Guds ord kaller de frelste for et
kongelig presteskap. Dette gjelder unge og gamle, kvinner og menn. Denne
sannhet blir også omtalt som "det allmenne prestedømme".
«Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at
dere skal forkynne hans dyder som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys,» 1 Pet 2,9
I den gamle pakt som omtales i GT, var prestene
mellommenn mellom Gud og menneskene. En av Israels tolv stammer, Levi, ble
utvalgt av Gud til å være prester. De fikk ikke sitt eget landområde i Israel
på samme måte som de andre stammene. Det var kun prestene som hadde lov å gå
inn i Det Hellige i synagogen og tempelet, og ypperstepresten var den eneste
som fikk gå inn i Det aller helligste.
I den nye pakt finnes ingen
prestestilling på gammeltestamentlig vis. Alle kristne er prester. Vi trenger ikke noe menneske
som mellommann. Vi har en og det er Jesus Kristus. Dette blir kalt ”Det
allmenne prestedømme”. «Alle kristne er prester og andre prester kjenner ikke det
nye testamentet til», sier Luther.
Det betyr at alle kristne skal
få ha sin prestetjeneste der de er plassert. I heimen, på traktoren, bak
kateter og kontorpult. Noen driver barnelag, noen er forkynnere eller
misjonærer. Er du frelst, er du kongelig prest der du er i din hverdag!
Til denne tjenesten har vi
fått ulike nådegaver. Alle frelste har fått en eller flere nådegaver. Disse
nådegavene skal den utvalgte ætten, menigheten, ta i bruk. For nådegavene er
ikke gitt til framvisning eller til ære for den som har fått den. Nei, den er
gitt til tjeneste i menigheten. Her har vi et forvalteransvar. Gud spør ikke
etter dyktighet. Han gir selv den utrustning du trenger til din tjeneste, men
Han spør etter lydighet. Er du villig til å svare ja på Jesu kall, eller
prioriterer du ditt eget selvliv?
Så vil kanskje noen spørre:
Når alle er prester, hvorfor taler da Guds ord imot «kvinnelige prester». Da må
vi huske på at prestetjenesten i Den Norsk kirke ikke er en prestetjeneste slik
vi finner den i GT. En prest i DNK er per instruks en eldste i menigheten
(mellom mye annet). En eldste er ikke prest, men en hyrde og lærer i
menigheten.
Og Guds ord sier helt klart
at kvinner skal slippe å være eldste. Det er et ansvar som er pålagt mannen. Derfor
er det i strid med Guds ord å være kvinnelig prest, eller være kvinnelig eldste
i en misjonsorganisasjon. Derfor skal vi heller ikke gå og høre på dem som
lærer i strid med Ordet. Det sier Bibelen klart og tydelig.
Til alle prester i bibelsk
forstand, kvinner som menn, gir Jesus dette kall og oppdrag:
«Og Jesus trådte frem, talte
til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord; gå derfor ut og gjør
alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og den
Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg
er med dere alle dager inntil verdens ende!» Matt 28,18-20
"Så er vi da sendebud i
Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La dere
forlike med Gud! Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss,
for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud." 2 Kor 5,20-21