Fangekasa og MF

Fangekasa bibelcamping (foto: fangekasa.no)

Torsdag 10. mai hadde brødrene Asbjørn og Jon Kvalbein to interessante innlegg i Dagen. De maner oss til våkenhet mot vrang lære og ydmykhet innfor Guds ord.

MF

Jon Kvalbein viser i en to siders artikkel at MF er en tapt skanse for bibeltro teologi. Da presteskolen ble opprettet i 1908, var det en protest mot datidens liberale teologi som hadde fått sterk innflytelse på det teologiske fakultetet på universitetet. På 1970-tallet skjedde det imidlertid en endring på MF. Da åpnet skolen for kvinnelige prester i strid med Guds ord. Siden er det gått fra skanse til skanse. Nå har skolen en liberal kvinnelig biskop som leder for forstanderskapet ved skolen. Dermed er skolen selv en del av den liberale teologi, som skole ble opprettet for å bekjempe.

Dette viser oss kraften i den åndelige gift, som vrang lære er. Åpner du først opp for fornektelse av Guds ord, kommer du raskt på gli bort fra Ordet. MF er et skremmende eksempel på dette.

Fangekasa

Asbjørn Kvalbein skriver i samme avis et kort innlegg. På slutten av dette, kommenterer han at Fangekasa bibelcamping har invitert den liberale frigjøringsteologen Atle Sommerfeldt som taler. Kvalbein skal ha bibeltimer på bibelcampingen, og han skriver: ”Der kommer jeg ikke til å delta sammen med forkynnere som ikke står på Skriftens grunn. Jeg beklager at arrangementskomiteen har invitert enkelte villedende veiledere, og håper at deltakerne markerer hva de står for, med hva de møter opp på.”

At slikt skjer på en NLM bibelcamping er sterkt beklagelig. Det er illojalt overfor NLM av bibelcampingen å invitere Sommerfeldt. Enda verre er det at det er i strid med Guds ord. Det setter også de andre talerne i en veldig vanskelig situasjon.

Jeg vil takke Kvalbein for klar tale. Det er sjelden kost at en taler på en bibelcamping offentlig går ut og beklager at arrangøren inviterer vranglærere som talere og også oppfordrer til boikott av deler av arrangementer. Men her er det helt på sin plass. Ja, etter min mening, burde Kvalbein og de andre talerne trukket seg fra hele arrangementet. Misjonsfolket bør også vise at de tar avstand fra det Fangekasa gjør,  ved å finne en annen bibelcamping å reise på i år!

Fangekasa og MF

I 1919 var formann i MFs forstanderskap taler på et arrangement sammen med liberale teologer. Dette førte til at formannen ble kastet. Denne striden var også bakgrunn for Calmeyergatemøtet, der et nesten samlet kristen-Norge tok avstand fra samarbeid med liberal teologi. Det som skjer på Fangekasa er derfor ingen bagatell. Det står om forpliktelsen på Guds ord.

Når vi ser hvordan utviklingen ved MF har gått, gir det stor grunn til uro at Sommerfeldt er invitert til Fangekasa. Begynner vi først å gi etter for liberal teologi og liberale teologer, er faren stor for at døren åpnes for en ny teologi, slik der er skjedd på MF.

I Utsyn 11.05.2012 skriver generalsekretær i NLM Øyvind Åsland en leder der han kommenterer denne saken. Her skriver han at Sommerfeldts syn på bl.a. homofilt samliv er ”et tydelig nei til Bibelens veiledning”. ”..det handler om bibelsyn og synet på det sjette bud”. Han sier også et klart ”nei til å samarbeide med prester, predikanter og biskoper som har et annet syn i spørsmålet om homofilt samliv.”

Dette er klar tale som det er uforståelig at ikke Fangekasa tar konsekvensen av. Den konkrete saken vil ikke Åsland si noe om ”her”, på lederplass, men jeg oppfatter det han sier som et signal om at hovedstyret ikke er ferdig med denne saken. Og det er den alt for viktig til. Vi kan ikke leve med at en liberal teolog får benytte NLMs talerstol.

Nåde for alle som tror

En av historiens verste tyranner, Mao Zedong. 

Enkelte har stilt spørsmålet om det er mulighet for å finne noen av verdenshistoriens største forbrytere i himmelen. Svaret på det er ja.

Menneskets historie etter syndefallet inneholder mange ufattelige tragedier. Enkeltpersoner har i kraft av sin lederstilling, ansvar for millioner av drap.

En av historiens verste despoter var kommunisten Mao Zedong i Kina. Enkelte anslår at han har så mange som 70 millioner liv på samvittigheten. En annen kommunist, Josef Stalin i Sovjetunionen, har sannsynligvis mer enn 20 millioner liv på sin samvittighet. Nazisten Adolf Hitler startet den 2. verdenskrig, med mer enn 50 millioner ofre. Ca 8 millioner omkom i tyske konsentrasjonsleire, 6 millioner av dem var jøder.

Guds ord sier at Jesu blod renser fra all synd. Er det mulig at disse grusomme tyrannene kunne bli frelst til slutt? Ingenting tyder på at noen av disse tre omvendte seg og ble frelst. Gud alene vet.

Kong Manasse

Men Bibelen forteller om en grusom tyrann på gammeltestamentlig tid som på sine gamle dager ble omvendt. Han heter Manasse. Manasse var konge i Judariket. Hans far het Hisikia, og var en av de mest Gudfryktige kongene i Juda. Han utryddet avgudsdyrkelsen og ordnet en sann gudsdyrkelse.

Manasse vokste altså opp i en kristen heim, men mistet faren allerede som 12-åring. Da overtok han tronen og regjerte i 55 år(696-642). Han ble en av de verste despoter som noen gang regjerte i Israel. Han gjeninnførte avgudsdyrkelse, tillot spådom og trolldom, ofret sin egen sønn til en avgud og reiste et avgudsalter midt i det helligste av templet.

Han slo også i hjel mange av Herrens profeter. Tradisjonen sier at det var Manasse som tok livet av profeten Jesaja. Under forfølgelse hadde Jesaja gjemt seg i et hult tre. Han ble oppdaget, og Manasse sørget for å sage gjennom treet som Jesaja sto i, og på den måten tok livet av ham (Heb 11,37)

I 2 Kongebok gis en kort oppsummering av Manasses grusomheter: ”Manasse utøste så mye uskyldig blod at han fylte Jerusalem med det fra ende til annen, og dertil forførte han Juda til å synde og gjøre alt det som var ondt i Herrens øyne.” (2 Kong 21,16)

Omvendelse

I 2 Krønikerbok leser vi hvordan det gikk med Manasse på slutten av hans liv: ”Men da han var kommet i nød, bønnfalt han Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Guds åsyn. Og da han bad til Herren, bønnhørte han ham. Herren hørte hans ydmyke begjæring og førte ham tilbake til Jerusalem, så han fikk sitt rike igjen. Da sannet Manasse at Herren er Gud.” (2 Krøn 33,12-13)

Jesu verk på korset var et fullkomment frelsesverk. Hans blod renser for all synd. Ikke ei synd var utelatt. Også syndene til tyrannen Manasse var med på Golgata. Alt tyder på, ut fra Skriften, at Manasse ble frelst.

Så sier Guds ord at ”alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.” (Rom 3,23-24) På det menneskelige plan er det heldigvis stor forskjell på oss mennesker og hvordan vi lever ut synden. Men innfor den hellige Gud er vi alle skyldig til fortapelse. Derfor er det nåde for hver synder som blir frelst, enten det er en som ytresett lever nesten perfekt, eller det er en tyrann som Manasse.

Ikke åndelig fellesskap med vranglærere

Ole Hallesby var sentral under Calmeyergate møtet.

En vis kristen lærer sa en gang følgende om vranglæren: ”Falsk lære er ikke gale meninger, men å spre åndelig gift.”(Brynjulf Hoaas)

Denne giftspredningen skjer dessverre i stort omfang i landet vårt. Det er ikke noe nytt for vår tid, selv om omfanget knapt har vært mer gjennomgripende i folket vårt i moderne tid.

I 1920 vedtok store deler av det konservative kristenfolket den såkalte Calmeyergatelinjen. Den innebærer at man ikke vil ha noe frivillig samarbeid med liberale teologer. Dette vedtaket er i stor grad blitt fulgt opp av den konservative del av bedehusfolket.

Men den åndelige giften er ikke lett å verne seg mot. Det koster å være tro mot Guds ord, noe annet er vi heller ikke lovet.

For mange år siden skulle jeg være taler på en påskeleir. Det var tradisjon på denne leiren, at leirdeltakerne deltok på bygdas gudstjeneste skjærtorsdag. Ofte fikk leiren da stille med taler. Slik også denne gang.

På vei mot leiren fikk jeg en telefon fra en misjonsvenn som gjorde meg oppmerksom på at soknepresten vi skulle være sammen med, hadde skrevet et innlegg i lokalavisa med tydelig liberal teologi.

Etter en del bønn og samtale, konkluderte jeg med at jeg ikke kunne delta på gudstjenesten. Det var en vanskelig avgjørelse, i og med det var bare ett par dager før jeg skulle preike. Overraskelsen var derfor stor da jeg møtte klar forståelse for mitt standpunkt hos presten. Han respekterte fullt og helt min avgjørelse.

Men dette var ikke enden på historien. Dagen etter fikk jeg telefon fra vår lokale formann i misjonsforeningen. Hun hadde hatt besøk av presten. Presten tilbød seg å sette inn kapellanen i stede for seg selv. Kapellanen hadde åndelig tillit i bygda. Og slik ble resultatet. Jeg preika og kapellanen forrettet. Og husker jeg ikke feil, kom soknepresten som tilhører.

Når jeg skriver dette, er det ikke for å fremheve meg selv. Jeg har absolutt ingen ting å rose meg av. Men denne hendelsen har vært til stor hjelp for meg i ettertid. Gud har veier som vi ikke ser! Slett ikke alltid blir reaksjonen slik som jeg opplevde når vi skal ta opp slike ømtålige saker. Men det er alltid den beste vei for oss, å følge Guds ords anvisning for liv og lære.

Vi trenger en fornyet frimodighet på Guds ord i misjonsfolket vårt. Sannheten tro i kjærlighet. La oss følge det rådet som våre fedre gav i 1920: Ikke noe frivillig åndelig fellesskap med liberale teologer.

Virkelig fri

Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri! Joh 8,36

Mange ikke kristne ser for seg det å bli en kristen som å bli bundet. Da blir det slutt på friheten. En må slutte med det som er kjekt, og begynne med det som virker tungt og trist. ”Eg tenkte då eg levde i syndelivet vilt: Skal eg ein kristen verta, er all mi gleda spilt.” (Orheim) Jesus-livet er totalt fremmed for kjødet, og Satan vet å svartmale livet med Kristus.

Også du som er en kristen bærer dette kjødet. Det aksepterer ikke å bli satt utenfor i din frelsessak. Derfor gjør det hva det kan for å få deg bort fra friheten i Jesus og inn under lovens trelldom. Den bruker gjerne kristelige former og fine forsett: ”Du kan ikke være en kristen du som leser så lite i Bibelen. Din kristendom er bare hykleri, du eier jo nesten ikke nød for at andre skal bli frelst. Du er en virkelig god kristen, for du er jo så bibeltro og avvisende til vrang lære! osv.”

Mange kristne har begynt å høre på slike røster. Så begynner de å streve med bibellesning, vitnetjeneste, bibeltroskap og andre ting, som en del av sin frelsesgrunn. Men Guds ord er avslørende radikalt. Lovens vei er umulig til frelse, fordi den er maktesløs på grunn av kjødet. Takk og lov for det!

Lina Sandell skildrer i en sang ting som en kristen gjerne vil bygge frelsen på i tillegg til Kristus. Men hun har funnet en sikrere grunnvoll: ”No tek eg til å skjøna, med undring det eg ser: Min Herre Gud og Fader, det alt av nåde er! No vil eg meg av nåden einast rosa.”

I vår samvittighet, i vårt forhold til Gud, er det kun Jesus og hans forsoningsverk som teller. Har du Sønnen, har du livet! Da er du virkelig fri. For det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus. Hans soning for syndene og hans fullkomne liv, gjør at du er fullkommen for Gud. Verken din synd eller din fromhet gjør noe til eller fra. Du har alt i Han, du er fri!

Så kommer vitnetrang, lyst til å lese Ordet, bibeltroskap og all god gjerning ved å skue inn i frihetens fullkomne lov, evangeliet. For Jesus er vår rettferdighet, forløsning, visdom fra Gud og helliggjørelse. Får Jesus frigjort deg, blir du virkelig fri.

Vranglærere er ikke velkomne

Fangekasa bibelcamping har invitert den liberale biskopen Atle Sommerfelt til å tale på et oppbyggelig møte i sommer. NLMs ledelse, både på landsplan og i regionen beklager dette sterkt.

Vranglæren brer om seg

I ei tid der læren er i oppløsning i mange kristne sammenhenger, der vekkelsene har stilnet og den åndelige søvn brer om seg, er det om mulig enda viktigere enn før å være nøye på å forkynne sannheten tro i kjærlighet.

Vi lever i de siste tider. Svermeriet fra karismatiske bevegelser brer om seg. Liberal teologi er i frammarsj. På MF lærer nå nesten halvparten at det er OK med homofilt samliv. Dette på presteinstitusjonen som nettopp ble opprettet som en motvekt mot liberal teologi.

Har de Jesus-vitnesbyrdet?

I denne forførende tid må vi være nøye med hvem vi slipper til på våre talerstoler. Bibelen taler om å prøve åndene. Vi må lytte etter Jesus-vitnesbyrdet. Vi må spørre: Har de rett lære i de vesentlige punkt? Har de kall og nådegave fra Gud?

Bibelen sier at troen kommer av forkynnelsen vi hører. I den siste tid skal folket bli matlei. Vi ser det i bygd og by. Det er få som kommer til samlingene om Guds ord.

Får de som kommer høre det gamle budskap enkelt og klart? Får de høre et budskap som avslører synden? Får de høre en innbydelse til å komme til Jesus? Får de hjelp og veiledning til å innrette livet etter Guds ord? Får de høre oppbyggelig vitnesbyrd gjennom sang?

Vi trenger å ransake oss selv og vår virksomhet. Vi trenger å rope om nåde og ydmykhet innfor den levende hellige Gud. Vi trenger å be om å få ha blikket festet på Jesus, og en virksomhet som maler Kristus for øynene på folket.

Slipp nye nådegaver til!

Så må vi også legge til. Det er viktig å slippe ungdommene til på våre bedehus. Vi må framelske vitnesbyrdet. Vi må framelske nye ledernådegaver. Vi må framelske natur og nådegaver til å synge om Jesus. Dette betyr at vi som har levd noen flere år med Jesus, noen ganger må være villige til å trø litt til siden for at andre kan slippe til. Så må vi også være villig å gå noen skritt sammen med de unge i veiledning og oppmuntring.

Ikke velkommen

Men den som lærer i strid med Guds ord eller innretter livet sitt i strid med Hans bud, de slipper vi ikke til på våre talerstoler. Kjærlighetens apostel Johannes sier: ”Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.” 2 Joh 1,10-11

Atle Sommerfelt er en vranglærer. Han lærer i strid med Guds ord når det gjelder det 6. bud og flere andre lærepunkt. Han er derfor ikke velkommen som taler på våre møter. Det forventes derfor at Fangekasa trekker invitasjonen tilbake.

(Revidert utgave av tidligere artikkel på mi heimeside.)

For sein til Titanic

Titanic (wikipedia)

I april 1912 gikk to fortvilte søstre på kaien i Southampton. De hadde nettopp kommet med båt fra Stavanger og skulle videre til USA, men de nådde ikke amerikabåten.

Det var søstrene Ingeborg og Josie(Giske) Handeland fra Sauda som var på flyttefot. Ingeborg hadde emigrert allerede i 1909. Nå var hun påvei tilbake til Iowa etter et besøk i gamlelandet. På returen fikk hun med seg søsteren Giske, som senere skiftet navn til Josie.

Søstrene hadde vokst opp på Handeland i Hellandsbygd, Sauda. De siste årene før hun emigrerte var Josie tjenestepike i Stavanger. Hun var født i 1895, og var altså kun 17 år da hun emigrerte fra Norge.

Billettene både fra Stavanger til Southampton og fra England til USA var kjøpt. Av ukjent årsak ble båten fra Stavanger noe forsinket. Dette førte altså til at når Josie og Ingeborg kom til Southampton, var amerikabåten gått. Båten de skulle tatt var på jomfrutur til Amerika og het Titanic.

Etter å ha fordøyd skuffelsen over å ha kommet for sent, fikk de ny billett noen dager senere på skipet Olympic, som var eid av samme rederi som eide Titanic, White Star Line. Underveis fikk de beskjed om at Titanic hadde gått på et isfjell og sunket, og at over tusen var omkommet.

Søsknene f.v. Thor, Serina, Eli og Bertel Nag(Naig)

Heime i Sauda satt noen redde foreldre og lurte på om de to døtrene var gått ned sammen med Titanic. Jubelen var stor da de to uker senere mottok brev fra Josie og Ingeborg om at de var kommet vel fram til New York med et annet skip.

Josie sine barn forteller i heftet ”Our Norwegian Roots” at Jossi snakket mye om denne hendelsen, og hver gang hun snakket om den begynte hun å gråte.

Vel framme i Iowa flyttet Josie inn hos en tante. Hun lærte seg raskt å snakke engelsk og fikk jobb som serveringsdame på universitetet i Iowa. Hun ble gift med Edward Peterson, opprinnelig fra Tysvær. De fikk fire barn, tre av dem vokste opp. Edward døde allerede i 1924.

I 1930 gifter Josie seg på ny. Denne gang gifter hun seg med en 28 år eldre enkemann som stammet fra Nag ved Jørpeland. Han het Bertel Naig og var bror til mi oldemor, Eli Fjelde. Bertel emigrerte til USA på slutten av 1880-tallet. I første ekteskap hadde han elleve barn. Disse var voksne når han giftet seg med Josie og ble stefar til hennes tre gjenlevende barn. I tillegg fikk Josie og Bertel fire barn. Da det siste ble født, var Bertel 68 år gammel. Han var altså far til 15 barn og stefar til tre.

Bertel og Josie Naig med barna Bertha, Berger, Joseph og Silas

Denne historien har fasinert meg helt siden jeg  hørte den første gang for over tjue år siden. Den har minnet meg om at ingen ting skjer tilfeldig i denne verden. ”Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer.”

Den har også minnet meg om at i min frelsessak blir aldri ”for sent” et lykketreff. Den som på den siste store dag ikke har tatt imot Jesus som sin frelser, vil gå evig fortapt. Det er ikke noen ”ny båt” som gir ny mulighet til frelse. Den saken må avgjøres her i tiden, ellers blir det evig for sent. Men i dag er nådens tid, i dag er Gud å finne!

Forkynnelsen som nådemiddel

Hvorfor er det så viktig med forkynnelsen av evangeliet? Er ikke andre virkemiddel like viktige, som det å forkynne Guds ord?

Det handler om menneskets frelse. Hvordan blir et menneske frelst? Har ikke Gud mange veier for å nå mennesker med sin frelse? Strengt tatt skjer det bare på ett vis, nemlig gjennom Guds ords budskap om "ordet om korset". Det skjer gjennom det talte og leste Ord og gjennom Ordet og vannet i dåpen.

Hva sier Bibelen

”For jeg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet.” 1 Kor 4,15. ”For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.” 1 Pet 1,23. ”Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.” Rom 10,17

Ikke all forkynnelse frelser

”Forkynnelse er det talte Ord som lyder i vitnesbyrd og forkynnelse og i sjelesørgeriske samtaler på tomannshånd.” (Øivind Andersen) Når Guds ord sier at forkynnelsen er et nådemiddel, betyr ikke det at all forkynnelse kan gjenføde et menneske. Det er mang slags forkynnelse i dag. Mye berører emner på det mellommenneskelige plan. Andre konsentrerer seg mest om livet som kristen, og hvordan en skal oppdras til å bli gode kristne. Andre har spesialisert seg på viktige emner som Jesu gjenkomst, psykologisk sjelesorg og Israels plass i historien.

Ord du kan bli frelst ved

Hele Guds ord skal opp på talerstolen. Det er viktig med en rett bredde. Men hvilket budskap kan gjenføde et menneske? Det er bare evangeliet. Det er evangeliet som har evnen ved Guds Ånd, å skape troen i hjertet. Lovens forkynnelse avslører mennesket som synder og driver til Jesus. Evangeliet om Han som ”gikk for meg en blodig sti, for at jeg som syndig var går fri” er det budskap som skaper troens tillit i synderens hjerte slik at han blir født på ny, blir frelst.

”Kristi kors er ikke noe spørsmål eller tema som forkynnelsen skal ta opp blant mange andre tema. Derimot er det slik at Jesu korsdød er den grunnsannheten i åpenbaringen som alltid skal prekes. Det vil si at sannheten om Jesu Kristi soningsdød for våre synder og hans oppstandelse for vår skyld, alltid skal anvendes (direkte eller indirekte) til å belyse alle de tema vi tar opp i vår forkynnelse. Gjøres ikke det, blir forkynnelsen falsk.” (Aksel Valen-Sendtad)

Forkynnelsens plass i Guds forsamling

Martin Luther sa en gang: ”Forkynnelsen er det viktigste i gudstjenesten. Det er bedre å utelate alt annet enn å utelate Guds Ord.” Derfor er det alltid kamp om forkynnelsen og forkynnelsens plass. De falske røster nedtoner forkynnelsens plass og innhold. Det er et søvnens tegn når forkynnelsen nedprioriteres og uttynnes i forsamlingen.

”Så lenge forkynninga er nummer ein i vårt arbeid, har vi ein arbeidsdag. Så lenge vi forkynnarar eig ein bodskap frå Gud og får verka til vekking, så lenge eig Kinamisjonen ein framgong. Stansar denne friske livsens straum, set vi att med ein mekanisme som ikkje kan smørjast og haldast gåande med menneskelege midlar.” (Tormod Vågen)