onsdag 30. januar 2019

Viktige kristne grunnskoler

Friskoletanken har lange historiske røtter i lekmannsbevegelsen i Norge, men dette gjelder først og fremst folkehøgskoler og videregående skoler.

Det har også vært en sterk satsing på kristne barnehager. Kristne grunnskoler derimot har hatt trange kår i bedehusland. En kan undres hvorfor. Hvorfor er det viktig å gi småbarn og eldre ungdom kristen oppdragelse i skolen, mens barn og ungdom på grunnskolenivå ikke skal få et slikt skoletilbud?

Oppvåkning i NLM?
I Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) kom første forslag om opprettelse av en kristen grunnskole på begynnelsen av 1990-tallet. Forslaget ble dessverre nedstemt på kretsmøtet for Stavanger krets NLM i 1994. Heldigvis valgte DELK å starte skole i stede. Skolen ble opprettet på Dale i Sandnes. Etter ca femten år var skoletanken modnet også blant misjonsfolket i NLM. DELK ba NLM om å overta skolen, og Tryggheim Forus ble en realitet. 

Da hadde det i mellomtiden blitt opprettet en ungdomsskole i forbindelse med Tryggheim vgs på Nærbø. Nå eier også NLM følgende grunnskoler: Tryggheim Strand (Tau), Drottningborg ungdomsskole (Grimstad) og Nordborg ungdomsskole (Finnsnes). I tillegg er NLM medeier i stiftelsen Danielsen som har grunnskoler på Sotra, Osterøy, Bergen, Frekhaug, Haugesund og Karmøy. 

Det er gledelig at det nå er større åpenhet for kristne grunnskoler i NLM. Mange hundre barn går på grunnskoler drevet av NLM eller som har NLM som medeier. Likevel kunne søknaden til disse skolene vært enda større.  De få kristne grunnskolene som finnes, burde vært fullsatt med lange ventelister. 

Fra kristen til verdslig skole
Grunnskolen var opprinnelig en kristendomsskole. På siste halvdel av 1800-tallet ble kristendommens plass stadig mindre i skolen. I dag er kristendom byttet ut med religion. Alle religioner skal presenteres som like sanne. Enda er det kristne sanger og trossannheter i pensum, men presentasjonen av dette lærestoffet er veldig personavhengig. Mange kristne lærere i den offentlige skolen gjør en kjempestor innsats, så langt lovverket rekker. Likevel har vi i praksis en ikke-kristen offentlig grunnskole i Norge.

Et kristent alternativ
Den kristne grunnskolen derimot har sin eksistensberettigelse som et alternativ til den offentlige. I denne skolen er det kristendomsundervisning. Vi kan forkynne Guds ord så mye vi vil, uten at noen kan si noe på det. Ikke bare kristendomsundervisningen er annerledes. Undervisningen i fag som naturfag, samfunnsfag, norsk, musikk, kroppsøving preges også av kristen tenkning.

Skapelse i motsetning til utviklingslære, kristen veiledning om seksualitet og samliv, kristent menneskesyn er bare noen emner der vi i den kristne skolen får gi veiledning og undervisning i tråd med Guds ord. I motsetning til den offentlige skole, som er preget av verdslig og pluralistisk tenkning.

Noen hevder at kristne grunnskoler blir som gettoer for barn fra kristne hjem. Dette er langt fra sannheten. I alle kristne skoler jeg har hørt fra, er det barn fra hjem med et bredt spekter livssyn. Det er hjem med humanetisk tro, innvandrere med ulike religioner, religiøse og kristne. 

Det gjelder barna!
Alderstrinnet fra 6-16 år er kanskje den viktigste perioden i livet. Da preges mennesket for resten av livet. Guds ord og salmevers som blir sådd i barnesinnet, følger det gjennom hele livet. Barnesinnet er åpent og mottakelig! Noen tror at det finnes religiøst nøytral oppdragelse, slik er det ikke. Carl Fr. Wisløff skriver om dette i boka "Ordet om korset":

Noen tenker at "barnet skal få vokse opp uten påvirkning, og så skal det få velge fritt når det kommer i moden alder. At noen kan snakke så tankeløst! Som om det var mulig å la være å påvirke barn! Hjemmet (og vi kan legge til: skolen) vil alltid være preget av en eller annen åndsretning. Er det ikke en kristelig ånd som rår i hjemmet, så vil det være en eller annen ikke-kristelig ånd som dominerer - det kan være en krasst verdslig ånd og tone i hjemmet, eller en religiøs, pen og pyntelig tone - eller hva som helst. Men noe vil alltid prege åndsinnstillingen i hjemmet, og dette vil påvirke barna. Annerledes kan det ikke være. Lærer du ikke barnet ditt å leve med Jesus, så lærer du det å leve uten Jesus. Den sak er klar - og dette er ditt ansvar."

Avkristningen vi har opplevd de siste tiårene, skyldes ikke minst avkristningen av skolen. Det er tid for å våkne opp. Det er tid for å gi barna det mest dyrebare vi har, Guds ord og kristen oppdragelse. La oss slå ring om de kristne grunnskolene vi har, og la oss hjelpe foreldre med å få i gang nye. 

Det gjelder barna!




Revidert artikkel fra bloggen min i 2011.






tirsdag 29. januar 2019

Fosteret er et barn


Jeg gikk på videregående skole på 1970-tallet. Abortdebatten var intens. En dag hadde klassen besøk av en forfatter. Hun talte varmt for kvinnens rett til å ta abort. Et av argumentene var at å fjerne et foster, var som å fjerne ei vorte! Det var en del av kvinnens kropp, argumentert hun.

Vi visste bedre da. Nå har vi fantastiske filmer som viser fosterets utvikling som et selvstendig individ. Det er derfor uforståelig og uhyggelig å høre sinte AP-politikere , ja, også politikere fra andre parti, i 2019 argumentere som om fosteret ikke er et barn. «Det er en krenkelse av kvinnen, hvis hun ikke selv skal kunne bestemme å fjerne fosteret i mors liv», blir det hevdet. Ikke et ord om at det her er to liv involvert.

Er fosteret sykt, må mor selv kunne bestemme at barnet ikke skal få leve, sies det. Det er skremmende at drap sees på som en løsning når et barn er sykt. Hvis sykdommen oppdages etter at barnet er født, er det heldigvis ingen som tenker på at en løsning er å ta livet av barnet for å spare det for lidelser. Når det derimot er i mors liv, har et sykt barn nesten ikke noe rettsvern.

Det er en stor belastning for mor og vite at barnet hun bærer er sykt. Da trenger mor varm og kjærlig omsorg og at samfunnet stiller opp med hjelp. Her burde det blitt satt inn langt flere ressurser fra samfunnets side. 

Når Jonas Gahr Støre, Hadia Tajik og andre politikere i sinne snakker om krenkelse av kvinnen, hvis fosteret skal få et bedre rettsvern, argumenterer de på samme måte som forfatteren på 1970-tallet. At fosteret blir krenket, snakker de ikke om. Men vi vet bedre. Fosteret er ikke en celleklump, men et barn. Og et barn har rett til å leve!







mandag 14. januar 2019

Fra misjonslag til misjonsforsamling


Mye har skjedd i misjonsarbeidet på Jørpeland også etter 2005. Den historien får komme ved en senere anledning.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 24 -

Tre ting vil jeg likevel nevne fra denne perioden:

Gunn Tåve Norland er leder av styret for Misjonsforsamlingen i 2018.
(bilde fra facebook)
Misjonsforsamling
I perioden etter årtusenskiftet har mange av NLMs misjonslag gått over til å kalle seg misjonsforsamling. Dette har også skjedd på Jørpeland. Det er nå fast søndag formiddagsmøte annen hver søndag kl.11.00. Det er dåp og nattverd i forsamlingen, i tillegg til de faste punktene med forkynnelse, sang og forbønn. Gunn Tåve Norland er i 2018 leder i styret for forsamlingen.



Gjenbruksbutikk
I 2015 ble det startet opp gjenbruksbutikk på Jørpeland i regi av NLM Gjenbruk. Hans Kirkholm er styreformann og Ellen Førland butikkleder. Butikken leide først lokaler i nabobygget til Essostasjonen. Senere fikk NLM kjøpe hele etasjen, og butikken ble utvidet til det dobbelte. Alle som arbeider i butikken er ulønnet. Det er medarbeidere fra hele Strand, fra Forsand og Hjelmeland.


Tryggheim Strand
Nevnes må også at NLM i 2014 startet opp med en egen grunnskole på Tau. Skolen fikk navnet Tryggheim Strand og er et tilbud til elever i 1-10 klasse fra hele Strand. Det er også elever fra Finnøy og Hjelmeland kommuner. Rektor ved skolen er Brynhild Soppeland og styreleder er Birger Helland.

Det har vær trosstyrkende å arbeide med misjonshistorien for NLM på Jørpeland. Gud har rikelig velsignet bygda vår. Må vi be om at Gud fortsatt må velsignelse tjenesten med å nå ut med Guds ord til folket. Vi trenger sårt vekkelse på ny!











søndag 13. januar 2019

Mange forkynnere og misjonærer


Stein Sandvik (t.v.) og Inge Sirevåg. Inge er gift med
Jørpelandsjenta Signe Jorunn Høllesli
Det har etter krigen blitt rekruttert mange forkynnere og misjonærer fra Jørpeland til NLM sitt arbeid. Her følger en kort presentasjon fra perioden 1970-2005.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 23 -

Det er skummelt å nevne navn på misjonærer og forkynnere, for det er veldig lett å glemme noen. I håp om at aller er med, følger her en kort presentasjon av dem med røtter eller bosatt i søre Strand, og som ikke er presentert i egen artikkel.

Forkynnere

Stein Ingvar Kalviknes med familie. Fra Grimstad Adressetidende 15.09.1987

Stein Ingvar Kalviknes ble født på Jørpeland i 1954. Han ble gift med Bjørg Vinskei og de fikk fire barn og et adoptivbarn. Stein Ingvar begynte som forkynner i Stavanger krets av NLM i 1975, og reiste i ett år. I 1978-1979 reiste han som forkynner for hovedstyret. I 1979 ble han ansatt i Oppland krets, først ett år som forkynner og ungdomsarbeider, deretter som kretssekretær i perioden 1980-1987. Etter det var han to år som områdearbeider i Agder krets, før han pånytt ble kretssekretær, denne gang i Vestfold krets. Denne stillingen hadde han i perioden 1989-1996. Da flyttet familien til Rogaland, og han fortsatte sin tjeneste i Norges Samemisjon.

Kjell Magnor Kvalvåg (foto Strandbuen)

Kjell Magnor Kvalvåg ble født på Jørpeland i 1948. Han ble gift med Torunn Alsvik. Kjell Magnor arbeidet en tid i ungdommen på Stålverket, før han ble ansatt som forkynner i Stavanger krets i 1979. Han reiste som emissær i ni år, fram til 1988.

Geir Sandvik (foto Dagen)

Geir Sandvik ble født på Jørpeland i 1953. Han ble utdannet lærer og gift med Møyfrid Rege. De fikk fire barn. Geir ble i 1980 ansatt som barne- og ungdomssekretær i Stavanger krets, en stilling han hadde til 1986. Da flyttet han og familien til Kristiansand, hvor han bl.a. var lærer og rektor ved Gimlekollen mediesenter og senere programredaktør i Norea Radio.

Hans Kirkholm. (foto Strandbuen 27.02.2015)

Hans Kirkholm ble født på Jørpeland i 1955. Han ble gift med Reidun Helland og de fikk fem barn. Hans ble ansatt som forkynner i Stavanger krets i 1980 og hadde denne tjenesten fram til 2003, da han ble ansatt som forsamlingsleder i Salem Stavanger. Denne stillingen hadde han til 2009.

Stein Sandvik

Stein Sandvik ble født på Jørpeland i 1958. Han ble gift med Møyfrid Helland og de fikk fire barn. Han ble ansatt som forkynner i Stavanger krets i 1983 og er fortsatt i denne stillingen.

Ove Sandvik

Ove Sandvik ble født på Jørpeland i 1960 og utdannet som lærer. I 1986 overtok han som barne- og ungdomssekretær i Stavanger krets og var i denne stillingen fram til sommeren 1991. Da overtok han som kretssekretær i Drammen krets av NLM, og var i den stillingen ut året 1996. I januar 1997 ble han ansatt som kretssekretær i Troms og Finnmark krets og var i den stilingen til sommeren 2003. Deretter ble det ett år som forsamlingsarbeider i Fjellheim misjonsforsamling i Tromsø. I perioden 2004-2010 var han kretssekretær i Namdal og Sør-Helgeland krets. Vinteren 2011-2012 reiste han som forkynner i NLM Region Sørvest, og overtok som områdeleder i Flekkefjord Felleslag i april 2012. I denne stillingen var han til 2018. Han er nå i en kombinert forkynner og administrasjonsstilling i Region Sørvest.

Karleiv Bjørheim (foto fra facebook)

Karleiv Bjørheim ble født på Jørpeland og gift med Marit Elin Østerhus fra Holta i Strand. Karleiv var forkynner i Stavanger krets i perioden 1990-1994. Marit Elin var en periode barnearbeider i kretsen. Senere var de styrerpar på Utsyn noen år.

Lars Gaute Jøssang

Lars Gaute Jøssang tas også med i denne oversikten. Han har ikke vært forkynner, men har hatt flere sentrale tillitsverv. Han ble født på Jørpeland i 1957 og ble gift med Marit Samnøy. De fikk fire barn. Lars Gaute ble utdannet lektor. Han var i flere år lektor ved Tryggheim vgs. Senere ble han ansatt ved Norsk Lærerakademi, hvor han nå er professor i historie. Han har hatt flere styreverv i misjonen. Han var formann i barne- og ungdomsnemnda i Stavanger krets i flere år. Videre var han formann i NLMs landsungdomsnemnd, før han i 2003 ble valgt inn i Hovedstyret for NLM. I 2009 ble han den tredje hovedstyreformannen fra Jørpeland, og hadde dette vervet fram til 2018.

Misjonærer

Frode Steen og kona Bjørg. (foto Dagen 17.07.1973)

Frode Steen var Jørpelandsgutt. Han ble født i 1947 og ble gift med Bjørg Berge fra Finnøy. De fikk tre barn. Frode tok misjonsskolen på Fjellhaug. I 1972 reiste familien til Taiwan, hvor de var misjonærer i fire perioder: 1972-1977, 1979-1982, 1984-1985 og 1988-1989. På heimeopphold var han blant annet forkynner og medarbeider i Nytt Liv Media. I 1989 ble han ansatt som lærer ved Fjellhaug skoler. Han var også en periode leder av Kina-instituttet ved Fjellhaug.

Jan Sandvik (foto nlm)

Jan Sandvik ble født på Jørpeland i 1949. Han ble gift med Brit Bugge fra Trondheim og de fikk fire barn. Brit døde i godt voksen alder og Jan ble gift på nytt med Marit Haugen, også hun fra Trondheim. Etter misjonsskolen på Fjellhaug, reiste Brit og Jan til Japan i 1974. Her var de i tre perioder, 1974-1979, 1980-1984, 1985-1990 og 1991-1995. Under heimeoppholdene var han bl.a. forkynner og lærer ved Fjelltun bibelskole. I 1995 ble han ansatt som kretssekretær i Bergen krets, hvor han var til 2001. Etter perioden i Bergen, var han misjonssekretær og personalleder ved NLMs hovedkontor.

Odd Geir Norland og kona Lise Gry. (foto NLM)

Odd Geir Norland ble født på Jørpeland i 1951. Han ble gift med Lise Gry Ulland fra Hidra og de fikk fire tre barn. Etter misjonsskolen på Fjellhaug, reiste familien til Tanzania i 1977. Her ble de i periodene 1977-1981, 1983-1987, 1988-1990, 1992-1994 og 2015-2017. Han har også vært lærer og rektor ved Fjelltun bibelskole i Stavanger og forkynner for hovedstyret.

Per Inge Langeland og kona Kirsten. (Bilde fra facebook)

Per Inge Langeland ble født på Jørpeland i 1953. Han ble gift med Kirsten Hestnes fra Madla og de fikk fire barn. Per Inge er utdannet elektroingeniør. Kirsten og Per Inge reiste til Taiwan i 1979 og var der til 1982. Det ble to nye perioder på Taiwan, i 1984-1988 og 1989-1992. Per Inge har også vært ansatt i Nytt Liv Media og virket i perioder i teltmaker-misjon.

Annlaug Mugås Madebo (foto Facebook)

Annlaug Mugås er Jørpelandsjente født i 1958. Hun ble utdannet sykepleier og reiste ut som misjonær i Etiopia i 1985. Hun ble senere gift med Etiopieren Tesfaye Madebo.

Morten Korsvik

Morten Korsvik ble født på Jørpeland i 1961. Han ble gift med Inger Stavran fra Inderøy i Trøndelag. De fikk fire barn. Inger og Morten reiste til Kenya i 1990 og var der til 1999, bare avbrutt av et heimeopphold i 1994-1996. Inger og Morten var også styrerpar på Laberget leirsted i Skogn noen år.

Reidun og Jens Noraberg (foto Strandbuen)

Reidun og Jens Noraberg er ikke fra Jørpeland, men har vært bosatt her i mange år. Reidun er fra Voster, mens Jens er fra Lyngdal. Jens ble født i 1954, mens Reidun ble født i 1955. De har fire barn. De reiste til Peru i 1980 og var der til 1984. De ble nye perioder i 1986, 1989-1993 2003-2005 og 2014-2016. Jens har også vært ansatt i Nytt Liv Media og i NLM Arv.

Roald Tungland (foto Facebook)
Lisbeth Tungland (foto facebook)

Lisbeth og Roald Tungland er heller ikke fra Jørpeland, men Roald har røttene sine fra Tungland. De har vært bosatt på Jørpeland i mange år. Lisbeth er født i Sverige i 1955, mens Roald ble født i Kviteseid i 1957. De har fire barn. Lisbeth og Roald var misjonærer i Kenya i 1990-1993. Roald har også vært lærer ved Fjelltun bibelskole.

Sissel Ommedal. (foto Fjordabladet.no)

Sissel Ommedal ble født på Kvalvåg ved Jørpeland i 1955. Hun er utdannet jordmor. Sissel ble gift med Malvin Ommedal (f.1958) fra Gloppen i Sogn og Fjordane. De har tre barn. Sissel og Malvin var først i Bolivia for Misjonsalliansen fra 1986-1992. Siden fortsatte de for NLM i Bolivia i 1993-1997 og 1999-2002. I 2011 var de sammen ett halvt år i Bolivia, mens Malvin hatt mange kortere opphold alene.

Berit Reidun Nag (foto Viding)
Berit Reidun Nag ble født på Nag ved Jørpeland i 1964. Hun er utdannet sykepleier, Hun var misjonær i Kenya i 1998-1999. Hun ble senere gift med Stig Hestsveen.


Kilder
NLMs årbøker
Ulike misjonær og forkynneralbum for NLM
Jan Alvik: Folk i Strand
Dagen-no
Aftenbladet.no













lørdag 12. januar 2019

Sentrale ledere i etterkrigstiden


Rasmus Nordbø
Etter andre verdenskrig, var det ofte skifte av ledere i misjonslaget til NLM på Jørpeland. Likevel var det noen personer som var gjengangere.


- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 22 -

Vi tar med en kort presentasjon av seks av de sentrale lederne i NLM Jørpeland etter krigen. Flere kunne vært tatt med. Disse får stå som representanter for lederne i misjonsflokken.

Martin Tungland
Martin var nummer tre i barneflokken til Kjersti og Rasmus Voll Tungland. Han ble født i 1903. Kjersti og Rasmus drev gard på Tungland, en gard de overtok etter hans foreldre Marta og Ole Voll Tungland. Kjersti het opprinnelig Kjersti Christine Tomasdatter Vaula og var fra Bjørheimsbygd.

Den eldste i søskenflokken på Voll het Ole (f.1898), som overtok garden. Nummer to het Trygve (f.1900). Han bosatte seg i Stavanger. Jone var nummer fire. Han døde av spanskesyken i 1918, kun 13 år gammel. Så kom Hilmar (f.1907) som overtok kårboligen på Tungland. De to yngste i barneflokken var jenter. Astrid ble født i 1911 og døde i 1914 av halssyke. Yngst var Martha Gurine (f.1913) som ble gift med Tore Tungland. Han er omtalt i egen artikkel.

Martin Tungland

Martin utdannet seg som elektriker. Han arbeidet først som elektriker i Hillevåg i Stavanger. Her traff han Borghild Moi, som han ble gift med i 1926. De flyttet til Jørpeland, hvor han arbeidet en periode på Stålverket og en periode drev han egen elektrisk forretning. Borghild vokste opp i Hillevåg, men foreldrene kom fra Heskestad og Rusdal i Lund kommune.

Borghild og Martin fikk tre barn. Eldst var Kirsten (f.1927 d.2018). Hun ble gift med Bert Tungland, sønn til Rasmus Larsen Tungland. Per var nummer to (f.1930). Han ble gift med Ingrid Fjelde, datter til Inga og Tomas Fjelde. Yngst i søskenflokken var Brit Marit (f.1938) Hun ble gift med Inge Nic. Larsen. Borghild døde i 1951, kun 51 år gammel. Martin giftet seg da på ny med Jenny Rygh Hällström i 1954. Martin døde i 1981, mens Jenny levde til 1986.

Martin var aktivt med på bedehuset og i NLM hele sitt liv. Han overtok som formann i misjonslaget antakelig i 1940 og var leder fram til 1946. Etter to års pause, ble han formann igjen i 1948-1950. Borghild var det som på folkemunne ble kalt for «Foldøybaden». Hun ble frelst i en vekkelse ved Sven Foldøen, og han og andre forkynnere var alltid velkomne i heimen til Berghild og Martin. Etter at Martin ble gift på nytt med Jenny, var han ikke lenger med i ledelsen i misjonen, men begge var trofaste på møtene.

Martin var også aktiv i politikken. Han var med i mange ulike styrer og råd i kommunen, blant annet flere år i kommunestyret. Han var både varaordfører og ordfører.

Strandbuen 05.02.1986

Rasmus Nordbø
Rasmus Nordbø ble født på Fiskå i 1900. Hans foreldre var Levin Asseus Rasmussen Nordbø fra Finnøy og Malena, kalt Mallin, Rasmusdatter Fiskå. Mallin og Asseus drev sagbruk, mølle og butikk sammen med to brødre av Asseus. De hadde ni barn, og Rasmus var den eldste.

Rasmus ble gift i 1928 med Rannveig Ramsfjell (f.1904). Foreldrene hennes var Johannes Josefsen Ramsfjell fra fjellgarden Ytre Ramsfjell i Hjelmeland og Anna Teodorsdatter Hovda fra Fogn. Rannveig og Rasmus fikk datteren Målfrid i 1929. Målfrid ble gift med Per Haualand og bosatt på Jørpeland. I 1931 kom barn og datter nummer to. Hun fikk navnet Astrid Jolaug og var lærer på Jørpeland som sin far, i hele sitt yrkesaktive liv. Nummer tre var også ei datter, Arna (f.1933) og hun var gift med Martinus Åmot. Jorunn var nummer fire i søskenflokken, mens minstemann ble en gutt, Asgaut (f.1943). Arna og Asgaut bodde ikke på Jørpeland.

Rasmus Nordbø m.fl. (foto Strand historielag)

Rasmus utdannet seg til lærer og flyttet sammen med familien til Jørpeland i 1933. Her var han lærer resten av sitt yrkesaktive liv. Rasmus var en markert person i kirke og bedehus på Jørpeland. De fleste som tilhørte NLM på Jørpeland holdt god avstand til statskirken. Slik var det ikke med Rasmus. Han var klokker i mange år.

Hovedkallet hans var imidlertid på bedehuset og i Misjonssambandet. Han var med i styret for misjonslaget i flere perioder. Han var formann i to år, i 1959-1960 og 1962-63. Han vitnet ofte på møtene og siterte gjerne Johannes Brandtzæg eller Brorson. Rasmus reiste også en del som ulønnet forkynner. Rasmus døde i 1991, mens Rannveig døde i 1994.


Torkel Jøssang
Torkel Jøssang
Torkel Jøssang var bror til Lars Jøssang og halvbror til Jon Jøssang. Deres historie er omtalt i en annen artikkel i denne serien.

Torkel ble født på Jøssang i 1917 og ble frelst i vekkelsen ved Reinert Ege i 1932. Han ble gift med Vally Judit Jørpeland fra Jørpeland. De bosatte seg i Jørpeland sentrum. Torkel arbeidet på Stålverket på Jørpeland fram til konkursen i 1977. Vally og Torkel fikk to jenter. Åse (f.1947) gift med Ole Karsten Øie fra Kvinesdal og Gudveig (f.1950) gift med Jan Gaute Sirevåg, fra Sirevåg. Jan Gaute arbeidet en lang periode i NLM, blant annet som lærer ved Fjellhaug skoler og som heimesekretær ved hovedkontoret til NLM.

Ungdommer på Jørpeland. Bildet muligens tatt under krigen. 
Bak f.v.: Ester Alsvik, Gerda Heggheim, Tore Fjelde, Astrid Ljungkvist, 
Ola Fjelde, Torkel Jøssang, Bertinius Tungland. 
Sittende foran: Tora Jørpeland, Vally Jøssang, Oliver Bjørheim.

Heimen til Vally og Torkel var en misjonsheim. Torkel ble tidlig med i styret for NLM på Jørpeland og var formann i flere perioder. Første gang i 1954-1958, deretter 1960-1962, 1963-1964, 1966-1968 og siste gang i 1969-1971. Etter Rasmus Larsen Tungland, er det Torkel som var formann nest lengst i NLM Jørpelands første 100 år. Torkel var også med i noen styrer og komiteer på kretsplan i misjonen.

Vally døde i 1977, kun 61 år gammel. Torkel fikk ny jobb i Stavanger etter Stålverkskonkursen. Her traff han enka Gerd Høivik Vatland, som tidligere hadde vært gift med forkynner i NLM Kasper Vatland. Gerd og Torkel giftet seg og bosatte seg på Hinna. Her var de begge aktivt med i NLMs forsamling Fredheim.

Tore Fjelde og Nils Reilstad. Dagen 04.08.2001

Tore Fjelde
Tore Ernst Fjelde ble født på Tungland i 1921. Foreldrene var Inga og Tomas Fjelde. Inga var fra Helleland og Bjerkreim, mens Tomas var født og oppvokst på Jørpeland. Da Tomas var 16 år solgte foreldrene garden på Fjelde og flyttet til Ullandhaug. Senere flyttet de videre til Madlamark, Stavanger og tilbake til Jørpeland igjen i 1920. Da bygget de nytt hus på Tungland, hvor de gamle bosatte seg i første etasje, mens de nygifte Inga og Tomas flyttet inn i andre etasje.

Tore var eldste sønnen til Inga og Tomas. Senere kom fire barn til, Marton (f.1923) gift med Hanna Tungland, Sverre (f.1926) gift med Tordis Ommundsen, Ingrid (f.1930) gift med Per Tungland og Eli (f.1932) gift med Oskar Sandvik. Da minstejenta, Eli, ble født i februar 1932, var det en stor vekkelse på Jøssang, ved Reinert Ege fra NLM. I denne vekkelsen ble Inga og Tomas frelst. Så da Tore var 10 år, skjedde en radikal endring i heimen. Heimen ble en kristen heim.

Tore ble selv frelst i en vekkelse på Jørpeland i 1938, og han ble snart en av lederne i ungdomsflokken på Jørpeland. I 1945 ble han gift med Ester Sundstrøm og de bygget seg hus på Tungland. Heimen deres ble en samlingsplass for mange av de kristne ungdommene på Jørpeland. Allerede som 25 år gammel, ble han formann i Jørpeland misjonslag. Dette var han i to år, fram til 1948. Han var formann i misjonslaget i til sammen ti år, men styremedlem i langt flere år. Formannsperiodene hans var 1946-1948, 1950-1954, 1968-1969 og 1978-1981.

Tore Fjelde. Dagen 11.06.1991

I tillegg til arbeidet i styret for misjonslaget, var han den som ledet nattverdmøtene i mange år. I 1946 ble han med onkelen Rasmus Larsen Tungland og delte på ledelsen. Tidlig på 1960-tallet overtok han ledelsen av disse samlingen og hadde dette ansvaret alene og sammen med andre fram mot slutten av århundret. Tore startet i 1949 opp igjen et guttelag faren Tomas var med å starte i 1936. Han var også en av pådriverne for å få reist gutte- og jentelagshuset Gry.

Ellers var han trofast med i søndagsskolen, mannsforening, på formiddagstreff og pensjonisttreff på Gry, hvor de laget ting til julesalget. Tore var også fast deltaker på sommerskolen på Tryggheim, kretsmøter og generalforsamlinger.

Tore Fjelde

Ester og Tore fikk fire barn, Synnøve (f.1946), Ellen (f.1949), Helga (f.1952) og Tor Finn (f.1955). Tore arbeidet på Stålverket, de fleste årene som formann. I 1977 døde kona Ester og Tore fikk mange år som enkemann. Han døde i 2015, 93 år gammel.

Leif Sandvik. Strandbuen 01.12.1993

Leif Sandvik
I samme vekkelsen som Tore Fjelde ble frelst, ble også Leif Sandvik en kristen. Leif var sønn av et innvandrerpar fra Tysvær. Marie og John Sandvik vokste begge opp på Sandvik, der det nåværende Kårstø-anlegget er. Da de ble gift i 1910, bosatte de seg på Storhaug i Stavanger. John var matros på båter som gikk i Ryfylkefjordene.

Marie og John var foreldre til ni barn. Den eldste var Judith, gift med Arnold Gundersen og bosatt på Jørpeland. Nummer to het Mary og ble gift med Thoralf Førland. Olaf var nummer tre, og gift med Anne Karin Strand. Neste ble kalt Leif, og ble gift med Margareth Tungland. Alle bosatt på Jørpeland. Nummer fem var også en gutt, John, gift med Eva Tau og bosatt på Tau. Alise, ble barn nummer seks kalt. Hun ble gift med Johnny Ruud og bodde i Oslo. Etter at hun ble enke flyttet hun tilbake til Jørpeland. Ingfrid (Ninni) ble gift med Karl Bjørheim, Margith (Maggi) giftet seg med Helmer Solgård, mens sistemann Lars ble gift med Ingeborg Bjørheim. Alle de tre siste bodde på Jørpeland.

F.v. Helmer og Maggi Solgård, Margareth og Leif Sandvik, 
Ellinor og Sverre Barkved

Leif ble altså født på Storhaug i 1922, men familien flyttet til Jørpeland allerede i 1925. De bosatte seg da i den såkalte Svenskebyen på Jørpeland. Han ble gift med Margareth Tungland, datter til Gabriel G. Tungland. De bygde seg hus på Langeland, i Jørpeland sentrum, og fikk fire barn. Jan (f.1949) Misjonær i Japan, kretssekretær og misjonssekretær i NLM, Geir (f.1953) barne- og ungdomssekretær NLM, rektor ved Gimlekollen mediesenter NLM og
ansatt i Norea Radio, Ingeborg (f.1960) og Liv Margrethe (f.1964). Leif arbeidet på Stålverket fram til konkursen i 1977, da fikk han arbeid i Stavanger.

Leif var medlem av styret for NLM Jørpeland i mange år. I 1973-1977 var han formann. Han var også leder av et yngreslag under krigen, leder i guttelag og søndagsskole, med i mannsforening og formiddagstreff med mere. Leif døde i 2002, mens Margareth døde i 2016.

Karl Tungland. Strandbuen 18.12.1985

Karl Tungland
Karl Tungland var sønn av forkynneren Gabriel G. Tungland og kona Ingeborg. G.G. er presentert i en tidligere artikkel i denne serien. Karl ble født i 1926 på Tungland. Familien flyttet i slutten av 1930-årene fra Tungland til Langeland, hvor familien drev butikk.

Karl arbeidet på Stålverket fram til konkursen i 1977. Etter det fikk han arbeid i Stavanger. Selv om han vokste opp i en kristen heim, bekjente ikke Karl seg som kristen. Men han fant seg ei kristen kone som han ble gift med i 1961. Hun het Astrid Aarhus, var fra Suldalsosen og var 9 år yngre enn Karl. De hadde to barn, Gisle (f.1965) og Torbjørn (f.1968).

Karl Tungland og Kåre Veland planlegger misjonsreise til Japan.
Strandbuen 21.03.2001

Astrid var hele tiden engasjert på bedehuset, men Karl var sjelden å se. I 1973 var det en vekkelse på Jørpeland. Det var Ungdomsforeningen som var arrangør, og talere var Gerhard Fjelde og soknepresten i Strand, Adolf Nielsen. Under denne vekkelsen ble Karl frelst og ble straks engasjert i arbeidet på bedehuset og i NLM spesielt. Etter få år kom han med i styret for Misjonslaget og var formann i tre perioder, 1977-1978, 1981-1983 og 1987-1989. Han var også med i mannsforening. På kretsmøter og generalforsamlinger for NLM var Astrid og Karl alltid med, og begge tok ofte ordet under samtalen om arbeidet.

Astrid og Karl Tungland. Strandbuen 20.07.1995

På slutten av 1970-tallet og en del år framover, var heimen til Astrid og Karl en samlingsplass for en del av NLM-ungdommene i bygda. Her ble det øvet sjelesorg og foretatt mange teologiske samtaler. Under den store vekkelsen i 1981 var Karl nestformann i styret. Han og Astrid samlet de nyomvendte til samlinger i heimen, hvor de som nettopp var blitt kristne kunne få snakke sammen og få veiledning av noen som hadde vært kristne lenger. Karl døde 2017.



Kilder
Jan Alsvik: Folk i Strand
Strand historielag
Aftenbladet.no
Dagen.no
Strandbuen.no
Utsyn













torsdag 10. januar 2019

Josef Tungland - en misjonshøvding


Josef Tungland (foto Dagen 09.07.1985)
Josef Tungland levde sine første år på Jørpeland. I hele sitt yrkesaktive liv var han en sentral leder i Misjonssambandet, på ulike nivå. Mesteparten av tiden var han skolemann.


- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 21 -

Josef Tungland var yngste bror til Tore Tungland og sønn av Rasmus Larsen Tungland. Begge er presentert i tidligere artikler. Der er det også tatt med noe om Josefs forfedre. Det gjentas ikke her.

Josef Tungland russ.

Oppvekst og utdannelse
Sommeren 1928 gikk Mallin Tungland høygravid. Hun ventet sitt åttende barn i månedsskiftet juli-august, nesten 22 år etter at hun fødte sin førstefødte. Nå var hun blitt 40 år, mens mannen Rasmus Larsen Tungland var 45. Fødselen gikk fint, og 1. august 1928 ble barn nummer åtte og sønn nummer fire født. Han fikk navnet Josef, og ble døpt heime. 23. august meldte Rasmus fødselen til fødselsregisteret.

Josef Tungland sin barndomsheim, det lille huset midt på bildet.
På eiendommen nede til høyre bygde Josef hytte. (foto Widerøe)

Josef vokste opp i en kristen heim. Da han var tenåring, hadde imidlertid ikke evangeliet gått opp for hans hjerte. 4. april 1944 var det påskemøter på Hjelmeland. Tore Tungland var leirsjef og Ådne Berge en av talerne. Josef reiste sammen med 27 andre fra ungdomsforeningen på Jørpeland til disse møtene. Det var en uro hos Josef, over hans frelsessak. Han søkte derfor hjelp hos storebror Tore, og i løpet av samtalen rant lyset. Josef kom gjennom til liv i Gud. Han regnet derfor 4.4.44 som sin frelsesdag.

Josef Tungland soldat.

Etter endt skolegang, og noen småjobber siste delen av krigen, begynte han på gymnas på St.Svitun skole i Stavanger. Skolen fullførte han med glans i 1948. Ja, han fikk til og med et stipend som ble tildelt «særlig begavede elever». Etter endt eksamen artium, var han blant annet en tid i militæret, før han høsten 1950 tok til på en toårig lærerutdannelse ved Kristiansand lærerskole.

Da lærerutdannelsen var vel bestått, fikk han ulike lærervikar stillinger i Stavanger. I 1953 fikk han et årsvikariat i Stavanger kommune. 23. februar 1954 ble han av skolestyret i Stavanger, fast ansatt i framhaldsskolen som lærer i gymnastikk og handelsfag. Sommeren 1954 var han husfar på guttekolonien på Duedalen feriekoloni på Fogn.

Fra boka Med Kvitsund i 10 år (Halvor Langeland)

NLMs skolemann
På skolestyremøtet i Stavanger 23. februar 1953 ble også lærerinne Ingrid Urhaug ansatt, i en av lærerinnestillingene som var ledig. Josef hadde antakelig truffet den ett år eldre jenta fra Salhus ved Bergen, på lærerskolen i Kristiansand. Nå fikk de begge lærerstilling i Stavanger, og forlovelsen ble inngått i juli 1953. Ett år senere, 5 juni 1954, ble de viet i Bergen domkirke. Ingrid og Josef fikk fem barn: Inger Jorunn (f.1956), Roald (f.1957), Knut (f.1962), Torbjørn (f.1966) og Hege (f.1968).

Dagen 13.07.1953

Ingrid og Josef ble ikke boende lenge i Stavanger. Etter å ha undervist i ett skoleår, flyttet de til Kviteseid i Telemark. Her ble begge ansatt som lærere ved den nye skolen til NLM, Kvitsund Gynmas. Denne skolen het tidligere Telemark folkehøgskole og NLM fikk kjøpe skolen høsten 1954 for kr.215.000,-. Josef sin bror, Tore, var kretssekretær i Skien krets av NLM på den tiden. Han var sentral både i arbeidet med oppstart av skolen og i rekrutteringen av personell.

Japan-besøk på Kongshaug. Josef Tungland nr.1  fra venstre i andre rekke.
Dagen 14. juni 1965

Det var derfor naturlig for Tore og tenke på sin nyutdannede bror som en kandidat til en av lærerstillingene. Josef svarte ja til kallet, og var lærer fram til sommeren 1959. Skoleåret 1959-60 vikarierte han for rektor, som tok videreutdannelse det året. Josef selv fikk permisjon for videreutdannelse skoleåret 1960-61. Han overtok sommeren 1961 som rektor ved Kvitsund. Perioden som Kvitsund-rektor ble imidlertid ikke lang. Sommeren 1964 fikk han nemlig en ny utfordring.

På Lepsøy i Os kommune hadde NLM fått kjøpt en skole i 1962. Den fikk navnet Kongshaug. Fra høsten 1964 fikk skolen godkjenning som folkehøgskole, og Josef Tungland ble utfordret til å være rektor. Dermed ble det flytting fra Kviteseid til Os sommeren 1964. Josef hadde erfaring med å bygge opp en ny skole på Kvitsund, så han var godt kvalifisert for oppgavene han tok fatt på i 1964. Denne perioden i Josefs liv skulle vare i ti år. Familien ble boende på Kongshaug til 1976.

Taler på Ungdommens Landsmøte i 1975
Dagen 31.07.1975

Tunge år i Oslo
Etter omtrent tjue år som skoleleder, fikk Josef en ny utfordring i 1974. NLM hadde etter hvert mange skoler rundt om i landet, og disse trengte oppfølging og støtte fra misjonens sentrale ledelse. Hovedstyret så derfor behov for å ha en person på hovedkontoret som skulle være leder for skolearbeidet i NLM. Ingen var mer naturlig å utfordre til dette enn Josef. Han søkte ett års permisjon fra Kongshaug for å ta fatt på disse nye oppgavene. I løpet av dette året sa han opp stillingen sin på Kongshaug og ble fast skolesjef i NLM.

Familien flyttet til Oslo i 1976 og ble boende der til sommeren 1983. Josef var skolesjef i seks år. Josefs bror, Tore Tungland, var denne perioden formann i NLMs hovedstyre. Han varslet sin avgang i 1979, og samme år ble Josef foreslått som kandidat til hovedstyret. Josef ble valgt inn, og da hovedstyret konstituerte seg, ble Josef valgt til ny formann. Det var da allerede bestemt at Josef skulle slutte som skolesjef og begynne som lærer ved Fjellhaug skoler fra høsten 1979.

Ingrid og Josef Tungland . Foto Hermann Dahl, Kongshaug

Disse årene var tunge for Josef og familien. Kona Ingrid ble alvorlig syk, og hun døde 12. november 1979, samme året som Josef ble formann i hovedstyret. Det ble tøffe tak for familien. To år senere giftet Josef seg på nytt. Denne gang med kollegaen fra Fjellhaug skoler, Ingebjørg Lundeby fra Østfold.

Fra Lekmannsmøte i Stavanger 1978. F.v. Josef Tungland, Carl Fr. Wisløff,
Steinar Hunnestad og Randulf Saunes

Til Tryggheim
På Jæren var misjonsledelsen begynt å snakke om at Tryggheim folkehøgskole trengte en endring. Elevtallet var heller lavt og prognosene for skoleslaget ikke de beste. Etter noen runder i ulike styrer, ble det bestemt at skolen skulle legge om til videregående skole. Da det ble snakk om hvem som skulle lede den nye Tyggheim videregående skole, var Josef Tungland et opplagt navn.

Josef svarte ja på kallet og tok til på sitt tredje nye skoleprosjekt med oppstart høsten 1983. Familien brøt opp fra Oslo og bosatte seg på Nærbø. Her fikk Josef være med på starten av en eventyrlig utvikling av skolen, med stadig nye klasser og linjer. Skolen ble snart den største i NLM. Til styreformann fikk Josef rekruttert sin gamle venn og rektor kollega Per Tungland. Denne rektorperioden ble på ni år. Han fikk avløsning sommeren 1992, men fortsatte ett år som lærer, før han gikk av med pensjon sommeren 1993.

Dagen 02.07.1979

Tolv år i hovedstyret
Josef Tungland fikk 12 år i NLMs hovedstyre. I perioden 1979-1988 var han formann, mens han de siste tre årene (1988-1991) var ordinært styremedlem. Han var en markert kristenleder, og fikk være med på å realisere flere viktige prosjekt i sin lederperiode. Fjellheim bibelskole i Tromsø, Gimlekollen medieskole og Sygna videregående skole ble alle startet i denne perioden. Nytt misjonsarbeid ble startet opp i Elfenbenskysten i Vest Afrika.

Josef Tungland ledet misjonærinnvielsen av Olav Magne Tonstad.
Fra Avisen Agder 10.06.1981

I et minneord om Josef skrev daværende generalsekretær Egil Grandhagen at Josef «var en sterk leder, med både meningen og meningers mot. Samtidig hadde han evne til omsorg for oss som var hans medarbeidere.» I et usignert minneord i Stavanger Aftenblad står det om Josef at «han var en reflektert talsmann for det radikale lekfolket. Han var ikke den som tok ordet i utide, men nettopp derfor ble han hørt når han sto fram. Han hadde visjoner, tyngde og autoritet.»

Josef Tungland (Dagen 16.06.1993)

På den siste generalforsamlingen han var formann, kom saken om kvinners stemmerett i GF opp. Josef talte for at kvinnene skulle få stemmerett, men at eldstefunksjonen og spørsmål av overordnet læremessig karakter skulle overføres fra GF til HS. Dette ble starten på en lang og vond strid i misjonen. Det ble ikke flertall i GF for å åpne for kvinners stemmerett. Etter GF i 1988 rykket lærere ved Fjellhaug ut med et syn som i praksis lærte full likestilling mellom menn og kvinner. HS tok et oppgjør med denne læren og påla de ansatte å være lojale mot misjonens syn. HS ba GF 1991 om støtte til dette vedtaket.

Det ble på GF i 1991 fremmet to motforslag som HS, med Josef som viktig talsmann, ikke kunne godta. Det ene forslaget ville gå lenger enn HS, og ikke bare kreve lojalitet, men overbevisning. Det andre forslaget støttet Fjellhauglærerne og åpnet for full likestilling. Josef Tungland uttrykte at begge forslagene var mistillit til HS. HS fikk stort flertall for sitt syn.

Josef Tungland og Lorents Nord-Varhaug etter å ha tapt skolesak
på kretsmøtet i 1994. (Aftenbladet 06.06.1994)

Pensjonist og forfatter
Det året Josef Tungland ble pensjonist, var Stavanger krets sitt årsmøte på Jørpeland. Josef var ikke valgnemndas kandidat til kretsstyret, men han ble foreslått som benkekandidat. Josef ble valgt inn som fast medlem i kretsstyret. Perioden var på tre år, så han var medlem i perioden 1993-1996.

I denne perioden tapte han en skolesak. En flokk unge foreldre ønsket at NLM Stavanger krets skulle starte en grunnskole i Stavanger/Sandnes området. Josef Tungland var en av forkjemperne for denne skolen. Saken ble lagt fram for kretsmøtet i begynnelsen av juni 1994, men kretsmøtet sa nei. Det førte til at foreldrene ba DELK om å starte skole, noe de også gjorde. Etter noen år ba DELK om at NLM Stavanger krets overtok skolen, og da var stemningen snudd. Skolen fikk da navnet Tryggheim Forus og er blitt en flott og levedyktig skole for 1-10 trinn.

Parallelt med ulike lederoppgaver i misjonen, var Josef ofte ute på oppdrag som forkynner. Minneordet i Aftenblad skriver om det: «Som forkynner loddet han dypt. Han visste av personlig erfaring hva anfektelse var og kunne gi sjelesørgerisk hjelp fra talerstolen.» Han hadde også mange foredrag på stormøter rundt om i landet, hvor han hadde emner av teologisk og kirkehistorisk innhold. Ofte var Ingebjørg sammen med han på møter, og de sang duett sammen.

Forfatteren Josef Tungland (Dagen 07.09.1994)

Josef var også forfatter. I 1994 gav han ut en stor biografi om Tormod Vågen, NLMs generalsekretær i perioden 1936-1970. Denne biografien var grundig og på hele 431 sider. Han fikk også en pris for utmerket nynorsk språk for denne boka. Dette var Josefs andre biografi. I 1978 gav han ut en mindre bok om Ryfylkebispen Sven Foldøen. Han samlet også noen av Foldøens taler, som han utgav i et lite hefte. I tillegg skrev han flere artikler i bøker og tidsskrift om bedehusarbeidet, lekmannsvirksomheten og teologiske emner.

Josef fikk tidlig skilt ut ei større sjøtomt på heimegarden på Tungland. Her var familien i ferier. Etter at han og Ingebjørg flyttet til Nærbø, var hytta mye i bruk. De pusset den opp og fikk omregulert den til boligformål. Planen var at Ingebjørg og Josef skulle flytte til Tungland, når også hun ble pensjonist. Det skulle bare bli Ingebjørg som fikk hytta i «Runnene» på Tungland som pensjonistbolig.

Minneord Aftenbladet 21.05.1996
Minneord i Dagen

I slutten av mars 1996 hadde Josef og Ingebjørg Tungland lovet å tale på Vårmøtet i Drammen krets. Jeg var på den tid kretssekretær i den kretsen. Josef skulle på dette Vårmøtet blant annet ha en bibeltime om et emne han ofte var innom: «Vekkelseskristendom og oppdragelseskristendom». Kort tid før arrangementet, fikk jeg et brev fra Josef, der han meldte avbud. Han var ikke i form, skrev han, og fortalte at han skulle inn til grundig undersøkelse.

Det viste seg at han hadde fått kreft, som utviklet seg raskt. Han døde 15. mai 1996, knapt 68 år gammel og ble begravet på Jørpeland 23. mai. Etter dette flyttet Ingebjørg til Jørpeland hvor hun har bodd siden. Hun har vært aktivt med i misjonsarbeidet på Jørpeland bedehus og også på ulike arrangement i kretsen.


Kilder
NLM årbøker
Kretsblader Stavanger krets NLM
Kretsblad Drammen krets NLM
Aftenbladet.no
Dagen.no
Nasjonalbiblioteket (nb.no)
Digitalarkivet.no
Utsyn
Jan Alsvik: Folk i Strand
Josef Tungland: Ryflykebispen
Josef Tungland: Tormod Vågen på kallets veg
Muntlig info fra Per Tungland