Israels glade sanger

Sangen har fulgt Guds folk gjennom alle tider. Kong David har skrevet minst halvparten av salmene i Salmenes bok i Bibelen.

I 2 Sam 23 møter vi David helt på tampen av sitt liv og hans siste ord. Når han skal presentere seg, bruker han en spesiell benevnelse om seg selv. Det står i v.1: «Jakobs Guds salvede og Israels glade sanger.» Jeg syntes det var en fin og treffende benevnelse David bruker om seg selv – jeg er Israels glade sanger! Mye av denne gleden møter vi i hans salmer. Salme 34 er et godt eksempel på en slik salme. Denne salmen avsluttes slik: «Herren forløser sine tjeneres sjel. Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.» (Sal 34:23)

En annen er Salme 103. Her nærmest pålegger David seg selv og oss andre til ikke å glemme alle Herrens velgjerninger. Så tar han dem for seg, og jeg vil bare ta med v.10-12 som har betydd mye for mitt Gudsliv: «Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.»

Tenk om Gud skulle gjøre med meg etter mine synder. Mitt hovmod, min egoisme, mine ureine tanker, min mangel på kjærlighet til Gud Fader. Jeg ville vært fortapt! Derfor er jeg så glad for vitnesbyrdet til Israels glade sanger: Gud gjør ikke med meg etter min synder – for Jesus tok min synd som sin, og jeg som skyldig var får gå fri. Ufattelig nåde.

Men Israels glade sanger har også andre strenger i sine salmer. I Salme 51,6 bekjenner han: «Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort» og Salme 69,2-4: «Frels meg, Gud! For vannene er kommet inn til sjelen. Jeg er sunket ned i bunnløs gjørme, hvor det ikke er fotfeste. Jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over meg. Jeg har ropt meg trett. Min strupe brenner, og mine øyne tæres bort mens jeg venter på min Gud.»

At David var Israels glade sanger betyr ikke at han ikke hadde rike erfaring med synd, motgang prøvelser og forfølgelse. Men han hadde erfart det en nyere sanger skriver: «Hvordan det føles og hvordan det går, Barn skal du enda få være. Om du enn synder og anklaget står, Slipper du selv for deg svare. Også i livets mørkeste stund, gjelder der oppe nådens forbund. Hvordan det føles og hvordan det går, barn skal du enda få være.» (SB 236 v2)