Mormor og morfar, Inga og Thomas Fjelde.
I 1932 skjedde det
en radikal endring i mormor og morfars liv. Det året ble de omvendt til Gud. De
gikk over fra å være på vei mot fortapelse, til å begynne på himmelveien. Og
dette fikk store konsekvenser for livet deres.
Morfar, Thomas Emil Fjelde, ble født på Fjelde på Jørpeland i 1893. Han var nummer fire
i en søskenflokk på sju. Da morfar var 16 år, flyttet han sammen med foreldre
og noen av søskena til Stavanger.
Morfars
foreldre var kristne, men morfar forlot Jesus i sin ungdom. På en dansefest på
et ungdomshus på Madla traff han Inga Efteland fra Bjerkreim. Hun var
tjenstepike på en gard på Madla. De giftet seg i 1920 og flyttet samme år til Tungland
på Jørpeland. Mormor og morfar hadde da ferdig et hus, som de hadde bygget
sammen med morfars foreldre.
Morfar var
fisker, men begynte på Stålverket i 1921, året etter at han flyttet til
Jørpeland. Arbeidsplassen var pusseriet. I 1954 fram til sin død i 1959, arbeidet
han på sentrallageret.
Mormor og
morfar ble kristne i 1932, samme år som mi mor ble født. Sønnen Tore, fortalte
at han som 11-åring merket stor forskjell på faren etter at han ble frelst. Han
husker bl.a. at før morfar ble frelst, stod alltid krabbeteinene ut om
søndagen. Det ble det slutt på når han ble omvendt. Morfar ble også mye gladere,
forteller onkel Tore.
Morfar var glad i å stelle med sauer
Før mormor
og morfar ble frelst var de ivrige på dansegulvet. Etterpå var dette helt
slutt. Morfar kunne ikke lenger høre på trekkspillmusikk. Han gav klar beskjed
når barna hørte ønskekonserten på radio; kom det trekkspillmusikk, skulle radioen
skrues ned! Dansemusikken var han ferdig med! Han var en tydelig pietist, som advarte mot
mye såkalt adiafora.
Josef
Tungland, som var nevø av morfar, fortalte at det var en sang morfar stadig
sang på: ”Det er kraft i Jesu blod, å rense hvit som sne.” Både mormor og
morfar var aktivt med på bedehuset og i foreninger for Norsk Luthersk
Misjonssamband, etter at de ble frelst. Morfar var også en kort tid formann i
Jørpeland Misjonslag.
Det var på
den tid stor stas når det kom ”stortalere” til kretsen fra hovedkontoret i Oslo
og fra Fjellhaug. Morfar var ikke så begeistret. Det siteres etter han: ”Hvorfor
er det nødvendig å få disse talerne fra Oslo når vi har så gode forkynnere
selv. For eksempel Peder Thorsen!”
Å bli frelst
er å få et nytt liv. Det er å gå fra mørke til lys. En slik overgang får også
konsekvenser for livet. En får en ny åndelig heim. Det blir naturlig å oppsøke
samlinger der Guds ord forkynnes. Det får også konsekvenser for det ytre livet.
Det var morfar et tydelig eksempel på. Han var slettest ikke syndfri, men hadde
fått et møte med Jesus, han som er ”trofast og rettferdig, så han forlater oss
syndene og renser oss fra all urettferdighet.” 1 Joh 1,9
1 kommentar:
Det ser ut for at du kjem av god
avstamming, Ove.:-)
Peder Thorsen... ja, hugsar godt
han. Var mykje på Tryggheim i mi
tid!
Solveig
Legg inn en kommentar