onsdag 28. mars 2012

Mange gode kandidater


Hovedstyrets formann Lars Gaute Jøssang

Valgnemnda for årets generalforsamling for NLM på Lillehammer har avgitt sin innstilling. Kandidatene til hovedstyret ble presentert i Utsyn 23.03.2012.

Det er denne gang fire medlemmer som skal velges. Av de fire som går ut av HS, er det kun en som stiller til gjenvalg. I tillegg er nåværende 1.varamann kandidat. De tre som ikke er på valg er Terje Eggebø, Region Sørvest, Thor Fremmegård, Region Nord og Roald Guldbransen, Region Øst.

Valgnemnda har funnet mange gode kandidater som er solid plantet i NLM. Utsyn har stilt kandidatene noen spørsmål, men disse spørsmålene og svarene fra kandidatene gir ikke stort grunnlag for å prioritere. Noen er mer klare enn andre i spørsmål om tjenestedeling, ellers er svarene nokså like naturlig nok.

Formann i HS
Det var tidligere i vinter en del støy rundt at valgnemnda først hadde valgt og ikke stette opp nåværende HS-formann til gjenvalg, men senere valgte å snu. Det må være lov for ei valgnemnd å foreslå at formannen ikke skal gjenvelges, men da bør den ha gode grunner til det. Slike grunner er det ikke med nåværende formann, tvert i mot. Jeg ser derfor ingen grunn til at ikke formannen skal gjenvelges, og er glad for at valgnemnd snudde.

Geografi
Ved valg av HS bør ikke geografi være det viktigste punktet. Men ved jevnt gode kandidater, bør vi prøve å få en viss geografisk spredning. Denne gang er det tre kandidater fra Bergen og omegn. Her er det naturlig at vi konsentrerer oss om formannen, uten forkleinelse for de andre fra området.

Region Sørvest står for omlag 1/3 av arbeidet i NLM, både i antall foreninger og økonomi. Det er derfor naturlig at denne regionen har to medlemmer i HS.

Region Midt-Norge og Nordvest og ofte byttet på å få inn kandidater. Nå har Nordvest hatt et medlem i 6 år. Det er derfor naturlig at det denne gang er trøndernes tur.

Ansatte er valgbare
I nevnte Utsyn sier valgnemnda at de ikke ønsket å spørre ansatte til valget av HS. Dette har de selvsagt full rett til, men jeg beklager likevel at de dermed ekskluderer ei stor gruppe misjonsvenner. NLMs grunnregler gir ansatte full rett til å bli valgt. Jeg har heller ikke hørt noe forslag om at dette skal endres. Det er derfor beklagelig at valgnemnda er mer restriktiv enn grunnreglene. Skulle dette prinsippet vært fulgt, ville vi gått glipp av mange gode ledere som for eksempel Tore og Josef Tungland, Vegard Svensen og Gisle Espeland.

Helt konsekvent har valgnemnda heller ikke vært. To av kandidatene er ansatt ved Norsk lærerakademi. Denne institusjonen er NLM medeier i.

Mine kandidater
Ut fra presentasjonen i Utsyn, litt googling på internett og personlig kjennskap til kandidatene, er min anbefaling å stemme på følgende: Lars Gaute Jøssang, Reidar Bøe, Arild Melberg og Malvin Torsvik.

mandag 19. mars 2012

Noen ord om dåpen


Dåpen er et nådemiddel som gir den døpte syndenes forlatelse, frir fra døden og djevelen og gir den evige salighet til alle som tror dette, slik som Guds ord og løfte lyder.

Det er Erik Pontoppidan som skriver dette i si bok ”Sannhet til gudfryktighet”. Dette er bibelske sannheter som det er viktig å repetere med jevne mellomrom.

Jeg vil gjerne ta med noen flere sitat fra Pontoppidan, som er med og belyser hva dåpen er:

Har ikke Kristus fridd oss fra synd, død og djevel? Hvorfor sier vi da at dåpen gjør det? Fordi det er gjennom dåpen vi kommer inn i samfunnet med Kristus og får del i alt det han har gjort for oss. (Gal 3,27 og Rom 6,3-4.)

Hva er det gode dåpen gir oss del i? Evig liv og salighet. Dette følger med syndsforlatelsen hos de døpte, troende kristne. (Mark 16,16)

Hva består saligheten i? At en blir forent med Gud og får kjenne hvor god han er.  (Joh 17,21-27)

Blir alle som er døpt, salige? Nei, bare de som tror. For Kristus sier at den som ikke tror, skal bli fordømt. Dåpen hjelper ham da ikke.

Men kan de små barn tro? Ja, Den Hellige Ånd kan virke troen i dem uten at de selv vet det eller forstår seg på det. (Luk 1,15, Salme 22,10-11, Salme 8,3, Matt 18,6, Matt 19,14)

Hvordan kan vann gjøre så stor ting som å fri menneskene fra synden, døden og djevelen og gi dem evig liv? Selve vannet gjør det ikke, men Guds ord, som er i og med vannet, og troen, som stoler trygt på dette Guds ord som er føyd til vannet. For uten Guds ord er vannet bare vann og ingen dåp. (Tit 3,4-7)

Skal den som vil omvende seg, døpes om igjen? Nei, langt fra. Om mennesket bryter pakten, så gjør ikke Gud det. Han fortsetter å være trofast selv om mennesket er troløst. (Rom 3,3)

Er dåpen det eneste gjenfødelsesmiddelet? Nei, Ordet har den samme kraft og virkning. (1 Pet 1,23)

tirsdag 13. mars 2012

Adam og Noah har levd



I vl.no 13.3.2012 forkynner biskop Halvor Nordhaug at det er umulig for opplyste mennesker å tro at fortellingen om Noa er historisk.

Han tror heller ikke på bibelens skapelsesfortelling, og dermed heller ikke at Adam og Eva har levd. ”Mennesket er blitt til gjennom en lang evolusjon..” hevder han.

De liberale teologer som driver med historisk-kritisk forskning, har lenge hevdet det samme som Nordhaug. Men deres store mistak er at de ikke tror at hele bibelen er Guds Ord. Vi kan ikke omtolke eller stryke deler av Guds Ord etter som det passer forskningen eller en selv, slik som disse gjør.

Syndefallet startet med at slangen spurte Eva: "Har Gud virkelig sagt?" Dette spørsmålet blir stilt også i dag, og har ført til at mange teologer i strid med Guds Ord fornekter Adam og Evas historisitet, jomfrufødselen, Jesu legemlige oppstandelse, den evige fortapelse, og at de motsier bibelens nei til homofil praksis, kvinnelige eldster og fosterdrap for bare å nevne noe.

Har Adam og Eva levd? Ja, for bibelen sier det! Gjennom hele bibelen forutsettes det at fortellingen om Adam og Eva er noe som faktisk fant sted. I Romerbrevet kap.5 framstilles Adams og Jesu betydning for oss mennesker. Ved Adam kom fallet, som førte til død og dom for alle mennesker. Ved Jesus kom oppreisningen for dette fall, og evig frelse for den som tror på Ham. Her er aldri snakk om Adam som legendarisk person, men historisk - på samme måte som Jesus Kristus.

Har Noah levd? Ja, for bibelen sier det. Jesus sier i Luk 17,27: ”De åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte - like til den dag da Noah gikk inn i arken. Så kom vannflommen og ødela dem alle.” I Heb 11,7 framstilles Noah som et trosvitne: ”Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro.”

Jeg er glad for at vi ikke trenger verken teologer elle biskoper for å forklare oss Guds Ord. Bibelen er gitt til hver enkelt, og vi skal få tro den slik som det står.

Bekjennelsesskriftet C.A. sier: "Når de(biskopene) lærer eller fastsetter noe som strider mot evangeliet, da har menigheten en befaling fra Gud som forbyr å lyde dem.."

Vi kan stole på Guds ord. Takk og lov for det!

onsdag 7. mars 2012

Egen barne- og ungdomsorganisasjon?


Illustrasjonsfoto. Fra en ungdomsleir i Namdal.

Staten har de senere årene gitt tilbake en del av skattepengene, til barne- og ungdomsarbeid i de kristne organisasjonene. Gjennom bl.a. de såkalte ”frifond” midlene har mange foreninger og lag fått et kjærkomment håndslag til aktiviteter, turer og lignende.

Disse midlene fås, dersom vi gjør som staten sier. Dette gjelder noen formelle krav som bl.a. medlemskontingent, men også politiske krav som medbestemmelse. Vi merker den sosialistiske enhetstenkningen, der parolen er at alle får støtte, bare de tenker og gjør som oss.

Formelle krav er nødvendig for bl.a. å hindre juks med medlemstall. Politiske krav burde ikke bli stilt i et demokrati. Da opplever vi at flertallet overkjører mindretallet. Dette skjer stadig oftere i landet vårt. VI har en stat som er utrolig mektig og som bestemmer gjennom bevilgninger, langt mer enn forsvarlig er i et demokrati.

For 25 år siden fikk ikke kristne barne- og ungdomslag statlig støtte. En kunne søke om noen kroner fra kommunale kulturmidler, og enkelte fylker støttet i beskjeden grad BU-arbeid som gikk over flere kommuner.

Det betydde at i praksis alt BU-arbeid skjedde på frivillig basis og med egne midler. Dette arbeidet var langt mer omfattende på den tid enn nå, selv om en måtte klare seg uten statlige midler. Tilbakegangen i BU-arbeidet skyldes ikke de statlige midlene, men dette viser at det går godt an å klare seg uten.

NLMs hovedstyre arbeider nå med et forslag om å innrette seg etter statens krev til organisering, for å sikre noen millioner i statlig støtte. Forslaget er ikke ferdig utarbeidet, men signalene bl.a. gjennom Utsyn, tyder på at en vil skille ut BU-arbeidet som egen organisasjon på landsbasis. En egen BU-GF vil da velge styret for BU-organisasjonen, ikke generalforsamlingen som nå. Det vil i statuttene komme klart fram en binding mellom moderorganisasjonen og BU-organisasjonen. Omorganiseringen vil kun få konsekvenser på landsbasis, ikke for arbeidet i regionene, hevdes det.

Jeg vil ikke uttale meg om forslaget før det foreligger, men rent prinsipielt synes jeg det er betenkelig at vi skal organisere oss slik staten forlanger, kun for å få noen kroner i offentlig støtte. Vi må organisere oss slik vi har tro for ut fra Guds ord og vårt særpreg, ikke etter hva skiftende regjeringer måtte mene.

Guds ord sier at de unge skal underordne seg de eldre. Det er et bibelsk prinsipp som det følger velsignelse med å følge. Tjenestedeling er et annet viktig prinsipp i Guds ord, som kommer i strid med statens krav om likestilling.

Denne saken arbeides det nå på spreng med for å få ferdig til årets GF. Jeg vil advare mot en slik forhastet saksgang. Det er viktige prinsipp for arbeidet vårt det står om, da må vi ikke la pengene styre oss til forhastede avgjørelser. Guds velsignelse er avgjørende for vårt arbeid, det er ikke noen statlige kroner, selv om de er aldri så kjærkomne.

”I Guds rike som elles skal dei unge vera dei eldre undergjevne. Dette er Guds prinsipp, og vi ynskjer å gjennomføra det i vårt ungdomsarbeid med sine respektive styre…Vik vi frå denne guddommelege orden, vik Guds velsigning frå vårt arbeid” (Tormod Vågen i ”Veien Fram s.126)