frelst. Ingen blir frelst på grunn av sin forventning, sin våkenhet – sin interesse for de siste ting eller annet slikt – enda så viktig dette er. De som blir frelst, blir frelst ved sin tro.

Bibelsk vekkelse
Over alt hvor det er sunn bibelsk vekkelse, der vil disse to ting finnes: Syndenød og frelsesfryd. Det kan arte seg svært forskjellig rent psykologisk, det er klart. Men er ikke nøden over synden der, og finnes ingen glede over å være tatt til nåde av Gud for Jesu skyld, så er det ikke sann vekkelse som opptrer. Men det er en tredje ting som hører med, og det er vitnetrangen.

Profetisk tale
Han (Hugo Odeberg) sier: «Den ekte (nytestamentlige) profet kan nærmest sammenlignes med en åndsbåren predikant, som har evnen til å utlegge Skriften slik at dens rikdom på skatter blir tilhørerne til del. Profetenes forkynnelse var sikkert en preken i hvilken de hellige skrifters ord ble flittig utlagt og tolket og anvendt på den aktuelle situasjon.» Så langt Odeberg. Han var en mann med stor tillit blant Guds folk i Norden. Jeg tror det han her sier er rett og sant.

Djevelens tale
La oss huske at ikke alle døde er salige. Guds ord sier: Salige er de døde som dør i Herren heretter! Åp 14,13. Djevelen ville helst gjøre den setningen litt kortere, han sier: Salige er de døde. –Guds ord sier: Det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Rom 8,1. Djevelen setter punktum for tidlig, han vil ha oss til å tenke: Det er ingen fordømmelse.

Ut av saltbøssa?
Dette bildet med saltet blir ofte misbrukt. Folk sier: Saltet skal ikke ligge i en bøsse for seg, det skal blandes inn i grøten så det gjør nytte for seg. Og slik er det jo så sant som det er sagt – om grøt. Men det stemmer ikke når det gjelder de kristne, hvis man dermed mener at de troende skal følge verdens barn i tanker, meninger, livsstil og fornøyelser. Det er forskjellen mellom saltet og alt det blir brukt til, det er denne forskjellen som er poenget i lignelsen. Og Bibelen har nok av formaninger til de troende om å «ferdes i frykt så lenge som dere lever som utlendinger her». 1 Pet 1,17

Ulike syn på endetiden
Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal bli usams med noe kristent menneske om noe som har med de siste ting å gjøre. La meg bruke et billede: Jeg tenker meg at en norsk gårdbruker har fem sønner som har reist til Amerika, hvor de har slått seg opp. Så skriver gamlingen og ber dem komme hjem en tur. Jeg har bygget om husene nå, sier han – kom og se hvordan vi har det. Vel, så sitter de fem karene en dag på Amerikabåten med fars brev mellom seg. Jeg tenker han har gjort det slik, sier den ene, for se hva det står her. Nei, mener du det, sier den andre, les her så skal du se det er ment annerledes. –La oss ikke bli uenige om dette, sier en tredje, for nå er vi snart hjemme, så får vi se! De siste ting er ikke av de trossannheter som frelsen er bygget på. Her må vi kunne se forskjellig på det. La oss snakke om det mens vi er på reise – for snart skal vi få se hva som skjer!

Usunn svartmaling
Vi kjenner sikkert alle den slags forkynnelse som går ut på å skjenne på de kristne og holde alle våre synder og forsømmelser opp for oss. Vi kan så visst trenge tukt og formaning, ingen tvil om det. Men det merkelige er at noen later til å mene at slik skjennepreking er den riktige vei til å fremme et sant åndelig liv. Og neste enda merkeligere: Det later til å være mange som likefram nyter å bli kraftig dømt og tuktet fra prekestolen. På hjemveien etter en riktig kraftig konfrontasjon med all vår elendighet, sier man: Var det ikke alvorlig – ja, var det ikke godt? Det er ikke slik det skal være! Det første og viktigste for min helliggjørelse er at jeg kan vite med ydmyk takk og glede at jeg er et Guds barn tross all synd og svikt – fordi jeg hører Jesus til.

Hvordan bli en sunn og sann kristen?
Hvordan kan jeg bli en sunn og sann kristen? Svaret kan gis kort og knapt ut fra Guds ord. Å være en kristen i vekst og helliggjørelse, det består i at samvittigheten er fri – men kjødet bundet….
I frelsens sak skal jeg ikke vite av noe annet enn Jesus Kristus og han korsfestet. I mitt daglige arbeid skal jeg ikke vite av noe annet enn min kristne plikt. Samvittigheten fri – det gamle menneske bundet. Det er selve hemmeligheten med et sunt og sant kristenliv.

 

Vil du lese mer av CFW sin forkynnelse, finner du fra tid til annen bøker av han i NLM Gjenbruk sine butikker. Det er også mange taleopptak lagt ut på internett.


mandag 7. april 2014

Rådsmøtet svekkes?


Rådsmøtet 2008
 
Under NLMs generalforsamling i 1997 skjedde en viktig endring i organisasjonens styringsstruktur. Rådsmøtet ble da øverste myndighet i lærespørsmål.

Bakgrunnen for det som skjedde var en lang og opprivende debatt i organisasjonen om det såkalte tjenestedelingsprinsippet. Det vil si Bibelens tale om at Gud har ordnet noen tjenester i menigheten som kvinner skal få slippe å inneha. Det gjelder hyrde- og læretjenester.

Den saken som var debattert i organisasjonen siden opprettelsen, var hvorvidt kvinner skulle ha stemmerett i generalforsamlingen eller ikke. NLM har sett på GF som den øverste myndighet i alle saker. Derfor har GF vært regnet som det øverste hyrde- og læreorgan i organisasjonen og av den grunn har kun menn vært stemmeberettiget. I 1997 frasa GF seg den øverste myndighet i lærespørsmål og overførte denne avgjørelsesmyndighet til Rådsmøtet. Rådsmøtet består kun av menn, mens GF ble åpnet for kvinner.

Rådsmøtet har historisk vært en samling av ledere fra de ulike kretsene i NLM og HS. Dette møtet var samlet i forkant av hver GF for å gi råd til HS i viktige saker. Dette gjaldt først og fremst saker som HS skulle fremme for GF. Vedtak i Rådsmøtet har hatt stor betydning i organisasjonen, men møtet har ikke hatt noen formell myndighet før i 1997. Etter 1997 er altså Rådsmøtet NLMs generalforsamling i prinsipielle læresaker. «Rådsmøtet fatter endelig vedtak i lærespørsmål av prinsipiell karakter..»(Grunnreglene §14)

Rådsmøtet 2011 (foto vl.no)
 
Mot slutten av 1980-tallet oppsto en opprivende debatt i NLM om selve tjenestedelingsprinsippet. Lærere ved Fjellhaug misjonsskole hevdet at vi i vår tid ikke nødvendigvis var bundet av Bibelens lære på dette punktet. Denne striden endte med at HS utarbeidet et hefte «Kvinners tjeneste i den troende forsamling» som ble godkjent av HS i februar 1991 og av GF i juli samme år. Her slås det uttrykkelig fast at NLM kjenner seg forpliktet på Bibelens lære også på dette punktet og heftet angir noen konkrete konsekvenser det får for organisasjonen.

I 2011 la HS fram for Rådsmøtet til høring et foreløpig utkast til revisjon av dette dokumentet. Høringsutkastet ble senere endret noe og deretter vedtatt av HS. Dette var den prinsipielle delen. HS vedtok en stund etterpå et dokument med praktiske konsekvenser av det reviderte dokumentet.

Jeg har tidligere på bloggen gitt uttrykk for min skuffelse over det reviderte vedtaket HS har gjort. Dette gjelder først og fremst de praktiske konsekvensene. Det åpnes nå bl.a. for at regionstyreformann og nestformann kan være kvinner. Forbudet mot samarbeid med kvinnelige prester svekkes, nesten alle stillinger på hovedkontoret åpnes for kvinner, det samme gjelder lederstillinger på misjonsmarkene. Min opplevelse av det reviderte vedtaket i tjenestedelingssaken er at vi sitter igjen med fine formuleringer nesten uten praktiske konsekvenser.

På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå at HS ikke la denne saken fram for Rådsmøtet for endelig vedtak. Det var GF som gjorde det endelige vedtak angående prinsippdokumentet i 1991. Da må det også være GF(i dette tilfelle Rådsmøtet) som må vedta endring av sitt eget vedtak.

Siden HS valgte selv å fatte endelig vedtak i denne saken, kan en undres om vedtaket om å overføre GF-myndigheten i lærespørsmål fra GF til Rådsmøtet er uten praktiske konsekvenser. HS tar alle slike avgjørelser selv. Rådsmøtet fortsetter som før 1997, som om vedtaket det året ikke har noen praktisk betydning.

I praksis er vi da tilbake til HS sitt flertallsforslag ved GF i 1988. Da foreslo flertallet i HS at lærespørsmål skulle avgjøres av HS og GF åpnes for kvinner: «Hovedstyret har det overordnede læreansvar innen organisasjonen.»  Dette forslaget ble imidlertid avvist av daværende GF.

Jeg mener det nå er tid for å klargjøre Rådsmøtet myndighet i organisasjonen vår, og dette innlegget er tenkt som et innspill i den debatten.


torsdag 3. april 2014

Trossamfunn i NLM


Fra GF 2012
 
Det pågår for tiden en høringsrunde rundt om i landet, der NLMs hovedstyre ber misjonsfolket om råd hvorvidt det skal opprettes et trossamfunn i NLM.

Saken var oppe til behandling på GF i 2009, men saken ble da utsatt. Mange ventet at saken skulle komme opp igjen på GF 2012, men hovedstyret valgte å vente til 2015. Nå er de i gang med å forberede saken for neste års GF, og høringsmøtene er en del av disse forberedelsene.

Et samlet HS anbefaler at det opprettes et trossamfunn i NLM. To alternativer blir drøftet. Det ene er opprettelsen av ei egen frikirke(maksimumsløsning), mens det andre alternativet er et trossamfunn som kun er et medlemsregister uten noen egen aktivitet utenom NLMs ordinære foreninger og forsamlinger (minimumsløsning). En lignende ordning som den siste har Frelsesarmeen og Indremisjonsforbundet innført. NLMs hovedstyre anbefaler en slik minimumsløsning.

Personlig ser jeg ikke noe behov for å stå som medlem i noe trossamfunn. Jeg er utmeldt av Den norske kirke, men har ikke melde meg inn i noe annet trossamfunn. Ut fra Guds ord er kirken Guds folk. Den er en åndelig størrelse, ikke noen ytre organisasjon. Jeg er med i NLM og slutter meg til de bekjennelsesskrifter NLM er forpliktet på. Noe mer enn det ser jeg ikke at det er behov for.

I 2009 stemte jeg for en utsettelse av saken. Jeg var imot opprettelsen av et trossamfunn etter minimumsløsningen, fordi mange ting var usikkert rundt dette da. Nå har vi erfaring fra bl.a. ImF, som tilsier at det ikke er noen stor tilstrømning til deres «register-trossamfunn».  Deres kirkesamfunn har heller ikke fått noen konsekvenser for det vanlige arbeidet på bedehusene.

Av hensyn til dem i NLM som ikke kan stå i Den norske kirke og som føler et behov for å stå registrert i et trossamfunn, vil jeg denne gang støtte HS sitt forslag om opprettelse av et slikt «register-trossamfunn». De som ønsker det kan da stå registrert i NLM-trossamfunnet, men all aktivitet skjer gjennom NLMs foreninger og lag som før. Personlig vil jeg derimot ikke melde meg inn i et slikt register.