onsdag 27. august 2014

Forkynn Jesus og hans gjenkomst

Harald A. Hodne har fått flytte heim til Jesus. Dødsannonsen sto i Dagen 27.08.14. Her følger et intervju med han fra 2009:

Jeg sitter sammen med en av misjonens virkelige ”grand old man”. Harald A Hodne blir 99 år tidlig i januar 2010.

Jeg er i stua til Ragnhild og Sverre Holm på Holm gård i Østre Kvelde i forbindelse med at jeg er taler på ei møteuke i bygda. Harald bor i nabobygda på vestsiden av Lågen, men er med på alle møtene i møteuka.

Nå er han invitert på formiddagskaffe for å få en prat med den tilreisende predikant. Vi har mange felles kjente landet rundt, og Harald er levende interessert i å høre nytt og gjenoppfriske gammelt.

Harald er opprinnelig stril, fra Hodne i Lindås nord for Bergen. Mesteparten av sitt voksne liv har han imidlertid bodd i Kvelde, hvor kona Tordis var fra.

Han har et langt liv bak seg i misjonens tjeneste. Allerede i 1934, for 75 år siden, begynte han som forkynner i Skien krets. Han var senere bl.a. kretssekretær i Troms og Finnmark, Drammen, Skien og Vestfold kretser. Enda i sitt niognittiende år er har med der det skjer. Kanskje var han den eldste deltaker på NLMs generalforsamling i Bergen i sommer.

Det er ikke mange navn som stopper opp når vi kommer inn på felles kjente på Finnsnes og i Tromsø. Med glød i øynene forteller han om da Eivind Nilsen og han begynte å samtale om behovet for en bibelskole i Tromsø. Utviklingen fram mot det Fjellheim er nå ser han på som et stort Guds under.

Arbeidet i Finnmark opptar han også. Han var en av drivkreftene bak en stor Nord Norsk misjonssamling i Karasjok i 1962. Da han kom til kretsen, hadde ikke NLM noen kontakter i vårt nordligste fylke. Han tok derfor kontakt med en forkynner for Vestlandske Indremisjonsforbund i Kirkenes og fikk hjelp av han til å arrangere møter i Varanger. Hodne besøkte alle skolene i Pasvik og Kirkenes og informerte om misjonen..

Før vi skilles spør jeg om han merker noen forskjell i forkynnelsens innhold i dag i forhold til vekkelsestiden på 1930-40 tallet. Han starter med å oppfordre meg til å forkynne det sentrale i evangeliet. Det kan vi aldri få høre nok av.

Den største forskjellen er imidlertid at på den tid var det et sterkt fokus på at Jesus kommer snart igjen. ”Vekter, hvor langt på natt?” og ”Jesus kommer snart” var tema som gikk igjen på nesten alle møter. Alvoret med å være menneske må ikke forstumme. Jesus kommer snart, da er det for sent til å bli frelst. Du må få din sak i orden med Jesus nå!

Dette er toner som den aldrende predikant gjerne skulle sett ble klarere i vår tid enn den er. Forkynn Jesus og at han kommer snart igjen, lyder oppfordringen hans.

lørdag 23. august 2014

Børre Knudsen til minne

 
Børre Knudsen fikk hjemlov søndag 18. august 2014. Ei profetrøst har stilnet. Ingen har med styrke og omkostninger talt de ufødte barns sak som han.

Børre Knudsen var omstridt langt inn i de kristnes rekker. Mange ropte høyt om upassende virkemiddel, men hadde selv lite og ingenting å si om alle de forferdelige drap som skjer på Norske sykehus med statens velsignelse.

Børre Knudsen prøvde å hindre drapene. Han prøvde med gjerninger. Han prøvde med tale. Han prøvde med sang. Og hans budskap nådde ut til folket. De fleste reagerte med sinne og hoderysting. Noen av oss er takknemlige for at han fikk være de ufødte barnas røst.

Børre Knudsen var også forkynner. Jeg fikk høre han noen ganger i den perioden jeg var kretssekretær i Troms og Finnmark.  Selv om kirkesynet skilte oss, kjente jeg igjen Kristus-røsten i forkynnelsen. Denne kommer også fram i oppbyggelige bøker han har gitt ut.

I dag har jeg sett filmen om Børre Knudsen. Hjertelig takk til NRK som viste filmen og som lar den være tilgjengelig en måneds tid framover:


Dette var et sterkt portrett av Børre og familien. Kampen har kostet, ikke minst for kona og barna. De måtte lide for farens og mannens handlinger og forkynnelse. Her er mye til ettertanke.

Nå har de ufødte barnas sterkeste røst i Norge stilnet. Må Gud hjelpe oss til ikke å tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv! (Jo, den rammer hver og en av oss!!)

1000 personer møter opp på Jæren til minneseremoni over en hund som ble skutt. En katt som ble drept i Haugesund får førstesideoppslag i media. Men det er ikke mange som bryr seg om at 15 000 barn blir drept hvert år i Norge, på offentlige sykehus!
 
Gud innbyr i dag til omvendelse:

Jeg bød mig frem for dem som ikke spurte; jeg var å finne for dem som ikke søkte meg; jeg sa til et hedningefolk som ikke var kalt med mitt navn: Se, her er jeg, her er jeg! (Jes 65,1)
Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. (Jes 1,18)

Fred over Børre Knudsens minne!


tirsdag 19. august 2014

Stedfortrederen Jesus


 
Bibelen forteller oss noe fantastisk. Selv om vi har syndet mot Gud, elsket han oss likevel så høyt at han var villig til å sende sin Sønn til jord for å åpne en vei til himmelen for oss. Sønnens navn er Jesus.

Det var to ting Jesus måtte gjøre:

Fullkomment liv
Han måtte leve som et menneske uten å synde. Han måtte holde alle Guds bud. Klarte han det? Ja, Jesus gjorde aldri noe galt. Han tenkte aldri noen syndig tanke. Når du tar imot Jesus som din frelser, får du Jesu liv som ditt. «Kristus vårt liv» (Kol 2). Da holder du mål i Jesus! Vil du ikke tro på Jesus, holder du ikke mål. Men Jesus holder mål for deg, du som tror på han

Soning for syndene
Men dette var ikke nok. Jesus måtte gjøre en ting til for oss. Vi har syndet mot Gud. Derfor fortjener vi straff. Når vi skylder noen penger, må vi betale tilbake. Slik står vi også i gjeld overfor Gud på grunn av vår synd. Men vi har ingenting å betale Gud med. Den regningen var det bare Jesus som kunne betale. Det gjorde han i påsken for to tuen år siden. Da bar han dine og mine synder til korset. Der straffet Gud Jesus i stede for deg og meg. Så får du gå fri.

Storebror tok straffen
Utenfor Stavanger er det ei øy som heter Lindøy. Her ble noen gutter plassert sammen med noen voksne, fordi de var veldig ulydige. Her gikk de på skole og her bodde de og sov de. Det var mange strenge regler. Bl.a. var det strengt forbudt å låne robåtene som var på skolen. Brøt de reglene, fikk de ikke bare kjeft, men ris på rompa med bjørkekvister!

En «vandrehistorie» forteller om en liten gutt som en dag ble fristet til å låne en av disse robåtene. Han så seg godt rundt, om det var noen av de voksne som så han. Det var det ikke, derfor tok han en liten tur med en av båtene. Men det gikk ikke lenge før han ble oppdaget og hentet i land. Han forsto at nå ventet ris, og han begynte å gråte.

Men da skjedde noe overraskende.  En større gutt kom løpende. Det var storebroren til han som var tatt på fersk gjerning. Han sier noe merkelig til de voksne: Ta og gi meg ris i stede for bror min. Og tenk de voksne gjorde som han sa. Storebror som ikke hadde gjort noe galt fikk ris, mens lillebroren som hadde brutt reglene gikk fri.

Jesus døde i ditt sted
Dette er et enkelt bilde på det som skjedde med Jesus. Men det sier ikke alt. I påsken tok ikke bare Jesus straffen som du og jeg skulle hatt. Nei, Gud tok syndene dine og gjorde Jesus til verdens største synder. Han ble dømt og tok straffen, for at du skulle få gå fri.  

Du og Jesus får bytte plass. Du får Jesu fullkomne liv som ditt, mens Jesus tok dine synder som sine og tok straffen som du skulle ha tatt. «Han som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skulle bli rettferdige for Gud.»

Derfor er jeg så glad i å høre om Jesus og hva han har gjort for meg. For da vet jeg at når jeg tror på han, får jeg være med han til himmelen. For det er nok det som Jesus gjorde.

 
(Utdrag av påske-familieandakt i 2008)


fredag 15. august 2014

Mitt første leserinnlegg


 
Min første debatt artikkel skrev jeg i Stavanger Aftenblad 7. mars 1983. Den handlet om NRKs skeive mediedekning overfor Israel.  Det er visst ikke mye nytt under solen.

Innlegget er hentet fra Aftenbladets arkiv og er kanskje vanskelig å lese. Teksten er som følger:

Herr redaktør.
I Dagsrevyen mandag 28. februar hadde Odd Karsten Tveit en reportasje fra Israel. Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg trodd at reportasjen var et propagandainnlegg fra PLO. For større ensidighet skal en lete lenge etter.

Dette er dessverre ikke første gang Tveit kommer med PLO-propaganda. Jeg har ikke hørt alle reportasjene hans fra Midt-Østen, men en del er det da blitt, og jeg har til nå ikke hørt et eneste positivt ord om Israel. Reportasjene blir framstilt som den hele og fulle sannhet, men er en sterk forbedring av virkeligheten.

Derfor vil jeg oppfordre kringkastingssjefen til å kalle Odd Karsten Tveit hjem, og sende ned en reporter uten skylapper. Og vi andre får inntil så skjer, skrue ned lyden når propagandaen strømmer ut.

Stavanger 1. mars 1983
Lars Ove Sandvik

onsdag 6. august 2014

NLA og læren om fortapelsen

 
Når vi skal finne ut hva som er kristen lære, har vi kun en kilde som er gyldig. Det er Skriften alene. Vi gjør vel i å lytte til åndelig vise menn og kvinner, men alt de lærer oss må prøves på Guds ord.

Læren om livets to utganger er veldig alvorlig. Vi mennesker er evighetsvandrere. Det er kun to utganger på livet, enten en himmel sammen med Jesus eller en evig fortapelse. Noen bibelvers som taler om dette:

For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv; Joh 3,16

Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere min Fars velsignede! arv det rike som er beredt dere fra verdens grunnvoll blev lagt! Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, dere forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler! Matt25,34 og 41

Men det skjedde at den fattige døde, og at han blev båret bort av engler i Abrahams skjød; men også den rike døde og blev begravet. Og da han slo sine øyne opp i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød. Luk 16,22-23

Dette er Bibelens alvorlig forkynnelse. Den som ikke tror på Jesus, har en mørk framtid. Men Bibelen stopper ikke med det. Dens hovedbudskap er at Jesus var villig til å gi sitt liv til soning for verdens synder, for at den som tror på ham skal slippe å gå fortapt, men vinne en evig himmel. Dette får en hver som tror, uforskyldt av nåde.

Når menneskene kommer på avstand fra Guds ord, står en i fare for å bli rammet av djevelens farlige gift, spørsmålet «Har Gud virkelig sagt?». Dette er der mange skremmende eksempler på. Ikke minst gjelder det læren om de to utganger på livet, som fornektes og nedtones. Jeg frykter for at forkynnelsen om livets to utganger også er sjeldnere å høre på bedehusene nå enn før.

Norsk Lærerakademi(NLA) er en teologisk utdanningsinstitusjon eid av flere misjonsorganisasjoner på bedehuset. Professor ved NLA, Oddvar Johan Jensen, sier på verdidebatt.no:

«Fra bedehuset kjenner jeg en forkynnertradisjon som ikke viste noen moderasjon med hensyn til forkynnelsen av fortapelsens gru. Det var slik at det nærmest gikk sport i å tyne de bibelske bilder til det ytterste. Denne forkynnelsen fremstod som bibeltro. Møte med en annen teologis tenkning (som i Karl Marthinussens bok) har helt klart preget min måte å tenke på i en annen retning enn den jeg ble kjent med på bedehuset, vel også et noe annet bibelsyn» (05.08.2014)

Som Jensen, har også jeg «vokst opp» på bedehuset, men jeg kjenner meg ikke igjen i hans anklage. Det var mange forkynnere som minnet om livets utganger og fortapelsens gru, men det var aldri «En sport i å tyne de bibelske bilder til det ytterste». Når forkynnerne talte om dette, var det ofte med tårer og dypt alvor. Jeg kan ikke huske noen som gikk lenger enn Guds ord. De var heller forsiktige med å male ut bibelens klare og alvorlige tale. (Jeg sier ikke med dette at det aldri ble forkynt fortapelsens gru på uvis måte på bedehusene. Men det var ikke det vanlige.)

At en professor på bedehusorganisasjonenes høyskole ikke taler klart om livets to utganger, synes jeg er vemodig. Han sier at han ikke lenger lærer det som blir lært på bedehuset og at han nå har et annet bibelsynet enn det han lærte på bedehuset. Når vi ser hvordan utviklingen har gått på Menighetsfakultetet, bør en gjerne ikke bli så overrasket om det samme skjer på NLA. På MF har de nå ansatt en professor som er stifter av en organisasjon som skal arbeid aktivt for å få Den norske kirke til å vie homofile. MF ble stiftet for å tale imot liberal teologi, nå har den mest liberale teologi fått innpass på skolen. Det er en smerte å konstatere.

Bibelkritikken legger et kveldende dekke over all sann vekkelse. Historien viser at det ofte er teologer og skriftlærde som går foran i bibelkritikk. Men vi er langt fra en fredet plett på våre bedehus heller. Må Gud se i nåde til oss alle, så vi ikke stoler mere på «vise og forstandige» enn på Guds ord. For Guds ord står fast til evig tid. Ikke en tøddel skal forgå. Takk og lov for det; Løftene kan ikke svikte!



lørdag 2. august 2014

Ikke bare solskinnshistorier

 
I Lukas evangelium kapittel 15 forteller Jesus tre solskinnshistorier. Men ikke alle historier får en slik god slutt.

Hos Lukas ender historiene med jubel og fest. Den bortkomne sauen blir funnet. Den mista sølvpenningen blir også funnet. Den bortkomne sønnen som hadde sløst bort sin del av farsarven i synd og elendighet, får komme heim til far og mottatt med ny kledning og slaktet gjøkalv.

Disse liknelsene forkynner Guds ufattelige nåde for syndere og Hans grenseløse kjærlighet til oss mennesker. Har du vært en kristen, men kommet bort fra Jesus, er du velkommen tilbake. Jesu død og oppstandelse er en fullkommen soning for alle verdens synder. Derfor innbyr Jesus både den som aldri har vært frelst og den som en gang har vært frelst, men falt i fra:

Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. Jes1,18

Ikke noe menneske er frelst fra unnfangelsen, men i vårt land blir mange barn frelst ved dåp og forkynnelse av evangeliet. Men dessverre faller mange, kanskje de fleste, bort fra Jesus. Liknelsene i Lukas 15 forkynner med klarhet at Jesus vil ha alle, også de som er falt fra.

Fortapt
I Ruts bok fortelles om Elimelek og Noomi og deres to sønner som forlater Israel og drar til hedningelandet Moab. De hadde planer om å være borte «en tid» for så å vende tilbake. Men for tre av dem ble det ingen hjemkomst:

 
Så døde Elimelek, No'omis mann, og hun ble tilbake med sine to sønner. De tok seg moabittiske hustruer, den ene hette Orpa og den andre Rut; og de bodde der omkring en ti års tid. Da døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon; og kvinnen var tilbake etter sine to sønner og etter sin mann. Rut 1,3-5 Etter dette vendte Noomi og Rut tilbake til Israel.

Det gamle testamentet er blant annet talt til forbilde. Fortellingen i Ruts bok er derfor et forbilde på en familie som går bort fra Guds rik (Israel) og ut i verden (hedningelandet Moab). Alle hadde tenkt seg tilbake til Guds land, men bare en fikk oppleve en solskinnshistorie. De tre andre døde i hedningeland, uten å ha nådd målet.

Det er en stor sorg, at det nettopp går slik også med de fleste i vår tid som faller fra. Kanskje tenkte ungdommen at han først vil «leve livet», for så å komme tilbake til Jesus når han blir gammel. Andre blir slukt av rikdom og verdens lyster og faller i fra Jesus for aldri mere å komme tilbake. Noen blir så opptatt av sin kristendom og rette lære, at de mister synet på Kristus. For disse er det kanskje ekstra sjeldent at noen får et nytt frelsende møte med Jesus. Bibelen advarer sterkt mot egenrettferdighet.

Gå ikke bort ifra Jesus
Djevelen vil gjerne at du går fortapt og han gjør det han kan for at ditt liv ikke skal bli en solskinnshistorie. Men du skal vite at Jesus har overvunnet Satan og hans åndehær. Hos Jesus er du trygg. Frelsen er en gave du får uforskyldt av nåde. Vil du bli frelst? Vil du bli bevart hos Jesus? «Fest ditt øye på Jesus». Takk og gled deg for Hans fullbrakte frelsesverk:

Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi fòr alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei; men Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham. Jes 53,5-6


(Ettertanker etter tale av Bjørn Valde på bibelcamping Tonstadli 15. juli 2014)