Ill.foto fra Pokot Kenya
Tysvær ble tidlig preget av vekkelser og
misjonsglød. Gardene rundt Kårstø var sterkt berørt helt tilbake til Hans
Nielsen Hauges tid. Ei av misjonskvinnene var Kristine Susort.
Haugianere
Hans Nielsen Hauge var Guds redskap til
den mest omfattende landsvekkelse i Norge. Han virket i perioden 1796-1804 da
han ble fengslet for sin forkynnervirksomhet. I løpet av disse åtte årene ble mange frelst rundt om i hele Norge. Disse ble kalt haugianere.
Rogaland var et fylke som ble sterkt
berørt av vekkelsen ved Hauge. Den store lokale ”høvdingen” var fra Rennesøy og
het John Haugvaldstad. Også i Tysvær var mange berørt av haugevekkelsen. På garden
Sandvik som ligger der Kårstø anlegget er nå, overtok Erik (Erich) Sandvik
halve garden etter sin morfar Jon Sandvik i 1814. Erik ble født på nabogarden
Susort i 1796, det året Hans Nielsen Hauge hadde sitt åndelige gjennombrudd.
Han ble gift med Johanna fra Heskje.
Heimen til Johanna og Erik ble en
markert haugianerheim. Erik og sønnen John Sandvik, som overtok garden etter
faren da han døde i 1862, var sentrale leder i haugianermiljøet i Tysvær. Da
Det Norske Misjonsselskap (NMS) ble stiftet i 1842, var Erik en av to utsendinger
fra Tysvær misjonsforening. I 1848 bygde haugianerne bedehus i Tysvær. Da ble
Erik og lensmannen i Tysvær valgt til å reise til John Haugvaldstad for å få hjelp til å
sette opp lover for bedehuset.
Første
misjonær
Eriks sønn John ble gift med nabojenta
Tøri Susort. Tøri hadde en bror som het Knut, som var husmann på Susort. Knut ble gift med Susanne Pedersdatter
og de fikk sju barn. Ei av døtrene deres het Berthe Christine Knudsen, også nevnt
som Kristine Susort, og ble født 23. april 1858.
Siden starten i 1842 og fram til 1885 hadde NMS sendt ut
74 misjonærer til det sørlige Afrika. I 1885 var en flokk på fem damer og en
mann klar til utreise som nye misjonærer til Zulufolket i nåværende Sør-Afrika.
En av disse var Kristine Susort. Hun var den første misjonær for NMS fra
Tysvær. Ja, kanskje den første misjonær fra Tysvær uansett organisasjon og
kirkesamfunn?
Kristine Susort var søskenbarn til mi
oldemor Johanne Sandvik, som var datter av ovennevnte Tøri og John.
Misjonsglød
Kristine var 27 år da hun reiste til
Zululand første gang. Hun var nok grepet av samme misjonsglød som sambygdingen
Sivert Gjerde. Sivert var 9 år yngre enn Kristine. Han ville også ut som
misjonær for NMS, men søknaden ble avslått i 1887. Han reiste derfor til
England, og ble opptatt som misjonær for Kina Innlandsmisjon. Følgende sitat fra
Sivert Gjerde i 1889, vitner om misjonsgløden som brant hos mange på den tid,
også hos Kristine.
Ta din bibel og tell omhyggelig, ikke kapitlene eller versa, men
bokstavene fra begynnelsen av 1 Mosebok til amen i Åpenbaringen. Når du har
fullendt dette arbeidet, så gå over det igjen og igjen og igjen ti, tyv,
tredve, nei du må lese hver bokstav i din bibel åtti ganger før du har nådd den
fornødne sum. Bokstavene i omkring åtti bibler vil behøves for å representere alle
de menn, kvinner og barn som lever i det gamle og uhyre keiserdømme China.
Fjorten hundre har sunket ned i hedenske graver nå den siste timen, tre og
tredve tusen vil dø i dag før du når China. Send eders misjonærer i morgen, og
en og en tredjedels million udødelige sjeler for hvem Kristus døde, vil ha gått
til deres bestemte plass før de kan nå deres kyst. Om en sådan kjensgjerning
berører oss eller ikke, så tror jeg den burde bevege våre hjerter. Det er nok
til å bringe en engel til å gråte.
Sivert Gjerde 1867-1891
Sivert var ei viktig røst som var med å tenne
misjonskallet til Kina i Norge det året han reiste og fortalte fra Kina.
Kinamisjonen (nå Norsk Luthersk Misjonssamband) ble startet i 1891 av kvinner
som var tent i brann for misjonen av Sivert Gjerde. Sivert selv reiste ut til
Kina høsten 1890, men ble syk like etter ankomst og døde allerede våren 1891.
Langt
liv i Sør-Afrika
Tilbake til Kristine Susort og hennes følge på vei mot Afrika. Vel framme i Sør-Afrika, gikk Kristine
og reisefølget i land i Durban. Tjenesten hennes var å være husholderske ved
hjemmet for misjonærenes barn på NMS sin første permanente misjonsstasjon i
Natal, kalt Umpumulo. Denne stasjonen lå altså i kongerike Natal, på grensa
til Zululand, men innbyggerne i området er zuluer.
Umpumulo ble en sentral plass både for
NMS og den nasjonale lutherske kirka. Stedet utviklet seg etter hvert til å bli
et luthersk skolesentrum. Senere ble det også bispesete for den lutherske kirka
i Natal. Det var den kjente misjonæren H. P. Schreuder som i 1851 startet
arbeidet på misjonsstasjonen Umpumulo, som betyr hvilested.
NMS startet tidlig en skole for
zulubarna, mens skolen for misjonærbarna ble startet i 1880. Fem år etter var
altså Kristine på plass som husmor for misjonærenes barn, som den gang bodde på
internat. Senere ble skolen for misjonærbarn flyttet til Durban, og Kristine
fulgte med. Første perioden hennes varte fra 1885-1896. Så var hun heime i
Norge ett år, før hun i 1897 var tilbake igjen i Sør-Afrika. Denne nye perioden
ble på hele 14 år. Hun var først heime igjen i 1911. Hele denne perioden hadde Kristine sin tjeneste i
heimen for misjonærbarna.
I 1911 var hun igjen tilbake i Norge og
hun ble heime i seks år. Hva hun gjorde og hvor hun bodde under heimeoppholdet
vites ikke. Kanskje var hun heime og tok seg av si gamle mor? Søskenbarnet
Johanne på nabogarden Sandvik var blitt enke i 1910. Hun solgte garden og
flyttet til Jørpeland, hvor hun flyttet inn hos dattera Anna Lea.
I 1917 reiste Kristine tilbake til
Sør-Afrika. Hun var da blitt 59 år. Denne gangen reiste hun ut i privat regi.
Kanskje var hun blitt for gammel til at NMS ville sende henne? Fram til 1922
vet jeg ikke hva hun gjorde og hvordan hun ble underholdt i Sør-Afrika, men i 1922
var hun tilbake igjen i NMS sin tjeneste ett par år. Disse par årene
var hun bestyrer på pikehjemmet på Eshowe misjonsstasjon sør i Zululand.
Om Kristine noen gang kom tilbake til
Norge etter 1917, er usikkert. Kristine ble ei gammel dame. Hun døde i Durban
30. april 1944, 86 år gammel.
PS! Om noen har flere opplysninger om
Kristine Susort (Berthe Christine Knudsen) er jeg veldig interessert. Send meg
gjerne en mail: ove.sandvik@gmail.com