Gulleik A. Himle ble født på Voss og endte opp som bonde, smed og misjonsleder på Fiskå i Strand. Les glimt fra hans historie i denne artikkelen.
I 1881 la en ungdom fra garden Øvre Himle bruk 2 på Voss ut på vandring. Han hadde vokst opp på et gardsbruk der både far, farfar og oldefar var dyktige smeder og snekkere. Ungdommen het Gulleik Aslaksen Himle og var 27 år. Han hadde fått god opplæring som smed av de gamle. Far hans var en myndig mann, så nå ønsket Gulleik litt avstand fra faren og heller starte for seg selv.
Turen gikk sørover og den gikk til fots. Han fikk båtskyss over Hardangerfjorden, gikk videre sørover via Odda og Røldal, og endte opp i Sauda. Der kunne han ta lokalbåten videre til Fister, som var målet hans. På Fister bodde allerede en ungdom som het Himle. Det var Torstein Oddsen Himle som hadde vært lærer på Fister siden 1875. Torstein hadde vokst opp på nabogarden til Gulleik, og selv om han var tre år yngre, hadde de hatt god kontakt. På en tur heime på Voss, hadde Torstein anbefalt kompisen sin til å komme til Fister, og starte som smed der.
Torstein tok vel imot sambygdingen da han gikk i land på Fister. Han hadde på forhånd sørget for å skaffe ei tomt i nærheten av kaien, hvor Gulleik kunne sette opp ei enkel smie. Gulleik fikk bo hos Torstein fram til han fikk skaffet seg eget husrom. På garden der Gulleik fikk sette opp smia, var det ei jente som var på Torstein sin alder. Hun så på denne skitne smeden, og en gang sa hun til Torstein at den som slår seg sammen med Gulleik, kan ikke vær nøye på det.
Omtrent på denne måten, var det at Gulleik Himle kom til Fister i Ryfylke i 1881. Noen detaljer er oppdiktet.
Oppvekst i Bordalen på Voss
Bordalen er et dalføre som går fra Vossevangen og sørover mot Hardangerfjorden. Himle gardene ligger i den nordre enden av dalen. Både Åsmund Johannessen Himle, som var Gulleik sin oldefar, farfar Johannes Åsmundsen Himle og far Aslak Johannessen Himle var godt kjente som dyktige håndverkere. De var mest kjent som smeder, men var også dyktige snekkere. Aslak var kjent for sine ploger, mens Åsmund laget mange kleskister til familier på Voss.
Aslak ble født i 1829 og ble gift med Magli Gudleiksdatter Tillung. De fikk sju barn. Den eldste fikk navnet Johannes, og overtok som voksen heimegarden på Øvre Himle bruk 1. Gulleik var nummer to i søskenflokken. Han ble født 1. august 1854. I dåpsattesten er navnet skrevet Gulleik, men i ulike kilder er han også nevnt som Gudleik, Gullik, Gullak og Gullick.
Da Gulleik var konfirmert, fikk han arbeid i smia på heimegarden. Faren var i overkant myndig etter Gulleiks mening. Etter vel ti år heime på Himle, valgte han derfor å forlate Voss og foreldrene, for å starte sin egen virksomhet. Om det var naboen Torstein Himle som fikk Gulleik til å slå seg ned på Fister, sier kildene ikke noe om, men det er ikke utenkelig. Torstein var bare 18 år gammel da han kom til Fister som lærer. Etter ti år reiste han til Amerika, og her ble han gift med Fisterjenta Gidske Sigmundstad. De reiste etter kort tid i Amerika, videre til Kina som misjonærer.
Til Fister
På Fister fikk Gulleik sette opp ei smie like ved det som senere fikk navnet Smedabrygga. Her manglet det ikke på oppdrag. Som sin far, produserte han ploger, og etter hvert skulle han bli kjent for sine saueklaver. Smia gikk så bra, at han snart kunne ta inn lærlinger. En av lærlingene het Torbjørn Fiveland. Gulleik ble tidlig engasjert i samfunnslivet på Fister. I 1883 ble det dannet et skytterlag, hvor Gulleik var engasjert. Han ble den andre formann i laget. I 1888 ble Gulleik ansatt som kommunekasserer i Fister, i en liten stilling. Han ble lønnet med kr.32 per år.
Jenta som til å begynne med hadde liten sans for den nye smeden, skulle snart skifte mening. For den 31. oktober 1884 sto pike Taletta Tomasdatter brud i Fister kirke med ungkar og smed Gullak Aslaksen fra Himle. Taletta Thomsen Fister ble født på Fister i 1857. Foreldrene var Thomas Wegner Olsen fra Erfjord og Brita Ormsdatter fra Jelsa. Foreldrene drev først landhandel i Erfjord, før de i 1855 kjøpte bruk 1 på Nedre Fister. Han drev også landhandel på Fister, ved siden av garden. Taletta var nummer seks av ti, i søskenflokken til Brita og Thomas.
Taletta og Gulleik sitt første barn ble født i 1885. Hun fikk navnet Anna Marie Wegner. Nummer to kom i desember 1887. Det var en gutt som ble døpt Tomas Wegner. Han døde imidlertid i januar 1889, kun ett år gammel. Neste i rekken var ei jente som fikk navnet Berta Tomine. Hun ble født i 1890, og døde av tuberkulose i 1912, kun 22 år gammel. Heller ikke barn nummer fire fikk leve lenge. Aslak ble født i 1892, og døde fire år gammel av vattersott, en gammel benevnelse for hjerte- og nyresvikt. Yngstemann ble født i 1894 og fikk navnet Tomas Wegner. Da var familien flyttet fra Fister.
I 1887 kom en predikant til Fister. Han het Morten Olsen og var fra Bømlo. Han flyttet til Bergen hvor han arbeidet som politi, og reiste som emissær på fritiden. Han kom i kontakt med Fredrik Fransson, som regnes som grunnleggeren av Det Norske Misjonsforbund. Olsen sluttet som politi og reiste som emissær for denne nye bevegelsen. Han reiste mye i Ryfylke og Nord-Hordaland, og fikk stå i mange vekkelser. I 1885 ble han forstander i Misjonsmenigheten i Bergen, men reist litt som emissær i tillegg. I 1887 kom han som nevnt til Fister, og vekkelsen brøt ut.
Gulleik var en av dem som ble vakt under Olsens forkynnelse, men han ble ikke løst og fri. Han kom med i kristenflokken, men strevde med sitt kristenliv. På et møte hadde Andreas Svadberg ordet. Han leste fra Romerbrevets 5. kapittel og sa: «Du trudde gjerne du skulle få fred med deg sjølv, du, men du skal ha fred med Gud.» Det gikk til hjertet på Gulleik, og han ble frelst. Etter dette var Gulleik og kona trofast med på samlingene om Guds ord.
Til Fiskå
I 1893 var det en gard som var til salgs på Fiskå i Strand kommune. Garden lå på Indre Fiskå og var bruk nr.1. Med til garden hørte også fallrettighetene til Fiskåna, som renner fra Vostervatnet og til sjøen. Gulleik så mulighetene med å bruke krafta fra elva, og fikk kona Taletta med på å kjøpe garden og flytte til Fiskå. Dermed kunne familien flytte til egen gard hvor det var mulighet for husdyrhold og fruktdyrking, i tillegg til smia. Smia ble bygget i to etasjer, med smia i underetasjen og en egen plogfabrikk i hovedetasjen. Himle satset på en ny type plog, «etter amerikansk modell», som den første i landet. Plogene solgte godt, men han fikk snart klager på herdingen av veltefjølene.
I 1899 solgte han både fabrikken med smia og fallrettighetene. Kanskje var all reklamasjon på plogene en medvirkende årsak. Han bygget ei ny smie lenger nede ved elva, men denne gang uten plogfabrikk. De som kjøpte plogfabrikken, startet Stavanger Metalvare-fabrikk AS som produserte blant annet møbelbeslag. Senere var det treskofabrikk i bygningen. Himle opparbeidet seg et nettverk av selgere rundt om i Sør-Norge, ikke minst med tanke på salg av ploger og saueklaver. Han produserte også ei saks til klipping av frukttrær. Denne ble populær blant bøndene i Ryfylke.
Gulleik engasjerte seg både i samfunnsliv og kristenliv i bygda, med det samme han flyttet til Fiskå. I 1894 ble han valgt til varamedlem for Rene Venstre til Stortinget, og ble styremedlem for Venstre i Strand. Han ble valgt til medlem i representantskapet for Ryfylke dampskipsselskap i 1899, i kommunens første vergeråd i 1900, styremedlem i Stavanger Metalvare-fabrikk AS i 1902 og medlem av kommunestyret i 1902-04 og 1908-1910. Han var også oppnevnt som lagrettsdommer, medlem av styret for Strand Sparebank, leder av Strand Fredsforening, forlikskommisær, medlem av mantallsnemnd for fiskerforsikringer og overligningskomiteen.
Gulleik Himle var en god venn og samarbeidspartner med den kjente O. G. Kverneland som hadde plogfabrikk på Jæren. Da Gulleik la ned plogfabrikken, kjøpte Kverneland maskiner og utstyr. I 1906 tok de fyr i smia, og den brant ned til grunnen. Smia var ikke forsikret. Det tok derfor tid før ny smie var på plass, men han hadde noen oppdrag som smed også mens han var uten smie. I 1913 var endelig den nye smia på plass, og Gulleik fortsatte med dette arbeidet til han passert 80 år gammel.
Leder for Kinamisjonen på Fiskå
Heimen til Taletta og Gulleik Himle på Fiskå, var en misjonsheim fra første dag. Her var emissærer velkomne til å overnatte når de var på taleroppdrag. Gulleik startet søndagsskole og var selv lærer i mange år. Heimen deres var også åpen for kristenfolket, både til samlinger om Guds ord og bønn, og om noen trengte noen å snakke med. Da det på begynnelsen av 1900-tallet ble vanlig med såkalt fri nattverd, var det naturlig for Gulleik å lede slike samlinger på Fiskå. Han var fysisk stor og sterk, men hans personlighet ble oppfattet som rolig og stø.
En av predikantene som Gulleik hadde ekstra god kontakt med, var Reinert Pedersen fra Vanse ved Farsund. Han reiste allerede på 1870-tallet i Ryfylke, og sto i store vekkelser blant annet på Jørpeland, Bjørheimsbygd og på Fiskå. Så lenge før Himle kom til Fiskå, hadde han fått mange gode venner i bygda. Han var stadig tilbake på Fiskå for å forkynne Guds ord. Da Kinamisjonen ble startet i 1891, reiste Reinert også for denne organisasjonen, og var også ansatt der en periode.
Kanskje var det Pedersen som tente en brann for Kina hos Gulleik og Taletta. Gulleik Himle er i alle fall regnet som den første lokale Kinamisjonslederen i Strand. I 1897 kjøpte Gulleik et våningshus like ved garden, med tanke på å få til et eget møtelokale. Det ble noe strid om eierforholdet til bedehuset, en strid som endte med at det skulle være møtelokale for hele bygda. Det ombygde bedehuset sto klart til bruk i 1903.
I boka Kristenliv fra Rogaland er det nevnt at Taletta Himle og Karina Nordbø stiftet kvinneforening for Kinamisjonen allerede i 1893. Det skulle ha skjedd i forlengelsen av møter som Reinert Pedersen hadde på Fiskå. Dette er imidlertid noe usikkert. Kristina Nordbø ble født på Østebø på Talgje, men ble gift til Nordbø på Finnøy. Her ble hun glad i Kinamisjonen. Hun hadde en bror som bodde på Fiskå. Han het Larsinius Østebø. I romjulen 1885 hadde han vært på besøk hos familien på Talgje, men druknet sammen med en annen person, utenfor Vervik på vei heim. Igjen satt enka og en sønn. Karina ble enke i 1888, og en av sønnene overtok garden på Finnøy.
I 1897 kom tre av sønnene til Karina til Fiskå for å drive med handel, mølle og sagbruk. Sønnene het Asseus, Rasmus og Lars Nordbø. De ble senere kjent som brødrene Nordbø. Om Karina kom til Fiskå i 1893 for å hjelpe sin svigerinne, eller om hun flyttet til Fiskå sammen med sønnen Lars i 1897, vites ikke. Men en gang i denne perioden, startet hun altså Fiskå kvinneforening sammen med Taletta Himle. Sønnene Asseus og Rasmus var med i Kinamisjonens arbeid, mens sønnen Lars ble pinsevenn.
Andreas Kvinlog var en av de første emissærene som var ansatt i Stavanger krets av Kinamisjonen. I 1903 hadde han en møteserie på Fiskå. Til disse møtene dukket det opp to kristne fra Jørpeland. Disse snakket med Kvinlaug, og ba han komme en tur til Jørpeland, neste gang han skulle ha møter på Fiskå. Kvinlaug lovet det, og kom høsten 1904. Da brøt det ut en av de største vekkelsene som noen gang har gått over Jørpeland, og denne varte til langt inn i 1905. Som et resultat av denne vekkelsen, ble den første foreningen for Kinamisjonen stiftet på Jørpeland i 1905.
Fiskå fikk oppleve to store vekkelser ved Kinamisjonen, mens Gulleik enda levde. I 1909 kom Svend Foldøen til Fiskå for å ha møter. Han hadde møter i tre uker, uten at noen ble frelst. Men i den fjerde uka brøt vekkelsen ut, og mange ble frelst. Den neste store vekkelsen kom i 1930, og da var det misjonær og emissær Kristoffer Oftedal som var forkynner av Guds ord. I denne vekkelsen var det mange ungdommer som kom til troen.
Gulleik var en varm og Kristussentret kristen. Samtidig var han redd for den nye teologien som brøt på i Norge på starten av 1900-tallet. Han gav tydelig beskjed om at han ikke ville lese rasjonalistisk og liberal teologi. «Jeg er ikke sterk nok til å lese det», sa han. Han var også opptatt av viktigheten av forkynnelsen av Guds ord. En gang han var på et bedehus i ei annen bygd, ble han surt om han var alene fra Fiskå. Ja, svarte han, «for de andre var ikke hungrige nok.»
Aktiv til det siste
Som tidligere nevnt, var Himle aktiv i smia si til etter at han hadde passert 80 år. I 1932 fikk han bygget Fiskås første drivhus, hvor han dyrket tomater. Taletta fikk kreft i magen og døde 20. juli 1924. Hun ble 67 år gammel. Det var kun to av barna til Taletta og Gudleik som fikk bli voksne og gift. Anna Marie ble gift med Karina Nordbø sin sønn Rasmus R. Nordbø.
Den yngste sønnen til Taletta og Gulleik, Tomas, overtok garden og smia til foreldrene i 1929. Han var ungkar til han var 48 år, og ble da gift med Marta Bakka fra Nedstrand. Hun var 13 år yngre enn mannen. Marta og Tomas Himle fikk en sønn sammen, som de gav navnet Gudleik. Gudleik var emissær og kretssekretær i Kinamisjonen, før han overtok heimegarden. Han arbeidet også i mange år på Stålverket på Jørpeland.
Gulleik A. Himle ble 81
år gammel. Han døde 28. oktober i 1935 og ble begravet fra Fiskå bedehus 2.
november. Det var hans venn Svend Foldøen som talte i begravelsen. Han talte ut
fra Davids ord til Jonatan: «Det er kun et skritt mellom meg og døden». Soknepresten
og G.G. Tungland deltok også.
Kilder
Einar Lea: Underhaugs
fabrikk A/S fram til 1983 (1983)
Halvard Bjørkvik: Gardane
på norddelen av Finnøy (1995)
Halvard Bjørkvik: Gardane
på Fogn, Talgje og Fisterøyane (1997)
Holger Barkved: Soga um
Strand (1939)
Jakob Straume: Kristenliv
i Rogaland (1957)
Jan Alsvik: Strand
Bygdebok (1991)
Jan Alsvik: Folk i Strand
(1995)
Johannes Gjeråker: Ålmenn
soge for Voss (1990)
Josef Tungland: Svend
Foldøen «Ryfylkebispen» (1978)
Kjell og Anne Britt Himle: Gamle bilete og utdrag frå Himlessoga (2012)
Lars Kindem: Vossaboki (1938)
Norges håndverkere (1938)
Trygve Brandal:
Hjelmeland gardar og folk (1990)
Trygve Brandal:
Hjelmeland bygdesoge (1994)
Trygve Brandal: Sau og
hei (1996)
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Utsyn
Muntlige opplysninger fra
Gulleik Himles barnebarn, Gudleik Himle
Strand Historielag:
Informasjon fra Bjarne Eie om Treskofabrikken på Fiskå
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar