Brytninger i misjonen

Nylig valgte et medlem av GFs valgnemnd å trekke seg fra nemnda på grunn av noe han oppfattet som uryddighet i organisasjonen.

Mye kunne vært sagt om dette. Jeg vil bare kommentere tre ting helt kort.

1. Det hevdes at den nye ungdomsgenerasjonen i NLM tenker annerledes enn eldre generasjoner, og at de ønsker mer organisatorisk ryddighet. En slik påstand blir alt for unyansert. Den unge generasjon i NLM ser ulikt på mange saker, akkurat som min generasjon gjør. De unge tenker ikke likt. Å ta "ungdommen" til inntekt for et spesielt syn i misjonen blir derfor et overtramp.

2. Vi har dessverre den siste tiden, sett flere eksempler på at misjonsvenner som ikke får det slik de ønsker, trekker seg i protest, for så å gå til media med saken. Dette er en praksis jeg beklager. Vi har lang tradisjon for uenighet om mange saker i NLM. Men hvorfor trekke seg i protest? Hvis saken rammer samvittigheten, kan det være en aktuell handlemåte. Men hvis det angår organisatoriske spørsmål og saker som ikke tvinger en til å handle i strid med sin samvittighet, må det kunne gå an å handle på annet vis.

Noen ganger må vi leve med uenighet, leve med at en er i mindretall. Andre ganger bør uenighet og organisatoriske overtramp tas opp med organ høyere opp i systemet. Hvis alle skulle trekke seg når en opplever krevende saker som går en imot, vil det bli vanskelig å leve sammen i en organisasjon. Det kan dessverre se ut som om en slik framgangsmåte blir brukt som et «maktmiddel» for å få igjennom sitt syn.

3. Et medlem av valgnemnda har valgt å brette ut fortrolige samtaler og vedtak i media. Dette er graverende. Ei valgnemnd og et styre vil bli handlingslammet, hvis en kan risikere at fortrolige opplysninger i ei nemnd eller et styre, står på trykk i avisen dagen etter. At et medlem i valgnemnda avslører hvordan et annet medlem har tenkt og handlet internt, er direkte ufint.

Det blir krevende å fungere i slike styrer, om ikke det blir respektert at det som vi på forhånd er enige om skal være fortrolig, forblir fortrolig. Hvis det er ting som bør følges opp, må dette tas opp internt overfor de personer eller overordnede organ som saken angår.

Et nytt bibelsyn i NLM

I Utsyn 13.01.2012 har Inger Rismyhr en artikkel om tjenestedeling ut fra Guds ord. Rismyhr er misjonær og tidligere ansatt ved NLMs hovedkontor.

Rismyhr har flere ganger tatt til orde for at kvinner skal kunne ansettes i flere lederstillinger i misjonen. I denne artikkelen kommer hun med en prinsipiell begrunnelse. I artikkelen såes det tvil om Paulus sin apostelautoritet og om hans troverdighet teller like mye som de andre forfatterne av bibelen. Hun sier bl.a.:

”Når Paulus skriver om en fordeling av oppgaver mellom kvinner og menn, er han ikke konsekvent”. Videre om hvorfor Maria Magdalena ikke er nevnt i 1 Kor 15: ”Kanskje det var fordi han var en mann av sin tid og ikke regnet kvinner som troverdige vitner?” Og: ”Hvis vi tolker allmenngyldig det Paulus skriver om hvilke oppgaver kvinner og menn kan ha i menigheten, blir det mer begrensende enn både det Jesus sier og gjør, og det som var tilfelle i GT.”

Dette er et annet bibelsyn enn det som NLM forfekter. Enda viktigere, det er et bibelsyn i strid med Guds ord. Paulus kjempet mang en kamp for å overbevise om at hans skrifter er inspirert av Gud. Det er ikke Paulus sitt ord, eller hans lære. ”Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet,” 2 Tim3,16.

Herren sier videre gjennom Peter: ”For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.” 2 Pet1,21. Og Jesus sier: ”For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.” Matt 5,18.

Det bærer galt av sted hvis vi spør med slangen i paradis: Har Gud virkelig sagt alt det Paulus har skrevet i sine brev? Hele skriften fra 1 Mosebok til Johannes åpenbaring er Guds ord. Det ordet bøyer vi oss for, vi diskuterer ikke med det.

Rismyhrs argumentasjon er preget av den historisk kritiske metode. Jeg vil advare mot en slik tilnærming til ordet. Den fører galt av sted. Fruktene av den måte å lese Guds ord på er skremmende.

Det en stor velsignelse at vi har fått Guds ord og at dette Ordet er Sannhet. Vi skal slippe å granske for å finne ut hva som er Guds ord og hva som ikke er det. Hvilke av løftene som gjelder og hvilke som bare er menneskeord. Vi kan stole på at Jesu liv, lidelse, død og oppstandelse gjelder til frelse for hver den som tror. Jesus bekrefter det ved å kalle seg selv både Sannheten og Ordet. ”Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.” (Luk21,33) Heller ikke ordene om tjenestedeling mellom mann og kvinne.

Kirkefade Augustin har sagt følgende om vår holdning til Ordet: ”Ved inngangen til Skriften er det så lavt at en må bøye seg.” La oss bøye oss i takknemlighet. Vi kan ha full tillit til hele Bibelen.

Den fagre skatten

Å være frelst, betyr at du eier den største og fagreste skatt som finnes. En skatt så stor at vår forstand ikke kan fatte rekkevidden.

Guds ord sier at evangeliet er denne skatten. Evangeliet er et budskap om et fullført frelsesverk. Alle mennesker med ett unntak, er syndere. Vi står under Guds dom med våre liv, og er på vei mot en evig fortapelse.

Synda er så alvorlig at det finnes ingen utvei for i egen kraft å kunne unngå Guds dom.  Tankelivet er gjennomsyret av synden. Tungen og våre gjerninger er det samme. Selv den beste gjerning jeg har gjort, mangler mye på å holde mål innfor den hellige Gud.

Men en skatt er gitt oss fra himmelens Gud. Han sendte sine egen Sønn til jord. Denne Sønnen, Jesus, ble menneske og var villig til å åpne en frelses vei for syndere.

Han levde et fullkomment liv fra unnfangelse til sin død. Han tenkte aldri en uren tanke. Han elsket alltid Gud av et helt og rent hjerte. Han løy aldri, selv ikke noen hvit løgn. Han hedret sin far og sin mor på fullkomment vis. Han misunte aldri sin neste. Han var fullkommen i tanker ord og gjerninger.

Denne fullkomne mann, som hater synd like sterkt som Gud Fader, var villig til å bli gjort til synd for din og min skyld. Hver eneste av mine synder tok han på seg. Hver eneste av dine synder. Alle Stalins, Hitlers og Maos synder. Alle Davids, Peters og Judas sine synder. Det finnes ikke en eneste synd som ikke ble lagt på Ham.

Den fagre skatten som jeg har fått del i, er at Jesus har gjort en byttehandel med meg. Han har tatt alle mine synder. Ikke ei ble glemt. Alle syndene bar Han til korset og ble rammet av Guds vred i stede for meg. ”Straffen lå på Ham”. ”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.” (Kol 2,14)

I bytte for mine synder, gav Jesus meg et fullkomment liv. Hans eget. ”Kristus, vårt liv.” (Kol 3,4). Den herligste byttehandel som gjøres kan! For meg betyr det at jeg har en kvittering som viser at straffen for mine synder er sonet. Jeg har et liv som er hellig, ulastelig og ustraffelig (Kol 1,22) for den tre ganger hellige Gud. Han ser meg i Jesus like rein og fullkommen som Jesus selv er rein.

Derfor er jeg himmelen verdig. Derfor er jeg frelst. Derfor er jeg salig. For alt dette har jeg fått ufortjent og uforskyldt av ren nåde. Fremdeles er jeg en synder i meg selv. Det merker både jeg selv og de jeg omgås så alt for godt, dessverre.

Men jeg har fått et nytt liv som teller for Gud. Der er det ingen som kan anklage meg på et eneste punkt. ”Å kor rik eg er, eg har Jesus.” Denne sannhet gjelder like mye i 2012 som i 2011. For ”Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.” (Hebr 13,8)

Halleluja!