Ulike syn i NLM
Få spørsmål har vært så mye debattert på NLMs generalforsamlinger som spørsmålet om kvinnens tjeneste. Debatten har først og fremst gått på om kvinnen kan ha stemmerett på GF eller ikke. På 1990-tallet ble denne debatten mer dyptgående. For da viste det seg at det i tillegg til ulike syn på hva GF er, var det også kommet inn et nytt bibelsyn hos oss. Et bibelsyn som ikke uten videre aksepterer Bibelens tale om tjenestedeling mellom menn og kvinner.
Bibelsyn
I alle slike spørsmål er det avgjørende at vi bøyer oss for Guds ord. Hele Bibelen fra første til siste vers er Guds ord til oss. Vi diskuterer ikke med Guds ord, vi bøyer oss for det. Bibelen er klar i all spørsmål. Er det noe vi ikke forstår, er det ikke Guds ord som er uklart. Da er det vår forstand som ikke strekker til. Sier Guds ord noe om en sak på flere steder, skal vi la de klare ord tolke de uklare(2 Pet 1,20-21)
Det allmenne prestedømme
I GT var det en egen prestestand. Denne ble fullendt i den store Presten, Jesus Kristus. I menigheten etter at Jesus har fullført frelsesverket, er alle Guds folk prester(2 Pet 2,9). Dette gjelder kvinner som menn. Vi er satt i Guds menighet til å tjene med den nådegave som vi har fått. Og alle kristne har fått minst ei nådegave. Det finnes mange ulike nådegaver nevnt i Bibelen. Se for eksempel 1 Kor 12,28ff og Rom 12,6ff.
Likeverd
En annen bibelsk sannhet som er viktig i denne sammenheng er at Guds ord lærer oss at det er ingen gradsforskjell mellom menn og kvinne i Guds rike. Nei, her står vi alle på like fot. ”Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann eller kvinne. For dere er alle én i Kristus.” (Gal 3,28) I Guds rike er det fullt likeverd mellom kjønnene.
Ulike tjenester
I tillegg til dette taler Guds ord om ulike tjenester i menigheten. Disse skal fylles ut fra nådegave, tillit og utrustning. Bibelen nevner mange tjenester. Noen av dem er nok ulike benevnelser på den samme funksjon. Slike tjenester som Bibelen nevner, er hyrde, eldste, evangelist, profet, diakon, lærer m.m. Noen av disse tjenester sier Guds ord at kvinnen skal slippe. Det pålegges mannen å utføre disse. Det er en deling av oppgaver, ikke en gradering av verd.
Hva kvinnen skal slippe
De to viktigste tekstene om dette er 1 Kor 14,34ff og 1 Tim 2,11ff. I Korinterbrevet står det: ”Som i alle de helliges menigheter skal kvinnen tie i menighets-samlingene. For det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier. …det jeg skriver til dere, er Herrens bud.” Her ser vi at dette er noe som gjelder alle Guds menigheter og at det er et Herrens bud!
I 1 Timoteusbrevet står det: ”En kvinne skal ta imot læren i stillhet, hun skal underordne seg. Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet. For Adam ble skapt først, deretter Eva.” Her ser vi det tales om læreansvar og en ”hodefunksjon”, og at dette er en ordning Gud har satt fra skapelsen av. Se også Ef 5,22ff.. Denne hodefunksjonen er spesifikt omtalt i Ef 5,22ff. Her er det tale om ekteskapet, der kvinnen skal underordne seg mannen i alle ting.
Hvordan skal dette forstås?
Opp gjennom all tider har dette blitt forstått av de feste bibeltro forkynnere og lærere, at det er en spesiell tjeneste i menigheten som Gud pålegger mannen. Denne tjenesten er å ha ansvaret for læren og å være hyrde for Guds menighet. Det har vært og er ulikt syn på hvilke konkrete tjenester i vår tid dette gjelder, men selve prinsippet er helt klart i Guds ord.
Konsekvenser for NLM
Menighetsordningen på Bibelens tid er ikke lik den vi har i vår tid. Guds ord er det samme og gjelder like mye for oss som for menigheten på NTs tid. Men hvordan forstår NLM dette inn i vår organisasjon?
A. Generalforsamlingen var NLMs høyeste organ i alle saker inntil 1997. Den avgjorde også lærespørsmål. Derfor var den sammensatt kun av menn.
B. Rådsmøtet. I 1997 ble GF åpnet for kvinner. Men da ble øverste myndighet i lærespørsmål overført til Rådsmøtet. Dette møtet består av menn, i hovedsak valgt av de ulike kretsene.
C. Hovedstyret. Dette styret er det øverste organ i misjonen vår mellom generalforsamlingene. De har et klart hyrde- og læreansvar og består derfor av menn.
D. Kretsformann og nestformann i kretsstyret. Kretsstyrene er øverste styrer i kretsene. De har ikke i sammen grad læreansvar som hovedstyret. NLM har derfor valgt at formann og nestformann i kretsstyrene skal ha et særlig hyrde- og læreansvar i kretsene og skal derfor være menn. Kvinner kan være ordinære medlemmer av kretsstyret.
E. Ulike stillinger. Flere av stillingene som ansatte i NLM har, innebærer et særlig lære- og hyrdeansvar. Ansatte i følgende stillinger skal derfor være menn: De øverste lederne ved hovedkontoret, rektorene ved bibelskolene, feltlederne på misjonsmarkene, kretsledere og forsamlingsledere.
F. Eldsteråd. Noen få forsamlinger har opprettet egne eldsteråd. Disse består av menn.
G. Forvalter av sakramentene. Denne oppgaven blir også tillagt menn, ut fra at det ligger en hyrdefunksjon til denne oppgaven
Dette er de viktigste stillinger og tillitsverv som NLM sier skal være tillagt menn. Alle andre stillinger og tillitsverv er derfor i prinsippet åpent for både kvinner og menn.
Kvinnelig forkynner?
Hva så med forkynnertjensten? Kan en kvinne være forkynner? På dette spørsmålet har det aldri vært stor uenighet i NLM. Det har vært noen få kvinnelige forkynner helt fra de første årene. Kvinnelige misjonærer har også reist og forkynt Guds ord og fortalt fra misjonsmarkene. I noen få forsamlinger har det imidlertid vært forbeholdt menn å tale på ordinære søndags formiddagsmøter. Dette møtet har da blitt regnet som hovedsamlingen i menigheten, der læren står i sentrum.
Både Bibeltrogna venner i Sverige og Luthersk Missionsforening i Danmark har tillagt forkynnerne en hyrde og lærefunksjon. Det betyr at kvinner ikke kan være forkynner i disse organisasjonene.
Hvordan kan vi i NLM tenke slik vi gjør, når det står at kvinnen skal tie i forsamlingen? Det gjør vi fordi vi prøver å se Guds ord i sammenheng, slik vi lærer bl.a. i 2 Pet 2,20. I avsnittene som taler om at kvinnen skal tie i forsamlingen, er det snakk om lære- og hyrdeansvaret. Det står flere steder i Guds ord at kvinner var aktivt med i veiledning og forkynnelse. Vi taler med andre ord om ulike forkynnernådegaver som lærer, profet og evangelist.
Øivind Andersen(avdød Fjellhaug-lærer) sier om profetisk tale: ”Med profetisk tale menes en åndsfylt Kristus-forkynnelse på basis av det profetisk-apostoliske ord”. Dette har han belegg for i 1 Kor 14,3: ”Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.” I 1 Kor 11,5 står det hvordan kvinnen skal te seg når hun taler profetisk. Det betyr altså at kvinnen kan tale profetisk, men hun skal ikke ha ansvaret for læren.
Vi kan også merke oss at det var kvinner som fikk ansvar for å forkynne at Jesus var stått opp av graven. I Ap.gj 18,26 står det om Priskilla. Sammen med sin mann tok hun seg av Apollos og ”la Guds vei nøyere ut for ham.”
Kvinnelige prester
Hvordan kan vi være strekt imot kvinnelige prester, og samtidig åpne for kvinnelige forkynnere? Å være prest i Den norske kirke er per instruks å være hyrde for menigheten. Dette er i strid med Guds ord. En kvinnelig forkynner, som har nådegave til profetisk tale eller evangelist, er ikke en hyrde eller lærer for menigheten. Bibelen taler altså om ulike tjenester og nådegaver.
Derfor kan en kvinnelig forkynner med frimodighet vitne ut fra Guds ord. Den kvinnelige presten derimot har gått inn i en tjeneste som i følge Guds ord har blitt pålagt mannen. Derfor har hun en tjeneste i strid med Guds ord.
Ytterligere konkretisering
Det er alltid vanskelig å skulle konkretisere Guds ord inn i vår menighetstenkning når det gjelder tjenestedeling mellom menn og kvinner. At Guds ord taler om en slik tjenestedeling er helt klart. Å si noe annet vil være å fornekte Guds ord.
I avsnittet ”konsekvenser for NLM” har jeg nevnt de stillinger og tjenester som vi i NLM har vedtatt skal være for menn. Det betyr ikke at lista er fullstendig. Under vil jeg nevne noen tanker jeg har gjort meg angående ulike stillinger og tillitsverv i misjonen. Vi må absolutt kunne leve med at vi ser ulikt på enkelte konkretiseringer av tjenestedelingen, men det er ikke til å leve med at Guds ord forektes på dette området.
A. Kretsstyret. I Stavanger krets har de vedtatt at hele kretsstyret skal bestå av menn. Dette fordi de mener at kretsstyrt har et ansvar som kommer inn under hyrde og lærefunksjonen. Dette gjelder ikke minst med tanke på ansettelser av forkynnere. Jeg deler Stavanger krets sitt syn. Dette også ut fra Bibelens tale om mannen som kvinnens ”hode”. Kretsstyret er kretsens øverste organ. Det leder og er ansvarlig for arbeidet i kretsen.
B. Bibelskolelærer. Det har i mange år vært ansatt noen få kvinnelige bibelskolelærere i NLM. Disse har i liten grad hatt ansvar for ren bibelundervisning og troslære. Jeg kan ikke forstå annet enn at bibel- og troslæreundervisningen må ligge til mannen. Det gjelder i høyeste grad lærespørsmål.
C. Forkynnere med ansvar for bibelundervisning for voksne bør også være menn. Da tenker jeg på den klart læremessige forkynnelse. Dette gjelder også bibeltimeholdere på store arrangement og profilerende samlinger. Her er det imidlertid vanskelig og skille mellom de ulike nådegaver, så vi må trø varsomt.
D. Avdelingsledere. I misjonen er det mange stillinger som innebærer lederansvar og som ikke er nevnte over. Dette gjelder bl.a. ledere på misjonsfelt, misjonssekretærer og andre avdelingsledere ved hovedkontoret og rektorer ved videregående skoler. Både ut fra ”hode-tenkningen” og at disse stillingene nødvendigvis vil innebære en vesentlig grad av hyrdefunksjon, bør kvinner være fritatt slike stillinger.
E. Foreningsformenn i foreninger med offentlig møtevirksomhet. Det har vært vanlig i foreninger med mange medlemmer, at en av de ”eldste” blir valgt til formann. Men det har ikke vært lagt en eldstefunksjon til selve formannsvervet. Derfor har det noen steder vært kvinnelige foreningsformann. En er ”eldste” i kraft av nådegave og tillit, ikke i kraft av verv. Det er imidlertid helt naturlig i forsamlingene er at det velges en mannlig formann som har tillit som åndelig leder.
F. Søndags formiddagsmøter. Jeg kan ikke se at det er forskjell på forkynnelse søndag formiddag, i forhold til forkynnelse søndag kveld eller fredag kveld. Skille i syn her går altså ikke på klokkeslettet og dag for møtet, men på synet på hva et søndags formiddagsmøte skal være. Så langt jeg kan se har vi ikke i vår bedehussammenheng tillagt dette møtet annen vekt enn andre møter, slik de gjør bl.a. i Den Norske Kirke. Der er gudstjenesten søndag formiddag hovedsamlingen med vekt på lære og sakramentforvaltning.
Jeg kan altså ikke se at det er galt at ei kvinne er taler på et søndags formiddagsmøte. Dette ut fra at jeg ser på søndag formiddagsmøte på samme måte som møter til andre tidspunkt. Men dersom forsamlingen bestemmer at søndags formiddagsmøte skal være tilnærmet det Guds ord nevner som ”menighetssamling”, skal det være menn som er forkynnere.
Sunn romslighet
I synet på flere av disse tillitsverv og stillinger jeg har omtalt i avsnittet over er det ulike meninger i organisasjonen vår. Det mener jeg det må være rom for. Vi skal forsvare vår overbevisning ut fra Guds ord. Men vi må kunne se noe ulikt på enkeltspørsmål og samtidig stå sammen som brødre og søstrer i tjenesten i misjonen.
Avvis vranglærere
I våre dager brer vranglæren om seg i det norske folk. Kvinnelige prester, homofil praksis, livets to utganger, samboerskap er bare noen stikkord der Guds ord fornektes i dag. Vi må avvise vranglæren og vranglærerne i menighet og forsamling. Bibelen advarer oss mot å ta i mot dem og å gå og høre på dem!
(Skrevet på oppfordring fra en ungdom, jente, i forsamlingen)