Jacob Traasdahl og C. O. Rosenius (t.v.)
En
av de store åndelige ledere andre halvdel av 1800-tallet, var Jacob Traasdahl.
Han er kalt rosenianismens far i Norge, og var både en mektig forkynner og en
aktet leder for indremisjonsbevegelsen på Vestlandet.
Det
er pinsestevne i Johanneskirken i Gøteborg 9. juni 1867. Kirken er stapp full,
ikke minst fordi den kjente forkynneren Carl Olof Rosenius skulle tale.
Rosenius var 51 år og hadde hatt to slagtilfelle, ett i 1865 og ett i 1866. Han
var nå i tålig god form, og mange gledet seg til å høre hans frigjørende
forkynnelse.
En
av tilhørerne var en ung forkynner fra Norge. Han hadde hatt flere møter sammen
med Rosenius, og satte han veldig høyt som sjelesørger og forkynner. Nordmannen
het Jacob Traasdahl og var i Gøteborg som indremisjonær i Evangelisk-Luthersk
Missionsförening. Jacob var 29 år, han var stor av kroppsbygning og selv en
mektig forkynner. Han var blitt åndelig frigjort ved å lese Rosenius sine bøker.
Det
er tid for dagens tale, og Rosenius går opp på talerstolen. Han ber ei bønn og
sier noen innledende ord før tekstlesningen. Men før han får lest dagens tekst,
faller han om på talerstolen. En av dem som stormer opp for å hjelpe, er Jacob
fra Norge. Han er med og bærer Rosenius ned av talerstolen og får hjulpet
Rosenius til Sahlgrenska sykehus. Her blir det konstatert et tredje hjerneslag.
Rosenius kom seg raskt igjen, men
allerede på nyåret 1868 ble han syk på nytt, og døde 28. februar, kun 52 år
gammel.
Hvem
var så denne storvokste norske lekpredikanten i Gøteborg? Vi skal følge han gjennom
et spennende og innholdsrikt liv
En flokk forkynnere. Jacob Traasdahl nr.3 f.v. Tormod Rettedal t.h.
Oppvekst
på Lesja
Den
13. juni 1837 var det bryllup på Lesja, noen få mil vest for Dombås, øverst i
Gudbrandsdalen. Da ble den 30 år gamle Ole Jacobsen Nestande viet til sin kjære
Mari Syversdatter Bottem. Mari var fem år yngre enn Ole. Etter bryllupet drev
de gården Nistugu på Nestande, deretter bodde de ei kort på Mari sin heimegård
på Bottem, før de kjøpte gården Søre Tråsdalen i Kjøremsgrenda på Lesja i 1842.
Allerede
7. januar 1838 ble deres første barn født. Han fikk som skikken var, navn etter
farfar Jacob. Jacob Olsen Nestande ble døpt 21. januar samme år. Da foreldrene
flyttet til Søre Tråsdal, tok de etternavnet Traasdahl. Etter Jacob, kom barna
på rekke og rad: Marit (f.1839), Syver (f.1842), John (f.1844), Thomas (f.1846),
Marit (f.1848), Ole (f.1852), Mari (f,.1856) og Pernille (f.1859).
Mari
og Ole var haugianere, og Jacob vokste derfor opp i en kristen heim. Heimen var
preget av stor nøysomhet og streng gudsfrykt, og det var ofte samlinger om Guds
ord i heimen. Jacob var en kvikk, livlig og helst litt vilter gutt. Etter endt
omgangsskole, var det tid for konfirmasjon. Den sto i Lesja kirke 8. august
1852. Samme året som Jacob ble konfirmert, gikk det en stor haugiansk vekkelse
over Lesja. Jacob var sterkt kalt av Gud, men det kom ikke til noe åndelig
gjennombrudd for han.
Foreldrene
så nok at det bodde noe ekstra i gutten, så etter konfirmasjonen fikk han gå
tre år på ungdomsskole hos onkelen, Nils Jordhøy, som var gift med mor Maris
søster. Etter endt ungdomsskole, bestemte Jacob seg for å reise bort, og kursen
ble satt mot Fredrikstad.
Jacob Traasdahl sammen med den kjente sambygdingen Per Nordsletten (t.v.)
Malerlærling
i Fredrikstad
Jacob
ankom Fredrikstad på nyåret i 1857. Han var da blitt 19 år gammel. Han fikk seg
lærlingeplass som maler, og trivdes med det. Som den livlige ungdommen han var,
fikk han seg snart mange gode venner. Selv om han kjente på et stadig kall til
å bli frelst, søkte han vennelag blant ungdom som ikke var kristne.
Etter
ei tid ble han glad og forelsket i ei jente fra byen. De bestemte seg for å slå
seg sammen for godt, og inngikk derfor forlovelse. Men kort tid etter at
forlovelsen var inngått, slo jenta opp og Jacob ble nedfor og mistet
livsgnisten. Mens han var i denne livskrise, fikk han kontakt med noen
metodister, og disse hjalp han gjennom den tunge perioden.
I
metodistkirken fikk han også åndelig hjelp, selv om han ikke kom gjennom til et
frigjort liv med Gud. Han valgte å bli medlem av metodistkirken, og meldt seg
derfor ut av statskirken. Etter en tid kom Traasdahl over noen av Carl Olof
Rosenius sine bøker og blader. Her fikk han hjelp, og ble frelst og fri. Etter
det var hele hans kristenliv og forkynnelse preget av Rosenius sitt frigjørende
Kristus-budskap.
Ikke
lenge etter denne åndelige frigjøring, begynte Jacob å forkynne Guds ord i
Fredrikstad og ulike bygder i Østfold. Det merktes at han hadde ei særpreget
vekkende og frigjørende forkynnernådegave, så han ble mye etterspurt som
forkynner.
På
nyåret 1862 var han blitt 24 år og var ferdig med læretiden som maler. Han
bestemte seg derfor for å sette kursen heimover, og benyttet anledningen til å
ha mange møter underveis. Vel heime på Lesja ble han mye brukt som forkynner.
Mange tok vel imot hans vitnesbyrd, men mange av de gamle haugianerne var
skeptiske. De synte forkynnelsen hans var altfor lett.
Anna Traasdahl (f. Hoseth)
Kristiansund
Etter
en tid heime hos foreldrene, flyttet Traasdahl til Grytten i Romsdal. Her
praktiserte han sin utdannelse som maler om dagen, men var ofte ute på møter om
kveldene og i helgene. Han ble en god venn med Fredrik Aandahl, som overtalte
han til å komme tilbake til statskirken. Jacob meldte seg derfor ut av
metodistkirken, og ble værende i statskirken resten av livet.
Utpå
høsten 1862 flyttet Jacob videre til Kristiansund. Også her ble det
malingsarbeid for å tjene penger til livets opphold, men samtidig var det
forkynnertjenesten han brant mest for. Som i Lesja, var også de gamle
haugianerne i Kristiansund skeptiske til de frigjørende toner i Traasdahl
forkynnelse. De kalte forkynnelsen hans for «sjelefordervende lære» og stengte bedehuset
for han. På det siste møtet han fikk ha på bedehuset, ville han forklare seg,
men da slukket de lyset. Likevel opplevde han at folk strømmet til hans møter,
og det ble store vekkelser. På nyåret 1863 kom en kjent svensk roseniansk
forkynner og sanger, Oscar Ahnfeldt, og sto sammen med Jacob i vekkelsesmøtene.
Malerarbeidet
passet ikke sammen med hans forkynnerkall, så han lærte seg bokholderi og tok
handelsborgerskap. 18. august 1863 kjøpte han et hus for å drive bokhandel.
Denne butikken drev han selv, mens han var i Kristiansund. Senere var det andre
som drev butikken for han. Bokhandelen ble solgt 24. januar 1873.
En
viktig hendelse skjedde, mens han var i Kristiansund. Her traff han henne som
skulle bli hans kjære og trofaste kone gjennom de kommende 36 år. Anna Hoseth
var datter av Martha og Knud Hoseth, som også var kjøpmenn. Anna var svært
kunnskapsrik, og kunne både engelsk, tysk og spansk. Anna og Jacob kom til å
utfylle hverandre veldig godt.
Jacob Traasdahl
Ryktene
om den mektige vekkelsesforkynneren i Kristiansund, nådde også ut over landets
grenser. I 1864 fikk han kall, både fra USA og fra Gøteborg i Sverige. Han
svarte ja til kallet om å bli indremisjonær i den Evangelisk-Luthersk
Missionsförening. Han kjærlighet til Rosenius, var nok en medvirkende årsak til
at Sverige ble valgt. Der fikk han flere ganger være sammen med både Rosenius
og Ahnfeldt på møter, og som nevnt over, var han også med på møtet da Rosenius
fikk sitt tredje slag.
Familien
ble i Sverige i fire år. Da de brøt opp, fikk Jacob med seg en god attest fra
vennene i Sverige: «Jakob Traasdahl har i denne tid i alle henseender oppfylt
de til hans viktige kall hørende plikter. Særskilt vil styret for
Evangelisk-Luthersk Missionsförening med takknemlighet til Herren erkjenne den
nåde som er blitt tildelt Traasdahl – nemlig at han uten partisinn – med
blikket alene festet på Herren Jesu ære og hans rikes utbredelse, - har
arbeidet til stor velsignelse og ført mange sjeler til levende tro og bidratt
til at kjærlighetsbåndet er blitt fastere sammenknyttet.»
Jacob Traasdahl
Nytt
kort opphold i Kristiansund
På
vei heim fra Gøteborg, tok familien turen via Danmark. Her fikk han også noen
rike uker med forkynnelse av Guds ord, før de flyttet tilbake til kjente
trakter i Kristiansund. Her fortsatte han med en kombinasjon av forkynnelse og
bokhandel. Oppholdet i byen ble kort også denne gang, men han var tilbake i
Kristiansund på preiketurer flere ganger. På et besøk i 1872, var han med å
starte søndagsskolearbeid i byen.
Anna
og Jacob fikk sju barn. De to første ble født i Gøteborg, den neste i
Kristiansund og de siste i Bergen. Barna het Ole (f.1865), Marta Marie
(f.1867), Jakob (f.1869), Anna Christine (f.1871), Mathilde Henriette (f.1873),
Fredrikke Christine (f.1876) og Hildur Charlotte Marie (f.1879). Sønnen Ole flyttet senere tilbake til
Kristiansund, hvor han virket som sekretær for ynglingeforeningen. Senere ble
han prest både på Frøya og på Ørlandet.
Misjonshuset i Bergen
En
åndelig høvding i Bergen
Bergen
Indremisjon ble stiftet i 1863. Foreningen var den første tiden sterkt preget
av haugianismen, og ingen lekmenn fikk lov å tale på foreningens møter. Likevel
ble Jacob Traasdahl kalt til forkynner i foreningen i 1870, og Traasdahl svarte
ja. Dermed ble det på ny flytting for familien fra Kristiansund.
Jacob
Traasdahl kom til Bergen med en ny og frisk forkynnelse, som satte sjelene i
frihet. Det samlet seg så mye folk under Traasdahls talerstol, at det ikke var
mulig å oppspore store nok lokaler. Vekkelsen brøt ut, og mange nye ble vunnet
for himmelen. I sin forkynnelse la Traasdahl hovedvekt på å forkynne evangeliet.
Han var mild i innbydelsen, men kunne være hard når han ville ramme den falske
gudsdyrkelse og hykleriet.
Vekkelsen
i Bergen gav mange frukter, også ut over at folk ble frelst. I 1871 startet han
søndagsskole for barn, med tilknytning til Bergen Indremisjon. På de første
samlingene kom det 550 barn til det som ble kalt for bibellesninger for barn.
Dette blir regnet som oppstarten for søndagsskolearbeidet i Bergen. Jacob var
også med å starte Israelsmisjonen i Bergen, og var styremedlem i perioden
1875-1897, med unntak av ett år. Han var også foreningens første formann.
Anna Traasdahl som godt voksen dame
I
1874 gikk Indremisjonen og Misjonsselskapet sammen om å bygge et nytt stort
bedehus i Bergen. Huset fikk navnet Bergen Misjonshus, og Traasdahl var
pådriver i byggeprosessen. Omlag 15 år sener var han på nytt pådriver for et
bedehus i Bergen sentrum. Det var Betlehem, Indremisjonens nye storstue. Traasdahl
hadde også kunstneriske evner, og malte selv maleriet i fronten på det nye
bedehuset. I 1888 var han med å starte en forkynnerskole i Bergen, kalt
Indremisjonsskolen. Han var også lærer ved skolen en del år. Kona, Anna, stiftet
den første kvinneforeningen, Bergen Indremisjons kvinneforening, i 1881.
Kallet
til Bergen gjaldt for 3 måneder, men ble snart endret til fast stilling. Han
virket i Bergen Indremisjon som forkynner fram til 1876. Etter det var han mye
brukt som frivillig forkynner. Han var styremedlem i Bergen Indremisjon i 1876-1896
og formann i 1885-1894, med unntak av i 1892.
Etter
at Traasdahl sluttet som ansatt forkynner, var han mye brukt som åndelig
veileder for nye predikanter som kom til. Han samlet dem en gang i uken, der
temaet var forkynnerarbeidet og gjennomgang av bibeltekster. Det sies om
Traasdahl som forkynner at han hadde en klar og sterk røst, et livlig minespill
og et energisk ansiktsuttrykk. Ordene ble båret av en mild og varm ånd. Han
hadde en klar og skarp forstand, ualminnelig livlig fantasi og et stort og følsomt
hjerte.
Fredsbudet nr.1 og 3. årgang
Forfatter
og bokhandler
Helt
fra han kom til Bergen, arbeidet Traasdahl ivrig for å spre kristen litteratur.
Han hadde sett og erfart virkningen av Rosenius sine skrifter og hans blad
Pietisten. Selv startet han bladet Fredsbudet i 1871, barnebladet Duen i 1874
og bladet Familienvennen i 1875. Under folketellingen i 1875, oppgav han
«Indremisjonær og redaktør» som yrke. Han begynte også på det som skulle bli et
omfattende forfatterskap.
All
denne skrivingen, tok etter hvert så mye tid, at han sa opp stillingen som forkynner
i 1876. Han startet en egen bokhandel. Fra bokproduksjonen hans kan nevnes, at
han gav ut tre huspostiller, den ene sammen med sin gode rosenianske
forkynnervenn Paul Gerhard Sand. Videre skrev han også flere romaner, ofte i
samtaleform. Noen av dem har kommet i flere opplag.
I
1882 var den kjente misjonæren Lars Skrefsrud i Bergen for å delta på NMS sin
generalforsamling. Han bodde da hos Jacob Traasdahl. Traasdahl hadde lovet å
være Santalmisjonens talsmann i Norge, og i den forbindelse gav han ut ei bok
om misjonærene Skrefsrud og Børresens liv i virke. Denne boka kom ut i 1882. Traasdal
ble kun kort tid talsmann for Santalmisjonen. Den oppgaven tok Skrefsrud seg av
selv.
Bøker av Traasdahl fra mitt bibliotek
Banebryter
for rosenianismen på Vestlandet
Det
var ikke bare Bergen, som fikk nyte godt av Traasdahls åndskraft og nådegave. Han
ble mye brukt som taler på stormøter i resten av Hordaland og Vestlandet for
øvrig. Ofte ble det brytninger mellom Traasdahl og haugianerne. Haugianerne
syntes Traasdahls forkynnelse gikk vel fort fram både med omvendelse og den
åndelige frigjøring. Men det frigjørende budskapet vant fram og han opplevde å
få stå i mange og store vekkelser.
Sunnhordaland,
Hardanger og Voss Indremisjonssamskipnad (SHVI) ble sterkt preget av Traasdahls
rosenianske forkynnelse. Her fant han også en god venn og medarbeider i Tormod
Myklebust, Tormod Vågens morfar. Traasdahl var ordstyrer på hele 13 av SHVI
sine årsmøter i perioden 1883-1903. Han var også ofte sammen med den kjente
vekkelsespresten fra Rogaland, Lars Oftedal. De to åndelige kjempene dro godt
sammen. Årsmøtet for SHVI i 1876 var i Ølen. Traasdahl og Oftedal kom sammen
med båt til Ølen. Underveis var Traasdahl uheldig og falt over bord fra
rutebåten. Historien forteller at det skjedde «kanskje fordi diskusjonen om
rettferdiggjørelsen kvesste seg til». Men Jacob ble fisket opp av sjøen og var
på talerstolen neste dag.
Fra Romsdals Amtstidende 12.10.1889
På
1890-tallet ble det arbeidet for en samling av indremisjonsforeningene til en
landsdekkende organisasjon. Traasdahl var tilhenger av en samling, men
vestlendingene sa nei. Dermed ble det i 1898 dannet en egen
indremisjonsforening for Vestlandet, Det Vestlandske Indremisjonsforbund. Også
her ble Traasdahl et naturlig styremedlem.
Mot
slutten av 1880-tallet blåste det en markert kinamisjons vind over Sør- og
Vestlandet. Traasdahl var en av dem som både talte og ivret for et
landsdekkende misjonsselskap for kinamisjon.
Da dette ble en realitet, var likevel ikke Traasdahl aktivt involvert.
Men han talte på avskjedsfesten for de første Kinamisjonsforbundets misjonærer
i 1891. Han hadde tekst fra 2 Mos 33,14: «Da sa han: Mitt åsyn skal gå med, og
jeg vil føre deg til hvile.»
Under
folketellingen for Bergen i 1885 bodde familien Traasdahl i Nye Sandviksgate
56. Jacobs svigermor var enke og bodde hos dem. Familien hadde også fire
tjenestepiker i kosten, en «husjomfru», en «butikkjomfru» og to
«tjenestepiker». I 1891 hadde familien flyttet til Neumannsgate 7. Da var
verken svigermor eller noen tjenere registrert.
Norsk Kundgjørelsestidende 19.02.1891
Romsdals Amtstidende 22.02.1891
Tunge
siste år i Norheimsund
27.
august 1895 gikk Jacob Traasdahl om bord i amerikabåten til selskapet Cunrad.
Han skulle på ett ni måneders opphold blant norskamerikanere i USA. Det ble
noen travle måneder, med mye reising og mange taler.
Vel
heime igjen kjente han behov for ro og flyttet fra Bergen, først til Voss og så
til Fjøsanger i Fana. I Fana bygde han nytt hus, men han fant ikke roen.
Familien flyttet derfor videre til Strandebarm, hvor han heller ikke likte seg.
Siste flytting gikk til Norheimsund i 1898. Også her bygde han seg sitt eget
hus.
Ikke
lenge etter at de var på plass på i Norheimsund, ble kona hjertesyk. Hun
oppholdt seg en del på sykehus i Bergen, og da bodde Jacob på hotell. 22. mars
1899 sovnet Anna stille inn og ble begravet på Vikøy kirkegård to dager etter.
Morgenbladet 26.10.1903
Romsdals Amtstidende 26.10.1903
Det
var et tungt slag for Jacob å bli alene. Han og Anna hadde hatt et langt og
lykkelig ekteskap. Allerede like over nyttår 1900 giftet han seg på nytt, med enka
Berthine Andrine Widerøe (1849-1922) født Loland. Hun var fra Ålesund. De fikk
en fin heim i Norheimsund, prydet med en rekke malerier. De fleste av disse
hadde Jacob malt selv. Våren 1900 reiste de nygifte på en ferietur til Sveits,
Italia og Frankrike. Da han kom tilbake fra denne turen, sa han fra seg alle verv,
men fortsatte med litt forkynnervirksomhet i nærområdet.
Av
en ukjent grunn, reagerte store deler av indremisjonsfolket på at Jacob giftet
seg på nytt så kort tid etter at Anna døde. Han mistet mye av tilliten blant
sine tidligere venner, og ble svært ensom. At han visstnok også skulle finne trøst i alkoholen
på sine siste dager, var nok ikke med på å lege sårene. Traasdahl fikk ikke
lang tid i Norheimsund. 14. oktober 1903 døde han av brysthinnebetennelse. Han
ble begravet sammen med første kona Anna, 30. oktober. Jacob Traasdahl ble 65
år gammel.
Dagen 14.12.1922
Kilder
Ættarbok
for Kvam
Berge
Furre: Soga om Lars Oftedal
Ivar
Kleiven: Lesja og Dovre
Josef
Tungland: Tormod Vågen
Oscar
Handeland: Vårløsning
Jakob
Straume: Johannes Brandtzæg
Alfred
Hamre: Haugiansk frukt
Ingar
Hagen: Barnet i norsk kristenliv
Erik
Kjebekk: Verden for Kristus NLM 1891-1991
Henrik
Sverdrup: Sverdrups bokhandel A/S 100 år
Johs.
Solem: Aalesund indremisjon 100 år
Olav
Hagesæter: Kirken og tiden. Norsk preken fra 1880-1920
Berhard
Eide: Med livets rett. Bergen Indremisjon gjennom 100 år
Sigurd
Haugen: For Israel gjennom 75 år
Johannes
Kleppa: Hør Herrens ord. Høstmøtet 100 år
Per
S. Nestande: Oversyn over slakta Nestande frå Lesja
Jakob
Straume: Kristenliv i Hordaland
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Histreg.no
dagen.no