Første påskedag – påsken dag for dag

Den store jubeldagen. Påskemorgen slokker sorgen. Min Frelser er oppstanden. Veien oppad er fri.

Men på den første dagen i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå var mørkt. Hun så da at steinen var tatt bort fra graven. Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.

Peter og den andre disippelen gikk da av sted og kom til graven. De to løp sammen, men den andre disippelen løp i forveien, fortere enn Peter, og kom først til graven. Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn i graven. Han så linklærne som lå der, og at svetteduken, som hadde vært på hodet hans, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv.

Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Og han så og trodde. For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem til seg selv igjen. (Joh 20:1-10)

Tidlig påskedags morgen kom det et jordskjelv, og en engel rullet bort steinen som lå foran inngangen til Jesus grav. Jesus var da borte, for Gud hadde reist han opp av graven. Vaktene ble slått til jorden ved jordskjelvet, og da de så at graven var tom, gikk de redde til yppersteprestene og fortalte det som var skjedd. De fikk da betalt for å spre rykte om at Jesu døde legeme var stjålet.

Rekkefølgen på det som skjedde etter oppstandelsen, er noe uklar. Mye tyder på at Maria Magdalena gikk i forveien for de andre kvinnene og kom først til den tomme grav. Hun løp så tilbake til byen for å fortelle Peter og disiplene om det som var skjedd. Mens Maria var hos Peter, kom også de andre kvinnene til graven og fikk høre oppstandelsesbudskapet fra engelen.

Peter og Johannes løp om kapp mot graven, med Maria Magdalena på slep. Peter og Johannes gikk tilbake til Jerusalem, etter å ha sett den tomme graven. Da Maria Magdalena kom til graven for andre gang, fikk hun møte Jesus selv: Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var hagevokteren, og sa til ham: Herre, dersom du har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham! Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun seg og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! Det betyr Mester. Jesus sier til henne: Rør ikke ved meg! For ennå er jeg ikke fart opp til Faderen! Men gå til brødrene mine og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud. (Joh 20:15-17)

Senere på dagen var to av Jesu disipler på vei til Emmaus. De var nedfor på grunn av Jesu død, og samtidig forvirret for de hadde hørt rykter om at Jesus var stått opp av graven. Underveis slo Jesus følge med dem og holdt en bibeltime om Det gamle testamentets forkynnelse av Jesus som Messias. De to kjente ikke Jesus igjen, før han brøt brødet etter at de var kommet til Emmaus. Da ble Jesus borte for dem. De løp tilbake til Jerusalem, og fortalte at de hadde møtt Jesus. I løpet av dagen, fikk også Peter et personlig møte med den oppstandne Frelser.

Om kvelden var apostlene, med unntak av Tomas, og flere av Jesu venner, samlet i Jerusalem. Da viste Jesus seg for dem: Da det var blitt kveld samme dag, den første dagen i uken, var dørene lukket der disiplene var, av frykt for judeerne. Da kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade, da de så Herren. Jesus sa da igjen til dem: Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere. Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot Den Hellige Ånd. (Joh 20:19-22)

 

Han er oppstanden, store bud!

Min Gud er en forsonet Gud,

Min himmel er nå åpen!

Min Jesu seierrike død fordømmelsenes piler brøt

Og knuste mørkets våpen!

O røst, min trøst!

Ved hans seier, som jeg eier, helved bever.

Han var død, men se, han lever.

(SB 661)

 

Jesus lever, graven brast! Han stod opp med guddoms velde.

Trøsten står som klippen fast: At hans død og blod skal gjelde.

Lynet blinker, jorden bever, graven brast, og Jesus lever!

 

Jeg har vunnet, Jesus vant, døden oppslukt er til seier.

Jesus mørkets fyrste bandt, jeg den kjøpte frihet eier.

Åpen har jeg himlen funnet, Jesus vant, og jeg har vunnet!

(SB 666)