«Tre og syv bør ikke være ti, de er ti -. På samme måten med den som er rettferdig: Han bør ikke leve rett og godt, nei han lever rett og gjør godt.»
Slik talte Martin Luther om de kristnes liv. Vi finner sitatet i boka «Martin Luthers teologi» av Carl Fr. Wisløff. Videre i denne artikkelen vil du få noen flere sitat fra boka, om dette temaet:
En benådet kristen, som er elsket av Gud og har Ånden i sitt hjerte, kan ikke annet enn å elske og tjene Gud og nesten.
De ti bud forteller oss hva den kristne skal gjøre for å behage Gud. Han skal elske Gud slik at han holder Guds bud. Dette er nemlig ikke mulig for noe menneske – før han blir en troende kristen.
Den troende er fri fra loven som frelsesvei. Frelst blir han ved troen alene – for Jesu skyld alene. Dermed er samvittigheten fri for lovens trusler og fordømmelser, og da – først da – spør den troende for alvor: Hva vil du, Gud, at jeg skal gjøre? Og så blir svaret at vi skal holde Guds bud.
Den som lever i tro på Guds kjærlighet for Jesu skyld, han hører i Guds ti bud sin Fars vennlige røst, som viser ham den vei han skal gå gjennom en vanskelig verden.
Det er fordi han (mennesket) ennå er kjød, at det troende menneske trenger Guds lov. Han trenger Guds lov til å avkle ham all egenrettferdighet, overbevise om synd og drive ham til Kristus. Og han trenger den som den gode Fars opplysning om hvor Han vil vi skal gå.
Egenrettferdigheten er den fare som lurer på alle kristne, især på dem som vil ta sin kristendom alvorlig, men ikke har fått en frigjort samvittighet ved troen på evangeliet.
Gode og fromme gjerninger skaper aldri en god og from mann, men en god mann gjør gode gjerninger.
Den som vil leve sitt liv
slik Gud ønsker det, behøver ikke se seg om etter noen spesielt «hellige»
gjerninger eller tjenester. Der hvor Gud har satt meg, der skal jeg tjene Gud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar