Gunhild og Tønnes Bjerkreim
Tønnes Bjerkreim var en mann som
satte spor etter seg i Bjerkreim. Han var Bjerkreims første ordfører, han var
lensmann i 21 år og han bygde Bjerkreims første to etasjes hus.
Tønnes ble født i
Bjerkreim i 1805. Han var av gammel bondeætt, og den kjente bondehøvdingen Tron
Lauperak var hans farfar. Det var Tønnes sin far som kjøpte garden i Bjerkreim,
som sønnen Tønnes etter hvert overtok.
Tønnes fant seg kone
fra en heiegard mellom Helleland og Sokndal, som heter Vinje, eller Vinge som
den også kalles. Hvordan de treftes, vites ikke, men det er ikke usannsynlig at
Tønnes var på krøterhandel og var innom Vinje på vei mot Sokndal. Kona het
Gunhild Larsdtr. Vinje og var født i 1810.
Ortodoks i troen
Som nevnt var Tønnes en
høyt aktet mann i Bjerkreim. I tillegg til ordfører og lensmann var han med i
mange styrer og råd. Barnebarnet hans, som også het Tønnes, skriver om farfaren
(oversatt til bokmål): ”Han var en kirkens mann, og ortodoks i troen. Han hadde
rede på saliggjørelsens orden, og hadde alt det ytre i orden. Som vanlig på den
tid, hadde han husandakt hver søndag som det ikke var gudstjeneste, og da leste
han fra Luthers huspostille og sang fra Kingos salmebok. Både tjenere og vi
barn måtte sitte inne under andakten, og være med og synge. Vi forsto ikke den
gang den store betydning husandakten hadde… Var teksten kort, var vi glade. Var
den lang, satt vi og kjedet oss.”
Brudd på konventikkelplakaten
Tønnes hadde en eldre
bror som het Villas. Villas drev Bjerkreimgarden før Tønnes. Han var gift og
fikk fem barn, men alle fem var dødfødte. I den siste fødselen døde også kona
til Villas. Da overlot Villas garden til broren Tønnes, men fortsatte å arbeide
på garden. Villas var lekpredikant. Den første tiden han virket var dette ulovlig,
og han ble dømt for brudd på konventikkelplakaten. Han slapp imidlertid noe
straff for dette.
Bjerkreim. Tønnes sin gard er tredje hus fra høyre.
Siste år
Gunnhild og Tønnes fikk
flere barn, fem av dem vokste opp. Tollef var den eldste og overtok etter hvert
garden. Lars kjøpte gard på Vinningland. Han og kona gikk inn i forsamlingen
”de sterkttroende”. De andre tre barna het Vilhelm, Ingeborg Marie og Ingeborg.
På 1800-tallet var det
vanlig skikk å servere brennevin ved ulike anledninger. Slik var det også på
Bjerkreimgarden. Tønnes serverte og drakk også selv et glass ved høytidlige
anledninger, men han drakk seg aldri full. Verre var det med eldstesønnen
Tollef. Hver gang han var i Egersund, kjøpte han med seg en dunk brennevin, og
kom ofte full heim.
Tønnes døde27. juli
1885 etter lengre tids sykdom. Barnebarnet, som også het Tønnes, besøkte han på
sykeleiet den dagen han døde. Han forteller at bestefaren sa til ham: ”Tenk på
din skaper i din ungdom, før de vonde dagene kommer og du må si, de behager meg
ikke. Kast ikke barnelærdommen under benken, men bruk den trutt, les og be, og
se til at du lever et Gud velbehagelig liv. Følg ikke verdens barn på den breie
vei, men se og omvend deg, det er nyttig både for liv og evighet. Det er det
beste og seneste råd jeg kan gi deg, og det er godt, og jeg vet at du ikke vil
angre det.”
Martin født utenfor ekteskapet
På nabogarden til Tønnes
vokste det opp ei jente som het Guri og var datter til Gitle Birkrem. Da hun
var 24 år i 1853, fødte hun en sønn utenfor ekteskapet. Far til denne sønnen
var Tønnes sin 19 år gamle odelssønn, Tollef. Sønnen ble kalt Martin og vokste
opp sammen med mora. Da Martin vokste til, begynte han som tjener på farsgarden
sammen med sine halvsøsken. Det var flere tjener på farsgarden, blant andre et
søskenbarn av Tollef som het Karen og var fra Vinje.
Martin og Karen giftet
seg høsten 1882 og flyttet til Efteland i Helleland. Garden der fikk de kjøpt
av en morbror til Karen, med far Tollef som kausjonist. Karen og Martin fikk
fire barn, Guri, Ingeborg, Jakob og Inga. Karen døde allerede i 1898. Da
flyttet Martin og barna tilbake til Bjerkreim og bodde i et hus på heimegarden.
Martin arbeidet på jernbanen, og døde allerede i 1908.
Tollef Bjerkreim
Inger og Tollef Bjerkreims vei til Gud
Tønnes sin sønn Tollef
ble gift med Inger Malmin i 1863. De fikk sju barn, hvorav fire døde som unge.
Han overtok heimegarden i 1877. Da overtok han også embetet som lensmann etter
faren. Tollef var imidlertid ingen kristen slik som faren. I 1902 gikk det en
stor vekkelse over Bjerkreim. Da skriver sønnen Tønnes i si dagbok at far og
mor står imot vekkelsen og ser ut til å være noen ”hårde halse at knekke. Den
gamle fariseismen sitter så dypt i dem. Måtte snart våre bønner bli bønnhørte.
Gud er mektig.”
Ett år senere øyner
sønnen Tønnes håp. Han skriver at far og mor enda ikke er frelst, men nå er de
søkende. Men så legger han til: ”De kan ikke finde seg til rette på ”den måde
vi har det”. Gud frelse dem snart.” I 1913 er både Inger og Tollef dødssyke.
Når sønnen Tønnes besøker dem på sykeleiet gleder han seg over at faren nå var
lykkelig frelst. Han var ”lykkelig og salig på blodets regning.” Mora var
derimot ikke ”fuldt så frigjort”.
I 1923 er Tollef 89 år.
16. februar kommer dødsbudet. På dødsleie kom han med dette fine vitnesbyrdet:
”Gud være takk for Jesus Kristus Guds Sønns blod renser fra hele min synd, både
gammel og ny.” Like etterpå sovnet han stille inn. Kona Inger døde i 1932. Da
skriver sønnen: ”Får tro hun gikk hjem til Gud.”
Ny generasjon
I 1898 var det tid for
den fjerde generasjon å overta Bjerkreimgården. Inger og Tollef sin sønn Tønnes er da gift for andre gang. Første kona døde barnløs tre år etter at de giftet
seg. Den andre kona het Abigael Røysland. Hun og Tønnes fikk 11 barn. Tønnes ble
tidlig totalavholdsmann. Han hadde mange vonde opplevelser med farens og sambygdingers
alkoholbruk. Tønnes var som sin bestefar, ordfører i Bjerkreim en periode.
Det året Tønnes overtok
garden etter sin far, brøt det ut en vekkelse i Bjerkreim. Den første som ble
frelst i denne vekkelsen var Tønnes sin kone Abigael. Tønnes skriver at han selv ble
vakt da kona ble frelst, men han kjempet med kallet i to år. Først 13.11.1900
ble Tønnes født på ny. Flere av Abigael og Tønnes sine barn ble også frelst i
vekkelsesårene som fulgte ut over 1900-tallet.
Gitle Birkrem blir frelst
Det samme skjedde med lærer
og kirkesanger Gitle Birkrem. Han var Tønnes sin næreste venn og nabo fra oppveksten.
Både Gitle og Tønnes var halvbrør av Martin som er nevnt over. Gitle ble
enkemann i 1897. I 1899 skriver vennen Tønnes i si dagbok om Gitle: ”Han er
nedslået og bedrøvet da han faldt. Hans (avdøde) kones søster Gesine er nemlig
frugtsommelig med ham. Bryllup er lyst.” Året etter dette blir altså også Gitle
frelst.
Tønnes Bjerkreim jr.
Vekkelsen fortsetter
Etter at vekkelsen
hadde pågått ett par år, skrev presten i bygda til legpredikanten Sigbjørn
Modalsli fra Sira og ba han komme å ha møter i Bjerkreim. Han kom og var i
første omgang i 8 dager i Bjerkreim. Da fikk vekkelsen ordentlig tak. Tønnes ble mer og mer urolig. Han søkt og søkte, men kunne ikke finne fred med Gud.
Men så skjedde det endelig. Verset i 1 Joh 1,7 løste ham: ”Men dersom vi
vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og
Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.”
Nå ble det ei ny tid på
Bjerkreimgarden. Tønnes ble etter hvert en flittig brukt forkynner. Han hadde
møter både i nærområdet rundt Bjerkreim, men også i Sirdal og Gjesdal. Han ble
med i styre og stell både i Indremisjonsforbundet og Kinamisjonen, noe han
fortsatte med også etter at han og familien flyttet til Høland på Østlandet i
1913.
Trygve Bjerkrheim
Velsignelse i nye ledd
Flere av Abigal og
Tønnes sine barn, barnebarn og oldebarn ble også markerte skikkelser i den kristne
virksomheten. Eldste dattera Gudrun, ble gift med Arne Gjedrem. Han var
kretsformann i NLM i mange år. Flere av deres barn og barnebarn var aktivt med
i misjonsarbeidet.
Mest kjent er nok sønnen
Trygve Alvgeir. Han var redaktør av NLMs misjonsblad Utsyn og lærer på
Fjellhaug misjonsskole. Han har diktet mer en 15 000 dikt, hvor av mange
brukes som sanger i kristen Norge. ”Han tek ikkje glansen av livet” og ”Det er
makt i de foldede hender” er to av de mest kjente sangene til TB.
Martins datter blir frelst
Hvordan gikk det så med
Martins etterkommere. Om Martin selv ble berørt av vekkelsen vites ikke. Eldstedattera
Guri ble gift til Vinningland. Hun fikk ei datter, som ikke fikk barn. Datter
nummer to, Ingeborg, ble gift med en mann fra Halden og bosatt i Stavanger. Hun
var barnløs. Det samme var sønnen Jakob. Han emigrerte til USA og døde der som
ugift.
Yngste dattera Inga
giftet seg med Thomas Fjelde fra Jørpeland. I 1932 var det vekkelse på Jøssang
like ved Jørpeland. Olaus Østebø var forkynner og på et av møtene talte han om lignelsen
om gartneren som lot treet som ikke bar frukt, få stå et år til. Dette vakte Thomas og han ble frelst. Det
samme skjedde med Inga. Begge ble aktivt med i arbeidet på Jørpeland bedehus,
med tilknytning til NLM. Inga og Thomas fikk fem barn og mange barnebarn og
oldebarn. Mange av disse har fulgt etter Inga og Thomas si tro.
Thomas og Inga Fjelde
Kilder:
Tønnes Bjerkreims dagbok: Banebryter og foregangsmann
Lisabet Risa: Bjerkreimboka I