tirsdag 21. juli 2009

Lovsang eller trelldom?

Guds ord taler mye om lovsang. Vi møter lovsangen i GT, ikke minst i Salmenes bok. I NT får sangen et klarere innhold.

Det som de i den gamle pakt så fram i mot, ble nå åpenbart. Jesus kom til jord og fullførte frelsesverket. Derfor er nå lovsangens emne og grunntone Jesus og hans frelsesverk. Det vil det også bli i himmelen.

Med den karismatiske vekkelse er det kommet inn en ny og fremmed tankegang om lovsangen. Grunntonen i disse sangene er ofte lovisk. Sentrum i evangeliet er lite framtredende eller fraværende. Jon Kvalbein skrev i en kronikk i Dagen 25.02.2002 etter å ha analysert mye av denne sangtradisjon: ”De karismatiske lovsangene bringer med seg et fremmed kristendomssyn.”

Musikken som følger den karismatiske lovsangen er ofte suggererende med korte setninger og kor som gjentas om og om igjen. Det piskes opp en stemning som ikke er sunn. For uvante ører er det slitsomt å høre på.

Denne lovsangstradisjon har den senere tid fått fotfeste også i bedehussammenheng. Vi har fått lovsangsledere og lovsangsteam. Ikke minste er dette utbredt i ungdomssamlinger. Trygve Skaug er lovsangsleder på UL. Han ble nylig intervjuet i ei avis. Han sier bl.a. at ”lovsangen er en viktig del av arrangement som UL. Lovsang er en fin måte å gi konkret tid til Gud….Gi noe til Ham og la Han få gi noe til deg..”

Jeg deler Kvalbeins uro og anliggende. Denne lovsangsform er lovisk og kan føre sjelene inn i trelldom. Det er tid for å stanse opp og spør om det er dette vi ønsker skal prege våre samlinger. Eller rettere, er det dette som Jesus vil at vi skal forkynne og vitne om i våre samlinger.

Nei, sangen i Guds forsamling skal være forkynnelse og vitnesbyrd med sentrum i Ordet om korset. Det må ikke være en annen vektlegging i sangen enn i forkynnelsen. Lovisk forkynnelse fører folk på avveier, det samme gjør lovisk sang.

I vår luthersk-rosenianske sammenheng har vi en utrolig rik sangskatt. Her fødes også nye sanger med solid innhold. Jeg har fått mye sjelesorg, oppbyggelse og veiledning gjennom sangene vi bl.a. finner i ”Sangboken”. Mange kan også vitne om at disse sangene var redskap til vekkelse.

Det er derfor alvorlig om den loviske lovsangen overtar for den evangelisk frigjørende sang. Jeg er redd for at det at dette skjer også i våre sammenhenger, er et tegn på en urovekkende åndelig uvikling. Sangen avspeiler i stor grad hjerteforholdet.

Vi trenger å våkne opp. Vi trenger å rydde opp i vårt sangutvalg. Må Jesus få stelle med oss slik at Han blir sentrum i våre liv og i våre samlinger slik f.eks Berte Canutta Aarflot vitnet i sin sang fra 1836:

O Lam, jeg ser deg full av sår!
Tålmodig du min straff utstår,
Hver dråpe blod forkynner meg:
Se her hvor høyt jeg elsker deg!

Meg arme barn å få til brud
Derfor korsfestes himlens Gud.
Å kjærlighet som overgår
Endog hva englene forstår!

Du gikk for meg en blodig sti,
Og jeg som skyldig var slapp fri,
Guds vredes skål du tømte ut,
Så dyrekjøpt er jeg, din brud.

Ha takk, min kjære Frelsermann!
Jeg aldri nok deg takke kan.
Hvert møysomt trinn som du har gjort,
Er meg et trinn til nådens port!