torsdag 27. juni 2013

Bibeltroskap på vikende front


 
Kvinneprestsaken, eller tjenestedeling som vi kaller det i bedehusland, er et testspørsmål for bibeltroskap, hevdet den kjente svenske biskop Bo Giertz. Ser vi bare på dette ene spørsmålet, forstår vi at bibeltroskapen er på vikende front i Norge.
På 1950-tallet var samtlige norske biskoper, med ett unntak, imot kvinnelige prester ut fra Guds ord. Når er alle for, og en må lete godt for å finne noen prester som helhjertet står for dette bibelske syn. Noe av den samme utvikling har skjedd på bedehuset, selv om det enda er misjonsorganisasjoner som frimodig hevder tjenestedelingsprinsippet.  Men vi merker et sterkt press bort fra Guds ord også her.

Sist ut var Indremisjonsforbundet hvor en kvinne er konstituert som rektor på Bildøy bibelskole, selv om stillingen er en hyrdestilling. I følge ImFs egne regler skal det til denne stillingen kun kalles menn. Styreformann Knut Fr. Sørheim sier følgende til avisen Dagen om hvorfor de har trosset sine egne vedtekter: «Har ikke en konstituert rektor også hyrde- og læreansvar? Vi ser litt forbi det, og prinsippet må ivaretas på andre måter. En kan ikke se på det like prinsipielt når det er midlertidig.»

Med rette tar Johannes Kleppa et oppgjør med dette i Dagen. Han sier bl.a. at «når ein organisasjon må ty til eit slikt val som det ImF no har gjort, vitnar det om ein problematisk situasjon åndeleg sett i organisasjonen og om ein utfordrande situasjon med tanke på åndeleg leiarskap». Ut fra ImFs argumentasjon, skulle det være Ok med en kvinnelig vikarprest, men ikke med en fast ansatt. Selv om ImF sier at hyrde- og læreansvaret skal flyttes bort fra rektor kommende år, blir det uholdbart i praksis. Rektor er rektor ved bibelskolen, og dermed den øverste åndelige leder.

Også i NLM merker vi et sterkt press på tjenestedelingsprinsippet. I alle år har formann og nestformann i kretsstyret/regionsstyret vært menn. Dette er begrunnet med at disse tillitsverv er tillagt hyrdefunksjon og derfor i følge Bibelen kun skal innehas av menn med hyrdenådegave. HS har nylig åpnet døren på gløtt for at kvinner nå skal kunne være regionsformenn og i Region Nordvest NLM har de tatt konsekvensen av det og valgt ei kvinne til nestleder i regionstyret.

Argumentasjonen for endringene er ofte at en ønsker å stå for Bibelens syn, men at en hele tiden må prøve om vi har forstått tekstene rett. Prinsipielt er det riktig, men vi ser at endringene hele tiden går i en retning, nemlig liberalisering.

Presset mot Guds ords lære er stort i vår tid. Det brytes på mange fronter. Det følger velsignelse med å innrette seg etter Guds ord. Det er derfor vemodig når vi gang på gang opplever at det svikter i «testen». Vi trenger mer enn noen gang å be om en bibelvekkelse over bedehusnorge. Men kanskje først og fremst om vekkelse og fornyelse i den enkelte kristnes forhold til Jesus. Kong David hadde behov for å be om det: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei.» Sal 139,23-24

 

To bibeltekster som omtaler tjenestedeling i Guds forsamling:

En kvinne skal ta imot opplæring i stillhet og underordne seg i alt. Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille. 1 Tim 2,11-12

Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier 1 Kor14,33-34.


fredag 21. juni 2013

Søk Herren mens han finnes!

 
Mange utsetter å komme til Jesus. De tror det vil passe bedre senere. For mange blir det aldri. Hva med deg?

En ungdom var en gang alene på sjøen i båten sin. Han elsket sjøen og hadde gode stunder for seg selv med fisking som rekreasjon. Denne dagen var det litt bølger, men ikke mer enn han var vant med å takle.

Plutselig skjer noe uventet og uforståelig. Han våkner opp i sjøen og ser båten flyter med kjølen opp. Han er langt fra land og det er ikke en båt å se. Det er umulig å få båten på rett kjøl igjen, men han klarer å klatre opp på båten og klamre seg til kjølen. Han er i stor nød og redning er usannsynlig.

I sin nød roper han på Gud. Gud hadde ikke vært i tankene hans før, men nå så han at guddommelig inngripen var eneste mulighet for han til å bli berget. Han ber til Jesus og avgir et løfte. Hvis du berger meg i land Jesus, skal jeg ta imot deg og bli en kristen. Og det han ser på som et Guds under, skjer virkelig. Han blir berget i land uten noen skade.

Vel i land kommer Den Hellige Ånd til han og minner han på løftet fra båtkjølen. Kallet er tydelig. Skal du ikke ta imot Jesus som din frelser nå? Men han står imot kallet. Det får bli en gang senere, jeg har ikke tid til slikt nå. Det var jo bare et ubetenksomt løfte i nøden.

Den Hellige Ånd gir imidlertid ikke opp. Ett par år sener kommer kallet tilbake til ungdommen, men han står fremdeles imot. Det samme skjer noen ganger til, men med lengre og lengre mellomrom.

Mange år ligger bak. Ungdommen er blitt gammel og havnet på sykeheim. Kroppen er skral, men han er helt klar i hodet. En dag han rusler i gangen på sykeheimen, kommer et ukjent ektepar gående. Kona går inn på et rom, mens mannen kommer i prat med beboeren. Den ukjente forteller at kona skal besøke en slektning, mens han selv vil vente utenfor rommet.

De to mennene, en ungdom og en gammel, kommer i prat der i korridoren på sykeheimen. Drøsen går om løst og fast. Begge er interessert i sjøen og fiske, så de har mye å snakke om. Etter en tid spør den unge om den gamle er en kristen, og i tilfelle han ikke er det, om han ikke synes det er på tide nå like inn i døden.

Da setter den gamle blikket sitt rett på ungdommen og forteller historien om forliset. Om løftet til Gud om å ta imot Jesus om han ble berget. Om alle gangene han senere hadde stått imot kallet.

Ungdommen var selv blitt gammel da han fortalte meg denne sanne historien. Han sa at det var en hendelse som merket han for livet. For aldri ville han glemme den gamle mannen på sykeheimen da han kald og rolig snudde seg bort fra han og sa tydelig: Det er for sent for meg å bli en kristen nå. Gud har sluttet å kalle, for jeg har stått imot kallet gang etter gang.

For sent for meg nå! Må det ikke skje med deg. «I dag om dere hører min røst, så forherd ikke hjertene deres.» (Heb 3,15) «Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.» (Jes1,18) Kom til Jesus i dag!


(Hovedtrekkene i denne historien er sanne. Noen utfyllende detaljer er diktet av meg.)


mandag 17. juni 2013

Hip hop dans og UL


Illustrasjonsfoto fra internett
 
I ulike media og på Ungdommens Landsmøtes(UL) heimeside skrives det at det skal være hip hop dans på UL i år. Ikke på møtene, men som en aktivitet under stevnet. Mye er snudd opp ned i NLM de siste tiårene.

NLM er grunnlagt ut fra den pietistiske vekkelse. Et av kjennetegna ved denne åndsretningen er advarselen om ikke å skikke seg lik med denne verden. Du skal ikke melde deg ut av verden, som bl.a. munkene gjorde, men ta på alvor Guds ords formaning og advarsel mot syndige aktiviteter og andre ting som er med å dra deg bort fra Jesus.(Jfr. Rom 12,2, 1 Pet 4,3-4 og 1 Joh 2, 15-17)

En typisk formaning er at du ikke skal prøve hvor langt bort fra Jesus du kan komme og samtidig være en kristen. Nei, en kristen er redd for å komme bort fra Jesus og vil derfor søke så nær sentrum og Jesus som mulig. Derfor blir folk advart mot slike ting som ikke er direkte synd, men som kan være med å dra deg bort fra Jesus(adiafora). Dans er en slik sak.

På 1950-60 tallet tok enkelte kristne foreldre barna ut av skolen i protest mot at skolen arrangerte dans. Mange av våre bedehus har i sine lover at dans ikke er tillatt. Dette har vært NLMs klare veiledning, i alle fall til langt inn på 1990-tallet. Mitt inntrykk er at mange i NLM fremdeles vil si et klart nei til dans.

Nå skal altså hip hop dans være en aktivitet på UL. I Wikipedia står en forklaring på hva hip hop er for noe. Der står at dette er av det mer ekstreme innen danse- og musikkultur. Sitat: ”Mye hiphop har senere blitt kritisert for å være både sexistisk, rasistisk og volds- og dopforherligende, og for bruk av banning og annet «stygt språk».” Det burde være helt fjernt fra UL å gi ungdommen smaken på slikt.

Bibelen advarer mot å føre folk ut i fristelse. Som misjonsfolk ønsker vi å nå folk med evangeliet og å hjelpe dem nærmere Jesus. Da er det ikke veien å gå, å gi ungdommen smaken på et miljø preget av å være «sexistisk, rasistisk og volds- og dopforherligende, og for bruk av banning og annet «stygt språk».

Det er sårt at NLMs store ungdomsarrangement tilbyr dans som aktivitet. Det er mange med meg som ønsker en annen profil på NLMs ungdomsarbeid. Det er enda noen slike arrangement også hos oss heldigvis. Kanskje er det også tid for å starte et nytt landsdekkende arrangement for ungdom i regi av NLM, der forkynnelsen er i sentrum og hvor vi kan tilby andre og sunnere aktiviteter.

fredag 14. juni 2013

KrF i år også


 
Jeg har stemt ved alle stortingsvalg siden 1981. Hver gang har KrF fått min stemme. Slik blir det også i år.
Politikken ligger under det som i teologien kalles det verdslige regimentet. Her kan ingen predikant eller prest påberope seg Guds ord og si at slik eller slik må det stemmes. Politikken ligger under fornuften. Derfor stemmer kristne på forskjellige parti. Men som kristen, skal Guds ord selvsagt også være vår rettesnor i tenkningen i det verdslige regimentet.

For min del er det flere ulike saker jeg er opptatt av. Mange av disse kan det gjøres kompromiss med, men grensen for meg går ved selve livet. Det betyr at jeg ikke kan stemme på et parti som er tilhenger av at 15 000 små barn kan drepes i Norge hvert år. Det betyr igjen at utvalget av partier er
skremmende lavt.

De kristne
Det er mye i KrF som jeg er dypt uenig i. Andre som heller ikke er fornøyd med KrF, har startet ulike kristne småpartier. Problemet med disse er at de er alt for små til å ha mulighet til å komme inn på Stortinget. Slik sett blir stemmen bortkastet, selv om en får gi stemmen til det partiet som står en nærmest. Resultatet blir uansett til fordel for dem man er mest uenig med, fordi det blir en stemme mindre på det stortingspartiet som står en nærmest.


Hjemmesitter
Jeg kjenner andre kristne som velger og ikke stemme, blant annet fordi de er uenig i at KrF tar
regjeringsansvar for en ulov som fosterdrapsloven. Personlig meldte jeg meg ut av KrF på begynnelsen av 1980-tallet da partiet gikk bort fra sitt tidligere vedtak, om ikke å gå inn i ei regjering som administrerer abortloven.

Jeg har stor respekt for dem som velger ikke å stemme av denne grunn, men med samme begrunnelse som overfor de kristne småpartiene, har jeg kommet til en annen konklusjon. Hvis jeg ikke stemmer, er det til fordel for dem som jeg absolutt ikke ønsker skal regjere dette landet.

KrF er eneste stortingsparti som er imot
fosterdrapsloven
Stem KrF
Landet vårt trenger sårt ei ny regjering. En borgerlig velger som blir hjemmesitter, gir i praksis, om enn ikke prinsipielt, sin stemme til sosialistene. Det kan jeg ikke gjøre. Derfor vil jeg også i år stemme på KrF, som til tross for alt jeg er uenig med dem i, står meg nærmest. Det er også det eneste stortingspartiet som er imot gjeldende fosterdrapslov.

Sosialistene har etter krigen styrt målbevisst mot en svekking av de kristne verdier. Det har vært til ulykke for landet vårt. Dessverre ser vi at mange av de borgerlige partiene følger i sosialistenes spor. Likevel mener jeg at en borgerlig regjering er langt å foretrekke, ikke minst for enkeltmenneskets frihet og det private initiativ. Den borgerlige ideologi, om den finnes, er heller ikke så målbevisst antikristelig som den sosialistiske.

Jeg velger derfor nok en gang å stemme på KrF og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

fredag 7. juni 2013

Til ordet og vitnesbyrdet


 
Det er formiddag nyttårsaften 2006. Jeg sitter på bibelskolen Clet i Sucre, Bolivia. Det er ungdomsleir og jeg er sammen med 120 bolivianske ungdommer i alderen 15-30 år.

En fantastisk opplevelse å få være sammen med disse bolivianske ungdommene. Eneste skår i gleden er den «babelske forvirring». Her er ungdommer som har levd med Jesus i mange år. Andre er nye på veien, mens mange ikke er frelst.

Det er tid for bibeltime denne siste dagen i året. Jan-Tore Olsen skal ha bibeltime på spansk og jeg har fått oppgitt bibeltekstene han skal innom. Siden jeg ikke kan spansk, sitter jeg og studerer bibeltekstene mens Jan-Tore taler.

Det er mange kjente og kjære bibelord som blir tatt fram. Men ett stanser meg spesielt denne siste formiddagen i 2006. Et ord fra Jesajaboka jeg ikke har stanset for før. ”Til ordet og til vitnesbyrdet!” (Jes 8,20) Det blir til velsignelse og trøst. Hvor skal vi søke frelse og fornyelse? Jo, i ordet og vitnesbyrdet. I Ordet og forkynnelsen.

Vi lengter etter vekkelse! Til ordet og til vitnesbyrdet!

Vi lengter etter et rikere liv med Gud! Til ordet og til vitnesbyrdet!

Vi lengter etter veiledning i vanskelige spørsmål! Til ordet og til vitnesbyrdet!

Vi lengter etter frelsesvisshet! Til ordet og til vitnesbyrdet!

Vi lengter etter hjelp i anfektelsen! Til ordet og til vitnesbyrdet!

Vi lengter etter seier over synd! Til ordet og til vitnesbyrdet!

Vi lengter etter et hellig liv! Til ordet og til vitnesbyrdet!

Bibelens løfter gjelder også i 2013. De er ikke blitt foreldet. La oss ikke følge fornuftens og tidsåndens vei. La oss gå til Ordet. La oss gå til Jesus, han som det tales så mektig om i det andre bibelordet som ble stort for meg den nyttårshelga i Bolivia:
 
 ”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss i mot. Det tok han bort da han naglet det til korset.” (Kol 2,14)

Nyttårsleiren i Sucre 2006-2007
 
 

lørdag 1. juni 2013

En herlighet full av nåde


 
For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde. Joh1,16

Et fantastisk ord. I Jesus får syndere en gave, hele Jesu fylde, og vi får det av nåde over nåde. Nåde som følger på nåde, på ny nåde, og slik fortsetter det gjennom hele livet og inn i evigheten.

Det samme skildres også så fint i v.14 Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.  En herlighet full av nåde og sannhet! Det er ikke noe mindre du har fått del i, du som er frelst. Tenk en herlighet full av nåde! Vi kan ikke helt forstå det. Det er som å stå i en stor foss. Vannet tar aldri slutt. Det kommer og kommer. Slik er det for Guds barn med nåden. En herlighet full av nåde, nåde over nåde.


Dette hadde profeten Jesaja også fått se inn i. Han skriver bl.a. Jes 40,1-2. Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder. Dobbelt for alle dine synder. Jesu blod som rant for deg på korset, er ikke slik at det kun dekke så vidt over dine synder. Det hadde i seg selv vært et fantastisk under. Nei, det er nåde i rikt mål. Ja, Paulus vitner om den som er frelst at han har adgang til nåden han står i! Du står i nåde. Er omgitt av nåde. Jesu hans sønns blod renser fra all synd!        

Derfor er Jesus sentrum for et Guds barn. Du har alt du trenger i Han. Denne nåden over nåde, denne herlighet full av nåde ser vi litt inn i blant annet i Efeserbrevet kapittel 1. Her står det noe om hva du har, du som har fått del i denne herlighet:

-All åndelig velsignelse(v3)
-Utvalgt fra evighet(v4)
-Hellig og ulastelig(v4)

Det er nesten for stort til å være sant. Jeg med all min synd og urenhet står hellig og feilfri for den hellig Gud i Jesus.

-Barnekår(v5)
-Forløsning ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom(v7)
-Himmelen som arv(v.11)
-Den Hellige Ånd som pant(v13)

Vi kan gjerne synge: Å, kor rik eg er, eg har Jesus. Eg for Gud er kjær gjennom Jesus. Og videre: Å, kor rein eg er, eg har Jesus. Kvar en syndeflekk, blodet vaskar vekk. Å, kor rein eg er.  For av hans fylde har vi alle fått, og det er nåde over nåde.

Har du del i dette? Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. 1 Joh 5,12-13. Velkommen til Jesus!