Rådsmøtet for NLM skal samles på Fjellhaug i oktober (2024). Den eneste saken som skal opp til behandling, er «Retningslinjer for tilsynsordning i Misjonssambandet».
På generalforsamlingen (GF) i 2022 ble det vedtatt en helt ny organisering av NLM. Det ble vedtatt at det skal opprettes tilsynsråd både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. I tillegg skal rådsmøtets delegater, skjæres ned til ca. en tredjedel. Disse organ skal være råds- og beslutningsorgan parallelt med de valgte styrer, og skal kunne overprøve vedtak i disse styrer, som gjelder lærespørsmål.
Nå har hovedstyret (HS) utarbeidet et 43 siders dokument som forsøker å konkretisere GF sitt vedtak i 2022. Dette dokumentet skal altså behandles av rådsmøtet. Dokumentet er offentlig og ligger på NLM sin heimeside nlm.no.
Jeg har både på tidligere rådsmøter og GF i 2022, samt på bloggen min, gjort til kjenne en grunnleggende uenighet i denne nye organisasjonsmodellen. Jeg er ikke delegat til årets rådsmøte. Siden GF har gjort sitt vedtak, og jeg der havnet i stort mindretall, skal jeg ikke blande meg særlig inn i den videre behandling. Men etter å ha lest dokumentet, vil jeg bare komme med noen få kommentarer fra sidelinjen.
1. Årsaken til vedtaket på GF 2022, er et langvarig press mot tjenestedelingsprinsippet. Jeg har advart mot en uthuling av prinsippet ved at en i teorien holder fast ved prinsippet, men tømmer det for innhold. Etter å ha lest dokumentet, mener jeg at dette bekreftes på regionalt og sentralt nivå.
Nåværende HS har hatt et overordnet hyrde- og eldsteansvar, som kommer inn under hyrdefunksjonen. I den nye ordningen er hyrde- og eldstefunksjonen redusert til et tilsyn med styrende organer. I noen få enkeltsaker som går på visse ansettelser og prinsipielle lærespørsmål, skal vedtak i sentralstyret (HS) godkjennes av nasjonalt tilsynsråd eller det nye rådsmøtet. Før var det meste av HS sitt virke, en del av deres hyrde- og læreansvar. Nå er dette tømt for innhold i det nye sentralstyret, og tilsynet plasseres på sidelinjen. Dermed er sentralstyret åpnet for kvinner, selv om tjenestedelingsprinsippet gjelder på papiret.
Jeg tar med et lite klipp fra en artikkel om «Hyrden», av Johannes Kleppa i siste Sareptanytt (nr.3/24): «Det har vore ein tendens til at desse råda vert heilt sjølvstendige i forhold til dei styrande organa, og at dei gjerne vert kalla tilsynsråd. Dette er etter mitt skjønn ei uheldig utvikling. Om vi held oss til biletet med hyrdingen og sauene, får hyrdingen på denne måten ikkje tett nok kontakt med sauene, og han vert for passiv…. Slik åndssituasjonen er i dag, krevst det i enda større grad at lære- og hyrdingtenesta er aktiv og integrert i det totale arbeidet.»
2. Dokumentet sier følgende om hva som forventes av sentrale tilsynsmenn: «De har ansvar for og er forpliktet på at den åndelige veiledningen som gis i organisasjonen, samsvarer med NLMs bekjennelsesskrifter, teologiske veiledninger og vedtak gjort i rådsmøte og nasjonalt tilsynsråd (og av tidligere hovedstyre).» Dette er en nyttig og god presisering av hva som forventes ikke bare av ansatte, men også av tillitsvalgte eldste.
Samtidig skurrer dette, når det er en åpen sak at enkelt av dagens ledere i HS og HS sin administrasjon ikke støtter organisasjonens vedtak om tjenestedeling (men vil være lojale mot det). Hva HS da mener med at tilsynsmenn har «ansvar for og er forpliktet på» NLMs teologiske veiledning, er et viktig spørsmål. Betyr det at vi kan ha tilsynsmenn og tilsynsråd som er uenig i den veiledning de selv skal ha tilsyn med at andre følger?
3. I den nye modellen snus det åndelige lederskap opp ned. I NLM sine første 100 år var det lokale eldste som var delegater til GF med stemmerett. Derfor var de kun menn som hadde stemmerett. I 1997 ble dette endret, og det øverste eldsteansvaret ble flyttet til rådsmøtets ca. 70 delegater. Denne ordningen ble i stor grad plassert på sidelinjen.
Nå endres rådsmøtets sammensetning og skal heretter bestå av 24 menn. 3 toppledere ved hovedkontoret, 7 regionledere og 14 valgte fra regionene. De 21 delegatene fra regionene, vil få flere stemmer, etter hvor mange foreninger de «har i ryggen». En delegat for hver 100 forening. Det betyr at de tre fra Region Sørvest, har 6 stemmer hver. Dermed blir svært mye ansvar og makt, lagt på få personer. En allerede sterkt sentralstyrt organisasjon, blir nå veldig topptung.
4. Forvaltningen av nattverden skal ikke innebefatte kirketukt. Dokumentet sier: «En sanksjon som tidligere har vært brukt er å nekte eller avvise medlemmer ved nattverd. Dette bør ikke være en sanksjonsmulighet som tas i bruk. Både Ordet og nattverden er et nådemiddel, og hvordan det tas imot i menneskers indre, kan selv ikke et tilsynsråd avgjøre. Dersom noen lever åpent i synd og likevel går til nattverd, vil det være et personlig ansvar mellom Gud og den det gjelder. Ansvaret for hvordan en tar imot nattverden er et personlig ansvar, noe innbydelsen til nattverd bør gjøre klart.»
Her er jeg fundamentalt
uenig. Jeg slutter meg til det Øivind Andersen skriver i sin troslære: «At et
menneske som lever i åpenbar synd eller som er til anstøt i menigheten, skal
utelukkes fra nattverden inntil han omvender seg, er en selvsagt ting. Men det
blir dessverre ikke praktisert som den skulle, og det er en skam og utroskap
mot Gud av en kristen menighet eller menighetsforstander. På den måten
ødelegger han kirketukten, og er med på å rive ned i Guds menighet.» (s.274)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar