søndag 29. april 2012

Ikke åndelig fellesskap med vranglærere


Ole Hallesby var sentral under Calmeyergate møtet.


En vis kristen lærer sa en gang følgende om vranglæren:Falsk lære er ikke gale meninger, men å spre åndelig gift.”(Brynjulf Hoaas)

Denne giftspredningen skjer dessverre i stort omfang i landet vårt. Det er ikke noe nytt for vår tid, selv om omfanget knapt har vært mer gjennomgripende i folket vårt i moderne tid.

I 1920 vedtok store deler av det konservative kristenfolket den såkalte Calmeyergatelinjen. Den innebærer at man ikke vil ha noe frivillig samarbeid med liberale teologer. Dette vedtaket er i stor grad blitt fulgt opp av den konservative del av bedehusfolket.

Men den åndelige giften er ikke lett å verne seg mot. Det koster å være tro mot Guds ord, noe annet er vi heller ikke lovet.

For mange år siden skulle jeg være taler på en påskeleir. Det var tradisjon på denne leiren, at leirdeltakerne deltok på bygdas gudstjeneste skjærtorsdag. Ofte fikk leiren da stille med taler. Slik også denne gang.

På vei mot leiren fikk jeg en telefon fra en misjonsvenn som gjorde meg oppmerksom på at soknepresten vi skulle være sammen med, hadde skrevet et innlegg i lokalavisa med tydelig liberal teologi.

Etter en del bønn og samtale, konkluderte jeg med at jeg ikke kunne delta på gudstjenesten. Det var en vanskelig avgjørelse, i og med det var bare ett par dager før jeg skulle preike. Overraskelsen var derfor stor da jeg møtte klar forståelse for mitt standpunkt hos presten. Han respekterte fullt og helt min avgjørelse.

Men dette var ikke enden på historien. Dagen etter fikk jeg telefon fra vår lokale formann i misjonsforeningen. Hun hadde hatt besøk av presten. Presten tilbød seg å sette inn kapellanen i stede for seg selv. Kapellanen hadde åndelig tillit i bygda. Og slik ble resultatet. Jeg preika og kapellanen forrettet. Og husker jeg ikke feil, kom soknepresten som tilhører.

Når jeg skriver dette, er det ikke for å fremheve meg selv. Jeg har absolutt ingen ting å rose meg av. Men denne hendelsen har vært til stor hjelp for meg i ettertid. Gud har veier som vi ikke ser! Slett ikke alltid blir reaksjonen slik som jeg opplevde når vi skal ta opp slike ømtålige saker. Men det er alltid den beste vei for oss, å følge Guds ords anvisning for liv og lære.

Vi trenger en fornyet frimodighet på Guds ord i misjonsfolket vårt. Sannheten tro i kjærlighet. La oss følge det rådet som våre fedre gav i 1920: Ikke noe frivillig åndelig fellesskap med liberale teologer.


fredag 27. april 2012

Virkelig fri


Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri! Joh 8,36

Mange ikke kristne ser for seg det å bli en kristen som å bli bundet. Da blir det slutt på friheten. En må slutte med det som er kjekt, og begynne med det som virker tungt og trist. ”Eg tenkte då eg levde i syndelivet vilt: Skal eg ein kristen verta, er all mi gleda spilt.” (Orheim) Jesus-livet er totalt fremmed for kjødet, og Satan vet å svartmale livet med Kristus.

Også du som er en kristen bærer dette kjødet. Det aksepterer ikke å bli satt utenfor i din frelsessak. Derfor gjør det hva det kan for å få deg bort fra friheten i Jesus og inn under lovens trelldom. Den bruker gjerne kristelige former og fine forsett: ”Du kan ikke være en kristen du som leser så lite i Bibelen. Din kristendom er bare hykleri, du eier jo nesten ikke nød for at andre skal bli frelst. Du er en virkelig god kristen, for du er jo så bibeltro og avvisende til vrang lære! osv.”

Mange kristne har begynt å høre på slike røster. Så begynner de å streve med bibellesning, vitnetjeneste, bibeltroskap og andre ting, som en del av sin frelsesgrunn. Men Guds ord er avslørende radikalt. Lovens vei er umulig til frelse, fordi den er maktesløs på grunn av kjødet. Takk og lov for det!

Lina Sandell skildrer i en sang ting som en kristen gjerne vil bygge frelsen på i tillegg til Kristus. Men hun har funnet en sikrere grunnvoll: ”No tek eg til å skjøna, med undring det eg ser: Min Herre Gud og Fader, det alt av nåde er! No vil eg meg av nåden einast rosa.”

I vår samvittighet, i vårt forhold til Gud, er det kun Jesus og hans forsoningsverk som teller. Har du Sønnen, har du livet! Da er du virkelig fri. For det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus. Hans soning for syndene og hans fullkomne liv, gjør at du er fullkommen for Gud. Verken din synd eller din fromhet gjør noe til eller fra. Du har alt i Han, du er fri!

Så kommer vitnetrang, lyst til å lese Ordet, bibeltroskap og all god gjerning ved å skue inn i frihetens fullkomne lov, evangeliet. For Jesus er vår rettferdighet, forløsning, visdom fra Gud og helliggjørelse. Får Jesus frigjort deg, blir du virkelig fri.

torsdag 19. april 2012

Vranglærere er ikke velkomne

Fangekasa bibelcamping har invitert den liberale biskopen Atle Sommerfelt til å tale på et oppbyggelig møte i sommer. NLMs ledelse, både på landsplan og i regionen beklager dette sterkt.

Vranglæren brer om seg
I ei tid der læren er i oppløsning i mange kristne sammenhenger, der vekkelsene har stilnet og den åndelige søvn brer om seg, er det om mulig enda viktigere enn før å være nøye på å forkynne sannheten tro i kjærlighet.

Vi lever i de siste tider. Svermeriet fra karismatiske bevegelser brer om seg. Liberal teologi er i frammarsj. På MF lærer nå nesten halvparten at det er OK med homofilt samliv. Dette på presteinstitusjonen som nettopp ble opprettet som en motvekt mot liberal teologi.

Har de Jesus-vitnesbyrdet?
I denne forførende tid må vi være nøye med hvem vi slipper til på våre talerstoler. Bibelen taler om å prøve åndene. Vi må lytte etter Jesus-vitnesbyrdet. Vi må spørre: Har de rett lære i de vesentlige punkt? Har de kall og nådegave fra Gud?

Bibelen sier at troen kommer av forkynnelsen vi hører. I den siste tid skal folket bli matlei. Vi ser det i bygd og by. Det er få som kommer til samlingene om Guds ord.

Får de som kommer høre det gamle budskap enkelt og klart? Får de høre et budskap som avslører synden? Får de høre en innbydelse til å komme til Jesus? Får de hjelp og veiledning til å innrette livet etter Guds ord? Får de høre oppbyggelig vitnesbyrd gjennom sang?

Vi trenger å ransake oss selv og vår virksomhet. Vi trenger å rope om nåde og ydmykhet innfor den levende hellige Gud. Vi trenger å be om å få ha blikket festet på Jesus, og en virksomhet som maler Kristus for øynene på folket.

Slipp nye nådegaver til!
Så må vi også legge til. Det er viktig å slippe ungdommene til på våre bedehus. Vi må framelske vitnesbyrdet. Vi må framelske nye ledernådegaver. Vi må framelske natur og nådegaver til å synge om Jesus. Dette betyr at vi som har levd noen flere år med Jesus, noen ganger må være villige til å trø litt til siden for at andre kan slippe til. Så må vi også være villig å gå noen skritt sammen med de unge i veiledning og oppmuntring.

Ikke velkommen
Men den som lærer i strid med Guds ord eller innretter livet sitt i strid med Hans bud, de slipper vi ikke til på våre talerstoler. Kjærlighetens apostel Johannes sier: ”Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.” 2 Joh 1,10-11

Atle Sommerfelt er en vranglærer. Han lærer i strid med Guds ord når det gjelder det 6. bud og flere andre lærepunkt. Han er derfor ikke velkommen som taler på våre møter. Det forventes derfor at Fangekasa trekker invitasjonen tilbake.

(Revidert utgave av tidligere artikkel på mi heimeside.)

fredag 13. april 2012

For sein til Titanic


Titanic (wikipedia)

I april 1912 gikk to fortvilte søstre på kaien i Southampton. De hadde nettopp kommet med båt fra Stavanger og skulle videre til USA, men de nådde ikke amerikabåten.

Det var søstrene Ingeborg og Josie(Giske) Handeland fra Sauda som var på flyttefot. Ingeborg hadde emigrert allerede i 1909. Nå var hun påvei tilbake til Iowa etter et besøk i gamlelandet. På returen fikk hun med seg søsteren Giske, som senere skiftet navn til Josie.

Søstrene hadde vokst opp på Handeland i Hellandsbygd, Sauda. De siste årene før hun emigrerte var Josie tjenestepike i Stavanger. Hun var født i 1895, og var altså kun 17 år da hun emigrerte fra Norge.

Billettene både fra Stavanger til Southampton og fra England til USA var kjøpt. Av ukjent årsak ble båten fra Stavanger noe forsinket. Dette førte altså til at når Josie og Ingeborg kom til Southampton, var amerikabåten gått. Båten de skulle tatt var på jomfrutur til Amerika og het Titanic.

Etter å ha fordøyd skuffelsen over å ha kommet for sent, fikk de ny billett noen dager senere på skipet Olympic, som var eid av samme rederi som eide Titanic, White Star Line. Underveis fikk de beskjed om at Titanic hadde gått på et isfjell og sunket, og at over tusen var omkommet.


Søsknene f.v. Thor, Serina, Eli og Bertel Nag(Naig)

Heime i Sauda satt noen redde foreldre og lurte på om de to døtrene var gått ned sammen med Titanic. Jubelen var stor da de to uker senere mottok brev fra Josie og Ingeborg om at de var kommet vel fram til New York med et annet skip.

Josie sine barn forteller i heftet ”Our Norwegian Roots” at Jossi snakket mye om denne hendelsen, og hver gang hun snakket om den begynte hun å gråte.

Vel framme i Iowa flyttet Josie inn hos en tante. Hun lærte seg raskt å snakke engelsk og fikk jobb som serveringsdame på universitetet i Iowa. Hun ble gift med Edward Peterson, opprinnelig fra Tysvær. De fikk fire barn, tre av dem vokste opp. Edward døde allerede i 1924.

I 1930 gifter Josie seg på ny. Denne gang gifter hun seg med en 28 år eldre enkemann som stammet fra Nag ved Jørpeland. Han het Bertel Naig og var bror til mi oldemor, Eli Fjelde. Bertel emigrerte til USA på slutten av 1880-tallet. I første ekteskap hadde han elleve barn. Disse var voksne når han giftet seg med Josie og ble stefar til hennes tre gjenlevende barn. I tillegg fikk Josie og Bertel fire barn. Da det siste ble født, var Bertel 68 år gammel. Han var altså far til 15 barn og stefar til tre.


Bertel og Josie Naig med barna Bertha, Berger, Joseph og Silas

Denne historien har fasinert meg helt siden jeg  hørte den første gang for over tjue år siden. Den har minnet meg om at ingen ting skjer tilfeldig i denne verden. ”Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer.”

Den har også minnet meg om at i min frelsessak blir aldri ”for sent” et lykketreff. Den som på den siste store dag ikke har tatt imot Jesus som sin frelser, vil gå evig fortapt. Det er ikke noen ”ny båt” som gir ny mulighet til frelse. Den saken må avgjøres her i tiden, ellers blir det evig for sent. Men i dag er nådens tid, i dag er Gud å finne!

onsdag 11. april 2012

Forkynnelsen som nådemiddel


Hvorfor er det så viktig med forkynnelsen av evangeliet? Er ikke andre virkemiddel like viktige, som det å forkynne Guds ord?

Det handler om menneskets frelse. Hvordan blir et menneske frelst? Har ikke Gud mange veier for å nå mennesker med sin frelse? Strengt tatt skjer det bare på ett vis, nemlig gjennom Guds ords budskap om "ordet om korset". Det skjer gjennom det talte og leste Ord og gjennom Ordet og vannet i dåpen.

Hva sier Bibelen
”For jeg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet.” 1 Kor 4,15. ”For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.” 1 Pet 1,23. ”Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.” Rom 10,17

Ikke all forkynnelse frelser
”Forkynnelse er det talte Ord som lyder i vitnesbyrd og forkynnelse og i sjelesørgeriske samtaler på tomannshånd.” (Øivind Andersen) Når Guds ord sier at forkynnelsen er et nådemiddel, betyr ikke det at all forkynnelse kan gjenføde et menneske. Det er mang slags forkynnelse i dag. Mye berører emner på det mellommenneskelige plan. Andre konsentrerer seg mest om livet som kristen, og hvordan en skal oppdras til å bli gode kristne. Andre har spesialisert seg på viktige emner som Jesu gjenkomst, psykologisk sjelesorg og Israels plass i historien.

Ord du kan bli frelst ved
Hele Guds ord skal opp på talerstolen. Det er viktig med en rett bredde. Men hvilket budskap kan gjenføde et menneske? Det er bare evangeliet. Det er evangeliet som har evnen ved Guds Ånd, å skape troen i hjertet. Lovens forkynnelse avslører mennesket som synder og driver til Jesus. Evangeliet om Han som ”gikk for meg en blodig sti, for at jeg som syndig var går fri” er det budskap som skaper troens tillit i synderens hjerte slik at han blir født på ny, blir frelst.

”Kristi kors er ikke noe spørsmål eller tema som forkynnelsen skal ta opp blant mange andre tema. Derimot er det slik at Jesu korsdød er den grunnsannheten i åpenbaringen som alltid skal prekes. Det vil si at sannheten om Jesu Kristi soningsdød for våre synder og hans oppstandelse for vår skyld, alltid skal anvendes (direkte eller indirekte) til å belyse alle de tema vi tar opp i vår forkynnelse. Gjøres ikke det, blir forkynnelsen falsk.” (Aksel Valen-Sendtad)

Forkynnelsens plass i Guds forsamling
Martin Luther sa en gang: ”Forkynnelsen er det viktigste i gudstjenesten. Det er bedre å utelate alt annet enn å utelate Guds Ord.” Derfor er det alltid kamp om forkynnelsen og forkynnelsens plass. De falske røster nedtoner forkynnelsens plass og innhold. Det er et søvnens tegn når forkynnelsen nedprioriteres og uttynnes i forsamlingen.

”Så lenge forkynninga er nummer ein i vårt arbeid, har vi ein arbeidsdag. Så lenge vi forkynnarar eig ein bodskap frå Gud og får verka til vekking, så lenge eig Kinamisjonen ein framgong. Stansar denne friske livsens straum, set vi att med ein mekanisme som ikkje kan smørjast og haldast gåande med menneskelege midlar.” (Tormod Vågen)