Våren 1932 hadde det vært en stor vekkelse på Jøssang ved Reinert Ege. Her hadde mange ungdommer fra søre Strand blitt frelst. De fleste av disse var nok møtt fram for å høre Foldøen tale denne søndagen i oktober. Talen som Foldøen holdt søndag 16. oktober er gjengitt i prekensamlingen «Du er fri» som Josef Tungland gav ut i 1978. Dette er et utvalg av Foldøens prekener. Prekenen fra Jørpeland hadde overskriften «Den som tror, får se»:
«Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk.» Joh 4,50
Denne mannen var i sorg. Stor sorg. Gutten hans var nær døden. Alt håp om redning var ute. Faren hadde sikkert søkt den legehjelp som kunne tenkes. Men alt var forgjeves. Det gikk bare nedover med gutten. Intet håp om hjelp fra leger. I denne sin nød vender han seg til Jesus og søker hjelp hos ham.
Når noen av barna blir syke, kan en troende mor og far komme i slik nød at det nesten kan stå om livet for dem selv. Barnet ditt er sykt, og det er ikke frelst. En kan nesten fortvile. Det er den største nød vi kan komme i. Skal barnet mitt dø og gå fortapt? Den tanke er ikke til å holde ut.
En slik tanke kan virke to ting på oss. Den fører oss inn i stor nød og sjelekval, og jeg spør meg selv om jeg er i den tilstand at Gud kan høre meg. Dette kan ofte føre til en svær selvransakelse, og det kan fra den side sett ha en velgjørende virkning på en troende. Har du vært i virkelig nød for noen av dine? Har du prøvd dette at de lå for dødens port og ikke var frelst?
Men det er noe annet som mange har prøvd, det er å se at barna ikke er frelst. Barna dine lever borte fra Gud, og du ser hvor farlig det er at de ikke er frelst. En ulykke kan inntreffe med dem. Dør de i den tilstanden, går det dem galt, evig galt. Å, la meg få si det til dere: her er de aller fleste foreldre så alt for lite i nød. De kan ta det forferdelig rolig. År går og kommer, men barna blir ikke frelst. Det ville vært godt om de troende kom mer i nød for sine egne.
Når en ikke greier denne situasjonen mer, da er det godt å gå til Jesus. Da er det godt å få utøse sitt hjerte for Jesus å si alt til ham og søke all sin hjelp hos ham. Jesus sa til denne mannen at folket ville ikke tro uten de så tegn og under. Jesus gjorde saktens tegn nok, men det var ikke det som skulle skape tro. De skulle tro hans ord. Og selv om de så tegn og under, så trodde de ikke likevel. Her står at denne mannen trodde det ord Jesus sa og gikk hjem.
Her er mange fortolkninger til denne teksten. Det er de som vil ha det slik til at mannen ingen forvissning hadde om at gutten var reddet fra døden, før han kom hjem og så barnet. Det synes jeg er å dra feil slutning av denne hendelsen. Her står tydelig og klart at mannen trodde det ord Jesus sa og gikk hjem. Jesu ord gav ham forvissning om at gutten var berget. Hans handling beviser det. Hadde ikke mannen vært sikker på at gutten var helbredet, så hadde han fremdeles tryglet og bedt om at Jesus måtte komme med ham hjem før sønnen døde.
«Vær med hjem. Jeg har ingen forvissning, men går du med, så skal jeg tro,» - slik ville mannen ha mast og bedt dersom han ikke var forvisset om at gutten var blitt frisk. Tro er full visshet om ting som ikke sees (Heb 11.1). Tro er selve vissheten..
Når en synder vender om, og bøyer kne og bekjenner sine synder, sier mange at han er frelst fra det øyeblikk, det er bare forvissning han mangler. Men det er en farlig sak å trøste folk på en slik måte Mange slår seg til ro her, og trøster seg med at dette er nok, selv om de ikke har trodd Jesu ord om tilgivelse. Noen av oss som kom til troen, gikk i kortere, andre i lengre tid i den vakte tilstand. Å, hvor vi bad, kjempet, gråt og spekulerte på hvordan dette skulle gå for seg. Her stod vi aldeles fast.
Men så kom det store øyeblikk i våre liv da vi fikk høre Jesu ord. Gud talte til meg: dine synder er forlatt. Jeg trodde det. Da ble jeg forvisset om at jeg er frelst. Jesus hadde selv sagt det. Da sa vi som folket i Samaria: Nå tror vi ikke lenger for kvinnens ords skyld, vi vet selv at vår synd er tilgitt.
Dette ser jeg som noe vi må forkynne og holde klart frem, ellers kan vi stå i fare for å roe folket til med sitt eget strev. Er du her som ikke vet eller forstå hvordan du skal bli frelst? Da vil jeg si deg: tro Jesu ord, tro dem nettopp slik du er. Den som tror, får se. Feilen hos mange ligger nettopp der at de vil først se og så tro. Når Gud sier til deg at syndene dine er tilgitt, så er det slik. Når han sier at han har tatt bort din synd, så tro det. Din synd tok Jesus bort ved sin offerdød på korset. Og er din synd tatt bort, da er du salig. Du er salig slik du er, om du tror.
Jeg ser to avveier her. Mange våger ikke tro seg frelst fordi de er så ringe og uverdige. De synes de er så lite vakt, så lite sønderknust og lite grepet av Guds ord. Og mange ærlige sjeler er redde for å tro før de føler seg frelst. Jo, mens du føler bare synd og uverdighet, djevelskap og fortapthet hos deg selv, da har du rett til å tro på ham som rettferdiggjør den ugudelige (Rom 5,6). Og verre enn ugudelig er du ikke.
Den andre avvei er at folk roer seg for tidlig. Når de er bortimot kommet itl seg selv, slik som den fortapte sønn, roer de seg med at de nå er kommet til Jesus. De er vakt slik at de ser sin fortapte tilstand, men de er fremdeles i det fremmede landet. Jeg vil gjerne si deg, kjære sjel, det er for lite å komme til den erkjennelse at du har syndet og ikke er verdig til å kalles sønn. Du må komme så langt at du får ring på fingeren og får nyte festmåltidet og bli glad.
Du som vil være kristen, har du opplevd å bli glad fordi du har fått barnekårets ånd? Hvis ikke, må du sette alt inn på å få denne opplevelsen. Og skulle du være her som ikke er omvendt, du er syk, til døden. Du trenger å komme til Jesus snart, ellers går det deg evig galt. Kom i dag. Kom nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar