Viktig med klar tale

Guds ord oppfordrer menighetens ledere og forkynnere til å tale klart og tydelig. Budskapet er for viktig til å pakkes inn i bomull.

I 1 Kor 14 gir Paulus på Guds vegne retningslinjer for bruken av åndelige gaver i menigheten. Han taler spesielt om hva som skal ha vekt i de offentlige møtene, tungetale eller profetisk tale. Begge er nådegaver gitt av Gud til noen kristne. Tungetale er tale i ånden med fremmede ord. Profetisk tale er tale til oppbyggelse, formaning og trøst. Her er veiledningen særdeles tydelig: «Jeg taler mer med tunger enn dere alle. Men i en menighetssamling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, så jeg ved det kan lære andre, enn ti tusen ord med tunger. (1Kor 14:18-19).

I v.8 i samme kapittel presiserer han dette på en tydelig måte: «Og dersom en basun gir utydelig lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?» (1Kor 14:8) Dette er et ord til oss alle som er frelst. Men kanskje spesielt det den som har fått kall og nådegave til å forkynne Guds ord og å være en åndelig leder. La Guds ords tale om synd å nåde lyde klart og enkelt fra talerstolen. Vi tenker lett at flotte presentasjoner og stor talekunst når lengst. Slik tenkte de i Korint også. Men Paulus avviste dette og sa: «For jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.» (1Kor 1:22-23)

I mine personlige andaktsstunder leser jeg fortløpende gjennom Bibelen. Akkurat nå leser jeg i profeten Jeremia. Han fikk et kall til å blåse tydelig i omvendelsens basun. «Profetene profeterer løgn, og prestene styrer etter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det slik. Men hva vil dere gjøre når enden på dette kommer?» (Jer 5:31) Folket ville heller høre på profeter og prester som forkynte og veiledet i strid med Guds ord, enn på Gud selv. «De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred.» (Jer 6:14)

Jeremia skulle med sin klare basun avsløre falske profeter og prester, peke på synd og samtidig kalle til omvendelse: «Gå av sted og rop ut disse ord mot nord og si: Vend tilbake, Israel, du frafalne, sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede. For jeg er nådig, sier Herren, jeg vil ikke være vred til evig tid.» (Jer 3:12)

Vår tid minner mye om profeten Jeremias tid. Mange som kaller seg kristne handler stikk i strid med Guds ord. Det gjelder i etiske spørsmål som skilsmisse, gjengifte, ulike former for samboerforhold, fosterdrap, havesyke med mye mere. Men også sentrale lærespørsmål som Guds klare tale om livets to evige utganger og om Jesu stedfortredende død på korset.

Derfor er det alvorlig når basunen fra Guds folk bli utydelig eller taus. Jeg ble født inn i NLM og har hatt det som min åndelige heim siden. En viktig årsak til at jeg også i voksen alder fant meg til rette her, var klar forkynnelse av synd og nåde. En annen viktig årsak var at vi hadde ledere med klar veileder-basun. Ledere som aktivt gikk ut med bibelsk veiledning i aktuelle saker. Fikk de utfordringer fra medier, gav de klare svar. I dag er dette siste veldig annerledes, dessverre. Det er nesten taust. 

Kallet som Jeremia fikk fra Gud, gjelder også ledere i vår tid: «Du skal gå til alle dem jeg sender deg til, og alt det jeg befaler deg, skal du tale. Frykt ikke for dem, for jeg er med deg og vil redde deg, sier Herren. Og Herren rakte ut sin hånd og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: Se, jeg legger mine ord i din munn. (Jer 1:7-9) Kunne det være et bønneemne at Gud måtte gi våre ledere en fornyet frimodighet til å blåse i basunen når det er nødvendig, og også at Gud må oppreise nye ledere med en klar basun?