søndag 29. september 2013

Kongelig presteskap


 
Guds ord kaller de frelste for et kongelig presteskap. Dette gjelder unge og gamle, kvinner og menn. Denne sannhet blir også omtalt som "det allmenne prestedømme".

«Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans dyder som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys,» 1 Pet 2,9

I den  gamle pakt som omtales i GT, var prestene mellommenn mellom Gud og menneskene. En av Israels tolv stammer, Levi, ble utvalgt av Gud til å være prester. De fikk ikke sitt eget landområde i Israel på samme måte som de andre stammene. Det var kun prestene som hadde lov å gå inn i Det Hellige i synagogen og tempelet, og ypperstepresten var den eneste som fikk gå inn i Det aller helligste.

I den nye pakt finnes ingen prestestilling på gammeltestamentlig vis. Alle kristne er prester. Vi trenger ikke noe menneske som mellommann. Vi har en og det er Jesus Kristus. Dette blir kalt ”Det allmenne prestedømme”. «Alle kristne er prester og andre prester kjenner ikke det nye testamentet til», sier Luther.

Det betyr at alle kristne skal få ha sin prestetjeneste der de er plassert. I heimen, på traktoren, bak kateter og kontorpult. Noen driver barnelag, noen er forkynnere eller misjonærer. Er du frelst, er du kongelig prest der du er i din hverdag!

Til denne tjenesten har vi fått ulike nådegaver. Alle frelste har fått en eller flere nådegaver. Disse nådegavene skal den utvalgte ætten, menigheten, ta i bruk. For nådegavene er ikke gitt til framvisning eller til ære for den som har fått den. Nei, den er gitt til tjeneste i menigheten. Her har vi et forvalteransvar. Gud spør ikke etter dyktighet. Han gir selv den utrustning du trenger til din tjeneste, men Han spør etter lydighet. Er du villig til å svare ja på Jesu kall, eller prioriterer du ditt eget selvliv?

Så vil kanskje noen spørre: Når alle er prester, hvorfor taler da Guds ord imot «kvinnelige prester». Da må vi huske på at prestetjenesten i Den Norsk kirke ikke er en prestetjeneste slik vi finner den i GT. En prest i DNK er per instruks en eldste i menigheten (mellom mye annet). En eldste er ikke prest, men en hyrde og lærer i menigheten.

Og Guds ord sier helt klart at kvinner skal slippe å være eldste. Det er et ansvar som er pålagt mannen. Derfor er det i strid med Guds ord å være kvinnelig prest, eller være kvinnelig eldste i en misjonsorganisasjon. Derfor skal vi heller ikke gå og høre på dem som lærer i strid med Ordet. Det sier Bibelen klart og tydelig.

Til alle prester i bibelsk forstand, kvinner som menn, gir Jesus dette kall og oppdrag:

«Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord; gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» Matt 28,18-20

"Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud." 2 Kor 5,20-21


søndag 22. september 2013

En utvalgt ætt


Du som er frelst er utvalgt til å være Guds barn. Utvalgt til å tilhøre Jesus-familien. Den ætta som skal arve evig salighet i himmelen.

Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans dyder som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys, 1 Pet 2,9

Her er det ikke snakk om noen dobbel utvelgelse. At noen mennesker er utvalgt til å gå fortapt og noen til å bli frelst. Det er en gammel vranglære som dessverre også blir forkynt i våre dager. Nei, utvelgelsen er i Kristus. Gud har utvalgt dem som er i Kristus til å tilhøre hans ætt.
 

I den gamle pakt var det Israel som var Guds utvalgt folk. I 5 Mos 7,6-8a ser vi hva utvelgelsen grunner seg i. «For et hellig folk er du for Herren din Gud; deg har Herren din Gud utvalgt av alle de folk som er på jorden, til å være hans eiendomsfolk. Ikke fordi dere var større enn alle andre folk, fant Herren behag i dere, så han utvalgte dere, for dere er det minste blant alle folk; men fordi Herren elsket eder,..»

Israelsfolket utmerket seg ikke på noen positiv måte overfor andre folk. Heller tvert imot: De var det minste av alle folk. Nei, utvelgelsen grunner seg i at ”Herren elsket dere”.

I den nye pakt er det de frelste som er Guds folk. Løftene til Israel gjelder nå Guds folk. Jeg er så glad for at det også i dag er slik at frelsen ikke grunnes på at det er noe i meg som må behage eller tilfredsstille Gud for at jeg kan bli frelst. Nei, det er som Gud sier hos Jesaja i Jes 43,25: «Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.» Det er min redning. For jeg får det ikke til å være en kristen.

Så er Israel enda Guds utvalgt folk. Gud har en spesiell plan med Israel. Nå har de fått sitt land igjen, etter skriftene. En gang skal de som folk vende seg til Jesus. Men frelsen og velsignelsen tilhører dem som tro på Jesus.

I Ef 1 står det om all åndelig velsignelse som tilhører denne utvalgt ætt. Se hva som står i disse herlige vers, 3-7: «Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus, likesom han utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll blev lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn, idet han i kjærlighet forut bestemte oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus etter sin viljes frie råd, til pris for sin nådes herlighet, som han gav oss i den elskede, i hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom..»

Dette eier de som er med i den utvalgte ætt. Vi må også legge merke til at det er snakk om ei ætt. Fredrik Wisløff sa det en gang på denne måten: «Kristendommen er ingen enkeltmannssak, kristendommen er sosial.» Den som er frelst er skapt til å leve i De helliges samfunn.

onsdag 18. september 2013

Et nytt liv


 
Den dagen et menneske blir frelst, skjer det noe fantastisk. Du blir plutselig en ny person, helt forskjellig fra den du var før og fra dem som ikke er frelst. Du blir født på ny.

Frelsesdagen gikk du over fra å være åndelig død til å leve. Fra mørke til lys. Du ble flyttet fra en vei som hadde helvete som endeholdeplass, til en smalere vei som har Himmelen som mål. Samtidig er du ikke lenger djevelens barn, men Guds barn. Det er ikke småtteri. Det er ufattelig stort.

Dette nye livet har annen trang og lyst enn det gamle. Det nye livet vil det Jesus vil. Det nye livet har et sterkt ønske og trang etter å oppfylle og leve etter Guds bud og formaninger. Det hater synden og syndens lyster. Du er «ren og rettferdig himmelen verdig» i Jesus.


Men samtidig som du ble en ny person, er du fremdeles ditt gamle ”jeg”. Så lenge du er her på jord har du som er en kristen to naturer som er i innbitt kamp med hverandre. Den gamle natur vil det motsatte av den nye. Den gamle natur elsker synden og vil ha deg bort fra Jesus.

Paulus sier om kampen mellom naturene i Rom 7, 18-8,1:

For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt; for viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke; for jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i meg.

Så finner jeg da den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden; for jeg har lyst til Guds lov etter mitt innvortes menneske, men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar mig til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.

Jeg elendige menneske! hvem skal fri mig fra dette dødens legeme? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød. Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Denne kampen er et kjennetegn på åndelig liv, og den kan være tøff. Men dette er en måte Gud steller med sine barn på for å bevare oss. Synden avsløres for at vi skal ha vår trøst og vårt alt i Jesus. «Min nåde er nok for deg».  2 Kor 12,9 Men loven kom til for at fallet skulle bli stort; men hvor synden ble stor, blev nåden enda større, Rom 5,20

En kristen merker denne kampen i sitt liv. Men den hellige og rettferdig Gud, ser bare det nye livet hos den kristne. «Han ser meg i Kristus, ja, evig i Kristus, rettferdig og ren.» Det er vår redning.

Guds vitnesbyrd om den frelste lyder bl.a. slik: Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans dyder som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys, 1 Pet 2,9

lørdag 7. september 2013

Familien på Vinje


Vinje i Sokndal
 
En mann kommer gående oppover stien mot Vinje. Året er 1865 og det er tid for telling av Sokndals innbyggere.

Garden Vinje blir også kalt Vinge. Den ligger helt sør ved Eievannet, mellom Heskestad og Hauge i Dalane. 1865 er norsk folketellingsår, og smågarden på Sokndalsheia slipper ikke unna. Det er to husholdninger på garden.

Vel framme på Vinje, blir kommunens mann møtt av enka Ingeborg Vinje. Hun ønsker folketelleren velkommen innendørs og setter over kaffekjelen. Han kom fra nabogården Gaudland litt lenger sør og skal videre til Refsland i nord før det er kveld. En hvil med en kopp kaffe og noe å spise gjør derfor godt.

Det er bare Ingeborg og dattera Karen Gjertine på 16 år som er heime denne dagen. Etter en god prat om løst og fast, er det tid for Ingeborg til å fortelle om folkene på garden. Hun starter med å fortelle at hun selv er født på Gaudland i 1812. Hun er altså 53 år gammel.

Hun giftet seg i 1835 med den fem år eldre Jakob Lorents Vinje. De overtok garden på Vinje etter svigerforeldrene Guri og Lars Vinje og fikk etter hvert seks barn. Det var Lars sin far, Mikkel, som var det første i slekta som drev Vinje.

Jakob ble ingen gammel mann. Han døde da han var 44 år. Den yngste dattera, Karen, var bare ett år da faren Jakob døde, mens det eldste barnet var 17 år. De siste årene har Ingeborg bodd som folgekone på garden. I tillegg har noen av barna hatt arbeid utenom garden.

Vinje sett fra en annen vinkel
 
I folketellingen er det kun de som bor i husstanden på tellingsdagen som skal noteres. Det er utenom Ingeborg selv, tre av barna. Eldste sønnen Andreas, yngste sønnen Johannes og Karen Gjertine. Men mor Ingeborg forteller om alle barna:

Andreas: Andreas ble født i 1834. Han er ugift og bor heime på Vinje, men arbeider i gruver i Sokndal.

Serine: Hun ble født i 1838 og ble gift i 1863 med farger Reinert Pedersen fra Egersund. De har fått et barn og er bosatt i Egersund.

Grete: Nummer tre er Grete. Hun er født i 1841. Nå er hun bosatt i Bjerkreim og er tjenestepike hos faster og onkel Gunnhild og Tønnes Bjerkreim. Hun er ikke gift.

Lars: Han ble født i 1843. Han arbeider nå hos en baker i Egersund og er ugift.

Johannes: Johannes bor heime på Vinje. Han er født i 1846 og arbeider som smed.

Karen Gjertine: Minstebarnet Karen Gjertine er født i 1850 og bor heime hos mor.

Dermed er folketeller Jens Løveland ferdig med sitt oppdrag hos Ingeborg. Han fortsetter til den andre husholdningen på garden. Det er Ingeborgs svoger Mikkel Larsen Vinje som bor der. Han har overtatt garden og bor som enkemann sammen med seks ugifte barn i alderen 13 til 26 år. Jens avslutter dagen på Refsland.

Hvordan gikk det videre med Ingeborg og barna?
Vi vet ikke hvor lenge Ingeborg levde. Sannsynligvis døde hun før neste folketelling i 1875. Hun er ikke nevnt i folketellingen det året og barna er spredt på ulike steder.

Andreas: Ved folketellingen i 1875 er han 41 år og fortsatt ugift. Han er fremdeles gruvearbeider i Sokndal og bor sammen med søsknene Grete og Johannes.

Serine: Hun ble boende i Egersund og fikk stor familie der. Vi vet om fire barn. Ida var ugift og husholderske hos broren i 1910. Jakobine Lovise ble gift med baker Hans Ege i Egersund og de fikk følgende barn: Henny f.1894, Reinhard f.1895, Sigrid f.1897, Gunvor f.1899, Lovise f.1901, Ingrid f.1903, Hans f.1905, Karl f.1909. Serines to siste barn er Ingeborg og Randolf Sigvart. Sistnevnte hadde minst to barn, Serine og Johannes.

Grete: Etter at hun var ferdig som tjenestepike hos onkel og tante i Bjerkreim, tar hun tjeneste som hushjelp i Sokndal. I 1875 bor hun sammen med brødrene Andreas og Johannes. Fire år senere, i 1879, melder hun flytting til Helleland kirkekontor. Hun flytter da til Horten i Vestfold. I flyttemeldingen er hun oppført som ugift.

Johannes var smed i 1865. Senere er han nevnt som husmann på Åmot og i folketellingen i 1875 er han igjen smed, nå i gruvene i Sokndal. I 1877 bodde han på Ladestedet i Sokndal. Han ble gift med Teodora Tollaksdatter Vindbirkeland fra Egersund omtrent år 1870. Hun døde i 1871, sannsynligvis i barsel. Hun fødte et tvillingpar der den ene var dødfødt, mens den andre overlevde. Hun het Teodora Ingeborg. Johannes giftet seg på ny i 1876 med enke Martine Pedersdatter. Med henne fikk han sønnen Lars.

Karen Gjertine var i tjeneste hos onkel og tante i Bjerkreim i 1875. Her treffer hun onkel og tantes barnebarn Martin Bjerkreim og de blir gift. Familien flytter til Efteland i Helleland ca 1882 og tar Efteland som sitt etternavn. De får fem barn: Guri Belinda som i voksen alder blir gift til Vinningland i Bjerkreim og får ei datter, Jorunn. Jakob Lorents dør som liten. Ingeborg blir gift med Fred Olsen og bosatt i Stavanger. Barnløs. Jakob Lorents emigrerte til USA og dør der i 1938 som ugift. Inga blir gift med Thomas Emil Fjelde og bosetter seg på Jørpeland. De får fem barn, Tore Ernst, Kurt Marthon, Sverre Luis, Ingrid Tordis og Eli (mi mor). Karen Gjertine dør i 1898, kun 48 år gammel. Minstejenta Inga er da 6 år.

Nåværende eier på Vinje Martin Palmer Røyland (t.v.) og
Jostein Rekeland som også er av samme slekta fra Vinje.
 
Hva skjedde med Vinje?
Ingeborgs svoger Mikkel og hans etterkommere har drevet Vinje fram til våre dager. I dag er det Mikkels tippoldebarn, Martin Palmer som driver og bor på garden.


søndag 1. september 2013

Frelst og fri


(Ill.: s4ctroops.com)
 
Kong David falt dypt i synd. Han fikk komme til Jesus på ny og ble ren og rettferdig. Det er veien til sann frihet også for deg og meg.
Det står et herlig vers i Ap.gj. 13,38b-39: «Ved ham(Jesus) forkynnes syndenes forlatelse for dere. Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror.»  
Kong David hadde begått hor, løgn og drap. Etter moseloven kunne han ikke rettferdiggjøres, han var skyldig. Men han fikk bekjent synda for Jesus, og dermed var han rettferdiggjort.  Etter at David var død, gir Gud David en fantastisk attest:
«David, han som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, så han ikke gjorde annet enn det som rett var i mine øyne; 1 Kong 14,8.
Hvordan kan Gud si slikt? Jo, fordi synda er sonet og David var rettferdiggjort av tro. Jesus var nå hans liv. Og Jesus sitt liv var og er fullkomment. Derfor, når den hellige Gud ser på David, ser han Jesus. Da ser Han David som om han aldri har syndet.
Så står du og jeg med vårt tankeliv, tunge, tjenesten ja alt: Skyldig etter Moseloven!  Men Jesus kommer også til deg og sier: Jeg har oppfylt alt dette for deg. Jeg har sonet di synd på korset. Jeg har levd et fullkomment liv i ditt sted. Du er ren og rettferdig himmelen verdig i meg! Du er frelst og salig! «Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus.» For "Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss for, at vi i ham skal bli rettferdige for Gud." 2 Kor 5,21
Det er herlig frigjørende å få se inn i evangeliet. "Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri."(Joh 8,36)

Ja, Kristus er med oss, den Golgata-helt,
Hans siger no gled oss, vår fiend er felt.
Om synda har dåra og ført oss til skam,
For oss vart du såra
Oss fridde og frelste du blodige Lam.

Sjå, dette er nåden som gjorde meg fri,
Sjå, dette er nåden som styrkjer i strid!
Sjå, det er Guds nåde for alle som ein
Han ser meg i Jesus
Ja, evig i Jesus rettferdig og rein!

Sangboka nr. 455 v2+4