Skjærtorsdag – påsken dag for dag

Etter en hviledag i Betania på onsdag, ventet en spesiell dag for Jesus og disiplene. Det var tid for innspurten i Jesu lidelseshistorie.

Torsdag formiddag sendte Jesus sine to nærmeste disipler, Peter og Johannes, til Jerusalem. Oppdraget deres var å finne salen hvor Jesus og disiplene skulle spise påskemåltidet sammen. Jesus sa at de skulle treffe en mann med en vannkrukke på hode, og han skulle vise dem en sal hvor de kunne være. Deres neste oppdrag var å forberede måltidet. Da skulle påskelammet slaktes, og det skulle skje mellom kl.15.00 og 18.00.

Etter hvert kom Jesus og disiplene til salen, for påskemåltidet skulle starte kl.18.00. Da alle var på plass rundt bordet, skjedde noe uvanlig. Jesus reiser seg: Deretter slår han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde bundet om seg. (Joh 13:5) Peter protesterte, men lar til slutt Jesus vaske hans føtter.

Da Jesus hadde utført denne tjeners oppgav, kunne påskemåltidet starte. Under måltidet sjokkerte Jesus disiplene nok en gang, ved å avsløre at en av disiplene skulle forråde ham. Det ble uro i flokken, og alle spurte: «Det er vel ikke meg?». Da sa Jesus:

Det er ham som jeg gir det brødstykket jeg nå dypper. Han dypper så stykket, og tar og gir det til Judas, Simon Iskariots sønn. Og etter at han hadde fått stykket, for Satan inn i ham. Jesus sier så til ham: Det du gjør, gjør det snart! (Joh 13:26-27) Og straks forlater Judas måltidet og satte kurs mot yppersteprestene.

Etter at Judas hadde forlatt Jesus og disiplene, og påskemåltidet var ferdig, innstiftet Jesus nattverden. Et måltid som senere skal feires av Guds folk, helt til Jesu gjenkomst. Etter det skal nattverden feires på fullkomment vi heime i himmelen.

Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk av det alle. For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike. (Matt 26:26-29)

Etter nattverden var innstiftet, lovet Peter høyt og tydelig at han var villig til å dø for Jesus. Deretter var det Jesus som tok ordet og holdt sin store avskjedstale, som vi finner i Joh 14-16 og avsluttet talen med den yppersteprestlige bønn i Joh 17. Avskjedstalen startet med disse flotte ordene:

La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien. Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien? Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. (Joh 14:1-6)

Vi tar også med et lite avsnitt fra Jesu yppersteprestlige bønn: Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. (Joh 17:24) Dagen avsluttes med lovsang fra Salme 118,24-29: 24: Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den! Å Herre, frels! Å Herre, la det lykkes! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner dere fra Herrens hus. Herren er Gud, han lot det bli lyst for oss. Bind høytidsofferet med rep like inn til alterhornene! Du er min Gud, og jeg vil love deg. Min Gud, jeg vil opphøye deg! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer til evig tid!

Dyre bord som Jesus dekker, hvor han livets brød meg rekker

Og hvor livets kalk jeg får. Meg til frelse stor i nøden

Men til ansvar, dom og døden om jeg dit uverdig går.

(SB 602)

 

O Guds Lam uskyldig, på korset ihjelslaget

Inntil døden lydig, hvor ille du var plaget!

For vår skyld var du såret, har verdens synder båret

Miskunn deg over oss, o Jesus!

(SB 604)