Kristen enhet

I Jesu yppersteprestlige bønn ber Jesus for sine disipler «at de alle må være ett». Hva er kristen enhet?

I boka «Alvorlig talt» har Carl Fr. Wisløff en artikkel der han skriver noe om dette. Det første han understreker er at når Jesus ber denne bønnen er det for Guds barn, ikke alle som er medlem av et kirkesamfunn. Nei, det er de som er født på ny og som dermed hører Jesus til.

Hva er det så Jesus ber om i denne bønnen, spør Wisløff videre. «Han ber at de må være ett. Merk: han sier ikke «at de skal bli ett», men at de skal være ett… Jesu venner, den lille flokk som han bad for, den er ett.» Enheten mellom Guds folk er der. Jesus ber ikke om at de må bli ett. Og så ba Jesus om «at denne enheten måtte fortsette å utstrekke seg også til alle de mange som ved apostlenes ord skulle komme til tro på Jesus, gjennom alle slekter.»

Wisløff fortsetter: «Slik det nå stundom blir talt, skulle en tro det var de mange organiserte kirkesamfunn Jesus først og fremst hadde for øye – og at hans bønn skulle gå ut på at disse samfunn skulle bli ett. Men det var jo ingen kirkesamfunn da Jesus bad denne bønnen. Det var bare den lille flokken rundt bordet, siste kvelden de var sammen. -Det Jesus ber om er at enheten stadig må være der.»

Hva er det som kan sette enheten i fare, fortsetter Wisløff å spørre. «Vrang lærdom og død gudsdyrkelse, utvortes religiøsitet, verdslighet og synd.» Enheten blir brutt når en som er frelst faller fra troen.

Det er mange spørsmål angående troen som Guds folk ser noe ulikt på, men som ikke er til hinder for åndelig arbeids- og bønnefellesskap. «Men annerledes må det forholde seg med alle som ikke lar Guds åpenbarte ord i Bibelen være den eneste dommer i troens sak. Det er mange i kristenheten i dag som ikke gjør det. Det er mange som plukker Bibelen i stykker og undergraver dens autoritet. Slik teologi behøver en ikke gå langt for å støte på. -Og så har vi hele den katolske del av kristenheten, som setter kirkens autoritet ved siden av Bibelen, og som derfor hyller mange ubibelske lærdommer, så som skjærsild, avlat, helgener – og den ufeilbarlige pave. Evangeliske, bibeltroende kristne kan ikke ha noe frivillig arbeidsfellesskap med noen av disse.»

Sann enhet vises ikke ved at alle kristne er sammen i samme menighet, gjerne under et felles embete slik noen hevder. Nei, når læreforskjellen blir for stor, er kirkefellesskap ikke mulig. Da får vi «i det daglige menighetsarbeidet forkynne ordet og forvalte sakramentene hver for oss.» Den sanne enhet er ikke en synlig enhet, men en usynlig Gudgitt enhet mellom alle gjenfødte Guds barn i ulike menigheter og trossamfunn.