lørdag 20. januar 2024

Karl Byberg – Solabu som ble hyrde i nord

Rundhaug i Målselv hvor Karl Byberg slo seg ned
(foto Mittet 1952)

Karl Byberg vokste opp på Byberg på Sola, men ble gift til en gard i Målselv. Her ble han en sentral leder, både i misjon og politikk.

Troms krets av Misjonssambandet (NLM) ble stiftet i 1897. I alle disse årene, har det vært fire kretssekretærer fra Rogaland. Sverre Østebø fra Talgje var leder av kretsen i 1962-68, Ingolf Gjedrem fra Bjerkreim i 1969-70 og Ove Sandvik fra Jørpeland i 1997-2003. Først ut var imidlertid en kar fra Byberg på Sola, som var kretssekretær i perioden 1937-1949.

Solabuen het Karl Byberg, og hadde flyttet til Nord Norge allerede i 1928. Han var da emissær utsendt av NLMs hovedstyret, og hadde vært flere turer i nord. Det er Karl Bybergs historie vi skal se nærmere på i denne artikkelen.

Karl Byberg (foto Kristenliv i Rogaland)

Vanskelig oppvekst

8. oktober 1895 var det bryllup i Høyland kirke. Det var Lars Vinsentsen Byberg som ble gift med Anne Kristine Knutsdtr. Vestvik fra Randaberg. Bruden var 30 år gammel, mens brudgommen var to år yngre. Anne Kristine og Lars bosatte seg på Byberg bruk 7, på heimegarden til Lars, hvor Lars var odelsgutt. Lars sin far var fra Bore i Klepp, mens mor hans var enebarn på Byberg bruk 7. Lars hadde 13 søsken, hvorav tre døde som små.

Etter ett år som ektefolk, fikk Anne Kristine og Lars sitt første barn høsten 1896. Han fikk navnet Vincents Stoltenberg. Neste fødsel var en tvillingfødsel, den 28. oktober 1898. Det var to gutter som fikk navnene Bertel og Karl Martinius. Sommeren 1900 fikk den eldste gutten hjernebetennelse og døde 20. juni. Mor Anne Kristine var da høygravid, og fødte sønn nummer fire den 20. juli. Han fikk samme navn som sin avdøde bror, Vincents Stoltenberg. Høsten 1900 ble familien Byberg på nytt rammet sorgen. Da fikk lille Bertel på to år magebetennelse og døde 20. oktober.

Det skulle bli flere tunge tak på Byberg. På nyåret 1903 var Anne Kristine gravid på nytt, men så ble både hun og svigermora rammet av tuberkulose. Svigermor døde 11. april. Anne Kristine fødte lille Alfred 23. april, før hun selv sovnet inn ei uke etter fødselen, den 30. april. Dermed satt far Lars igjen med tre sønner i alderen 0-8 år. To år senere døde også far til Lars, så da var han også hovedansvarlig for garden.

Karl Byberg i yngre år
(foto NLM 50 år)

22. oktober 1908 valgte Lars å gifte seg på nytt. Denne gang med Gurina J. Dysjaland som var enslig mor til en gutt på 13 år. Selv var Gurina 44 år gammel. Lars og Gurina overtok hennes småbruk på Dysjaland da de ble gift, og Lars tok med seg de to yngste guttene. Den eldste sønnen, Karl, ble igjen på Byberg som pleiebarn, sammen med de to onklene Vinsent og Ommund på 32 og 21 år. Onklene overtok samtidig heimegarden. Deres søster, og Karl sin tante Vilhelmine på 24, bodde også heime som tjenestejente.

Avstanden mellom Dysjaland og Byberg er ikke stor, så Karl hadde høyst sannsynlig kontakt med far sin og de to brødrene. Likevel var det nok en tøff opplevelse for 10-åringen først å miste mor, for deretter å oppleve av far og brødrene flyttet fra han. Broren Vincent Stoltenberg emigrerte senere til Amerika. Han ble ikke gift og døde forholdsvis ung. Den andre broren, Alfred, ble gift og bosatt på Tasta i Stavanger.

Dødsannonse for Karl Byberg sin far Lars W. Byberg
(Aftenbladet 28.02.1949)

Karl ble en vill krabat, etter som han vokste til. Han ble konfirmert 15. oktober 1913 og fikk deretter ulike jobber på gardene i nærheten. Etter hvert fikk han jobb på Voll ysteri. Jeg har ikke funnet ut om han ble boende hos sine pleieforeldre/onkler, eller om han etter hvert fikk flytte heim til far og brødrene. Under folketellingen i 1920 var det ingen av barna som bodde heime hos Gurina og Lars.

Vekkelse på Sola

I starten av 1900-tallet, var det mange vekkelser over Rogaland. I 1917 kom det også en gjennomgripende vekkelse over de sørlige bygder i Sola. Det var emissær for NLM Knut Kallestein som var forkynner. Karl Byberg var en av dem som da ble frelst, det samme var far hans Lars. I Kineseren nr.29 1919 hadde den da 21 år gamle Karl Byberg en liten artikkel der han fortalte fra denne vekkelsen. Her skrev han blant annet (språklig revidert):

«Det var vinteren 1917-18 at Gud gjestet bygda vår med vekkelse og nådestrømmer fra seg. Folket gikk på møtene og hørte Guds ord. De kristne som var i bygda tok til å våkne opp av søvnen, og det tok til å bli liv. Først var det noen ungdommer som ropte til Gud om frelse, og snart sto hele bygda i brann. Jeg tror ikke det fantes en som ikke var berørt av Guds ånd.

Det var mange som fikk liv i Gud, og takket for frelsen i Jesu blod, både unge og eldre. Og det var et herlig syn å se den store ungdomsflokken som var lydig mot Jesu røst og fulgte etter ham. Ikke minst stort var det å se mann og kone som før hadde vært Satans og syndens tjenere, ligge på sine kne og takke for frelsen i Jesus Kristus. Det var ei tid jeg aldri glemmer. Men fordi det var Gud som gjestet oss, ble vi stormet av den vonde makt. Satan satte alt det han var herre over på krigsfot mot oss. Noen sa det var galskap, andre at det var svermeri, og de arbeidet mot oss av all kraft. Men Gud var med og stridde for oss, så vi kan si til ære for hans navn at vi har seiret «i kraft av lammets blod».»

Fra Haugesund Dagblad 16.01.1919


Det tok ikke lang tid før den tidligere så viltre ungdommen, begynte å vitne om sin frelser. De kristne lederne merket seg vitnesbyrdet, og lurte på om han kunne ha ei forkynnernådegave. Han ble derfor allerede i 1918, med forkynnere fra NLM på møter. Han fortalte selv at han blant annet hadde vært med Sven Foldøen på innsamling av midler til oppstart av Tryggheim Ungdomskule på Nærbø. Den første møteannonsen med Karl sitt navn som jeg har funnet, er for et møte på Misjonshuset i Haugesund 16. januar 1919. Da var han sammen med den kjente forkynner Knut Rettedal.

Forkynner for hovedstyret

Etter en vinter med noe møtevirksomhet, kjente ungdommen på et behov for mer bibelkunnskap. Han søkte derfor på bibelskolen til Indremisjonsforbundet i Bergen, og gikk der høstkurset 1919. Men det var i Kinamisjonen (NLM) Karl kjente seg heime, og fortsatte derfor som forkynner i Stavanger krets fra januar 1920. Men smaken på å lære mer fra Guds ord, var der fremdeles. Han satte derfor kursen mot Oslo og Fjellhaug høsten 1919 og gikk den vinteren på bibelskolen der.

Etter skoleåret på Fjellhaug, ble Karl Byberg ansatt av hovedstyret som forkynner på landsbasis. I landets aviser finner vi han annonsert mest heime i Rogaland, men også mange steder rundt om i landet. Våren 1922 var han en lengre periode i Namdal krets, mens han høsten dette året ble plassert i Troms krets for første gang. Han fikk god inngang blant misjonsfolket i nord, og kretsstyret der ønsket å ansette han som kretsarbeider. Det ser det ikke ut til at ble noe av, men Karl var mye i Troms fram til sommeren 1923.

Som mange ungdommer på den tid, kjente Karl på en uro over om han skulle reise til Kina som misjonær. Han søkte derfor på nytt til Fjellhaug for å begynne på misjonsskolen, og startet opp høsten 1923. Samtidig med Fjellhaug, fulgte han også forelesninger ved Menighetsfakultet. Men så viste det seg at det var helsemessige utfordringer som gjorde at han ikke kunne reise til Kina. Dermed ble misjonsskolen avbrutt, og han fortsatt som emissær for hovedstyret.

Glimt fra Nord Norge i Kineseren nr.29 1930

I forbindelse med at Fjellhaug var 50 år, skrev Karl noen linjer om hva Fjellhaug-året betydde for han. Han nevner spesielt to ting. Det første var misjonshistorien. Det andre var professor Sigurd Odland sine timer. Da lærte han at det ikke bare var gjerninger som var syndige, man at vårt sinn er syndig, skrev han. «Eg fekk sjå inn i syndens vesen. Det var ein lærdom eg er djupt takksam for at eg fekk.»

Gift med odelsjente fra Målselv

I 1963 var skribenten Johan Hovda på besøk i Målselv. Her besøkte han flere utvandra rogalendinger, og skrev en lengre reiseskildring i Stavanger Aftenblad i etterkant. Han traff også Karl Byberg, og om han skrev han blant annet følgende: «Han reiste som emissær – og kom til å sjå på ei jente – noko ein predikant kanskje ikkje bør gjere – og så vart han glad i jenta og gifte seg med henne – og så var ho jordajente og såleis fekk han seg gard og vart buande heroppe.»

Jensine Iselvmo (foto Olav Vegge)

Dette var i kortform hva som skjedde da Karl Byberg traff Ragnhild Vestvang på Rundhaug i Målselvdalen. Det var imidlertid ikke første gang det var emissær på frierføtter i denne bygda. Den store høvdingen i NLM, Ludvig Hope, var også på disse trakter noen tiår tidligere. Da traff han Jensine Iselvmo, som han ble forlovet med. Jensine ble imidlertid syk og døde i 1895, før hun og Ludvig rakk å bli gift. Jensine var moster til Ragnhild, som Karl Byberg ble forelsket i. Far hennes, Halvor Hansen, var en markert bonde i Målselv og var også ordfører for Arbeiderpartiet en periode.

Minneord om Ingeborg Byberg i Utsyn 1968

Det var altså på en av sine mange turer som forkynner i Troms, at Karl og Ragnhild ble kjent. Ragnhild var fem å yngre enn Karl og 25 år da vielsen sto i Målselv kirke 7. juli 1928. Etter vielsen bosatte de seg på Ragnhild sin heimegard. Karl fortsatte å reise landet rundt med evangeliet, mens Ragnhild hjalp til med garden og etter hvert med barna. De fikk fire barn: Astrid (f.1929), Harald (f.1931) som etter hvert overtok heimegarden, Rolf (f.1933) og Lisbeth (f.1941) gift med Ole Vang Bråthen. Lisbeth og Ole Bråthen er foreldre til nåværende generalsekretær i NLM, Gunnar Bråthen.

Ragnhild hadde ei yngre søster og en yngre bror som døde kun 18 år gammel. Dermed var det Ragnhild som hadde odel på heimegarden Vestvang, og hun og Karl drev garden sammen med hennes foreldre fram til 1945, da garden formelt ble overdradd til Ragnhild og Karl Byberg. Ifølge Johan Hovda var garden i 1963 på 150 mål dyrket jord, helt slett, og i tillegg «milevis med udyrka» mark. «Det var nett som å koma til ein veldreven gard på Jæren. Men dei må nok ha fleire mål for å fø ei ku enn hjå oss. Byberg hadde til vanleg 10 mjølkekyr.» Alt lå også vel til rette både for jakt og for laksefiske i Målselva, som garden grenser til.

Kretssekretær i Trom krets NLM

Karl fortsatte som nevnt å reise som forkynner for hovedstyret over hele landet, og det ble mange og lange turer borte fra heimen. Heldigvis var han mye i Troms. I 1930 hadde han blant annet møter i Sandtorg, Trondenes, Tromsø, Harstad og Tromsøysund. I Tromsø fikk han tatt opp igjen misjonsforeningen der, som hadde vært nedlagt en tid. Fra 1933 var han i hovedsak i Troms krets, men med noen få turer sørover. Han vikarierte blant annet som forsamlingsleder i Betania i Trondheim noen måneder.

Folket i nord la merke til at Karl hadde ei ledernådegave i tillegg til nådegaven til å forkynne Guds ord. I 1933 ble han derfor valgt inn i kretsstyret for Troms krets for første gang. I 1937 ble han valgt til formann og sekretær i kretsstyret. På den tid var det ikke noen selvstendig kretssekretærstilling i kretsen, så det var kretsstyrets formann som også var sekretær, og som dermed ledet arbeidet i kretsen. I begrunnelsen for å velge han som formann, uttalte kretsstyret at de gjorde dette «fordi styret gjerne vilde knytte han fastare til kretsen, då vi syntes vi hadde bruk for han her opp.» Dermed var Byberg både kretsleder, forkynner med 51 møtedager og bonde.

Kvartett fra Fjellhaug på besøk i Nord Norge. Reiseleder var Karl Byberg
nr.3 f.v. (foto Kineseren nr.33 1935)

Da krigen brøt ut i april 1940, hadde Karl Byberg kontakt med biskop Krohn Hansen som på den tid var formann i kretsstyret for Misjonsselskapet. De utformet en uttalelse på vegne av NLM og NMS, som ble offentliggjort i NRK. I uttalelsen ba de to lederne om at misjonsfolket måtte holde oppe misjonsarbeidet til tross for krigen, og at de ikke måtte bruke misjonspengene til andre formål. Forkynnervirksomheten stanset imidlertid opp 9. april 1940 og kom ikke i gang igjen før høsten 1940.

I 1941 fikk Karl kall fra Nordmøre krets om å overta stillingen som kretssekretær, med bopel i Kristiansund. Familien ble rolig for å svare ja, men på grunn av krigen ble det umulig å flytte familien til den sønderbombede byen. Karl var i Kristiansund en kort periode, men måtte til slutt melde pass. I stede gikk han ut av kretsstyret i Troms krets, og ble fast ansatt kretssekretær i heimekretsen. I tillegg til arbeidet i NLM, var han også en periode medlem av forstanderskapet i Indremisjonens folkehøgskole Heimly på Finnsnes.

Åndelig sett var krigen ei god tid i Norge. Det gikk store vekkelser flere steder i landet, også i nord. I årsmeldingen for 1943 uttrykte imidlertid Byberg en bekymring: «Det er ikkje så lite av vekkjingane som er meir kjenslerus og menneskeleg prega enn boren av Guds ånd med syndserkjenning, syndenaud, omvending og frelsesoppleving.» I 1942 kom Troms krets i gang med egen ungdomsnemnd, med Karl Byberg som leder. Han var også med og arrangerte sommerskoler, blant annet på Hofsøy på Senja i 1943. Etter dette bibelkurset, kom det fram et sterkt ønske om å få opprette en egen bibelskole i nord. Denne kom imidlertid ikke før i 1979, da Fjellheim bibelskole i Tromsø ble stiftet. Karl Byberg var opptatt av skolevirksomhet, og startet arbeidet med å få i gang en egen Folkehøgskole i kretsen. Også dette skulle ta sin tid, men i 1960 fikk han oppleve at Nordborg handelskole ble opprettet på Finnsnes.

Kretssekretærer og andre ledere i NLM. Karl Byberg nr.2 f.v.
(foto NLM 50 år)

Etter at krigen var over i 1945, startet Karl Byberg et eget kretsblad, som fikk navnet «Misjonsungdommen». Det første nummeret kom i juni 1945. Ellers kunne han melde at det var fortsatt vekkelser våren 1945, men at forkynnervirksomheten ble merkbart tyngre etter at freden kom. Ja, i 1946 skrev han i årsmeldingen at det var «meir verdslegdom og likesæle etter krigen».

I 1947 kjente Karl Byberg på et ønske om å komme mer ut som forkynner. Han fikk derfor innvilget ett års permisjon fra kretssekretærstillingen. Men det betydde ikke at han trakk seg ut av ledelsen i kretsen, for samtidig ble han innvalgt som medlem av kretsstyret. I permisjonstiden reiste han som forkynner for hovedstyret. Da permisjonstiden var over, fortsatte han fram til årsskiftet 1948/49, men da sa han opp. Han ble imidlertid bedt om å vikariere i stillingen, fram til Steinar Hunnestad var på plass som ny kretssekretær i oktober 1949.

Skifte av kretssekretær i Troms. (Fra Utsyn nr.33 1949)

Kretsen hadde en tid sett seg om etter ei egnet tomt til et misjonssenter. I 1947 fikk misjonen eiendommen Skoghus på innsiden av Senja, og her ble det anlagt et leirsted som skulle bli sentralt i arbeidet i kretsen. Ei jente med røtter fra denne eiendommen, var Kristine Svensen. Hun var utdannet lærer og fikk kallet til å bli misjonær under Karl Bybergs talerstol. Han spurte på et møte som hun var på, om det var en lærer eller lærerinne som var villig til å reise ut som misjonær. Kristine svarte ja, og var i Etiopia i perioden 1948-76.

Den siste sommeren Byberg var fast ansatt kretssekretær, var det en stor sommerskole i Målselv, med Peder A. Bredvei, Øivind Andersen og Trygve Bjerkrheim som talere. Ansatte i kretsen dette året var Karl Byberg, Johan Lundberg, Ottar Bruun, Ole Tollefsen, Kåre Kristiansen, Erdal Larssen og Magda Sandnes. Kretsstyret besto av Erling Hovde (Liland i Ofoten), Nils Johansen-Medby (Andselv), Karl Byberg, Marcus Norwich (Sørvik Harstad) og Jørgen Enoksen (Flakstadvåg).

Karl Byberg (foto Fjellhaug 50 år)

Politiker og ordfører

Karl Byberg fortsatte som forkynner for hovedstyret fram til 1955, da han ble ordfører i Målselv. Men han ble engasjert i politikken før den tid. 3. mai 1947 ble stiftingsmøte for Troms KrF avholdt. Karl Byberg var til sted og hadde kveldens andakt. Han ble også valgt som nestleder i det første styret. Men forholdet til KrF skulle ikke bli helt enkelt for Byberg. Før stortingsvalget i 1949 frarådet han partiet å stille liste i Troms. Dette gjorde han i et lite leserinnlegg i avisen Tromsø. Argumentet hans var rent pragmatisk: «Når det lite og ikkje er von om å få ein mann, kva gagn er det då å stille liste?» Da ville denne lista bare ødelegge for den nest beste, ment han.

Denne oppfordringen fikk hans kollega i Indremisjonen, Elling Ellingsen, til å tenne på alle plugger. I et følelsesladet svar i samme avis, går han i rette med Byberg. Ellingsen avslutter med at han har «møtt mange, mange som takker Gud for at dette år kan slippe å sitte hjemme ved valget.» De deler av innholdet i dette leserbrevet, som var direkte angrep på Byberg, ble i ettertid beklaget av Ellingsen.

Fra avisen Tromsø 17.09.1949
Tromsø 23.09.1949
Tromsø 04.10.1949
Tromsø 17.11.1949

I 1952 ble Karl Byberg valgt inn i kommunestyret for partiet Venstre, selv om han ikke var medlem i det partiet. Han fikk til sammen åtte år i kommunestyret, de fire siste som ordfører. Som ordfører fikk han være med på åpningen av den sivile delen av Bardufoss lufthavn i 1956 og han fikk være vertskap for kong Olav da han var på besøk i Målselv i 1959. Han var også en drivkraft i å få i gang en møbelfabrikk i Målselv, og å få bygget Hegglia kapell. Karl Byberg var også medlem av Troms fylkesting en periode. Han var også aktiv innen landbrukets organisasjoner.

I et lite innlegg i avisen Tromsø i forbindelse med valget i 1957, forklarte Karl Byberg hvorfor han oppfordrer folk til å stemme Venstre. I motsetning til i dag hvor Venstre nærmest er et parti for folk tilsluttet Humanetisk forbund, var Venstre da bygget på kristne verdier. Byberg argumenterte med at Venstre vil verne om kristen-opplæringen i folkeskole og den høyere skole. Partiet vil ikke frata mennesket sitt eget ansvar og initiativ, fortsatte han. Og avsluttet med at Venstre vil bygge samfunnet på nasjonal og kristen grunn.

Aktiv helt til det siste

Etter tiden som ordfører, fortsatte Karl Byberg som frivillig forkynner; mest for NLM, men også for Samemisjonen, Den Indre Sjømannsmisjon og Indremisjonen. Han gledet seg over at Soltun Soldatheim ble startet på Setermoen i Bardu i 1967. Allerede fra han var nyomvendt, brukte Karl pennen flittig. Det var ofte både andakter og reiseskildringer fra hans penn i Utsyn og også i lokale aviser. Her kunne han også skrive om andre emner. Dette fortsatte han med, til like før han døde.

Rogalendinger i Målselv, ved Johan Hovda (Aftenbladet 16.10.1963)

15. september 1975 fikk jærbuen fra Målselv flytte heim til himmelen etter kort tids sykdom. Han ble begravet 20. september, ledet av prost Per Nilsen. Han talte i begravelsen over teksten «Omvend dere for himlenes rike er nær.» Det var kranser både fra NLM, Samemisjonen, Indre Sjø og Indremisjonen. Egil Grandhagen ledet minnemøtet.

Da Karl Byberg fylte 60 år, hadde arbeiderparti-avisen Nordlys en omtale av han. Her skrev de blant annet: «Karl Byberg har en rolig og avbalansert opptreden. Han er en sterkt tenkende mann som ikke snakker mye, men gjør sin innsats i det stille, og der trekker i trådene. I det offentlige og politiske liv er han helt gjennom saklig og objektiv, og når det en gang skal være slik at de borgerlige skal ha ordføreren i Målselv med visse mellomrom, så kunne man neppe ha fått en bedre mann for bygda og for den samlede kommune, enn jordbrukeren og predikeren Karl Byberg.»

Fra avisen Nordlys 17.09.1975

Kretssekretær Ole Tollefsen skrev i minneordet fra NLM: «Uventet og brått kom reisebudet. Han hadde vært aktiv helt til det siste, opptatt med å tjene sin Herre og Frelser, Jesus Kristus, og flere ruteopplegg lå ferdig og ventet. Men Herrens tanker og veier er ikke våre og vi må bøye oss for det.» «Bybergs forkynnelse har vært frisk og sterk, tonen om synd og nåde og frelsen i Jesus Kristus som vår eneste redning, har alltid kommet klart fram, likeså kristenfolkets ansvar for hedningenes frelse hadde en sterk klang, og mange har fått veiledning og hjelp i sitt Gudsforhold av ham.»

64 etterkommere etter Ingeborg og Karl Byberg samlet på Rundhaug
(Nye Troms 06.08.2005)

 

Kilder

Arne Nordheim: Festskrift til 50 års jubileet for Tryggheim (1969)

Dagfinn Grønoset: Med kong Olav mot nord (1959)

Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland (1957)

Jakob Straume: Kristenliv på Nordmøre (1951)

Leif B. Lillegaard: Fra kamp til seier (1988)

Magne Gamlemshaug: Norges Samemisjon 100 år (1988)

Oddmar Mathiassen: Troms kristelig folkeparti 50 år (1997)

Olav Vegge: Glimt fra Troms & Finnmark krets NLM 1891-2010. Bind 1-2. (2010)

Oscar Handeland m.fl.: I Herrens tjeneste (1966)

Oscar Handeland: Det norske lutherske Kinamisjonsforbund gjennom 50 år (1941/1946)

Oscar Handeland: Ludvig Hope (1955)

Sigurd Refheim: Gard og ætt i Sola (1974)

Thor Fremmegård: Med Guds ord i Nord. (2005)

Trygve Bjerkrheim: Fellhaug 50 år (1964).

Turid F. Eilertsen: Målselv Bygdebok (1982)

NLM Årbøker 1925-1960

Aftenbladet.no

Dagen.no

Digitalarkivet.no






tirsdag 16. januar 2024

Nyheter fra Israel

Israels flagg på Golan 2013 (foto Ove Sandvik)

Når NRK, TV2 og norske myndigheter opptrer særdeles ensidig i konflikten i Midt-Østen, er det viktig å ha tilgang til nyheter fra kilder som støtter Israel. 

Personlig får jeg nyheter fra avisen Dagen, organisasjonen Med Israel for fred, og den amerikanske TV-kanalen CNN (underlig nok). Jeg får også alternative nyheter fra en venn på facebook som er i Israel og som er flink til å dele oppdateringer som korrigerer den trasig ensidige dekningen fra norske medier. Jeg har dessverre ingen tillit til nyhetsformidlingen fra de store norske mediene.

Stiftelsen Karmel utgir et månedlig blad med nytt fra Israel, som jeg også abonnerer på. Bladet har en egen journalist i Israel, som skriver selv og samler mye stoff fra andre kilder. Her er både store nyheter og mindre hverdagslige glimt fra Israel. Nummer 1 for 2024 kom nettopp i posten, og jeg referer noen små glimt fra bladet.

Snart 10 millioner innbyggere

Ved årsskiftet 2023-24 var det 9,8 millioner innbyggere i Israel. Dette er en økning på 1,9 prosent. Av disse er 2 millioner arabere (21,1%) og 554.000 «andre».  I fjor ankom 45.000 immigranter, og det ble født 179.000 babyer. Blant immigrantene, kom 75% fra Russland og Ukraina.

Lebesby kommune ut mot Israel

Karmels journalist Vidar Norberg er fra Gamvik i Finnmark. I nabokommunen Lebesby vedtok formannskapet før jul en uttalelse mot Israel og en boikott av Israelske varer. I en lang artikkel i bladet, argumenterer Norberg mot vedtaket og uttrykker sin store skuffelse over at «Europas nordligste antisemittisme er i Kjøllefjord». I Lebesby kommune har Arbeiderpartiet rent flertall i kommunestyret.

Ring Hamas!

Israels FN-ambassadør ba FNs delegater om å ringe lederen av Hamas, dersom de ønsker våpenhvile, mens han viste en stor plakat med telefonnummeret til Hamaslederen. Hvis de får overtalt Hamas til å legge ned sine våpen og frigi gislene, vil det føre til våpenhvile, uttalte han.

En rundkjøring i byen Sdrot på grensen til Gaza i 2013.
(foto Ove Sandvik)

Fire kilometer lang tunnel ved grensa

Israels forsvar har avdekket mange tunneler som Hamas bruker i sin krigføring. En av disse var like ved grenseovergangen Erez. Den var 4 km lang og med mange forgreininger til andre tunneler. Forsvaret regner med at tunnelen skulle brukes til angrep mot Israel, siden den lå helt inn til grensen.

Iran står bak Hizballah

«Iran står bak Hizballahs angrep fra Libanon mot Israel. Rakettene fra Libanon har ført til at 80.000 er evakuert fra Nord-Israel. Iran var med på 7. oktober-massakren fra Gaza. Iran ønsker en utmattelseskrig mot Israel fra flere fronter.»

Kong Harald invitert til Israel

Etter at den norske regjeringen nektet kong Harald å kondolere Israel etter terroren i oktober, har et medlem av Knesset oppfordret kongen til å se dokumentarfilmen om Hamsa-terroren 7. oktober. Hun har også invitert kongen til å besøke Israel.

Jesus var jøde

«Jeg har sett noen videoer sirkulere i juletiden med en ny sang fra hjernevaskede protestanter som sier at «Jesus var palestiner». La meg sitere fra Mat 2,19-21: «Men da Herodes var død, se, da viste en Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt, og sa: Stå opp, ta med deg barnet og dets mor og dra til Israels land. For de som ville barnet til livs, er døde. Og han stod opp, tok med seg barnet og dets mor, og kom til Israels land.» Jeg ser intet Palestina der..

Jeg vet det er et sjokk for dem å finne ut at der var jøder i et land kalt Israel for 2000 år siden. Hvordan kan kirker på denne planeten feire jul uten en klar deklarasjon som at Jesus var en jøde, født i jødenes land, akkurat som profeten var en jøde, som skrev til jødene: «Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.» (Mika 5,1) (Skrevet av den messianske jøden Amir Tsarfati)





søndag 14. januar 2024

Møteuke på Finnestad

Finnestad bedehus (foto Ove Sandvik)

Mange steder starter de det nye året med ei møteuke eller en toukers møteserie. Slik også på Finnestad. Det er en god måte å starte det nye året på.

På Finnestad i Stavanger var det en stor vekkelse i 1911-12. I forlengelsen av denne, ble Finnestad misjonslag startet i mars 1912 og nytt bedehus bygget i 1913. Dette bedehuset måtte rives på grunn av veiutbygging, og nytt bedehus ble innviet 30. oktober 1966, med tale av Tore Tungland og hilsen fra bygdas egen emissær Peder Thorsen. I senere år er bedehuset pusset opp, og påbygd blant annet nytt kjøkken.

Utsnitt av forsamlingen lørdag 13.01.24 (foto Ove Sandvik)

Årets første møteuke ble holdt 9.-14. januar. Jeg var plassert der som taler. Jeg hadde tidligere hatt ei møteuke i denne forsamlingen i 2012, og i tillegg noen enkeltmøter. Så selv om jeg ikke har vært ofte på Finnestad som forkynner, var ikke forsamlingen ukjent. På møtene denne gang var det mellom 25-40 som kom, hovedtyngden i forsamlingen er folk mellom 55-65 år, men også noen yngre og noe eldre.

På tirsdagen var det Borgny Thorsen som var møteleder. Onsdag og torsdag ledet Merethe Haugen, fredag Tor Skartveit, mens Jarle Lea ledet lørdag og søndag formiddag. Det var kaffe og litt å bite i etter hvert møte, mens på lørdagen ble det servert Pizza fra Pizzabakeren. Folket hadde veldig god tid til å prate etter møtene.

Forsamlingen har mange gode sangere og pianister, som var med å vitne om Jesus med sang og musikk:

Onsdag var det sang av Therese og Thor Aage Vareberg
Finnestadkammeratene sang torsdag
Forsangerteamet sang på lørdag (alle foto Ove Sandvik)

Det er alltid med stor spenning jeg starter på ei møteuke. Jeg kjenner meg liten og ansvaret er stort. Det er godt midt i spenningen å vite at jeg er kun et sendebud. Det er Guds ord og Den hellige ånd som både er autoriteten og som kan virke det Gud vil utrette i hjertene til oss som er til stede. Denne gang reiste jeg heim i takknemlighet over godt åndelig samfunn med flokken på bedehuset, og for åpenhet for Guds ord. Så er jeg også veldig takknemlig for at det er noen venner rundt om i landet som har lovet å være med å be for meg og møtene jeg skal ut på.

Jeg bodde heime på Jørpeland disse dagene, men fra lørdag til søndag overnattet jeg hos Borgny og Terje Thorsen. Til høsten er det 60 år siden Terje begynte som forkynner i NLM. Han startet som 17-åring i 1964, med å være sammen med Peder Thorsen i tre uker i Erfjord. Peder hadde stått i vekkelse der før sommeren, og det ble bestemt at Terje skulle være med han på disse møtene, som helt fersk forkynner. Etter Erfjord fortsatte han på Fister, med ei møteuke sammen med Karl Sletthei og deretter ei møteuke på Vadla sammen med Lars Sørbø.

Borgny og Terje Thorsen (foto Ove Sandvik)

Terje var forkynner i Stavanger krets fram til 1975. Da var han ett år som bysekretær i Tromsø og ett år som bysekretær i Salem, Stavanger. I periode 1977-83 var han forkynner i Stavanger krets, med påfølgende to år som bysekretær i Salem, Stavanger. Deretter ble det to perioder som kretssekretær, først i Drammen krets i 1985-90, så i Agder krets i 1990-98. Etter det var han bysekretær i Stavanger og forkynner fram til han ble pensjonist. Også som pensjonist, er han blitt mye brukt som forkynner, mest i Rogaland, men også andre steder i landet.






tirsdag 9. januar 2024

Martin Sandve – slagferdig bonde og emissær

Martin Sandve (foto Kvalheim)

Martin Sandve var i sin tid en kjent personlighet på Jæren. Som bonde, krøtterhandler og emissær traff han mye folk, og hadde alltid en god replikk på lager.

Martin begynte allerede som tenåring å selge dyr. Han fikk etter hvert godt rykt på seg. En gang var det en bonde som hadde kjøpt et flott dyr av Martin. Men kort tid etter handelen, ble dyret sykt og døde. Bonde følte seg helst litt snytt, og kontaktet Martin for å klage på handelen. Da kom det kontant fra krøtterhandleren: «Jeg har aldri gitt meg ut for å selge udødelige dyr!»

Martin møtte i en begravelse til en kjenning. På minnemøtet sa han som ledet samlingen, at det var viktig å gi folk blomster mens de levde. Etter samlingen kom en mann bort til Martin og takket så mye for alle gangene han var på bedehuset og forkynte Guds ord. Det kommer alltid så mye folk når du kommer, sa han. Han som ledet minnemøtet hørte det som ble sagt. Han brøt inn og sa at Martin kunne bli hovmodig av så mye ros. Da svarte Martin: «Du sa ein skulle gje blomar til folk medan dei lever. Her kjem han med blomar til meg, og så seier du han ikkje må seie slik. Sjå og kom deg heim!»

Martin Sandve (foto Kvalheim)

Sandve på Brusand

Sandve er en gard på Brusand, som ligger på nordsiden av Bjåvatnet. I 1757 kom en bonde fra Bjerkreim og slo seg ned på garden, og han ble den første slektningen til Martin Sandve på dette bruket. Noen generasjoner senere var det Malena og Johannes Sandve som var brukere. Malena kom fra Kvassheim ved havet mellom Brusand og Vigrestad. Johannes var bonde og jekteskipper. Han kjøpte sild i Egersund og førte den for salg til Tyskland. I tillegg var han handelsmann og hadde ansvar for ekspedisjonen på jernbanestasjonen på Brusand. Johannes ble født i 1835, mens kona Malena var 15 år yngre.

Malena og Johannes Sandve med barna en gang før 1910. 
Martin helt til høyre (foto Alsvik)

Malena og Johannes ble gift i 1869, og de fikk 12 barn i perioden 1870-1891. Martin var nummer 11 i rekken, og han ble født 28. oktober 1889. Han ble døpt i Ogna kirke 24. november samme år. Da han var 6-7 år gammel, ble Martin rammet av poliomyelitt. Situasjonen var alvorlig, og det så en tid ut til at han ikke ville overleve. Han kom imidlertid til krefter igjen, men høyre fot og hånd utviklet seg ikke normalt etter det. Det medførte at Martin var halt, og måtte bruke spesialsydde sko. Han hadde mest krefter i venstre armen.

Etter endt skolegang, ble han konfirmert i Ogna kirke 2. oktober 1904. Det manglet ikke på boklige evner, for presten gav han «meget godt» i karakter. På Sandve hadde de flere hester, og Martin ble tidlig glad i dyr. Her så han også en mulighet for å få inntekter. 18 år gammel kjøpte han sin første kvige, med tanke på videresalg. Dermed startet han på en virksomhet som skulle følge han resten av livet.

Auksjon  over 50 "livfår" tilhørende Martin Sandve.
(Fra Aftenbladet 01.10.1912)

En muntlig tradisjon sier at Hans Nielsen Hauge var innom på Sandve og forkynte Guds ord. Det som i alle fall er sikkert, er at den kjente vekkelsespresten Lars Oftedal hadde vært på garden som predikant. Da var det så mye folk til stede, at mange måtte stå ute på tunet. Martin sin far, Johannes, var religiøs, men det er usikkert om han var gjenfødt. Han leste fra huspostillen hver søndag. Mor Malena derimot, var en kristen fra ungdommen av. Heimen til Malena og Johannes var alltid åpen for predikanter. I 1889 var Sigvald Netland innom på Sandve og hadde møte. Han var fra Sokndal og var på vei til Kina som misjonær. På Sandve vitnet han om misjonskallet han hadde fått. Dette møtet ble til fornyelse og inspirasjon for mange, ikke minst for Martin sin eldste søster, Ingeborg.

I 1904 kom Svend Foldøen og Johannes Daasvand for å ha møter i området. Svend reiste snart videre, men Daasvand ble stående lenge og vekkelsen brøt ut. Ikke minst ble mange unge frelst. En av disse var Otelia, Martin Sandves søster, som senere skulle bli Johannes Daasvand sin kone. De fleste av disse møtene ble holdt på Bjelland skole. Martin ble ikke frelst i disse vekkelsene.

Ingeborg og Martin Sandve - brudebilde 1911.
(foto Kvalheim)

Bonde og krøtterhandler på Sandve

I 1911 hadde Martin funnet henne som han ville dele livet med. Han reiste ikke langt, for på nabogarden Fuglestad var det ei jevngammel jente som han ble glad i. Hun het Ingeborg Marie Torgersen Fuglestad og var datter til Abigal og Torger Fuglestad. Ingeborg var eldst av fire søstre. Samtidig med at Ingeborg og Martin ble gift, fikk de skille ut en teig av Sandve-garden. Her bygde Martin både våningshus og løe, og ble småbonde og krøtterhandler.

Familien ble boende på denne garden fram til 1925, og i denne perioden fikk de fem barn, Malena (f.1912), Astrid (f.1914), Johannes (f.1916), Torleif (f.1918) og Magnus (f.1922). Vinteren 1917-18 var det en større vekkelse ved Indremisjonsforbundets forkynner Mandius Line. Martin ble vakt i denne vekkelsen. Under et bønnemøte oppsøkte Mandius Martin og spurte om han ikke skulle ta imot Jesus som sin frelser. Martin avviste predikanten så kvast, at han ikke turte spør han igjen.

Broren Kristoffer var en kristen, og også han spurte Martin om han ikke skulle omvende seg. Martin innrømmet at han var kalt av Gud, men ville ikke han noe masing på bønnemøtene. Det lovet Kristoffer bror sin. Etter noen dager i kamp og syndenød, rant endelig lyset for Martin. Et ord kom til han, mens han var heime på garden: «Så har også Herren borttatt din synd. Du skal ikke dø». Det var profeten Natan sin hilsen fra Gud til David. Ved dette Ordet ble Martin løst. På et møte kort tid etter, spurte møtelederen Martin om å ha et ord til åpning. Han nektet først, men så kom han med sitt vitnesbyrd. Det løste ut ei nådegave hos Martin, som han brukte så lenge han levde – både som søndagsskolelærer og fritidspredikant.

Martin Sandve tegnet av Henry Imsland.

Til Vigrestad via Fuglestad

Som nevnt var Ingeborg eldst av fire søstre. Hun hadde derfor odel på heimegarden på Fuglestad. I 1925 valgte Ingeborg og Martin å overta garden på Fuglestad, og solgte Sandve-garden. Dette var ikke noe lykkelig valg. De fikk for mye gjeld til at økonomien gikk rundt. Dette medførte at de måtte slå garden konkurs etter kun to års drift. I en annonse i Norsk Kundgjørelsestidende 11. mai 1927, gjøres det kjent at boet til Martin Johannessen Sandve er tatt under konkursbehandling. Skiftesamling ble holdt 25. mai samme år.

Gard til salgs på Sandve. (Aftenbladet 12.02.1925
Martin Sandve konkurs. (Norsk Kundgjørelsestidende 11.05.1927)
Gard kjøpt av Martin Sandve (Avisen Rogaland 19.07.1927)

19. juli 1927 kunne avisen Rogaland melde at lensmannen i Varhaug hadde solgt to bruk på Vigrestad, som var eid av Varhaug sparebank. Begge bruka lå på Voll på Vigrestad, og kjøper til det ene var Martin Sandve fra Ogna. Han hadde betalt kr.19.000 for bruket. Dermed var familien kommet til Vigrestad, hvor de skulle bli værende. Den nye garden var på 60 mål. Senere fikk Martin kjøpe 40 mål til. På Fuglestad fikk Ingeborg og Martin sønnen Einar (f.1926), mens det ble en etterpåklatt som ble født på Vigrestad, og som fikk navnet Ingebjørg (f.1933).

Ingeborg og Martin Sandve med noen av barna. Fra Voll.
(foto Kvalheim)

Interessen for dyr var levende hos Martin livet ut. Selv sa han at «antakelig hadde jeg blitt en lidenskapelig travkjører om ikke Gud hadde fått kloa i meg». Han hadde også klare meninger om hva som var viktig for en krøtterhandler. Han måtte være pålitelig, var et viktig punkt. Videre var det viktig å «ha vett på dyr og evne til å avgjøre vekta på dyret, mens det sto på bås».

En trofast Herrens tjener

Martin Sandve var ikke ensidig i sin tjeneste. I tillegg til å forkynne Guds ord og være søndagsskolelærer, var han ofte på sykebesøk. Han var alltid en kjærkommen gjest på Tryggheim, og hadde et spesielt godt forhold til rektor Johannes Kvalheim, Kvalalabben som han kalte han. Med sitt gode humør og sitt enkle vitnesbyrd, nådde han inn også hos ungdommen. Han leste mye i Rosenius sine skrifter, og hadde Kinamisjonen som sin åndelige heim. Han var blant annet medlem av kretsstyret en periode. Men det betydde ikke at han kun ble brukt i denne organisasjonen. Martin ble brukt av mange ulike organisasjoner, og var selv redd for å «havne i stikkedåsen», som han uttrykte det.

Martin Sandve (foto Jøssang)

Selvironi var ikke noe ukjent for Martin. «Dær æ to me namnet Martin som alle på Jæren kjenne, og dæ æ an Martin Luther og an Martin Sandve». Under krigen ble mange av Norges lærere arrestert. Det skjedde også på Vigrestad, og da de skulle bli ført om bord på toget, møtte mange av bygdefolket opp på stasjonen. En av disse var selvsagt Martin Sandve. Han var forsanger da de frammøtte stemte i «Vår Gud han er så fast en borg». Den tyske vakta var veldig brysk og forlangte å få se Martin sitt grenseboerbevis. Men Martin mistet ikke fatningen av den grunn. Han stakk ei hand inn i innerlommen på frakken, overrakte grenseboerbeviset til tyskeren, mens han la ekstra trykk på disse orda i sangen: «Om verden full av djevler var.»

På sine eldre dager var mopeden et godt fremkomstmiddel for Martin
(foto Kvalheim)

Sangen fulgte Martin også på møtene. Han sa ofte at gitaren var en isbryter i møtene. En sang ble Martin sin kjenningsmelodi. Det var sangen «Han lever nok ennu, den gamle av dage er god og allmektig som fordum han var. Og alt hva han giver og alt hva han tager går ut på å hjelpe de barn som han har. Kor: Han lutrer nok sine i ildprøvens luer, men aldri forskyder han nogen av dem. Og derfor de trengsler hvorover du gruer er nettopp velsignelse omklædt, min venn.» Denne sangen ble på folkemunne kalt for Martin-sangen. Men repertoaret var større enn bare denne sangen. Ofte var det sanger om målet i himmelen som han sang.

Når Martin forkynte Guds ord, talte han på kav jærsk. Bibelteksten han talte over, var derimot på konservativt bokmål. Han ble ofte rørt når han forkynte om Jesu lidelse og død på korset. Samtidig kunne han også være krass i sin formaning. Han var ikke fornøyd med at misjonsfolket reiste til fjells i påsken, istedenfor å gå å høre Guds ord: «Å, er det ikkje ei hendelsløyse at folk på langfredag kan fara og renna på desse trefjølene oppi heiane, mens Jesus gjekk i døden for våre synder. Måtte det ikkje vore noge som tok heile slekta i kne.»

Minneord om Martin Sandve skrevet av Tore Tungland.
(fra Utsyn nr.2 1970)

Martin hadde sine spesialuttrykk. Ett av disse var at det å være frelst, er å «gå på riksveg 1» Han snakket også om «de tre store», og da tenkte han på Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Da han talte om Lasarus som ble oppvakt fra de døde, sa han det slik: «Dæ va godt at Jesus sa nabnet te Lasarus, elles hadde di kome ud adle i hob!» En gang kom en taler til Vigrestad, som Martin ikke hadde hørt tale før. Han fikk litt av en velkomsthilsen: «Er du av dei som brukar fælt mange ord for å seia fælt lite?» En gang han ble kjørt heim etter et møte, var himmelen ekstra flott idet sola gikk ned i havet. «Han er fin, himmelen, i kveld», sa sjåføren. «Og dette er bare rangsida, kor fin er han ikkje då på rettsida», svarte Martin.

Fra sommerskolen i Kvinesdal 1944. Martin Sandve nr.4 f.h.
(Foto Utsyn)

Aktiv helt til det siste

I 1947 kjøpte Martin et lite småbruk på Vigrestad. Da sønnen Johannes overtok bruket på Voll i 1952, flyttet Ingeborg og Martin til det nye småbruket. Martin fortsatte å forkynne Guds ord også som pensjonist. I 1952 hadde han 32 arbeidsdager for NLM. I 1957 fikk Martin sin unge venn, John Olav Larssen, være et redskap til en større vekkelse på Varhaug. Martin var en god støtte og hjelp under denne vekkelsen. Etter en tid reiste John Olav til Amerika, og Lars Eritsland overtok hovedansvaret for forkynnelsen. Men Martin fortsatte som ei god åndelig støtte og også forkynner, så lenge vekkelsen pågikk.

Selv om Martin Sandve hadde godt humør, hadde han også sine tunge stunder. Etter hvert ble kona Ingeborg mye syk. I perioder bodde hun hos datteren Malene, som stelte mor sin. I denne perioden fikk Martin en depresjon, og sønnen Magnus og kona hans flyttet da til småbruket for å være til hjelp for far. Martin kom seg til krefter igjen, og fortsatt som forkynner. Det gjorde han også etter at han hadde et lite slag i 1965.

Enda en tegning av Martin Sandve, av kunstner Henry Imsland

Martin var åndelig vis. En gang opplevde han at noen velmenende venner ville be for Martin, at foten og hånda skulle bli normal. «Nei, langt ifra. Det skal dere ikke gjøre. Jeg har fått hånd og fot av Gud. Dersom vi fikk viljen vår, ville vi be oss fri fra alt som er med og fører oss til himmelen» var Martin sitt svar. Den siste sommeren han levde, var han på et stevne i Drivdal i Lund kommune. I et referat herfra kan vi lese: «Då tala han om takksemd mot skaparen, og heldt fram kor viktig det er å merka seg alle store og små ting Gud fyller livet vårt med, for å gjera oss sæle både for tid og æva. Serleg la han tilhøyrarane på hjarta å søkja Gud i denne opprivne og oppjaga tida, og peika på kor bort i natta meiningslaust det er ikkje å ta imot frelsa når alt ligg ferdig og berre ventar på den einskilde, og når frelsesvegen er den einaste som fører fram til fred og sann lukka for oss menneske.»

2. april 1969 ble kona Ingeborg forfremmet til herligheten. Fram mot jul samme året var Martin fremdeles aktiv som forkynner. 19. desember annonsert Jærbladet at Martin skulle tale på nyttårsfesten på Ognatun på nyttårsaften kl.19.00. Slik skulle det ikke gå. Dagen etter at annonsen sto på trykk, ble Martin dårlig og han sovnet stille inn i løpet av dagen 20. desember. Han ble gravlagt fra Varhaug kirke lørdag 27. desember 1969.

Andakt av Martin Sandve fra Dagen 10.10.1987.

I forbindelse med Martin sin 80-års dag, to måneder før han døde, hadde Thomas Framnes en omtale av Martin i Rogalands Avis. Her skrev han blant annet: «Det er alltid noko særmerkt ved måten han talar på. Han går alltid rett på sak, veg ikkje alltid orda, men seier det han meinar på ein humørfylt og frisk måte, anten det er biskop eller ein arbeider i kyrkja eller på bedehuset han talar med. Han er elska og vyrd av ung og vaksen.»

Så hadde Martin Sandve nådd det målet som han så ofte sang om: «Der skal jeg blant den store frelste skare, få synge med i englers jubelkor. Ja, evig frelst fra syndens dom og snare, får leve der hvor Gud og Lammet bor.»

Dødsannonse Aftenbladet 24.12.1969

 

Kilder

Asbjørn Nordgård: Veiviserne (2005)

Einar Krogedal og Terje Thorsen: En såmann gjekk ut (2000)       

Ingulf Diesen: Gavedryss fra himmelen (2004)

Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland (1957)

Johannes Kvalheim: Krøtterhandlar og lekpredikant (1980)

John Olav Larssen: Det glade fastland (1975)

Lars Gaute Jøssang: Aks i vind (2001)

Leiv Brynjulv Aarthun: Motstandskampen i skolene 1940-1942 (2003)

Lisabet Risa: Bilete frå Hå (1990)

Torbjørn Greipsland: Tid for å le (2000)

Torgeir Edland: Garda og ættesoge for Haa 2+3 (1972+1975)

Trygve Vassvik: I Ordets tjeneste. Rogaland Indremisjon 100 år (2001)

 

Paul Odland: Artikkel i Dagen 10.10.1987

 

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket.no

Utsyn div. årganger