Jerusalem har vært en helt sentral by for jødene helt siden kong Davids tid for over 3000 år siden. Også i Det nye testamentet har byen en rolle, for her ble frelsen fullført.
Den svenske forfatteren Selma Lagerløf har skrevet en roman som heter Jerusalem. Dette er en historisk roman med bakgrunn i en spennende hendelse. Den har til og med en link til Stavanger. Anna Øglende ble født og vokst opp i Stavanger, men emigrerte til Amerika sammen med foreldre og søsken. I Amerika ble hun gift med en velstående advokat som het Horatio Spafford. Anna og Horatio var aktive i vekkelsen ved den kjente evangelisten D. L. Moody, men dannet en egen menighet i Chicago. I 1871 var det en stor bybrann som la store deler av Chicago i ruiner. Horatio sitt advokatkontor ble også ødelagt av brannen.
For å hvile ut reiste Anna og barna mot Frankrike for å feriere hos noen venner. Underveis havarerte båten. Anna overlevde, men barna druknet. Hun sendte da et telegram til Horatio som begynte med «Saved alone» - reddet alene. Da Horatio fikk den tragiske beskjeden, skrev han den kjente sangen «Det er vel med min sjel».
Kort tid etter denne tragedien fikk Horatio med seg en flokk fra menigheten i Chicago og utvandret til Jerusalem. De regnet med at Jesus ville komme tilbake til Oljeberget hva tid som helst og ville værer der når han kom. Horatio døde etter en tid i Jerusalem og Anna overtok som en myndig sektleder. Hun fikk kontakt med en svensk-amerikansk pastor og fikk han til å bli med til Jerusalem. Han hadde også kontakt med noen av vekkelsesfolket i Sverige, og fikk overtalt 37 fra Dalarne til å slutte seg til Anna og hennes spesielle menighet. Jeg kan anbefale å lese Lagerløf sin roman om denne historien.
Jesus og Jerusalem
Jerusalem var også sentral i Jesus sin virksomhet her på jord. I Matt 23,37-39 fortelles det om Jesus som sørger over byen: «Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke. Se, huset deres skal bli liggende øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!»
Jesus var i nød når han ropte ut disse ordene. Han hadde rett før holdt et alvorlig oppgjør med fariseerne og de skriftlærde. Han hadde ropt mange ve over dem for deres hykleri: «Ve dere skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvending, men innvendig er de fulle av rov og urenhet» (Matt 23,25) Jesus hadde virket i Israel og Jerusalem i tre år og hele tiden møtt intens motstand fra de religiøse lederne. Men det var ikke noe nytt. Gud hadde tidligere sendt profeter, men de hadde jødene forfulgt og slått i hjel. Nå var de i ferd med å gjøre det igjen. Denne gang med Guds egen Sønn.
I parallell teksten hos Lukas 19,41-44, står det at Jesus gråt da han så ut over Jerusalem. «Da han kom nær til byen, gråt han over den, og sa: Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne». Jesus måtte ta oppgjør med synden og med det religiøse hykleriet. Men han gjorde det med kjærlige tårer. Synden er livsfarlig. Den er et opprør mot den hellige Gud. Den som synder skal dø, sa Gud i paradis. Det var derfor Jesus kom til jord. Hans evige kjærlighet til oss syndere, drev han til korset for å sone våre synder. Derfor smertet det han til tårer at størsteparten av hans eget folk ikke tok imot han og hans frelse. Det er kun ett par ganger det står at Jesus gråt. Denne ene gangen var det altså smerten av at Jerusalem avviste hans frelse som presset tårene fram.
Løftene til jødene
Jesus sa videre at tempelet og Jerusalem skulle bli lagt øde. Det skjedde i år 70. Men Jesus satte ikke punktum ved den hendelsen. Han hadde gitt jødene et løfte om en liten rest som skulle ta imot Jesus, og at de skulle få Jerusalem og Israel tilbake igjen. «For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!» (Matt 23:39) Jødene hadde ropt «Velsignet være han som kommer» på palmesøndag. Men det var ingen lovsang fra hjertet. Kort tid etter ropte de korsfest. Men en gang, sier Jesus, skal de rope dette av hjertet.
Det er trosstyrkene å lese om Guds løfter til jødene og se de oppfylt. Esekiel profeterte: «Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land.» (Esek 36:24) Jesus forutsa at jødene skulle miste sitt land, men løftet om å få landet tilbake sto fast. Vi så det oppfylt i 1948 da Israel ble gjenopprettet. Samtidig sier Guds ord at jødene og Jerusalem skal bli hatet av folkeslagene. I profeten Sakarias står det: «Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring.» (Sak 12:2a) Den oppmerksomhet som Jerusalem får og det hatet som vi ser overfor landet fra folkeslagene verden over, den får vi servert nesten daglig i media. Det skjer som Guds ord sier.
Men en dag skal det skje et under, større enn at de fikk landet tilbake. I Rom 11,25-26 leser vi: «For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet – for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob.»
Det er ikke lenge igjen
nå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar