Det har vært sterke spenninger mellom prestene og deler av bedehusbevegelsen på Jørpeland siden midten av 1800-tallet.
Disse spenningene gikk nok noe i bølger, men da biskop Heuch var på visitas i 1899 sukket han over ukirkeligheten til indremisjonsfolket. Ingen av dem møtte opp på visitasen. Kinamisjonen kom til Jørpeland først i 1905 og da Sven Foldøen sto i vekkelse her vinteren 1910-11, ble spenningene forsterket.
Bedehuset på Langeland ble bygget i 1905 og hadde i lovene at det kunne brukes til kirkelige handlinger. Prestene ville gjøre bedehuset om til kapell, men bedehusstyret og lekfolket ville beholde huset som bedehus og at kommunen istede skulle bygge ny kirke på Jørpeland.
I 1921 gjorde den nye unge presten Stensaker et framstøt overfor årsmøtet for bedehuset. Han fikk samlet mange som ikke til vanlig gikk på bedehuset og fikk flertall for å gjøre huset om til kapell. Da marsjerte store deler av bedehusfolket ut i protest. Styret for bedehuset trakk seg og formann Rasmus Larsen Tungland sukket: «Tenk presten fikk verden med seg og tok bedehuset vårt.» Kinamisjonsflokken trakk seg derfor ut av bedehuset en periode. De hadde da møter i hjemmene og i et rom de leide hos kårfolket Anna og Ole Voll på Tungland.
Når jeg ser i kirkebøkene for Strand, som ligger åpent i digitalarkivet, finner jeg spor etter denne konflikten helt fram til 2. verdenskrig. Minst seks familier av bedehusfolket valgte å døpe barna sine hjemme både på grunn av konflikten med presten, men også av prinsipielle grunner for noen av dem. Og når barna ble 14 år og var klar for konfirmasjon, valgte noen av foreldrene å ikke konfirmere dem. Det er derfor ikke noe nytt at lekfolk gikk utenom presten for såkalte kirkelige handlinger. Nå er det offisiell praksis både i Normisjon og Misjonssambandet å praktisere dåp og konfirmasjon på bedehuset.
I kirkeboken har jeg funnet seks familier der det er notert hjemmedåp og for noen også konfirmasjonsnekt. Hvem var disse familiene som var forut for sin tid?
Malene (Mallin) og Rasmus Larsen Tungland. Rasmus var bonde og fisker på familiegården på Tungland, han hadde eget verksted hvor han blant annet laget stiger og han arbeidet en periode på Stålverket. Rasmus var leder for Misjonssambandet og også som nevnt formann for bedehuset. Han var også en periode medlem av kommunestyret. Malene var fra Øvre Fjelde (Flådå). Malene ble frelst i en stor vekkelse på Jørpeland i 1904-1905 der Andreas Kvinlaug fra NLM var taler. Rasmus ble vakt i denne vekkelsen, men ble først frels kort tid etter at møteserien var avsluttet.
Ingeborg og Gabriel G. (GG) Tungland. Gabriel var handelsmann og predikant og var fra Håhammer på Tungland. Også han ble frelst i vekkelsen ved Kvinlaug. Han gikk på emissærskolen til Misjonsselskapet i 1906-1907 og reiste deretter tre år som predikant for NMS. I 1911 gikk han over til NLM. I 1920 flyttet familien fra Stavanger til Tungland hvor han startet butikk som han drev ved siden av forkynnervirksomheten. Både familien og butikken flyttet til Jørpeland sentrum i 1936. Ingeborg var fra Kvam på Tau.
Laurentze og Jens Harboe Gjerde. Laurentze ble født i Bjørheimsbygd, men vokste opp på Tungland. Jens var også fra Bjørheimsbygd, fra gården Østerhus. Laurentze og Jens var først bønder på Østerhus, men fra 1911 bodde de på Nedre Fjelde. Jens arbeidet da på Stålverket. Jeg kjenner ikke til når de ble kristne, men Jan Alsvik skriver om Laurentze at «ho var ivrig misjonskvinne (for Misjonssambandet) sjølv om ho hadde stor barneflokk og travel kvardag».
Tomasine og Martin Førland. Martin arbeidet først ved Jørpelands Brug og deretter for Ryfylke Kraftanlæg som maskinist ved kraftstasjonen. Tomasine var fra Jørpeland. De bodde på Førland og hadde 6-7 mål eiendom som de dyrket. Jeg kjenner heller ikke til når Tomasine og Martin ble kristne.
Guro og Ole Thorsen Barkved. Guro ble født på Stople i Sandeid. Ole var fra Barkved og var barnebarn til en kjent haugianer og ordfører Ole Thorsen Svines/Barkved. De var bønder på Barkved og Ole drev i tillegg med fiske. Jan Alsvik skriver: «Ole og Guro var misjonsfolk og hadde Misjonssambandet som «hjartebarn»».
Kristine og Hartvig Bokn. Kristine var fra Jondal i Haranger, mens Hartvig kom fra Bokn i Fister. Han var utdannet skomaker i Stavanger og startet som skomaker i Jondal hvor han traff Kristine. De kom til Jørpeland i 1918 og også her drev han som skomaker. Jan Alsvik: «Hartvig Bokn var ein av leiarane for Misjonssambandet på Jørpeland.»
Det var flere enn disse
som hadde sin åndelige heim i NLM på denne tiden, men ikke alle døpte barna sine hjemme. Noen
hadde heller ikke barn i aktuell alder i perioden 1921-1940. Så er også dette
en liten brikke i Jørpelands kirke- og misjonshistorie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar