tirsdag 21. april 2026

Kina for Kristus


Høsten 2025 kom det ut ei veldig interessant bok om misjon og kristenliv i Kina de siste 150 år. Boka anbefales varmt.

Det er Misjonssambandets historiker Erik Kjebekk som er forfatter av boka som han har gitt tittelen «Kina for Kristus». Undertittelen er «Glimt fra kirke- og misjonshistorien i de provinsene i Kina der Misjonssambandets misjonærer vriket.» Boka er utgitt på EB-media og er på 309 sider. Jeg fikk nettopp tak i boken og den var vanskelig å legge fra seg.

Jeg har lest utallige bøker om misjonsarbeidet i Kina. De fleste av disse er skrevet av misjonærer og er fortellinger om den enkelte misjonærs arbeid. Ikke minst har Asbjørn Aavik skrev mange bøker fra Kina og jeg har lest dem alle. I tillegg har jeg skrevet mange portrettartikler om flere av de første norske Kina-misjonærer. Denne historien er både interessant og gripende.



Kjebekk sin nye bok gir en oversikt over Misjonssambandets (Kinamissionsforbundets) historie fra 1891 til Kina ble stengt for kristen misjon i 1949 (1951). Vi får også lese en kortfattet kinesisk kirkehistorie og oversikt over den politiske utviklingen i landet. Boka er lettlest og gir en god oversikt over disse aktuelle emnene. Kjebekk og EB-media fortjener en stor takk for boka og den anbefales varmt ikke minst til ungdom som er engasjert i NLM. Det er viktig å kjenne sine røtter, også misjonsrøttene.

En sak (av flere) som fanget min interesse ved lesingen av boka var vekkelsen der Marie Monsen og Liu Daoseng var sentrale evangelister. Jeg har lest mange og sterke historier fra denne vekkelsen gjennom Asbjørn Aaviks bøker. Etter en heftig politisk uro, ble forholdene i Kina mer normalisert i 1927. Mange ventet da på en stor vekkelse, men denne kom ikke. I stedet ble det en omfattende fornyelsesvekkelse blant kristenfolket og ikke minst blant kristenlederne. Marie Monsen hadde tidlig frasagt seg lønnen fra Kinamisjonen. Fra 1927 reiste hun med sin bots- og vekkelsesforkynnelse som gjestetaler på andre misjonsorganisasjoners felt. Mange av de kristne ble vakt og fornyet.

I 1931 kom hun til sine egne på Kinamisjonens felt og også her fulgte det vekkelse og fornyelse med hennes møteserier. Liu Daoseng var en nær medarbeider av Monsen og det fulgte vekkelse også med han. Gjennom Aaviks bøker har jeg hatt et inntrykk av at denne vekkelsen også nådde mange ufrelste, men her har jeg nok misforstått. Aavik var en stor beundrer av Marie Monsen gjennom hele livet og hans bøker er preget av det.

Erik Kjebekk (foto Setesdølen.no)

Kjebekk skriver: «Marie Monsen reiste heim til Norge i 1932. Til da var ikke de synlige resultatene av vekkelsen så mange.» Vekkelsen grep imidlertid om seg i årene etter at Monsen hadde reist tilbake til Norge for godt. Vekkelsen ved Marie Monsen var nok derfor mest en forberedende vekkelse blant ledere og forkynnere.

I en omtale av Liu Daoseng har Kjebekk et avsnitt der han forklarer Marie Monsens kristendomsforståelse som Liu var preget av, men ikke kopierte fullt og helt. I følge Kjebekk var Liu sin forkynnelse preget av en «sunn evangelisk balanse i forkynnelsen». Om hvordan Liu var preget av Marie Monsen skriver Kjebekk: Denne påvirkning «viser seg på to måter: For det første legger Liu stor vekt på at for å bli brukt til vekkelsesarbeid, trenger han Den hellige ånds fylde i sitt liv. Og hans beskrivelse av opplevelsen i Zhenping i 1929 da han mottok en «særlig velsignelse fra Gud» og opplevelsen i 1932 da han fikk «»Den hellige ånds fylde med frihet og glede», ligner på beskrivelser av åndsdåpen hos dem som skiller mellom gjenfødelse og åndsdåp. Marie Monsen forteller at hun hadde en slik åndsdåp i 1918. (Hun tok gjendåp etter at hun kom Norge. OS) Liu taler imidlertid ikke om åndsdåp, men om åndsfylde. I Det nye testamentet ser vi at Den hellige ånd kan fylle et menneske på en spesiell måte.»

Jeg kjenner ikke til om noen av NLMs forkynnere eller misjonærer har gitt en dypere vurdering av Marie Monsens forkynnelse og vekkelsen som fulgte henne de siste fem årene av hennes misjonærtid. En slik vurdering på sunn luthersk-roseniansk, men først og fremst bibels grunn, ville vært veldig interessant og nyttig. Utfordringen er herved gitt.

Tusen takk til min gamle bibelskolelærer Erik Kjebekk for ei engasjerende bok!







Ingen kommentarer: